Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny forskrift for forbrukslån og kredittkort. I store trekk er den lik de tidligere retningslinjene, men gir bankene litt større fleksibilitet.
Forskriften gjelder fra i dag og ut 2020, men bankene har fått en frist frem til 15. mai i år.
Betjeningsevne
Kunden skal kunne tåle 5 % renteøkning på all gjeld. Kunden skal ha tilstrekkelig inntekt til å dekke normale utgifter til livsopphold og renter og avdrag på all gjeld. For rammekreditter som f.eks kredittkort skal full utnyttelse av slikke rammer legges til grunn.
Gjeldsgrad
Søknaden skal ikke innvilget hvis det fører til at gjelden blir høyere enn fem ganger årsinntekt. banken kan velge om de vil bruke personinntekt eller alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefrie inntekter som er dokumenterbare og stabile over tid kan også tas med.
Nedbetalingstid
Lån skal betales ned med månedlige avdrag som serielån eller annuitetslån på maksimalt fem år. For rammekreditter skal minstebeløpet beregnes hver måned. Det skal settes slik at gjelden ville blitt nedbetalt over fem år som et annuitetslån.
Avdragsfrihet kan innvilges hvis kunden får midlertidige problemer med å betjene gjelden
Unntak for refinansiering
Kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid gjelder ikke for refinansiering. Det er to krav som må være oppfylt for å få unntak.
- Lånet må ikke være større enn lånet eller lånene som refinansieres.
- De totale kostnader i form av renter og gebyrer kan ikke være høyere enn de ville blitt hvis kunden beholdt den opprinnelige gjelden.
Kredittkort med lav kredittgrense
Krav om betjeningsevne og gjeldsgrad gjelder ikke ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kr forutsatt at søker ikke har kredittkort.
Fleksibilitet
Bankene kan gjøre unntak fra kravene i 5 % av verdien av utlån hvert kvartal. For rammekreditter beregnes det av kredittgrensen. Refinansiering som er unntatt fra kravene skal ikke tas med.
Konsekvenser
Det blir åpenbart vanskeligere å få lån. Kunder vil i større grad tvinges til å betale ned gjelden. Det kan gjøre det mer attraktivt med rammelån og kredittkort. Det kan også føre til at folk søker om nye lån for å forlenge nedbetalingstiden. De som har mye tilgjengelig kreditt vil kunne oppleve at det gjør det vanskeligere å få lån.
Har du mange kredittkort du ikke bruker mye kan det være fristende å si dem opp. Det kan også være fornuftig fordi det kan hindre at du bruker for mye penger. Du må være klar over at sier du opp et kredittkort er det ikke sikkert du får kortet tilbake igjen senere hvis du ønsker det. Bare si opp et kredittkort hvis du er helt sikker. Du kan eventuelt vente til du skal søke om lån.
Betaler du inn ekstra på et forbrukslån kan du risikere å ikke få pengene ut igjen senere. Du kan dermed bli nødt til å spare opp noe penger i bank samtidig som du har dyr gjeld. Du vil ikke ha det samme problemet med rammelån/kredittkort. Det er vel grunn til å tro at vi får mer av rammelån og mindre av vanlige lån.
Det vil fortsatt være enkelt å flytte gjelden slik at du kan spare penger på refinansiering. Flytter du lånet til en billigere bank kan du forlene lånet så lenge de totale kostnader ikke øker.