Jeg har nå sagt opp mitt siste kredittkort. I gjeldsregisteret står det «Ingen usikret gjeld registrert». Jeg har et bankkort til vanlige kjøp og et bankkort til utgifter i forbindelse med bloggene. Det bør holde.

Jeg er ikke fanatisk imot kredittkort, men mener de fleste kan klare seg uten. Det er mer enn nok forskning som viser at forbruket går opp ved bruk av kredittkort. Det betyr at du taper selv om hele regningen betale ved forfall.

Mange bruker kredittkort og tror de har kontroll. Brukes kredittkort systematisk over lengre tid vil det før eller senere komme tilfeller med høyere forbruk.

Du går ut og spiser, hadde ikke tenkt å kjøpe dessert, men gjør det likevel. «Jeg betaler jo hele regningen ved forfall, så da er det greit». Poenget er at denne desserten ikke blir gratis bare fordi du betaler den senere. «Dette hadde jeg kjøpt selv om jeg betalte kontant eller med bankkort» Hvordan vet du det. Du betaler jo ikke kontant eller med bankkort. All forskning viser at påstanden er feil.

Når kan kredittkort være nødvendig?

Selv om jeg ikke bruker kredittkort mener jeg at det kan finnes tilfeller der kredittkort for noen er et naturlig valg.

Jobbutlegg

Har du reiseutgifter i forbindelse med jobben kan jeg forstå at noen bruker kredittkort. Bruker du kredittkortet bare til slike refunderbare utgifter blir arbeidsgiver og ikke du som dekker ekstra forbruk. faren her er at kredittkortet likevel blir brukt til private kjøp. Det ideell er et kredittkort der arbeidsgiver blir fakturert direkte. Bruker du et privat kredittkort kan du bli nødt til å betale regningen selv før de blir refundert.

Reserve

Det tar tid å bygge opp nødvendige reserver. Jeg forstår at noen vil ha et kredittkort mens de sparer opp penger.

Reiseutgifter

Ved forhåndsbetaling av store beløp som eksempelvis reiser er det litt tryggere med kredittkort. Ved konkurs risikerer du å miste pengene hvis du betaler med bankkort. Har du betalt med kredittkort er banken ansvarlig. For de som reiser mye kan dette være et poeng. VISA og Mastercard har samme regler rundt refusjon for debetkort ogr kredittkort. Men bruker du et kredittkort har du en lovfestet rett til refusjon fra banken uavhengig av hva VISA eller Mastercard.

Refinansiering

Har du dyr forbruksgjeld kan det i noen tilfeller være gunstig å flytte den over til et billigere kredittkort mens du betaler ned gjelden.

For meg er ikke noen av disse unntakene relevant. Skulle jeg begynne å reise får jeg se hva jeg gjør. Et alternativ er å ha en egn bankkonto med bankkort til reiseutgifter. Det kan være greit å ha med flere kort ved reiser til utlandet, men risikoen for konkurs er så liten at jeg kan dekke den selv.

Jeg bruker nå bare bankkort. Jeg klarte å få nedbetalt all forbruksgjelden i juli. Det tok 8 år og 7 måneder å betale ned 358.000. Forbruksgjelden var helt opp i 634.000 før jeg solgte girede investeringer for å redusere gjelden til et håndterlig nivå.

Det som har forsvunnet i form av økt forbruk og renter er så høyt at bonuser og rabatter på kredittkort bare dekker en brøkdel.

Nå har jeg et forbruk på 60.000 i året som jeg teoretisk kunne veltet over på kredittkort. Selv om jeg skulle få litt mer enn 1 % på noe av det jeg kjøper blir det knapt en tusenlapp i året. Det er ikke verdt det.

Det er to alvorlige problemer med kredittkort

1. Økt forbruk

Undersøkelser viser at de som handler kontant bruker mindre enn de som betaler med kort. Bankkort er litt bedre enn kredittkort. Dette fordi pengene forsvinner fra kontoen med en gang. Det merkes. I tillegg er det begrenset hvor mye du har stående på en bankkonto.

Normalt vil det derfor være best å betale kontant der det er mulig og ellers bruke bankkort.

I disse koronatider har jeg valgt å stort sett bruke bankkort. Butikkene vil helst ikke ha kontanter.

Det finnes de som hevder de har stålkontroll på forbruket. Men hvordan kan de vite at forbruke ikke ville vært lavere om de betalte kontant? Et helt annet spørsmål er hvor lenge vil de klare denne stålkontrollen. I løpet av måneder, år og tiår er det stor sannsynlighet for at dette glipper.

Går du inn i en butikk med bare 1000 kr i kontanter og ser noe til 1200 kr får du ikke kjøpt det. Du må da hjem å hente kort eller gå i en minibank for å ta ut penger. Denne forsinkelsen vil i en del tilfeller hindre impuls kjøp. Det er temmelig åpenbart at de fleste som har kredittkort vil oppleve flere slike tilfeller.

Et annet poeng er at det å betale kontant er mer merkbart. Det er en litt mer omstendelig og fysisk betalingsform der du lettere ser at pengene forsvinner.

Selv om du betaler hele regningen ved forfall vil økt forbruk bety at du får mindre penger igjen å investere.

2. Høye renter

I verste fall vil du kunne pådra deg en regning som er så stor at det tar lang tid å betale den ned. Da vil det også bli belastet mye renter.

Det finnes situasjoner der kredittkort kan være fordelaktig eller nødvendig

1. Reserve

Det tar tid å spare opp en buffer. Det kan derfor være nødvendig med kredittkort mens en sparer opp penger. Skulle en så få en situasjon der bufferen er brukt opp kan en også ha bruk for kredittkort til bufferen er bygget opp igjen. Behovet for dette vil en kunne redusere noe ved å ha en stor nok buffer. Men den vil det ta lenger tid å spare opp.

Jeg har ikke bygget opp en tilstrekkelig buffer og derfor har jeg tre kredittkort i reserve.

2. Dyre reiser

Ved kjøp av dyre reiser som betales på forhånd risikerer du å tape pengene ved konkurs. Har du brukt kredittkort har du lovfestet rett til refusjon fra banken. Det er ingen slik lovfestet rett ved bruk av debetkort.

Her er jeg litt mer i tvil. Reiser du mye f.eks i jobbsammenheng kan det være gunstig. Du må da være disiplinert og bare bruke kortet på slike reiser. Har du et kredittkort med firmaansvar er det selvfølgelig det du skal bruke til jobbreiser.

Selv om du ikke har noen lovfestet rett ved bruk av debetkort har Visa og Mastercard refusjonsordninger.

Jeg reiser ikke. Når jeg eventuelt begynner med det må jeg ta et valg. Jeg kan bruke kredittkort der jeg forsøker å bare bruke kortet til slike reiser for å minimere de negative sidene ved kredittkortbruk. Jeg kan også bruke bankkort og godta et tap den enegangen det skjer.

Jeg skal ikke moralisere over de som velger kredittkort, men tror jeg ville valgt å bruke bankkort.

3. Refinansiering

Har du dyr forbruksgjeld kan det i noen tilfeller være gunstig å flytte gjelden til et billigere kredittkort. En fordel med kredittkort er at penger du ikke trenger med en gang kan brukes til å redusere gjelden og så tas ut igjen senere. Da sparer du noe renter.

Siden jeg har betalt ned all forbruksgjelden er dette ikke relevant for meg.

Konklusjon

De som uansett skal ha kredittkort bør finne kort med best mulig betingelser. Ta gjerne hensyn til bonuser og rabattordninger, men jeg ville ikke skaffet meg et kredittkort bare for å få en 1 % bonus.

Trumf Visa fra DNB blir avsluttet. Det betyr at kortet kan brukes fram til 10. oktober. Regningsbetaling fra Nettkonto er ikke mulig etter 1. september. Det tilbys et nytt Trumf Visa fra NorgesGruppen Finans. De som vil ha det kortet må søke på nytt. Reglene for behandling av slike søknader er mye strengere nå. Det betyr at mange som har kortet i dag kan få avslag på søknad om nytt kort eller få en lavere kredittgrense.

Noe tilsvarende skjedde med Diners Club. Kortet ble avviklet 31. mai 2019.

I juni 2019 ble alle kunder med Cresco Gold og Cresco Car flyttet over til DNB Mastercard. Den praktiske konsekvensen var at betingelsene (kostander og fordeler) ble endret og at kundene mistet mulighet for regningsbetaling.

Når et kredittkort blir avsluttet betyr det at du mister tilgang til all disponibel kreditt.

Du kan dermed risikere at kreditten ikke er der når du trenger den.

Da jeg hadde kredittkortgjeld brukte jeg å sette inn penger på kredittkort jeg trengte til regninger senere. Dette gjorde jeg for å spare renter.

Bruker du en slik teknikk kan du risikere at pengene ikke er tilgjengelig.

Det finnes tre mulige løsninger på dette.

1. Bygg opp en tilstrekkelig reserve. Dersom du har dyr kredittkortgjeld bør du vente med dette til gjelden er nedbetalt.

2. Ha mer enn et kredittkort.

3. Følg med på all informasjon om kredittkortet. Du får beskjed god tid i forveien og kan om nødvendig ta ut penger før kortet avsluttes.

Det er vel forholdsvis åpenbart at det første alternativet er det beste. Dersom det ikke er mulig er alternativ 2 det du bør bruke. Alternativ 3 er egentlig bare en nødløsning.

Jeg har sagt opp 10 kredittkort i sommer. I tillegg sa jeg opp to kredittkort for noen år siden. De to kortene, DNB og Nordea, sa jeg opp på telefon og behøvde bare svare på noen kontrollspørsmål.

Jeg har satt opp en oversikt over min erfaring.

Santander

Du kan si opp kortet på telefon eller på nett. Første gang fant jeg ikke den funksjonen på Min side. Jeg valgte derfor å ringe. Det gikk enkelt og raskt. Jeg fikk tilbud om forsikring som jeg avslo. Etter samtalen fikk jeg tekstmelding med ønske om å gi en tilbakemelding. Gjeldsregisteret var oppdatert dagen etter.

På nettsiden sår det at det er mulig å si opp kortet på nett. Neste kort jeg sa opp gjorde jeg på nett. Jeg måtte lete litt. Du blir bedt om en begrunnelse. Det er obligatorisk. Det må tydeligvis behandles manuelt og de forhaster seg ikke. Jeg sa opp et kort på mandag og det var ikke behandlet før onsdag morgen. Da var også gjeldsregisteret oppdatert.

Sparebank 1

Kredittkort må sies opp bed å ringe din lokale bank. Det gikk greit. Det tok litt tid før gjeldsregisteret ble oppdatert.

Jeg fikk en irriterende automatisk oppringing etter på der de ville ha en tilbakemelding.

Sbanken

Kortet kan sies opp på nett. Du må først slette kortet, vente over natta for så å avslutte kontoen. Gjeldsregisteret ble oppdater med en gang.

Trumf Visa fra DNB

Jeg fant ingen mulighet til å gjøre det på nett. Da jeg kom frem til en kundebehandler og sa jeg ville si opp kortet ble jeg satt på vent igjen mens han gjorde seg klar. Det ble stilt noen kontrollspørsmål, men gikk ellers greit.

Kortet ble sagt opp på mandag, men gjeldsregisteret ble ikke oppdatert for onsdag ettermiddag.

Ikano Bank

Jeg logget meg inn og sende en melding til kundeservice. Jeg sendte inn en melding på hver av de to kortene jeg har. Jeg fikk en automatisk svar på epost og sekunder senere ny epost med bekreftelse av oppsigelse av kort og konto. Fikk beskjed om at det kunne ta 2-3 dager før gjeldsregisteret oppdateres. Da jeg sjekket gjeldsregisteret dagen etter var kortene fremdeles oppført, men kredittgrensen var redusert til 1000 kr. Mandag 3. august var kortene helt borte fra gjeldsregisteret.

Norwegiankortet

Jeg logget meg inn på nettsiden og sendte en melding. Det tok litt tid før jeg fant den funksjonen.

Jeg fikk beskjed på mandag om at kredittgrensen var satt til null. Jeg kunne sette inn penger og fortsette å bruke kortet for å opptjene poeng. Ville jeg avslutte kortavtalen måtte jeg svare på meldingen. Det gjorde jeg og fikk svar om at kortet var avsluttet.

Gjeldsregisteret var oppdatert da jeg sjekket senere på dagen.

Eurocard

Jeg logget meg inn på Mitt Eurocard og sendte en melding. Det tok to virkedager før jeg fikk en epost med beskjed om at jeg måtte logge inn for å se svar på meldingen. Da jeg logget inn så jeg bekreftelse på at kortet var sagt opp.

Oppsummering

Det er litt krevende å si opp kredittkort, men ikke uoverkommelig. Det er åpenbart enklere i de tilfeller det kan gjøres på nett.

De opplyses ofte om at det kan ta 2-3 dager før gjeldsregisteret oppdateres, men normalt går det raskere.

Gjeldsregisteret er en database som oppdateres når de får ny informasjon fra bankene. Der vil du lett kunne se alle kredittkortene. Du vil også enkelt se kredittgrense og rentefri og rentebærende gjeld. Du vil se dette for hvert kredittkort og totalt.

Norsk Gjeldsinformasjon er en portal som henter informasjon direkte fra bankene. Informasjonen oppdateres dermed raskere enn hos Gjeldsregisteret.

Du vil kunne se antall kredittkort og totalt utestående. Du kan gå inn på hvert enkelt kort for å se utestående og kredittgrense. Det er litt mindre oversiktlig enn hos Gjeldsregisteret.

Nå har jeg null og niks i kredittkortgjeld. Santander som var mitt siste kredittkort med rentebærende saldo ble nedbetalt i juni.

Fra lønningsdag i juni og til lønningsdag nå i juli har jeg brukt en kombinasjon av kredittkort og bankkort til varekjøp.

Varekjøp med kredittkort er rentefritt. Jeg har likevel valgt å betale de ned nå. Det betyr at den eneste gjelden jeg har nå er studielånet som blir nedbetalt i oktober.

Jeg har nok penger på konto til å dekke varekjøp frem til neste lønning.

Jeg har et kredittkort til utgifter i forbindelse med bloggene. Det er greit å holde de utgiftene for seg selv. Jeg kunne hatt et eget bankkort, men det blir dumt å betale årsavgift bare for slike utgifter.

Inntil jeg får spart opp nok reserver kan det hende jeg blir nødt til å bruke kredittkort sporadisk. Men ellers blir det kun brukt bankkort.

Jeg har sagt opp fem kredittkort denne uken. Det betyr at jeg bare har 7 kredittkort og et faktureringskort igjen. Jeg vurderer fortløpende om jeg skal si opp flere.

Selv om jeg generelt er enig med Dave Ramsey mener jeg at kredittkort i noen tilfeller kan være fordelaktig. Det gjelder spesielt ved forhåndsbetaling av reiser eller hvis kredittkortet tilbyr svært gode rabatter.

Jeg er nå i en prosess med å rydde opp i mine kredittkort. I juni betalte jeg ned all rentebærende kredittkortgjeld. Det tok 8 år og 6 måneder.

Noe varekjøp er belastet kredittkort som betales ned fullt ut i juli.

Jeg har flere kredittkort enn det jeg trenger med en unødvendig høy total kredittgrense.

Det er bare å innse at for mye tilgjengelig kreditt ikke nødvendigvis er et gode.

Jeg har nå sagt opp kredittkortet i Sbanken. Det er et av de bedre kredittkortene med 18,76 % effektiv rente og gebyrfri nettbank. Men kortet har ingen spesielle fordeler jeg trenger.

Jeg fikk sagt det opp i nettbanken. Ved første forsøk fikk jeg en feilmelding som ikke sa meg noe. Det viste seg at jeg måtte slette kredittkortet først, vente over natta og så avslutte kredittkontoen.

Da jeg gjorde det gikk det fint. Jeg har sjekket gjeldsregisteret og der er det oppdatert.

Det betyr at jeg nå har 10 kredittkort igjen. Når jeg er ferdig med denne ryddejobben ser jeg for meg å bli stående igjen med 6 kredittkort.

Jeg har nå sagtopp Gebyrfri Visa fra Santander. Det var det første kredittkortet jeg fikk. Jeg har hatt det siden 2001. Det er et kort uten spesielle fordeler. De rabatter korte gir får du også med andre kredittkort fra Santander.

Jeg logget meg inn på nettsidene, men det var ikke mulig å si opp kortet der. Men det ble ordnet med en rask telefon.

Nå har jeg bare 11 kredittkort igjen. Jeg går igjenom de kortene jeg har. Inntil videre beholder jeg de kredittkortene som gir bonuser og rabatter jeg kan bruke og de to kortene med lavest rente.

Jeg har nå betalt ned mitt siste kredittkort med rentebærende saldo. Det er Santander Red med 15,95 % effektiv rente. Det kortet har et av markedets laveste rente.

Opprinnelig var planen å betale det ned i august. Jeg klarte i betale det ned tidligere ved å bruke penger satt av til varekjøp. Jeg har kredittkort jeg bruker til alle kjøp i juni og frem til lønningsdag i juli. De kredittkortene betales ned fullt ut ved forfall.

Dette betyr at jeg ikke har noen kredittkort med rentebærende saldo.

Jeg foretar en innbetaling 30. juni som dekker rentene.

Det å bli kvitt all forbruksgjelden tok 8 år og 6 måneder. Det har vært en lang reise. Jeg har gjort mye feil under veis.

Det aller viktigste er å holde forbruket nede. Det er vanskelig. Går du igjennom forbruket vil du helt sikker finne ting som kan kuttes ut. Er du ikke helt sikker på om du vil klare å kutte ut kan du prøve en periode for å se. Det kan tenkes at det du mener er nødvendig å bruke penger på ikke er så viktig likevel. Klarer du ikke å kutte ut kan det være at du klarer å kutte ned. Hvor mye du klarer å redusere forbruket vil variere fra måned til måned. Men så lenge forbruket holdes nede blir det uansett en stor effekt.

Ekstra høy lønnsutbetaling i juni og desember ble brukt til nedbetaling av gjeld. Jeg har også betalt inn det jeg har fått av bonuser og rabatter som trumfpoeng og kjøpeutbytte fra Coop.

I 2016 foretok jeg min siste innbetaling til IPS. Det ga meg også mer penger til å betale gjeld.

Dette gikk faktisk betydelig raskere enn jeg hadde håpet. Opprinnelig var planen å betale de ned 31.12.2021.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg er nå i ferd med å bli kvitt kredittkortgjelden. Nå ser det ut til at jeg 15. juni ikke vil ha noen kredittkort med rentebærende saldo.

Santander Red er det eneste kredittkortet jeg har med rentebærende saldo. Opprinnelig var planen å betale det ned i august.

Det blir nedbetalt 15. juni. Jeg har kuttet forbruket de siste månedene. Koronakrisen har gjort det lettere.

Da jeg fikk lønn i mai satte jeg av penger til varekjøp. De har jeg nå valgt å heller betale inn på Santander Red. Alt jeg kjøper nå blir belastet et annet kredittkort og betalt ned i juni. Alt kjøp i juni vil også bli belastet kredittkort som betales ned i juli. Det gjør at jeg ikke trenger sette av deler av junilønna til varekjøp. Dette korttrikset sammen med en høy utbetaling i juni gjør at jeg betaler ned Santander Red 15. juni.

Det blir belastet renter på Santander Red 30. juni med ca 140 kr. Jeg betaler inn det også.

Fra og med julilønna går jeg tilbake til å bruke bankkort.

Når junilønna er på kontoen betaler jeg avdrag til lånekassa og regningen på Santander Red. Jeg setter også av penger til de regninger som må betales før julilønna. Etter alt dette sitter jeg igjen med 900 kr.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke de til. Jeg kan invester i fond hos Nordnet. Jeg har innvilget kreditt slik at investeringene kan gires opp. Da kommer jeg i gang med investeringer.

Jeg bruker offentlig transport og betaler en gang i året. Årskortet må fornyes i desember. Jeg kan begynne å spare opp penger i juni. Men det er ingen hast. Jeg kan fint spare opp de pengene senere i år.

Et alternativ er å bruke de til vanlige kjøp slik at kredittkortregningen som må betales i juli blir litt lavere.

Et siste alternativ er å bare la de ligge på regningskontoen i tilfelle noen regninger blir større enn forventet.

Vi får se hva jeg gjør. Det er uansett et lavt beløp.

Det viktigste er at fra 15. juni blir jeg ikke belastet renter på noe forbruksgjeld.

Nå er det bare et kredittkort jeg har gjeld på. Det er Santander Red som jeg regner med blir betalt i løpet av sommeren. Saldoen på alle andre kredittkort er null.

Nå bruker jeg bankkort og kontanter til kjøp. Selv om jeg stort sett er ening med Dave Ramsey i forhold til kredittkort, kan jeg se for meg situasjoner hvor kredittkort er nødvendig eller bedre enn debetkort.

Jeg har et kredittkort som brukes til utgifter i forbindelse med bloggene.

Kredittkort vil bli brukt dersom jeg får store uforutsette utgifter før jeg har bygget opp en reserve.

Det er mulig jeg kommer til å bruke kredittkort sporadisk for å få større rabatter ved planlagte kjøp.

Ved utenlandsreiser mener jeg det også kan være fornuftig å bruke kredittkort til det som ikke kan betales kontant. Jeg reiser nesten aldri utenlands så det tar nok en tid før det blir aktuelt for meg.

Det er uansett en viktig endring. Det er nå stort sett slutt på å bruke kredittkort. Det kortet jeg har igjen er nedbetalt i løpet av noen måneder.