Folketrygden gir i utgangspunktet to typer ytelser. De dekker kostnader f.eks. ved sykdom. Dette gjøres ved å finansiere vårt offentlige helsevesen og ved å dekke sykehus utgifter for nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommunen og folketrygden. Det gis støtte til innkjøp av biler for funksjonshemmede og ombygging av bolig.

I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a. alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.

Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået på ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.

Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.

Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt

Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.

Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3