Forbruksgjeld er noe mange ser på som noe negativt, farlig og skadelig. Jeg er faktisk enig i mye av kritikken. Lånene er dyre. Renten her høy og ofte er det etableringsgebyrer og månedsgebyr. Dette gjør at den effektive renten på slike lån blir svært høy. Et annet problem er at slik kreditt ofte stimulerer til økt forbruk. Dette er viktige innvendinger mot slike lån. Jeg vil likevel hevde at det finnes to tilfeller der det å ta opp slike kreditter er fornuftig.

Det viktigste er å refinansiere annen forbruksgjeld. Den effektive renten er høy og forskjellen mellom bankene er også veldig stor. Jeg har tidligere fortalt om hvor viktig lav rente er for å bli raskest mulig gjeldfri. Gjelden må flyttes dit den er billigst. Ofte vil det være gunstig å flytte gjelden til et billige kredittkort. Nå finnes det flere banker som gir flere hundre tusen i lån uten sikkerhet der renten settes individuelt. Får du en god rente på et slikt tilbud og har behov for et stort lån kan det være gunstig tiltross for høye etableringsgebyrer og månedsgebyr. Du bør ganske enkelt flytte gjelden dit den er billigst. Mange kan kutte renten med 5-10 % eller mer. Det er mye penger spart. Da blir du raskere gjeldfri.

Ideelt vil en spare seg opp reserver til å dekke uforutsette utgifter, men det vil naturligvis ta tid. Skjer det noe før du har spart opp nok så er kredittkort eller forbrukslån ofte eneste mulighet for de som ikke kan stille sikkerhet. Selv om du har klart å spare opp en reserve er det alltid en mulighet for at den blir brukt opp når du får uforutsette utgifter. Det er hele poenget med en slik reserve. Da må du på ny spare opp en reserve. Da er du tilbake der du startet og vil være avhengig av kreditt dersom noe skjer før du har spart opp nye reserver.

Jeg har sett reklame som poengterer at noe vil en helst bruke penger nå mens en er ung fremfor å spare til en har råd og kanskje er for gammel. Reklamen har et poeng, men spørsmålet er om ikke det er noe en bare må lære å leve uten fremfor å ta opp et dyrt lån nå.