I 2017 ble det innført en ny ordning for individuell pensjonssparing.

Den er i hovedsak lik den gamle ordningen, men med symmetrisk beskatning.

Skatteregler

Du får fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling. Utbetalingen skattlegges som alminnelig inntekt.

Grensen for innbetaling er 15.000 kr hvert år.

Med dagens skatteregler vil du få 3300 kr i mindre skatt ved å spare maksimalbeløpet. (15.000*22 % = 3300).

Det betyr at du må kutte forbruket med 11.700 for å spare 15.000 kr.

Med 8 % årlig avkastning vil 15.000 kr ha vokst til 25.259 kr. på ti år. Med dagens regelverk vil det bli utbetalt kr 19702 kr etter skatt.

Dersom du kutter forbruket med 11.700 og sparer i en aksjesparekonto vil du med samme avkastning sitte igjen med kr 11.259 kr. Det er samme beløp, men det er en viktig forskjell. Av de 11.259 må du betale skatt av avkastningen og dermed vil du få mindre igjen. Aksjesparekontoen må ha null i skatt på avkastningen for å være like god som IPS.

Det er også andre fordeler med IPS. Du betaler ikke formueskatt. Du kan også investere i obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Det blir dermed mulig å flytte penger mellom aktivaklasser uten skatt.

Regler for utbetaling

Ulempen med IPS er at pengene er låst til pensjonsalder. Du kan starte utbetalingen når du er 62 år. Utbetalingen må vare til du er 80 år. Det er også et krav at utbetalingen fordeles over minst 10 år. Dersom dette fører til at den årlige utbetalingen blir mindre enn 0,2 G ( det utgjør 22.295 kr) vil antall år reduseres.

Selv om du har flere valgmuligheter i IPS enn i en aksjesparekonto er det begrensninger. Du kan bare investere i de verdipapirer den enkelte leverandør tilbyr. Du kan ikke ta pengene ut å investere i noe helt annet som BSU, utleiebolig, egen virksomhet eller nedbetale gjeld. En IPS kan heller ikke belånes. Du kan derfor finne bedre investeringer uten om IPS.

IPS er en god ordning for de som vil spare i verdipapirer eller fond til pensjon, men ikke nødvendigvis bedre enn andre investeringer.

De som er unge bør først fylle opp BSU. All sparing til å kjøpe eiendom eller etablere egen virksomhet må skje uten om IPS. Det samme gjelder all sparing til planlagte eller uforutsette utgifter i fremtiden.

IPS passer ikke for alle

De med mye dyr gjeld bør vurdere å heller betale ned gjelden. Spesielt gjelder dette hvis en vet at det vil ta lang tid å betale den ned.

Det er en grense på 15.000 kr i året. Dersom du ikke sparer i år så kan du ikke sette inn 30.000 kr neste år. Da må du sette inn alt over 15.000 i en annen konto som f.eks en aksjesparekonto. Da kan det i teorien være gunstig å bruke kredittkort for å finansiere årets innskudd i IPS og heller spare mindre på aksjesparekonto senere. Rentene på kredittkortet gjør at du taper første året. Senere når pengene er i IPS isteden for i aksjesparekonto vil du tjene på det hvert år frem til pensjonsalder. Det er derfor fullt ut mulig å gå i pluss totalt sett. Dette fungere bare hvis du vet at du i fremtiden vil stange hodet i taket på 15.000 kr og at du kan betale ned den dyre gjelden fort.

Dette er mer et spesialtilfelle brukt for å vise hvor mye som skal til for at det skal være lønnsomt. De som sliter med mye dyr gjeld som de vet det vil ta lang tid å betale ned bør vurdere å avstå fra sparing i IPS.