Jeg har lest en del på nettsidene til Dave Ramsey. Første gang jeg hørte om han likte jeg ikke hans fanatiske motstand mot all gjeld. Etter å ha lest mer på nettstedet hans har jeg fått litt mindre aversjon. Han er en nesten fanatisk motstander av all gjeld. Alt annet enn boliglånet skal nedbetales på 18-24 måneder. Kredittkort skal ingen bruke. Boliglånet skal nedbetales på 15 år.

Han sier du skal betale kontant der det er mulig og bruke bankkort ellers.

Det finnes undersøkelser som viser at forbruket går ned ved bruk av kontanter. Det er egentlig helt logisk. Du merker pengebruken mye mer ved kontantbetaling. Et annet poeng er at uten kort får du ikke brukt mer enn det du har i lommeboka. Har du kun 1000 kr i lommeboka og ser noe som koster 1200 kr må du ordne med mer penger og komme tilbake senere. Det blir mindre impulskjøp.

Med kredittkort vil du bruke mer penger. Selv om du betaler ned regningen ved forfall taper du. En stor regning vil i bestefall bety mindre penger igjen til å bygge formue. I verste fall fører det til at regningen blir så stor at du ikke klarer å betale den. Da blir det virkelig dyrt.

Du kan tro at du har stålkontroll på forbruket. Men bruker du kort over flere tiår er sannsynligheten stor for at det vil være tilfeller der du bruker mer penger fordi pengene er der. Et bankkort har noe av samme problemet, men i mindre grad. Pengene forsvinner med en gang. Det har en disiplinerende effekt. Det er også begrenset hvor mye du har på en bankkonto. Det begrenser også forbruket. Skulle du bruke mer penger enn planlagt vil det ikke medføre rentekostnader og gebyrer.

Jeg mener likevel det kan være tilfeller der kredittkort er lurt.

Uforutsette utgifter

Ideelt vil vi alle ha satt av penger til uforutsette utgifter. Men dert tar tid å bygge opp. Da kan det være en fordel med kredittkort til reserven er på plass. Det samme gjelder når reservene er tømt og du på bruke tid på å bygge den opp igjen.

Bedre beskyttelse

Dave Ramsey hevder hardnakket at du har like god beskyttelse ved bruk av bankkort som kredittkort. Det er kanskje sånn i USA, men ikke i Norge.
Dersom noen stjeler kortet ditt er det ingen forskjell på bankkort og kredittkort.

Men hvis du har et krav mot selger er det forskjell. Dersom du har kjøpsrettslige krav mot selger er banken i like stor grad ansvarlig hvis kjøpet ble finansier med kreditt. Banken er bare ansvarlig for finansiellere krav. Du kan ikke kreve å få en vare byttet eller reparert. Du får heller ikke refundert mer enn det du har betalt til banken. Kjøper du en vare til 10.000 kr, betaler 2000 kr kontant og resten med kredittkort så er banken bare ansvarlig for 8000 kr.

Denne retten har begrenset verdi, fordi banken forbeholder seg å protestere mor kravet på samme måte som selger kan. Det betyr at de argumenter butikken bruker for å nekte refusjon kan også bli brukt av banken. I Norge er det forholdsvis lett for forbrukere å håndheve sine rettigheter.

Denne ekstra beskyttelsen er likevel nyttig hvis du handler i utlandet eller brukerstedet er konkurs.

Blir bankkortet misbrukt risikerer du å stå der uten penger. Med et kredittkort vil du sannsynligvis fortsatt ha penger igjen. Du kan også bruke penger du har på bankkontoen.

Det vil ta noe tid for banken å behandle en klage. Det er også mulig at du ikke får medhold. Spesielt hvis et brukersted i utlandet belaster kortet flere ganger eller for mye mer enn du har kjøpt. Med et kredittkort kan dette betales over tid, med et bankkort er alt borte på en gang.

Risikoen ved bankkort kan reduseres noe. Du kan ha mye penger på kortet slik at du uansett har noe igjen. Ulempen med det er at svindlerne sjeler enda mer penger. Det å ha reserver på en annen konto er også lurt, samt å ha kontanter liggende.

Jeg har en konto med kort og en konto for lønn og regninger. I tillegg har jeg en konto for bloggene. Det gjør at regningene blir betalt uansett hva som skjer med bankkortet.

Risikoen med bankkort kan også reduseres ved å være forsiktig med hvor kortet brukes.

Mange kan klare seg fint uten kredittkort.

Reduser risikoen med kredittkort

For de som vil ha kredittkort er det mulig å redusere risikoen for overforbruk.

Du trenger ikke mer enn ett, kanskje to kredittkort. Du bør sørge for å at kredittgrensen ikke er høyere enn det du trenger. Det er også lurt med AvtaleGiro slik at kortet betales fullt ut automatisk.

For å begrense pengebruken bør du også spare opp penger på forhånd. Det kan være lurt å ha en egen bankkonto til dette. Du bør også begrense bruken av kredittkort til kjøp av fly billetter, kjøp fra utenlandske nettbutikker og kjøp i utlandet som ikke kan betales kontant.

Skal du ha kredittkort så bør du velge et uten gebyrer og gjerne et som gir rabatter.. Hvis du egentlig ikke trenger kredittkort vil jeg ikke anbefale å få et bare for å få rabatter. Økt forbruk spiser det fort opp. I teorien kan man ha et kredittkort som gir 10-30 % rabatt og bare bruke det når du får slike rabatter. Men faren for overforbruk vil fortsatt være der.

Ikke la bonusen styre

Kjøper du en vare til 1000 kr og får 20 % sparer du 200 kr og du betaler 800 kr. Handler du for 25 % mer så sitter du ikke igjen med mer penger.  Øker forbruket mer enn dette så har du mindre penger igjen til å bygge formue. Bruker du kortet i tillegg til alt mulig annet der du ikke får rabatt blir det verre. Øker det forbruket med 2 % fra 10.000 til 10.200 så er rabatten spist opp. Det skal ikke mye økning av forbruket til før du kommer dårligere ut.

De vanlige bonusene på kredittkort er alt for dårlige til å dekke opp økt forbruk. Du får ofte en lav sats på 1 % på alt eller en høyere sats som bare gjelder i en kategori. Det er gjerne et tak på 2000-3000 kr pr år og 200-500 kr pr måned. Det gir lite rabatt. Det er en grei bonus for de som uansett skal ha kredittkort, men ingen grunn til å skaffe seg kredittkort.

Hva jeg gjør

Etter at jeg nå har betalt ned kredittkortet fra Sbanken har jeg bare et kort med rentebærende saldo, Santander Red, igjen. Jeg har kort jeg bruker til kjøp og som betales ned fullt ut. Jeg går nå gradvis over til å bruke bankkort. Fra lønningsdagen i mai regner jeg med å hovedsakelig å bruke bankkort. Når koronakrisen er over blir det til at jeg også bruker en del kontanter. Nå vil butikkene helst ikke ha kontanter.

Jeg er litt i tvil om jeg bør supplere med kredittkort der jeg får høy rabatt og større planlagte kjøp som jeg har spart opp penger til. Jeg begynner med å bruke bankkort også får jeg se etter hvert hva jeg velger.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg har nå betalt ned kredittkortet fra Sbanken. Det er et kort med 18,24 % effektiv rente som jeg har hatt siden november 2011. Jeg begynte aggressivt å betale ned kortet etter at jeg i sommer ble ferdig med Cresco Gold.

I september 2019 trappet jeg opp nedbetalingen enda mer. Penger jeg normalt satte av på lønnskontoen til regninger ble isteden betalt inn på kredittkortet. Regningene ble så betalt fra kredittkortet. Det kuttet renteutgiftene noe. Det førte også til at regningen ble så lav at jeg kunne betale hele saldoen ved forfall.

Nå er kortet nedbetalt og det er nok penger på lønnskontoen til å dekke regninger frem til neste lønningsdag.

Det som gjenstår nå er Santander Red med 15,95 % effektiv rente. Det kortet fikk jeg i januar 2019 og brukte det til å innfri halve saldoen på Cresco Gold med 19,33 % effektiv rente. Santander Red er et av de billigste kredittkortene i Norge og egner seg fint til å betale ned dyrere kredittkort.

Jeg har en plan for å få kortet nedbetalt juli.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nå ved inngangen til et nytt år og et nytt tiår er det naturlig å se på litt lange linjer. En trend jeg har sett er at kredittkort blir stadig mindre gunstige.

Dette er en trend som har vart noen år og sammenfaller med stadige nye reguleringer av kredittkort. Det er derfor naturlig å anta at det er en sammenheng.

Reglene har blitt strengere

Det startet med begrensninger på hvor høye gebyrer butikkene måtte betale.

Senere kom forskrift om fakturering av kredittkort med krav om at fakturaen skulle være forhåndsutfylt med hele saldoen. Den førte sannsynligvis til at flere betalte hele fakturaen ved forfall.

Det siste som kom var gjeldsregisteret og forskrift om forsvarlig utlånspraksis. Den innførte krav om nedbetaling av gjeld og krav om å sjekke gjeld og betjeningsevne.

Det vil ennå ta litt tid før vi ser den fulle effekten. Reglene vil gi mindre tap, men likevel redusere lønnsomheten. Det skyldes at renten på kredittkort er såpass høye at bankene kan ta store tap og likevel gå i pluss. Den nye forskriften betyr mye mindre penger lånt ut og dermed mindre fortjeneste for bankene.

Kredittkort er blitt dyrere

Flere kredittkort har økt valutapåslaget. Dette gjelder eksempelvis KLP, DNB og Sbanken.

Noen kredittkort har også økt renten som f.eks. Sbanken, Ya bank og YX Visa. Sommeren 2019 avviklet DNb Cresco Gold med 17,8 % rente log flyttet kundene over til DnB Mastercard med 19,2 % rente.

Rabattordninger er blitt mindre gunstige

Rabattsatser er redusert. Det gjelder kort som 365 Direkte, Norwegian-kortet og Ikano Visa.

Andre kort innfører eller reduserer grenser for hvor mye rabatt en kan få pr måned eller pr år. Dette er gjort av Shell Mastercard og Ikano Visa.

Andre kredittkort som Ya bank og YX Visa har erstattet bonuser med å sende ut spesielle tilbud.

Trenden vil sannsynligvis fortsette

Det er et stadig politisk press på å innføre nye reguleringer. Det har hvert nevnt rentetak og forbud mot rabatter. Det er vel grunn til å tro at innstrammingene vil fortsette.

Det som kan skje er at bankene strammer inn på gratispassasjerer. Det er de som kun bruker kredittkortet kun til varekjøp og betaler hele regningen ved forfall. Det er lite å tjene på disse kundene.

Strengere krav til betjeningsevne og mindre tilgjengelig kreditt vil sannsynligvis øke andelen som betaler hele fakturaen ved forfall.

Jeg vil tippe at det blir stadig mindre gunstige rabattordninger for på den måten å tape mindre penger på gratispassasjerene.

En annen mulighet er å gjøre kontantuttak dyrere. De er flere banker som ikke tar gebyr ved kontantuttak, bare renter fra dag 1.

Ikano Visa tok gebyr for kontantuttak og overføringer, men kundene fikk de samme rentefrie dager som ved varekjøp. I mai i 2019 begynte de å ta renter fra dag 1 ved kontantuttak i tillegg til gebyr. Minibankuttak koster penger og det er ikke utenkelig at flere banker vil kreve både gebyr og renter fra dag 1.

I USA er det vanlig med både gebyrer og renter fra dag 1. Noen banker gjør det i Norge, men mange banker tar enten gebyr eller renter fra dag 1. Det kan endres.

I USA er det også vanlig med høyere rente på kontantuttak enn på varekjøp. Det er veldig uvanlig i Norge. Det er vel bare Gebyrfri Visa og muligens et par andre kort som gjør det. Det er ikke utenkelig at det blir mer vanlig også i Norge.

Det er mulig vi nå ser slutten på kredittkortenes gullalder i Norge.

Kredittkort som gir rabatter

Jeg holder på med en agressiv nedbetaling av kredittkortgjeld. Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo. Det er Santander Red med effektiv rente på 15,95 % og et kredittkort fra Sbanken med effektiv rente på 18,24 %.

Nå har jeg klart å få saldoen på kreddittkorte fra Sbanken helt ned i null. Jeg vil bli nødt til å ta penger ut av kortet igjen senere i desember for å få det til å gå rundt. Men det er likevel fint å ha null gjeld på kortet et par uker. De tar ingen gebyrer for kontantuttak og tilbyr gebyrffi regningsbetaling og oveføringer. Jeg blir nødt til å gjørte det sånn et par måneder til før jeg er ferdig med dette kortet.

Jeg har en plan om å få nedbetalt kredittkortene i løpet av juni 2020. Foreløpg ligger jeg i rute.

Jeg har også noen kredittkort jeg bruker til varekjøp som betales ned fullt ut hver måned.Det påløper ingen renter på de korten. De brukes bare for å få rasbatter og rentefri betalingsutsettelse.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Ved nyttår satte jeg opp en plan for 2019. I følge den skulle jeg betale ned Cresco Gold i løpet av 2019. I januar fikk jeg et nytt kredittkort, Santander Red. Med det kortet klarte jeg å refinansiere over halvparten av Cresco Gold. Nå har jeg betalt ned resten. I følge planen skal kortene være nedbetalt 31.12.2020.

Det går faktisk fremover. Ved nyttår hadde jeg to kredittkort med rentebærende saldo på totalt 133.000 kr og med effektiv rente på 19,33 % og 18 %. Nå har jeg fremdeles to kredittkort med rentebærende saldo. Men ved utgangen av juni vil saldoen være redusert til 94.000 kr og effektiv rente 18,24 % og 15,95 %. Jeg regner med å bli ferdig med kredittkortet i Sbanken i løpet av første kvartal 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg har i løpet av de siste årene hatt noen småproblemer med kredittkort. Det er små beløp og egentlig bare irriterende.

I mai 2016 ble jeg belastet 18 kr renter på Trumf Visa. Jeg har avtalegiro på kortet og betaler hele saldoen ved forfall.

Regningen forfalt søndag 15. mai. Mandag 16 var 1. pinsedag. 17. mai er offentlig helligdag. Avtalegiroen ble betalt tirsdag 18. mai. Rentene på 18 kr tilsvarer renter for en dag.

Det har ellers aldri verdt noe problem. Når regningen forfaller på en lørdag eller søndag belastes den min bankkonto på mandag. det har aldri ført til noe renter. Jeg vil anta at det her var kombinasjonen av pinse og syttende mai som gjorde det for vanskelig for deres systemer å takle det.

I august 2018 ble jeg belastet 70 kr i gebyr fra YX Visa. Det skyldes at den forrige regningen ikke var betal. Den regningen var på 0,00 kr. Det ble rettet opp etter at jeg klagde. Jeg har ikke hatt det problemet siden.

I Januar ble jeg belastet 1,74 kr i renter på Ikano Visa. Regningen for desember ble betalt ved forfall. Jeg foretok en overføring fra kortet i januar. Det blir belastet gebyr, men det er rentefritt. Jeg klagde og fikk beskjed om at det var en «teknisk feil». Det ville bli korrigert på neste faktura. Jeg valgte å betale hele fakturaen inkludert rentene på 1,74 kr. Jeg ville ikke gi dem noen unnskyldning for å kreve nye renter.

Fakturaen for februar kom og rentene på 1,74 kr var tilbakeført. Men jeg var blitt belastet nye renter med 12,01 kr. Jeg klagde på nytt. Nå tok det tid før jeg fikk svar. Jeg fikk først beskjed om at jeg måtte betale hele regningen for januar og ikke redusere betalingen med de feilaktige rentene. Jeg forstod ingen ting. Jeg klagde på nytt og påpekte at alle fakturaer var betalt fullt ut ved forfall. Det tok lang tid igjen før jeg fikk svar. De innrømte at jeg hadde rett. Alle fakturaer var betalt fullt ut i tide. Nå kom de med en nye forklaringen. Korreksjonen av renter i februar gjorde at skyldig beløp pr. 31. januar ble redusert. Innbetalingen min i februar som inkluderte disse rentene stemte derfor ikke med skyldig beløp. Systemet klarte derfor ikke å postere innbetalingen riktig. Jeg ble belastet renter på 12,01 kr fordi jeg hadde betalt 1,74 kr for mye! De skulle rette det på mars regningen. Jeg sluttet å bruke kortet. Ved utgangen av mars var det rettet opp slik at saldoen er 12,01 kr i min favør.

I februar i år opplevde jeg at det nye kredittkortet fra Ya bank ikke virket. Det gamle kortet hadde gått ut og jeg hadde fått ett nytt. Da jeg brukte det fikk jeg beskjed om at PIN var ugyldig. Heldigvis hadde jeg kontanter. Jeg sjekket på nett og det viste seg at det nye kortet hadde en annen PIN. De hadde gitt meg samme PIN som på et annet kort som er utstedt fra Ya bank. Dette er enten en sammenblanding av kort eller de har bestemt at kunder skal ha samme PIN på alle kort. Uansett kunne det vært fint om jeg hadde fått beskjed.

Dette gidder jeg ikke mer. I juni begynner jeg å bruke bankkort til det meste. Jeg har allerede begynt å bruke bankkortet til småkjøp når jeg tar ut trumfpoengene.

Jeg har penger i banken til å betale regninger fra måned til måned. Men jeg har ikke noe mer enn det.

Jeg har dyr kredittkortgjeld som jeg betaler aggressivt ned på. Jeg blir ferdig i løpet av neste år.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Unngå lånefinansiert sparekonto

Rentekostnaden på kortene er så høy at den bare må presses ned. Jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener slik jeg bygger meg opp formue.

Det ville vært mulig å betale bare minstebeløpet på kredittkortene i en periode for å spare meg opp en buffer. Da kan den brukes hvis det skjer noe uten å låne penger. Men den logikken er feil.

De som har gjeld har ikke noe annet en lånte penger. Når du tar opp lån selger du fremtidige lønninger til banken. Når lønna kommer inn på kontoen er det ikke dine penger. De tilhører banken du har lånt dem av. Bruker du noe av de pengene så bruker du lånte penger. Alt du kjøper, mat og klær eller regninger du betaler blir finansiert med lånte penger.

Du kan sette noe av pengene på en sparekonto, men det er fremdeles lånte penger. Siden pengene som kommer inn på sparekontoen er lånte penger vil det som tas ut av kontoen også være lånte penger.

Det betyr at når du setter lånte penger inn på en bufferkonto og senere bruker den for å dekke uforutsette utgifter, så blir dette finansiert med lånte penger. Du kommer ikke utenom det.

Du har to valg.

Det ene alternativet er å sette lånte penger inn på en sparekonto nå og så bruke av de om et år når det skjer noe som gjør det nødvendig.

Det andre alternativet er å betale de pengene tilbake til banken du har lånt av og heller låne på nytt om et år når du trenger dem.

I begge tilfeller vil den uforutsette utgiften bli finansiert med lånte penger. Den eneste forskjellen er tidspunktet. I det første eksempelet låner du penger et helt år før du trenger dem, mens i det andre tilfelle ble lånefinansieringen utsatt til du trengte pengene.

Det å finansiere uforutsette utgifter med lån er dumt. Men det er enda verre å låne penger mange måneder eller år før du trenger dem.

Det kan kjennes tøft å betale ned på gjeld for så å måtte ta opp ny gjeld hvis noe skulle skje. Da må du begynne på nytt med å betale ned på gjelden. Det kan føles som å være tilbake ved start. Men du løser ikke dette ved å spare i en bankkonto. Du sparer over flere måneder og så må du bruke av reservene. Da er sparekontoen tom og du må begynne på nytt med å fylle den opp.

Det blir ofte hevdet at en skal ha en buffer i banken selv om en har dyr gjeld. Logikken er at hvis du betaler ned på gjeld uten å ha noen reserver så må du ta opp ny gjeld når det skjer noe som gjør det nødvendig og så går det rundt i ring og du kommer ingen vei. Den logikken er feil.

Du kan plassere en buffer i en sparekonto eller plassere den på et kredittkort. Uansett så må du bruke deler av lønna til å bygge den opp. Når bufferen blir brukt må du bruke deler av lønningene på å bygge den opp igjen. Når du får store uforutsette utgifter så blir du fattigere. Du må også begynne arbeidet med å bygge bufferen opp igjen. Det kan føles tungt. Men det å låne penger til 20 % rente for å sette dem i banken til 2 % rente hjelper ikke.

Du vil gå rundt i ring og ikke komme noen vei hvis utgiftene over tid er like høye som inntektene. Det gjelder uansett om du plasserer bufferen i banken eller på et kredittkort.

Dersom du sliter økonomisk og opplever at du ikke kommer noen vei må inntektene opp og utgiftene ned.

Det er lettest å starte med å kutte i utgifter. Det første du kan gjøre er å slutte å låne penger til 20 % rente for å ha dem på en sparekonto.

Det å redusere gjelden på kredittkort og fleksible lån fungerer som å ha penger på en sparekonto. Bare med den forskjell at rentene er mye høyere. Det vil det normalt ikke være noe problem å få pengene ut igjen. Ofte er det gebyrfritt.

Det finnes unntak

I noen tilfeller så kan det være nødvendig å ha noe penger i banken selv med gjeld.

Har du inkassosaker og inngått en betalingsavtale får du ikke pengene ut igjen hvis du velger å betale inn ekstra.

Betaler du inn ekstra på et studielån vil du normalt ikke få pengene ut igjen hvis du trenger dem. Da kan du bli nødt til å ta opp dyr forbruksgjeld.

Utnytt studielånet

Det gjelder også hvis du har vanlige lån. For å få penger ut kreves det normalt en ny søknad og ny kredittvurdering. Du kan risikere å få avslag. Det vil også normalt bli belastet et gebyr.

Her må du sjekke rentekostnadene og gebyrer for opplåning. Du må også vurdere hvor lett det er å få lånt mer. Har du betalingsanmerkninger kan det bli et problem. Det blir stadig strengere kredittvurdering i forhold til forbrukslån.

Har du et boliglån med mye egenkapital og du ellers har god kreditt er sannsynligheten for avslag mindre.

Hva jeg gjør

Jeg betaler ned kredittkortene og vil i beste fall være ferdig neste sommer.

Hvis jeg skal bygge opp en buffer ville jeg valgt Investeringskonto Zero. Da hadde jeg valgt en portefølje bestående av obligasjonsfond og kanskje inntil 20 % i aksjefond. Målet ville være å få en avkastning som dekker skatt og inflasjon slik at jeg ikke går med tap.

Pengemarkedsfond og korte obligasjoner holder jeg meg unna. De gir ikke noen bedre avkastning enn en god høyrentekonto.

Det vil ta noe tid å få penger ut av kontoen. Det kan løses ved å betale med kredittkort og så betale regningen når pengene er utbetalt. Kombineres dette med å ha litt mer penger i banken enn det som er nødvendig går det greit.

Hva jeg rent faktisk kommer til å gjøre er ikke bestemt ennå. Men det er lite sannsynlig at jeg setter inn mye penger på en vanlig sparekonto.

Det jeg må avgjøre er hvor mye jeg eventuelt skal sette av til en buffer og hvor mye som skal investeres i fond og eventuelt MiniFutures.

12. februar ble det innført en ny forskrift som regulerer forbruksgjeld. I følge den skal minstebetaling på kredittkort tilsvare det en måtte betale hvis det hadde vært et lån med fem års løpetid. Bankene kan velge om de vil beregne dette som et annuitetslån eller serielån. Dette skal beregnes hver måned. De som bare betaler minstebeløpet hver måned vil fortsatt bruke mye mer enn fem år på å betale det ned. Dette skyldes at minstebeløpet blir redusert hver måned etter hvert som gjelden blir nedbetalt. Den eneste konsekvensen av disse nye reglene er at bankene må øke minstebeløpet litt.

Flere banker øker minstebeløpet for maifakturaen med forfall i juni.

Santander øker minstebeløpet fra 3 % til 4 %. Bank Norwegian, Ikano Bank og Sbanken øker minstebeløpet fra 3 % til 3,5 %.

Dette vil nok føre til at noen betaler raskere ned på gjelden, men det er begrenset hvor stor effekt reglene har. De som betaler hele fakturaen ved forfall blir ikke berørt. De som aggressivt betaler ned på gjelden så mye de kan vil normalt heller ikke bli berørt. Bruker du kredittkortet til reiser eller store kjøp du betaler ned over noen få måneder vil reglene heller ikke ha noen betydning. Et annet poeng er at når penger blir betalt inn på kortet vil de være disponibelt for nye kjøp. Noe effekt vil reglene ha, men den er svært liten. I noen tilfeller vil reglene gjøre gjelden dyrere. Noen betaler bare minstebeløpet på et billig kredittkort for å betale inn mer på et dyrere kort. De blir nå tvunget til å betale ned mer på det billige kortet og får mindre penger igjen til det andre dyrere kortet.

For meg personlig betyr ikke disse reglene mye. I juni betaler jeg ned Cresco Gold fullt ut, minstebeløpet på Santander Red og så mye jeg kan på kredittkortet fra Sbanken.

Når Santander Red med effektiv rente på 15,95 % øker minstebeløpet blir det litt mindre igjen til Sbanken med 18 % effektiv rente. Konsekvensene blir ikke så veldig store. Det er små beløp og kredittkortene er uansett nedbetalt i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Det dyreste kredittkortet jeg har rentebærende saldo på er Cresco Gold. Det har en nominell rente på 17,8 % og effektiv rente på 19,33 %.

Fra 15. juni blir dette kortet avsluttet. Kortet vil virke fram til denne datoen. Regningsbetaling og overføringer vil ikke være mulig fra 1. mai. Saldoen vil bli overført til DNB Mastercard som har en nominell rente på 19,2 % og effektiv rente på 20,98 %.

I januar refinansierte jeg over halve saldoen med Santander Red. Etter det har jeg fortsatt med å betale ned på Cresco Gold. Kortet vil bli nedbetalt i juni.

Overføring til DNB Mastercard skaper ikke så store problemer for meg. Jeg betaler husleia med Cresco Gold. Jeg får lønn den 15. og betaler inn så mye jeg kan på Cresco Gold. Den 1. betaler jeg husleia fra kredittkortet.

Det er lite poeng i å ha mye penger på lønnskontoen fra lønningsdag til husleia skal betales når jeg har kredittkortgjeld.

Jeg hadde satt opp husleiebetaling til og med juni på Cresco Gold. Nå må jeg betale fra bankkontoen min fra 1. mai. Det er to måneder tidligere enn planlagt.

Det betyr også at jeg på lønningsdagen 15. april må sette av penger til husleia. Det blir dermed mindre penger igjen til å betale inn på kortet.

Santander Red tar gebyr på regningsbetaling i tillegg til renter fra dag en. Det blir for dyrt.

Det andre kredittkortet jeg har med rentebærende saldo er fra Sbanken. De tilbyr ikke regningsbetaling på kredittkort. Jeg må da først manuelt overføre penger til egen konto og så betale husleia. Det er litt for omstendelig.

Ved utgangen av april har jeg dermed mer penger i banken og også mer gjeld på kredittkortet enn jeg ellers ville hatt. Det kan dermed se ut til at kredittkortgjelden i april kommer til å øke noe.

Det er mange år siden jeg brukte kredittkortet til varekjøp. Jeg har de siste årene brukt det kun til regningsbetaling og til å betale andre dyrere kredittkort.

Avviklingen av Cresco Gold betyr lite for meg. Den omleggingen jeg hadde planlagt 14. juni må nå skje 15. april.

Jeg får litt høyere rentekostnader. Fra 1. juni til kortet betales ned 14. juni blir det belastet litt høyere rentesats. I april og mai kommer jeg til å ha litt mer penger i banken. Det er penger som kunne vært brukt til å redusere saldoen på kredittkortet. Totalt utgjør dette 88 kroner etter skatt.

Det nye kredittkortet, DNB Mastercard har noen rabattordninger. Det kan dermed tenkes at jeg kommer til å bruke det til varekjøp og så betale det ned fullt på forfallsdagen.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

Jeg er nå i angrepsmodus. Det dyreste kredittkortet jeg har skal nedbetales så fort som mulig.

Jeg har overført penger fra Santander Red Som dekker over halvparten. Jeg har også overført kontanter fra et annet kredittkort. De tar gebyrer, men ingen renter frem til forfallsdato. Jeg sparer noen kroner på det.

Penger jeg har satt av til å betale regninger som f.eks. husleie betales inn på kortet. Jeg blir nødt til å bruke kortet til å betale regninger senere, men det får så være.

Alt dette fører til at regningen for januar ikke blir større enn at jeg kan betale den ned fullt ut. Noen dager i februar vil faktisk saldoen på kortet være null. Det hjelper. Det blir litt styr med å flytte penger rundt, men saldoen på det kortet skal holdes så langt ned som mulig til enhver tid.

Forbruket har jeg kuttet. I januar ligger det på 1600 kr mindre enn gjennomsnittet i 2018. Jeg har ikke et veldig høyt forbruk og det er derfor vanskelig å presse det mye lengre ned.

Jeg regner med å være helt ferdig med det kortet i april eller mai.

Dette bærer nok litt preg av en siste innspurt mot målstreken. Det er begrenset hvor mye jeg tjener på dette, men alle monner drar. Jeg sparer litt renter på å flytte penger rundt. Det er også fint at kredittkortregningen blir så lav at jeg kan betale den med bare et klikk i nettbanken. Men dette er egentlig bare en bonus. Det viktigste er at jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener.

Bli kvitt kredittkortgjeld