Jeg har tidligere skrevet om min sparing i IPS og har derfor regnet litt på lønnsomheten. Individuell pensjonssparing (IPS) har blitt kritisert for å være lite gunstig. Etter de siste endringer i skattereglene for pensjon er den blitt enda mindre gunstig. men spørsmålet vil likevel være; «Kan den være gunstig for noen?» Dine Penger har advart mot denne ordningen. 29.11.2010 og 21.12.09. Storebrand har på sine nettsider en advarsel mot IPS med beskjed om at den for mange ikke er like lønnsom etter de siste skatteendringene. Men ingen har foretatt noen beregning av lønnsomheten.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond. Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år. Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
Takk for bra og grundig gjennomgang. Forstemmende at DP og andre bare blankt avviser dette som ulønnsomt.
Det bør være åpenbart at det å utsettes skatten over lang tid har en stor verdi. Da burde det også være åpenbart at denne fordelen må veies mot kostnaden i forn av ekstra skatt. Jeg finner det underlig at DP stempler IPS som ulønnsom uten å ha satt opp en utregning. Et problem med IPS er at en ikke vet hvilke skatteregler som gjelder i fremtiden. Det er også vanskelig for folk å vite hvor høy inntekt de har som pensjonist og dermed vanskelig å fastslå marginalskatten. Jeg mener det går en grense for hvor høy marginalskatten kan være slik at det er mulig å se om IPS er lønnsomt selv om det verste skulle skje.
Bare kort innpå:
I Dine Penger har vi ikke kategorisk avvist at denne ordnngen kan være lønnsom for noen. Gitt at reglene i og rundt den står ved lag. Vår skepsis er i større grad knyttet til å binde penger over så lang tid med, uansett hvordan du regner, en antatt lav meravkastning i forhold til en friere sparing f eks gjennom langsiktig aksjesparing. Våre politikere har over år vist at de endrer skatteregler og annet når de måtte ønske. Noe som også får virkning på avtaler inngått for lenge siden. Med en slik risiko, bør man forvente en solid meravkastning før man binder seg til masten for 10, 20 eller 30 år. Det mener vi du ikke får i denne ordningen, og derfor er det å spare på egenhånd et bedre alternativ for de aller fleste. Skjer det noe, kan du i alle fall endre ditt eget opplegg.
MVH
Tom Staavi
Sjefredaktør
Dine Penger
Alle pensjonsplaner har en politisk risiko. Jeg mener den er bgrenset fordi det uansett vil være grenser for hvor høye skattene kan bli. Det er heller ikke usannsynlig at det vil være overgangsordninger om f.eks IPS skulle bli avskaffet.IPS kan være lønnsomt selv med en høy marginalskatt som pensjonist. Dette mener jeg hver enkelt bør forsøke å regne ut ved å se på forskjellige avkastninger og forskjellige skattesatser som pensjonist. Det er først etter en slik vurdering den enkelte har noe grunnlag for å ta stilling til om IPS er fornuftig. Du får noe av samme problematikken om du ber arbeidsgiver om bedre pensjonsordning i steden for høyere lønn. IPS vil uansett bare bli et suplement. Mesteparten av sparingen bør skje på annen måte. I USA oppfordres det til skattemesig diversifisering ved at sparing til pensjon fordeles på investeringer med ulikt skatteregime fordi en ikke vet hvilke skatteendringer som kan komme i fremtiden. Det at noe av sparepengene er låst til pensjon tror jeg for mange er en fordel. Folk bør ha et bevisst forhold til politisk risiko og ikke bare ligge unna fordi det er komplisert. Hva får vi fra folketrygden? Hvordan blir det skattlagt? Når man planlegger pensjonenisttilværelsen kommer en ikke uten om denne typen vurderinger. Folk sparer mye i bolig uten at vi har noen garanti for at dages skatteleregler blir opprettholdt. Løsningen på politisk risiko er å regne på konsekvensene av forskjellige skatteregler og avkastning. Da har man et bedre grunnlag for å gjøre bevisste valg.
Sparing utenom IPS er friere. Pengene kan flyttes eller brukes slik du ønsker. Men du kan ikke senere angre å flytte pengene til IPS. Du kan spare maksimalt 15.000 kr hver år til du blir pensjonist. Lar du være å spare i IPS i år kan du ikke angre og sette inn 15.000 kr ekstra neste år.
Enten du velger å spare i IPS eller ikke så er det en endelig beslutning som ikke kan reverseres.
Hva med besparing av formueskatt? Jeg er bare 25 år men sparer og investerer hardt og tenker å fortsette med det, har spart 15.000 kr i IPS fra 2011 selv om jeg har hørt at det kan være ulønnsomt. Ettersom jeg ser for meg at jeg må betale formueskatt innen 5-8 år og ut livet tenker jeg det kunne være greit å fylle opp IPS-kontoen i forkant hvert år slik at dette kan være en del av formuen som er fritatt formueskatt.
Formueskatten gjør at IPS blir enda mer lønnsomt. Alternativet til å spare 15.000 i IPS er å sette inn 10.800 kr pr år f.eks i en investeringskonto. Med 6 % årlig avkastning å sparing i 8 år vil du ha en formue på kr 113306. Dersom denne kommer på toppen av annen formue blir den beskattet med 1246 kr. Med formueskatt på 1,1 % og 28 % skatt på avkastning må du ha en avkastning på 1,5 % ekstra bare for å dekke skatten.
Jeg har lest ditt innlegg om riktig sparing i BSU. Her nevner du blant annet at dersom man kommer i en situasjon hvor man er avhengig av sosialstøtte fra NAV vil de kreve at du bruker av oppsparte midler først – også BSU (som man bare kan opprette en gang i livet).
Så lurer jeg altså på om ikke NAV kan kreve at man også bruker opp sparing i IPS og dermed pensjonssparingen, eller er slik tydelig pensjonssparing fritatt?
Ved søknad om sosialstøtte er det et krav at du skal gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Det betyr i klartekst at du må bruke alle andre rettigheter du har inkludert bruke av sparepengene. Penger i BSU kan du ta ut når du vil mot at du betaler tilbake skattefradraget. Du mister også muligheten til videre sparing. Penger i en IPS kan ikke utbetales før du blir pensjonist. Penger i en IPS er penger du ikke har krav på eller tilgang til før du er gammel nok.