Min investeringsstrategi har skapt noe debatt på Twitter.
Kritikken antar jeg går på at rentekostnadene er for høye i forhold til det en kan forvente å få over tid i aksjemarkedet. Over tid vil indeksene gå opp med 8-10 % årlig avhengig av hvilke periode og hvilke indekser en ser på. Det er den avkastningen en typisk får hvis en setter inn alle pengene på en gang og lar dem stå i 30 år. Men det er ikke slik jeg investerer. Jeg utnytter kredittgrensa hos Nordnet maksimalt. Jeg har et minimum med egenkapital pluss noe sikkerhetsmargin. Når kursene stiger slik at jeg får mer egenkapital enn jeg trenger selger jeg fondsandeler. Dette gjør at jeg selger når kursene er høye. Pengene brukes til å redusere saldoen på kredittkortene. Det gir en god avkastning. Skulle kursene falle så mye at jeg risikerer å bli overbelånt fører jeg penger tilbake og kjøper fond billig. Selge dyrt og kjøpe billig er en god oppskrift. Det gjør at jeg over tid får en høyere avkastning en det indekser viser. Kort fortalt så rebalanserer jeg mellom kredittkort og aksjefond. Gevinster blir parkert ved å redusere kredittkortgjelden. Det gir en mye høyere gevinst enn en får ved å parkere gevinst i rentefond.
Det som trekker den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet ned er børskrakk. Det er normalt korte perioder med kraftige fall. Selv om det skjer av og til er ikke det det normale. Det normale er at markedet går opp, opp og opp. I slike perioder er 12-15 % årlig avkastning et konservativt anslag. Oddsene er på min side på kort sikt. Skulle det komme et krakk kjøper jeg billig og reduserer tapet. Så er det bare å vente på neste oppgang. Over tid vil en uunngåelig oppleve krakk og perioder med lav avkastning. Jeg er derfor fullt ut klar over at avkastningen i gjennomsnitt over 20-30 år blir betydelig lavere enn den avkastningen markedet gir nå. Men det går helt fint fordi mine rentekostnader i gjennomsnitt over 20-30 år vil også være betydelig lavere enn det de er nå. Jeg betaler ned kredittkortene og det reduserer alternativkostnaden på egenkapitalen. Nordnet har redusert rentene og økt belåningsgrader på enkelte fond. Det har redusert mine rentekostnader. Nordnet har også varslet rentereduksjonen fra 7. august. Hvis vi legger til grunn at jeg belåner fondene med 80 % fra Nordnet og finansierer resten med kredittkort så vil effektiv rente bli redusert til 9,52 % i løpet av høsten, 8,88 % i løpet av 2016 og ned til 7,94 % i løpet av 2017. Det siste kredittkortet vil i verste fall være nedbetalt i 2018. Hvis jeg får en god avkastning og økte inntekter fra bloggene vil dette gå raskere.
Det jeg ser er en strategi som kun fungerer i VELDIG gode tider, men som vil utradere deg og «porteføljen din» om det bare kommer ett eneste år i løpet av de 30 årene med fall på mer enn 20%, noe som er VELDIG sannsynlig… Jeg så en lignende strategi i 2006, det gikk VELDIG bra i et par år.. Så ble fyren helt stille da børsene begynte å rase. Han ble sittende igjen med lån på noen hundre tusen kroner… Det samme vil skje deg neste gang børsen går gjennom noen av de vanlige sykliske bratte fallene..
Så lenge gjennomsnittlig rentekostnad over tid er lavere enn gjennomsnittlig avkastningen går det med overskudd. Jeg er derfor ikke avhengig av spesielt kode tider. Selv med de høye rentekostnadene jeg har nå vil 10 % årlig avkastning være mer en tilstrekkelig til å gå med overskudd. Den langsiktige rentekostnaden vil bli betydelig lavere enn den er i dag fordi jeg betaler ned dyr gjeld. Over tid vil en oppleve perioder hvor dette går med underskudd, men det avgjørende er hva en til slutt blir sittende igjen med. Faller kursene 20 % blir jeg fattigere. Det er uunngåelig og gjelder uansett om porteføljen er giret eller ikke. Ingen til vil bli utradert. Fondsandelene vil fortsatt være der og fortsatt være med på oppturen når den kommer. Har du belånt boligen 80 % og den faller 20 % i verdi blir du fattigere, men boligen blir ikke utradert. Den vil fortsatt være der og når du selger den med god fortjeneste en gang i fremtiden kommer ikke du til å bry deg om at egenkapitalen var borte i en periode. Jeg har tilgjengelige kreditter som kan brukes til å dekke opp egenkapitalkrav. Det som skjer hvis kursene faller med 20 % er at jeg blir fattigere. Jeg fører da penger fra kredittkort over til Nordnet. Det forhindre tvangs salg. Gjelden totalt blir uendret. Jeg får mindre gjeld til Nordnet og mer kredittkortgjeld. I tillegg til dette kommer jeg til å overføre noe mer penger slik at jeg kan kjøpe billig. For denne siste biten er det ikke mye som skal til for de fondene jeg kjøper krever kun 15-20 % egenkapital. Så er det bare å vente på oppturen. Jeg har solgt fondsandeler for 195000 kr netto siden 1.januar 2014. Et krakk betyr bare at jeg får kjøpt andelene tilbake for en lavere pris. De fondsandeler jeg har vil fortsatt være der. Ingen ting blir borte. Det eneste som skjer er at verdiene har falt i en periode.
«Det som skjer hvis kursene faller med 20 % er at jeg blir fattigere. Jeg fører da penger fra kredittkort over til Nordnet. Det forhindre tvangs salg.»
Jeg gir opp… Jeg har sett lignende tilfeller og strategier før (bare ikke med kredittkortlån som egenkapital) og de har kræsjet alle sammen. Det som er hårreisende i dette tilfellet er at det kommer fra en økonom som attpåtil har finanskrisen friskt i minnet. En strategi basert på grådighet.. og vi vet alle hva som skjer med grådige mennesker i aksjemarkedet som ser seg blind på de store lange oppturen uten å skjønne hvilken innvirkning de enorme kortsiktige svingningene har på en overgiret aksjeportefølje, de vil på et eller annet tidspunkt bli spist opp… Det skjer igjen og igjen og igjen… (Sett det så mange ganger)
Men for all del, det er spennende å følge med for oss lesere…
Som 45 år gammel økonom med sunn fornuft (som du selv skriver) så er det merkverdig at du har flere hundre tusen kroner i kredittkortgjeld som du attpåtil velger å gire enda mer opp og sette de i et risikabelt aksjemarkedet og basere økonomien din mer på flaks enn trygghet. Det er lite som minner om sunn fornuft her. I 45 års alderen burde en med god økonomisk sans gjennom 20 år (siden studietiden) kunne være helt gjeldsfri og attpåtil ha en liten formue på bok….
Egenkapitalen på Nordnekontoen er på ca 70.000 kr. Det er den som alternativt kunne vært brukt til å redusere kredittkortgjelden. Fornuft er å plassere pengene der en får mest igjen. Fornuft er å ta den risikoen en må ta samtidig som en forsøker å begrense den. Jeg reduserer risikoen ved å velge fond og ikke enkeltaksjer. Jeg velger flere brede regionale fond for å ta ned risikoen og å kunne tjene på rebalansering. Fornuft er å redusere kostnader. Det gjør jeg ved å velge indeksfond der det er mulig. Jeg betaler ned det dyreste kortet først. Jeg låner maksimalt av Nordnet for å presse kostnadene ned. Jeg selger ut hvis jeg får for mye egenkapital som følge av kursoppgang og presser dermed ned saldoen på kredittkortgjelden. Jeg selger ikke på bunn og kommer heller ikke til å la Nordnet gjøre det. I de tilfeller jeg har måttet sette inn penger for å unngå overbelåning som følge av kursfall har jeg bruk muligheten til å kjøpe fond billig. Jeg har hatt en avkastning på 150.000kr på Nordnetkontoen siden 2012. Det er nok til å dekke alternativkostnaden og dekke egenkapitalen hvis den skulle gå tapt og likevel sitter jeg igjen med en pen sum penger.
Det som skjer ved et børsfall er at verdien av mine fondsandeler synker til markedet tar seg opp igjen. Det skjer med alle som investerer i fond. Det som skjer med gjelden min er at den blir dyrere frem til markedet tar seg opp. Det reduserer lønnsomheten, men er ingen krise. Skal jeg kjøpe mer så vil det øke gjelden og da må jeg selvfølgelig ta hensyn til hvor mye mer gjeld jeg tåler.
Så vidt jeg forstår er egenkapitalen din egentlig kredittkort-lån, og litt av kritikken eller diskusjonen går vel rundt dette også? Hvis børsen nå stuper betyr jo det at hver krone du taper tilhører noen andre og må betales tilbake? Det er jo helt riktig at det lureste er å kjøpe og holde på aksjer, men det forutsetter vel at en eier dem selv og slik har råd til å tape verdien.
Hvis man eier aksjefond kan man risikere at de faller mye. Poenget er å ikke selge på bunn. Man må derfor ha en økonomi som gjør at man ikke er avhengig av å selge fond for å dekke lån og andre utgifter eller en økonomi som er så robust at man kan tåle et tap.