Det er mange grunner til at en ender opp med mye forbruksgjeld. Første skritt er å finne årsaken. I noen tilfeller skyldes det at en kom opp i en spesiell situasjon som gjorde det nødvendig. Men ofte er forbruksgjeld et resultat av et vedvarende overforbruk. Da er det ingen annen løsning enn å få ned forbruket. Du blir ikke kvitt gjelden hvis du fortsetter å bruke mer enn du tjener.
Det finnes dessverre ingen lettvint løsning. Du må få oversikt over gjeld og forbruk for å finne ut hvor du kan kutte.
Regningene er det forholdsvis lett å få oversikt over. Forbruket vi du kunne se på kontoutskriften og kredittkortregningen. Det finnes de som fører opp alt forbruk daglig. Du trenger ikke gjøre det. Det holder å gå igjennom bankutskriften og kredittkortregningene en gang i måneden. Når du så har funnet en eller noen få kategorier der du bruker for mye, så vet du hva du skal følge med på.
For raskest mulig nedbetaling av kredittkortgjeld er det viktig at gjennomsnittsrenta er lavest mulig. Da vil mer av innbetalingen gå til å redusere gjeld. Du vil da raskt se at gjeld og renteutgifter blir reduser hver måned. Det vil stimulere til mer sparing. Det første en gjør er å bruke sikkerhet i bolig, annen fast eiendom eller verdipapirer for å refinansiere kredittkortgjeld. Det finnes banker som tilbyr å refinansiere forbruksgjeld slik at du får ett usikret lån å betale. Det kan være billigere. Slike lån har ofte etableringsgebyr og månedsgebyr. Renten fastsettes individuelt. Det betyr at bare de beste kundene får den laveste renten. Alt dette gjør at mange ikke kommer bedre ut ved å ta opp slike lån. Søker du om et slikt lån må du sjekke effektiv rente før du eventuelt takker ja.
Unngå typiske feil ved refinansiering.
Når dette er gjort eller hvis dette ikke er mulig er neste skritt å flytte så mye som mulig av gjelden til ett eller flere kort med lavere rente. Skulle du så sitte igjen med flere kort så følger du planen jeg beskriver her.
Jeg har selv brukt denne oppskriften og nedbetalt 358.000 i forbruksgjeld på 8 år og 7 måneder. Jeg har også gjort mange feil som gjorde at det tok lengre tid enn nødvendig.
1. Flytt penger fra kort med lav rente til kort med høy rente.
Noen kredittkort tilbyr gratis regningsbetaling på nett. Noen kort tar ikke gebyr for minibankuttak. I noen tilfeller kan du sende inn skjema og gratis overføre gjeld fra andre kort. Dersom det er mye penger og stor forskjell på rentesats kan det lønne seg selv om du må betale gebyr. En siste mulighet består i å bruke kortet til vanlige innkjøp du ellers foretar, som f. eks dagligvarer. Da frigjør du midler på lønnskontoen som kan brukes til nedbetaling av kort med høyere rente.
2. All ekstra innbetaling skal skje til kortet med høyeste rente.
Dersom du kan betale inn mer totalt på dine kredittkort enn det som er minstebeløpet så skal dette betales inn på kortet med høyeste rente. Noen har foreslått at en forsøker å betale ned det kortet med lavest saldo, fordi dette angivelig skal gi deg en psykologisk fordel slik at du stimuleres til å spare mer. Dersom du har to kort med lik rente og høyere rente enn de andre kortene kan du selvfølgelig velge det kortet som har lavest saldo. Men dyreste gjelden skal betales først. Gjelden din skal være så billig som mulig. Det er like naturlig som at du skal velge billigst mulig strøm, billigst mulig telefoni og tilsvarende for andre tjenester. Ingen vil finne på å velge dyrest strøm eller mobilabonnement av en eller annen psykologisk grunn. Stimulans til økt sparing får du ved å se at gjelden synker måned for måned. Lag et regneark med oversikt over eiendeler, gjeld og nettoformue. Lag en kolonne for hver måned slik at du kan se utviklingen av formue, gjeld og nettoformue måned for måned. Lag oversikt over utgifter der du spesifiserer rentekostnader hver måned. Du vil da se om du bruker for mye penger og du vil se at renteutgiftene synker for hver måned. Det er den stimulans du trenger.
3. Flytt penger regelmessig fra kort med lav rente til kort med høy rente.
Når du betaler inn minstebeløpet på de kort med laveste rente er det mer enn nok til å dekke renter. Etter en innbetaling overfører du penger til kortet med høyest rente. Eventuelt kan du bruke kortet til daglige innkjøp. La det stå igjen nok penger til å dekke rentene som belastes ved slutten av måneden.
4. Penger på lønnskonto og sparekonto plasseres på kredittkort til de skal brukes.
Dersom du har spart opp en reserve til uforutsette utgifter eller i tilfelle av midlertidig bortfall av inntekt, så sett det inn på kortet med den høyeste rente. Dette er penger du bare bruker en sjelden gang. Det vil derfor gå måneder eller år mellom hver gang du trenger disse pengene. Ofte får du ut penger gebyrfritt. Skulle du likevel være nødt til å ta ut kontanter en gang eller to i året når det oppstår en krise og må betale gebyr så er det småpenger.
Bare 10.000 kr på en sparekonto isteden for å betale ned kredittkortgjeld kan fort koste deg over 2000 kr i året i renteutgifter. Det holder til et og annet minibankgebyr. Den delen av lønna du setter av til å betale regninger som forfaller frem i tid, neste uke, neste måned eller når det måtte være setter du også inn på et kredittkort. Bare gjør dette hvis du har kort som tilbyr gratis regningsbetaling. Du kan fort spare 50-100 kr pr. måned bare på dette. Har du flere kort med gratis regningsbetaling velger du selvfølgelig det kortet med høyest rente. Det kan kanskje være lurt å bestemme seg for ikke å bruke dette kortet til varekjøp slik at du lettere holder oversikten. Det kan hende det likevel er nødvendig med noe penger på lønnskontoen eller i lommeboka, men reduser det til et minimum.
Hovedprinsippene:
- Minst mulig gjeld på kortet med høyest rente.
- Mest mulig gjeld på de andre kortene.
- Minst mulig penger i banken.
Det er tre gode grunner til å gjøre det slik.
1. Du får bedre likviditet.
Du vil i praksis bare betale renter på de billigste kredittkortene. Det frigjør midler som kan brukes til å få økonomien til å gå rundt og ekstra innbetaling på det dyreste kortet.
2. Lavere gjennomsnittsrente.
Når all reduksjon av gjeld skjer på det dyreste kredittkortet får du lavere gjennomsnittsrente. Det gjør deg raskere gjeldfri.
3. Økt motivasjon.
Når all gjeldsreduksjonen skjer på et kredittkort istedenfor å bli fordelt på flere kort blir reduksjonen mye lettere å se. Du vil mye raskere få et kredittkort nedbetalt og en regning mindre å betale.
Det er mulig å forenkle det
Har du kredittkort som tilbyr gebyrfri regningsbetaling og overføringer kan du i noen tilfeller legge inn en fast overføring slik at det automatisk sender penger til kort med høyere rente. Dersom det ikke er mulig vil du ofte kunne legge inn flere betalinger frem i tid. Da kan du legge inn betalinger for flere måneder frem i tid og du trenger ikke gjøre noe mer på en stund.
En annen måte å forenkle det på er å betale minstebeløpet på de billigste kortene og så vente til rentene er belastet i slutten av måneden. Da kan du flytte alt disponibelt beløp på de billigste kortene over til det dyreste kortet.
Andre innlegg om billig kreditt:
Billig refinansiering av forbruksgjeld
Lavere rente gjør deg raskere gjeldfri