Jeg har nå fått innvilget Santander Red. Kredittkortet har en nominell rente på 14,89 %. Jeg har brukt det til å betale inn på Cresco Gold som har 17,8 % nominell rente. Santander Red tar gebyr for regningsbetaling. Det gjør at det tar et halvt år før jeg går i null. Restsaldoen på Cresco Gold blir sannsynligvis nedbetalt i juni. Da går jeg løs på kredittkortet i Sbanken. Santander Red blir dermed det siste kortet jeg betaler ned.

Jeg hadde opprinnelig ikke tenkt å søke om Santander Red. Men det var fordi Sbanken hadde lavere rente. Saldoen på Cresco Gold betaler jeg ned på et år. Flyttet jeg det helt eller delvis over til Santander Red ville det likevel bli betalt ned over et år siden kredittkortet i Sbanken hadde høyere rente. Siden det tar et halvt år å tjene inn gebyret Santander Red tar for regningsbetaling var det ikke så mye å tjene.

Nå har Sbanken økt renten på kredittkortet slik at det er dyrere enn Santander Red. Saldoen jeg har på Santander Red kommer jeg til å beholde helt til både Cresco Gold og Sbanken er nedbetalt. Det blir en lengre periode og dermed mer penger spart.

Det blir litt mer arbeid med et kredittkort til og en ekstra regning å betale. Gebyret Santander Red tar for å overføre penger gjør at det blir bare en overføring til Cresco Gold, så betaler jeg bare minstebeløpet til jeg er ferdig med de to andre kortene.

Litt ekstra arbeid blir det, men det får så være. Det viktigste er å bli ferdig med gjelden fortest mulig.

Planen er fortsatt å betale ned kredittkortene i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Myndighetene har tydeligvis erklært krig mot alt som heter kredittkort og tildels også forbrukslån. Det er kommet nye forskrifter om fakturering. Det har også kommet nye retningslinjer om behandling av søknader og krav om nedbetaling. Nylig har Stortinget bedt Regjeringen komme med forslag om forbud mot det de kaller aggressiv markedsføring.

Det kan derfor være naturlig å se på alternativene til kredittkort. Det er forskjellige grunner til at folk bruker kredittkort. Noen bruker kredittkort bare for å få betalt f.eks. på nett eller i utlandet, andre er opptatt av rabatter mens noen vil låne penger over tid. Det kan derfor variere litt hvilke alternativer som er relevante.

Bankkort

Et bankkort med Visa vil fungere overalt der et kredittkort brukes i Norge og utlandet.

Ulempen er at du må ha penger på konto. Enkelte brukersteder vil sperre av et større beløp. Dette vil ofte kunne skje ved leie av bil eller reservering av hotellrom. I utlandet er det enda mer vanlig at et større beløp blir reservert. Normalt vil en slik reservasjon bli fjernet etter fem virkedager, men du kan fort oppleve at mye av pengene på kontoen er sperret slik at du ikke får betalt.

Dersom du er ikke får det du betaler for eller av andre grunner er misfornøyd må du ta det opp med brukerstedet. Er brukerstedet konkurs får du lite eller ingenting. Er det en utenlandsk butikk utenfor EØS kan ikke norske forbrukermyndigheter gjøre så veldig mye. Du har heller ingen lovfestet rett til refusjon fra banken.

Bonuskort

Det finnes rabattordninger som ikke krever kredittkort. Trumf, Coop og Kickback er noen eksempler. YX har også et bonuskort.

Kredittkort vil ofte ha bedre bonusordning og kan i noen tilfeller kombineres med andre medlemskort. Du vil kunne få mer i rabatt ved å bruke kredittkort.

Spare opp penger

Alternativet til å finansiere noe med lånte penger er ofte å spare opp på forhånd. Det er selvfølgelig det ideelle.

Problemet er at det ikke alltid er mulig. Det tar tid å spare opp penger. Har du blitt nødt til å bruke av sparepengene vil du stå uten oppsparte midler frem til du får bygget opp igjen sparekontoen. Noe forbruk kan en vente med, men det er ikke alle typer utgifter som kan utsettes.

Andre lånemuligheter

Dersom du trenger å låne penger er det mulig å finne andre lån en kredittkort. Du kan bruke boligen. Har du et boligkreditt vil det være mye bedre enn kredittkort dersom du vil låne over lengre tid. Har du et vanlig boliglån må du enten søke om å låne mer penger, utsettelse på terminbeløp eller å bare betale renter i en periode. Det vil bli en søknadsprosess med usikkert utfall og du vil bli belastet med gebyrer som gjør at det ikke nødvendigvis blir billigere enn kredittkort.

Har du for lite egenkapital i boligen eller ikke eier bolig, så må du søke om usikret kreditt.

Kreditt på en lønnskonto er en mulighet. Renten er høy. Det er ingen rentefrie dager. Ofte er det etableringsgebyr og gebyrer bare for å ha kreditten tilgjengelig. Det blir derfor ikke nødvendigvis billigere. Du kan også oppleve at kredittgrensa ikke blir høy nok.

Et alternativ er å ta opp et forbrukslån. Det kan være billigere hvis du får en god rente og tar opp et stort lån.

Mange vil oppleve at de ikke får en god rente på slike lån. Har lånet i tillegg høye gebyrer vil det fort bli dyrt, spesielt på små beløp.

I Oslo er pantelåner et alternativ, men der er renten og gebyrene så høye at det ikke er noe bedre.

Konklusjon

Det finnes mange gode alternativer til kredittkort. Mange vi likevel finne at det er situasjoner der kredittkort er det mest gunstige alternativet.

Jeg har søkt om Shell Mastercard. Kortet gir 1 % trumfpoeng på alle kjøp.Tanken var å legge mesteparten av forbruket på dette kortet. Jeg fikk en kredittgrense på bare 10.000. Det gjør det vanskelig.

Normal bruker jeg 6.000-9.000 i måneden. Fortsetter jeg å bruke kortet til jeg betaler det ned på forfallsdato så stanger jeg fort hodet i kredittgrensa. Det må jeg bare leve med. Jeg får eventuelt vente tre til seks måneder før jeg søker om en høyere kredittgrense. Et annet problem er at det ser ut til at de ikke følger kalendermåneden. Jeg kommer til å bruke avtalegiro og da er det litt dumt at regningen forfaller fem dager etter lønningsdag, spesielt med den lave kredittgrensen.

Jeg kommer fortsatt til å bruke Trumf Visa i de dagligvarebutikker som er tilknyttet Trumf.

Det blir dermed fem kredittkort som brukes til varekjøp, to til de fleste daglige kjøp, to som brukes en gang i blant og et i forbindelse med bloggene.

Jeg har flere kredittkort. De fleste er nedbetalt. Noen betales ned fullt ut når regningen kommer. Jeg har også hatt tre kredittkort med en høy saldo som betales ned over tid. Nå er et av de kortene nedbetalt. Da er det bare to kredittkort igjen der jeg ikke betaler alt utestående hver måned. Jeg regner med at de blir nedbetalt i løpet av 2020.

Jeg har kommet hit ved å følge min oppskrift på å bli kvitt kredittkortgjeld. I januar gjorde jeg et korttriks som også har hatt effekt.

Tidligere tjente jeg mye penger på aggressiv innvestering i fond. Ved å gire fondsporteføljen klarte jeg å få en avkastning som var høyere enn rentekostnaden på kredittkortene. Avkastningen ble brukt til å betale ned gjeld. Det har hatt en betydelig effekt. Nå har jeg likevel valgt å trekke meg nesten helt ut for å få ned gjelden og risikoen.

Jeg kommer ikke til å merke så stor forskjell. Det blir litt mindre stress siden det er en regning mindre å betale og litt mindre styr med å flytte penger rundt for å presse rentekostnadene ned. Likviditeten blir gradvis bedre. Mindre rentekostnader er også en fordel, men ellers blir det som før. Jeg har fremdeles gjeld å betale på.

Noe av utfordringen med å betale ned gjeld er at en ikke merker noen endring i livssituasjonen. Det blir lavere saldo på lån og kredittkort og færre regninger å betale underveis. Når gjelden er nedbetalt blir det gjerne et antiklimaks. Gjelden er borte og det er fint. Men hva så? Da blir det å fortsette med å spare opp penger. Det er selvfølgelig fint å bli kvitt gjelden, men det kommer til å ta lang tid til jeg ser noen endring i mitt liv. Det å bygge formue fortoner seg som en endeløs ørkenvandring. Jeg vet det går fremover, men ser ingen store endringer i det daglige.

Jeg brukte tidligere kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. De ga 3 % bonus. Sammen med medlemskap i Coop og Trumf betydde det at jeg fikk 4 % uansett hvor jeg handlet.

nå gir ikke Ya bank bonus på dagligvarer. Jeg bruker derfor Trumf visa til alle kjøp bortsett fra klær og utgifter til bloggene. jeg kunne nok kommet litt bedre ut ved å bruke flere kort, men ser ingen grunn til å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. jeg har satt det opp til å bli betalt fullt ut automatisk på lønningsdagen. Dette er praktisk, enkelt og fungerer helt fint. Jeg fikk 2323,35 kr i bonuser og rabatter i 2017. Det blir mindre i år. Men det er bare sånn det er. Det som er viktigst å fokusere på er forbruk og inntekter.

Jeg er nå i den siste innspurten på å betale ned et av mine kredittkort. Når det gjelder nedbetaling av kredittkortgjeld er utålmodighet en dyd.

Det er en viktig milepæl å komme til det punkt der hele saldoen blir nedbetalt hver måned.

Kredittkort fra Bank Norwegian kan brukes til regningsbetaling, men det er ikke mulig å legge inn forfall frem i tid.

Når jeg får lønna inn på kontoen den 15. betaler jeg inn penger på kredittkortet og lar det stå igjen nok penger på kontoen til å dekke regninger og husleie som betales den 1. Det betyr at jeg i 15 dager har penger stående på kontoen til lav rente samtidig som jeg har utestående dyr gjeld på kredittkort. Det er sløsing.

Det er ikke noe problem i forhold til andre utgifter enn husleia. De regningene er enten så små at det ikke utgjør så mye eller så forfaller det så kort tid etter lønningsdag at det ikke gjør noe.

Ya bank har kredittkort med regningsbetaling der en kan legge forfall frem i tid.

Nå 15. januar setter jeg ikke av penger til husleia 1. februar, men betaler ekstra inn på kortet fra Bank Norwegian. Husleia 1. februar belastes kort fra Ya bank. Den regninga betaler jeg fullt ut ved forfall i mars.

15. februar gjør jeg det samme. Jeg setter ikke av penger til å betale husleia 1. mars, men betaler hele saldoen på kortet fra Bank Norwegian. Husleie 1. mars belastes kort fra Ya bank som betales fullt ut i april.

Fordelen med dette er at jeg fra og med 15. februar bare har to kort som ikke betales full hver måned.

En annen fordel er at jeg slipper å ha tusenvis av kroner stående på lønnskontoen en halv måned samtidig som jeg har utestående kredittkortgjeld.

Selv om Ya bank har 0,31 % høyere rente blir det likevel billigere.

Jeg kommer så til aggressivt å betale inn til Ya bank før jeg går løs på de to siste kredittkortene med rentebærende saldo.

Jeg har også tre kredittkort jeg bruker til varekjøp og betaler ned fullt hver måned. De er ikke noe stort problem. Når alle andre kredittkort er nedbetalt får jeg vurdere om jeg skal gå tilbake til bare å bruke bankkort.

Jeg har flere kredittkort. De fleste er nedbetalt, mens noen brukes bare til kjøp som betales ned fullt ut når regningen kommer. Jeg har inntil nå hatt fire kredittkort med en høy saldo som betales ned over tid. Nå er et av dem betalt fullt. Jeg har brukt kortet i juni, men hele regningen for mai ble betalt nå ved forfall. Dette blir nå et kort der hele saldoen betales hver måned. Da er det bare tre kort igjen der jeg ikke betalere alt utestående. Jeg kommer til å selge meg gradvis ut av mine fondsinvesteringer og betale ned et til i løpet av høsten. Jeg regner med å bruke to år på å betale ned de to siste kortene.

Fondsinvesteringene er giret og har gitt svært god avkastning, men risikoen er høy. Jeg er også redd det kan bli innstramminger på kreditter og vil gardere meg mot å måtte selge på et uheldig tidspunkt.

Slik investerer jeg

Jeg har redusert gjelden betydelig og fått en stor vekst i nettoformuen de siste årene. Nå er nettoformuen kommet helt opp til null. Jeg har dermed ikke det samme behovet for de inntektene giringen gir.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg kommer ikke til å merke så stor forskjell. Jeg har fremdeles gjeld å betale på. Likviditeten blir gradvis bedre og mindre rentekostnader er en fordel, men ellers blir det som før.

Enkelte kredittkort har nå økt valutapåslaget. Det er mulig det er en ny trend. Tradisjonelt har valutapåslaget vært 1,75 % på de fleste kredittkort. Noen har 2 %, mens f.eks. Amex har 1,5 %. Skandiabanken øker valutapåslaget på kredittkort til 2 % fra og med 20. juni. De setter også opp renten med 1,03 % fra samme dato. KLP har besluttet å øke valutapåslaget til 1,85 % fra og med 25. mai. På debetkort skjer økningen 28. mars. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på debet og kredittkort.

Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for dette. men det kan skyldes begrensning i gebyrene butikkene betaler. 1. september kom det en ny forskrift som begrenser gebyrene butikkene betaler. Innen for EØS skal brukerstedene ikke betale mer en 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. Disse begrensningene reduserer bankenes inntjening ved kortbetaling. Det kan virke som om de forsøker å kompensere dette ved å øke valutapåslaget. Det å vente såpass lenge kan ha vært et taktisk valg for at ingen skal se at dette er et forsøk på å komme rundt begrensningen i gebyrene brukerstedene betaler. Jeg har sett enkelte banker gjøre begrensninger i sine bonusprogrammer på kredittkort. Det kan virke som at butikkene betaler mindre og at bankene velter regningen over på forbrukerne.

Regjeringen har nå fått inn høringssvar på forslag om strengere regler for markedsføring av kredittkort og forbrukslån.

Det blir hevdet at forslaget går for lang, er i strid med EØS avtalen og vil medføre at forbrukere taper milliarder.

Forslaget vil forby markedsføring som fokuserer på hvor raskt kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er, hvor raskt man kan få svar på søknaden, at det er lav terskel for å få lån og hvor enkel søkeprosessen er.

Disse begrensningene legges inn for å hindre oppfordring til impuls handling. Problemet med disse begrensninger er at det finnes legitime grunner til at forbrukere ønsker rask behandling. Det blir også litt sært at bankene ikke skal kunne gi fullstendig informasjon om søknadsbehandling.

Ved refinansiering av lån kan en få lavere renter og månedsbeløp. Ved å informere om at søknadsprosessen er enkel og at terskelev for innvilgelse er lav vil flere refinansiere dyre lån. Dette redusere rentekostnader og redusere faren for mislighold.

Det blir også forbud mot direkte markedsføring som adressert reklame eller telefonsalg uten «mottagerens uttrykkelige samtykke», eller markedsføre direkte gjennom dørsalg eller salg på stand.

Enkelte tjenester på nett lar folk søke om refinansiering i flere banker på en gang. Så blir forbruker kontaktet direkte. Disse tjenestene vil bli vanskeligere med de nye reglene. Dette er tjenester som kan spare forbrukere for mye penger ved å refinansiere lån. Det blir også hevdet at brev i posten er mindre påtrengende reklame enn markedsføring ellers.

Det som kommer til å skape mest motstand er kanskje forbudet mot tilleggsgodene kredittkort har som rabatter og reiseforsikring. Regjeringens utgangspunkt er at ingen skal være nødt til å bruke kredittkort for å få slike fordeler. Dersom disse ordningene blir borte vil det kunne medføre at forbrukere taper milliarder av kroner.

Generelt blir det hevdet at de regler som allerede er innført sammen med finansnæringens egne normer for markedsføring er tilstrekkelig. Det næringen selv hevder vil ha mest effekt er innføring av gjeldsregister som kan komme allerede til høsten.

Det er bred politisk enighet om å stramme inn for å dempe veksten i forbruksgjeld. Uenigheten går på hvor omfattende og strenge reglene skal være. Høyre og Fremskrittspartiet har vært overaskende villige til å detaljregulere utlånsvirksomhet. Spørsmålet blir egentlig bare hvor mye av dette som blir innført og om det eventuelt blir en utsettelse for mer utredning.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Fra 1. september trer en ny forskrift i kraft. Den vil dramatisk redusere gebyrene brukerstedene betaler for bruk av kort. Maksimale gebyrer blir 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. For butikkene er dette bra, men det betyr at finansinstitusjonene får betydelig mindre inntekter av kredittkortbruk. Bankene vil fortsatt tjene mye på svært høye renter, men de kunder som betaler hele regningen ved forfall genererer ikke andre inntekter en gebyr ved kortbruk. Når de gebyrene blir kraftig redusert blir rabatter fort kunne gjøre disse kundene til rene tapsprosjekt. Det er selvfølgelig mulig å bruke av markedsføringsbudsjettet for å finansiere rabattene og så håpe at kunden ikke betaler hele regningen ved forfall. Men det er likevel et spørsmål om hvor mye bankene er villige til å tape på ulønnsomme kunder.

I tillegg til denne forskriften som er trådt i kraft har forbrukerombudet kommet med forslag om innstramminger i forhold til markedsføring og et eksplisitt forbud mot rabattordninger på kredittkort. Jeg vet ikke om eller når dette eventuelt blir innført, men har det inntrykk at regjeringen vil stramme inn i forhold til kredittkort.

Foreløpig finnes det flere kredittkort med rabatter.