Teorien bak sinking funds er egentlig ganske enkel. Du setter av penger hver måned til å dekke en bestemt fremtidig utgift.
Du må da vite noenlunde hvor stor utgiften blir og hvor lenge det er til du får den. Er det en utgift på 12.000 kr en gang i året må du spare 1.000 kr i måneden. Mer komplisert er det ikke.
Mine sinking funds
Jeg har en bankkonto jeg bruker til å spare opp penger til å kjøpe 365 dagers kort med Ruter. Jeg kjøper i desember hvert år. Når de juster prisene i januar må jeg beregne sparebeløpet på nytt.
Jeg har også en Investeringskonto Zero hos Nordnet. Den skal brukes hvis jeg trenger penger til ny PC, TV eller noe slikt. Jeg sparer 300 kr i måneden. Det er mer en nok. 300 kr var det laveste beløpet jeg kunne automatisere.
Regningskonto
Vanlige regninger betales ved å sette av penger på en egen regningskonto. Jeg har en enkel økonomi med husleie og strømregning som de eneste regninger.
Men selv med flere regninger går det fint med bare en konto. Du må finne ut hvor mye du bruker på regninger i gjennomsnitt og sette inn litt ekstra. Du må nok tilpasse det litt i startfasen. Det gjelder spesielt hvis du nettopp har fått en stor regning du bare får noen ganger i året.
Restskatt
Hvis du i januar vet at du får restskatt kan bruke et sinking fund til å betale den. Da setter du av 1/5 av beløpet hver måned og betaler det inn 31. mai.
Jeg vil advare mot å bevisst trekke forlite skatt for å få restskatt. Da må du gjennom hele året holde orden på hvor mye skatt som er trukket og beregne hvor mye du må betale. Pengene må være likvide for eksempel på en sparekonto slik at de er tilgjengelige når regningen skal betales. Du får lite lønn for strevet. Det er også en risiko for at pengene blir brukt til noe annet.
Det er bare i de tilfeller en har dyr kredittkortgjeld at dette kan gi mening.
Antall kontoer
For alle mer eller mindre faste utgifter handler det bare om å sette av nok penger. En konto er nok. Klarer du å beregne hver enkelt utgift klarer du også å beregne totalen. Fordelen med å ha det på en konto er at det alltid vil være penger der. Du må normalt ikke betale alle utgiftene på en gang og da går det fint.
Utgifter du har en gang i året eller sjeldnere kan med fordel holdes adskilt. Da blir du mindre fristet til å bruke pengene på noe annet. Det kan også være lurt å finne en god sparekonto hvis du skal spare over lengre tid.
Jeg har en konto for lønn og regninger, en brukskonto med bankkort, en konto med bankkort for bloggene og en sparekonto. Det holder.