Ya bank ha lenge hatt en av de beste høyrente kontoene i Norge. De holdt lenge en rente på 1,9 %. Det var veldig bra for en konto uten uttaksbegrensninger eller krav om minsteinnskudd. Kontoen har også gebyrfri regningsbetaling. Jeg har derfor generelt anbefalt Ya bank Høyrentekonto.

Etter at Norgesbank satte ned renten til null har Ya bank flere ganger redusert renten. Nå tilbyr de 0,85 % rente. Ya bank har nå varslet at de reduserer renten til 0,75 % fra 1. august.

Tidligere tilbydde Ya bank Høyrentekonto pluss med 2,1 % rente og et gebyrfritt uttal i året. Den kontoen markedsfører de ikke. Jeg finner heller ingen informasjon om kontoen eller mulighet til å søke om den.

Det er tydelig at Ya bank har bestemt seg for å begrense subsidieringen av innskudd. Renten på 1,9 % var så høy at Ya bank kunne lånt penger fra andre banker og betale lavere rente. Formålet var å få flere kunder og med trafikk til nettsiden slik at de kunne markedsføre forbrukslån.

Jeg har lenge ment at en slik subsidiering av renten gjør at en høyrentekonto er minst like god som et pengemarkedsfond.

Et pengemarkedsfond kan ikke bruke inntekter fra forbrukslån til å subsidiere renten. Da kommer du dårligere ut selv om et pengemarkedsfond gir en ørliten risikopremie.

Nå er jeg ikke like sikker. Velger du et pengemarkedsfond og plasserer det i en kapitalforsikring får du utsatt skatt til du tar ut pengene. Et pengemarkedsfond har en lav risiko. Det gjør at du får en liten risikopremie. Det er mulig at disse fordelene er store nok til å dekke den rentesubsidien du får på en høyrentekonto. 3 mnd NIBOR ligger nå på 0,24 %. Med en varslet rente på 0,75 % fra 1. august blir det en subsidie på 0,49 %.

Eksempelvis har Storebrand kort Kreditt gitt 0,61 % i år og 2,26 % det siste året.

Det er fordeler med en bankkonto so raskere tilgang til pengene og regningsbetaling. Men er du ikke avhengig av det kan et pengemarkedsfond være et alternativ.

Du får uansett en lav avkastning og bør derfor bare brukes til å spare opp en liten reserve. Penger som skal investeres over litt lengre tid bør plasseres i noe som har høyere forventet avkastning som aksjefond. Da må du bare leve med at verdiene svinger litt mer.

Sbanken har et stort utvalg av fond. Det er ikke like stort utvalg som Nordnet. Men mange vil finne de fonden e de ønsker å investere i. De som bruker Sbanken til daglig vil kanskje synes det er enklest å ha investeringene samme sted.

Nå har de forbedret IPS, slik at kundene kan plukke fond selv.

Les mer om IPS

Frem til nå tillot ikke Sbanken kundene å velge fond selv. Kundene måtte velge en av noen få investeringsprofiler. Disse profilene plasserte pengene i forskjellige fond. Profilene rebalanserte automatisk og har også innebygget automatisk nedtrapping. Det er en praktisk ordning for de som ikke vil velge og styre porteføljen selv.

Ulempen er at du ikke får skreddersydd risiko og nedtrappingen. Et annet forhold er at noe av pengene blir investert i aktivt forvaltede fond der Sbanken mener det er best. Aktive fond er dyrere enn indeksfond. Noen vil derfor foretrekke å bare ha indeksfond.

Det er en debatt om indeksfond er best. Jeg utelukker ikke at noen vil kunne få en bedre avkastning ved å velge aktive fond. I mindre, og dermed også mindre likvide, markeder kan aktiv forvaltning gi høyere avkastning. Det samme kan være tilfelle nå markedet faller eller børsene ikke vet helt hvor de skal gå.

For folk flest vil det være vanskelig å vite i hvilke tilfeller de skal velge aktive fond. Det er også vanskelig å finne de fondene som eventuelt klarer å slå markedet. Det vil også kreve litt å følge med på fondene. De kan endre strategi og analytiker kan bli erstattet med andre.

Mitt generelle råd er å starte med indeksfond der det er mulig. Finnes det ikke noe indeksfond i den regionen eller sektoren du vil investere i er det mulig å kjøpe en ETF. eller eventuelt et aktivt fond.

Noen få vil kanskje bruke tid på å velge og følge opp aktive fond som er supplement for å slå markedet. Jeg tror de fleste heller bør bruke tiden på å finne mer penger å investere.

Et annet tema er om en vil trappe ned risikoen når en nærmer seg pensjonsalder. Nordnet har foretatt en undersøkelse der konklusjonen er at pensjonen blir høyest hvis du har 100 % i aksjemarkedet til du dør. Det er i midlertid viktig å vurdere verdien av faste utbetalinger fra IPS.

Det er fortsatt mulig å velge investeringsprofiler for de som vil det. Forvaltningshonoraret er fra 0,53 %. Det er ikke spesielt mye. Det skyldes at mye av investeringene gjøres i indeksfond og noe i obligasjonsfond. Det er ikke mye høyere enn de 0,2-0,3 % du ville betalt om du bare valgte de billigste fondene.

Ønsker du et investeringsprofil i steden for å velge fond selv er Sbanken et godt alternativ. De som er kunde i Sbanken vil også kunne finne det greiest å velge IPS i Sbanken.

Nordnet har et enda bredere utvalg av fond og er fremdeles et bedre alternativ for de som vil velge fond selv.

For de som vil spare i verdipapirer er et spørsmål hvilke type konto som bør brukes.

I praksis blir det et valg mellom en kapitalforsikring (ofte omtalt som investeringskonto eller fondskonto)eller en aksjesparekonto.

Investeringskonto

Velger du en kapitalforsikring som f.eks Nordnets investeringskonto Zero så kjøper du i realiteten et forsikringsprodukt.

Fordelen er at du kan investere i alle de fond Nordnet tilbyr og også handle aksjer i alle selskaper som handles på de markedsplassene Nordnet tilbyr.

Dette passer fint for de som vil ha en litt mer avansert portefølje med aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, råvarefond og enkeltaksjer i selskaper i og utenfor EØS. Du kan ha alt på et sted. Det er praktisk.

Ulempen er at det er forsikringsselskapet og ikke du som står som eier. Det betyr at du ikke ha noen stemmerett for de aksjene du har investert i. Du kan risikere å tape penger dersom forsikringsselskapet går konkurs. Du må også betale en forsikringspremie. Denne forsikringen gjør at dine arvinger får utbetalt 101 % av verdiene når du dør. Hos Nordnet koster forsikringen i gjennomsnitt 0,04 % hvert år. Den er avhengig av alder slik at eldre betaler mer.

Normalt kan du ikke belåne en slik konto. Belåning kan gi mye høyere avkastning. Skulle du trenge penger etter et børskrakk kan det være bedre å belåne investeringene enn å selge på bunn.

Når du tar ut penger vil uttaket bli fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Du må dermed betale skatt på deler av det du tar ut.

Aksjesparekonto

Aksjesparekonto vil for de fleste være bedre. Du kan kjøpe aksjefond som er registrert i EØS og også enkeltaksjer i selskaper hjemmehørende i EØS.

For de som vil ha en enkel portefølje bestående av ett eller flere aksjefond er disse begrensningene uproblematiske. Så lenge fondet er registrert i et EØS land kan fondet investere over hele verden og i alle mulige bransjer. EØS-begrensningen er ikke noe problem for de som investerer i aksjefond.

De som begynner å spare i fond kan godt ha alt i aksjefond. I starten vil denne sparingen uansett utgjøre en liten andel av dine verdier. På en aksjesparekonto kan du også ha kombinasjonsfond så lenge fondet har minst 80 % i aksjer.

Hvis du ender opp med mye penger investert og i tillegg nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke pengene så kan det være du vil ta ned risikoen noe. Hvorvidt det er nødvendig kan diskuteres, men det er mulig å flytte noe penger over i obligasjonsfond du kjøper i en kapitalforsikring.

Når du tar ut penger fra en aksjesparekonto blir det først trukket fra innbetalt beløp. Du betaler ikke skatt før du begynner å ta ut av avkastningen. Dette er bedre skatteregler enn i en kapitalforsikring. Sammen med det forhold at det ikke er noen forsikringspremie og mulighet for belåning gjør dette aksesparekontoen til det beste alternativet.

Mitt råd

Noen vil gjerne ha en mer avansert portefølje enn det som er mulig på en aksjesparekonto og foretrekker en kapitalforsikring. De som ikke er redd for å ha en omfattende portefølje vil sannsynligvis også lett kunne håndtere å ha en kapitalforsikring og en aksjesparekonto.

Det kan være enklere med bare en konto, men de som vil ha det enkelt bør nøye seg med ett eller noen få aksjefond. Da passer en aksjesparekonto helt utmerket.

I forslag til statsbudsjett for 2019 er det foreslått at aksjeutbytte på en aksjesparekonto også skal få utsatt skatt. Da blir det enda mindre poeng med en kapitalforsikring.

Jeg har et pensjonskapitalbevis (PKB) hos Nordnet. Jeg rebalanserer 31. januar og ellers hvis beholdningen blir for skjev. Jeg foretar nå min første ekstraordinære rebalansering. Det skyldes i hovedsak at et fond, KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II har en andel på 17 % mot de 20 5 den skal ha. KlP rebalanserer sine fondspakker når et underliggende fond avvike fra målet med 3 prosent. Jeg velger å følge samme prinsipp.

Før denne rebalanseringen har jeg følgende fordeling:

Alfred Berg Indeks Classic 11 %
Nordnet Superfondet Norge 11,1 %
DNB Global Indeks 41 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 17 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Det er riktignok bare et fond hvor skjevheten er stor, men jeg valgte å justere hele porteføljen.

Jeg forsøker å ikke tukle for mye med porteføljen. Det vil derfor ikke bli mange hyppige endringer.

Poenget med å ha flere fond er nettopp å kunne rebalansere. Da kjøper jeg billig å selger dyrt. Når markedene beveger si i en bestemt retning, enten det er opp eller ne, har det en tendens til å vare en stund. For å kunne utnytte slike endringer er det en fordel å ikke gjøre det for ofte.

Jeg kommer til å fortsette å rebalansere 31. januar og eller hvis det er større skjevheter i porteføljen.

Denne endringen jeg gjør nå er dermed ikke noe skifte i forhold til de prinsipper jeg har fulgt tidligere.

Det er en pågående debatt om indeksfond virkelig er bedre enn aktivt forvaltede fond.

Indeksfond er verdipapirfond som passivt følger en indeks. De har ingen dyre forvaltere som forsøker å slå indeksen. Fordelen med slike fond er at de er billige. De tar typisk et forvaltningshonorar på 0,2-0,3 % årlig, mens aktive forvaltede fond gjerne tar fra 1,5 til 2 %. Indeksfond vil derfor over tid gjøre det marginalt dårligere enn indeksen. Det er ikke nødvendigvis ille. Spørsmålet er da om det likevel er mulig å velge andre fond for å få en høyere avkastning. Et indeksfond må slavisk følge en indeks uansett om dette er lurt eller ikke. Et aktivt fond kan investere ekstra i et selskap som er undervurdert eller selge et som er overpriset. De kan også investere i selskaper som ikke inngår i indeksen.

Jeg kan for lite om teknisk analyse og det å følge trender. Men det blir hevdet at en ved slike teknikker kan slå markedet. Det er derfor mulig å få en høyere avkastning ved å velge et aktivt fond som følger en slik strategi. De som kan mye om aksjer og markedet Vil lettere kunne fastsette riktig pris og dermed gjøre gode handlere. Kunnskapsnivået og erfaringen varierer. Du har profesjonelle investorer, amatørene og de som pare passivt følger markedet.

For hver handel som gjøres er det en motpart. Det blir ofte brukt som argument mot aktiv forvaltning. Logikken er at noen selger en aksje fordi de mener den er overpriset, mens noen kjøper fordi de mener aksjen er på billig salg. Dette brukes for å trekke den konklusjon at noen analytikere klarer å sette riktig pris, mens andre ikke gjør det og at det bare er tilfeldigheter som avgjør om de over tid slår markedet.

Det er en logikk som er for enkel. Ikke alle som investerer er profesjonelle analytikere. Det er derfor fint mulig at de som er dyktige over tid klarer å slå markedet. Det er heller ikke slik at alle kjøp og salg gjøres på grunnlag av en vurdering av selskapet. Har du fått restskatt selger du aksjer eller fondsandeler, ikke fordi du mener de er overpriset, men fordi du trenger penger. Har du fått penger igjen på skatten investerer du i aksjer eller fondsandeler, ikke nødvendigvis fordi du tror prisene er for lave, men fordi du uansett får bedre avkastning enn i banken.

Når folk nærmer seg pensjonsalder vil noen flytte investeringene over i obligasjoner. Hvorvidt det er lurt er en annen sak. Da selger de aksjer ikke som et resultat av en tro på at de er overpriset, men for å få ned risikoen. Når de skal ta ut pensjonen vil de konsekvent selge aksjer for å få penger. Unge som sparer til pensjon vil da logisk nok kjøpe aksjefond. Det er fullt ut mulig at en handel blir gjennomført selv om begge parter har lik oppfatting av prisingen.

Spørsmålet blir da om en ekstra avkastning kan forsvare de høye gebyrene. Det skal mye til. 2 % årlig forvaltningshonorar isteden for 0,2 er mye.

Du må også vite hvilken investeringsstrategi som kan slå markedet og du må vite hvilke fond som følger en slik strategi. I tillegg må du følge opp fondet. De kan bytte ut dyktige folk med dårlige eller endre investeringsmandat. Dette krever noe arbeid. For de som bare vil ha en enkel pensjonssparing er indeksfond et godt alternativ.

Karl Oscar Strøm har på nettsidene til Pareto sammenlignet aktive og passive fond med den konklusjon at aktive fond sannsynligvis gjør det bedre. Det er en grundig post. Det finnes mye amerikansk statistikk som viser at 80 % av aktive fond gjør det dårligere enn indeksen. Karl Oscar Strøm mener stistikken gir et feil bilde. De statistikkene tar kun for seg fond som har eksistert veldig lenge. De ble etabler i en tid da det var dyrt å investere i aksjemarkedet. Disse fondene forsøkte ikke å slå markedet, men ville gi kundene en kostnadseffektiv diversifisert portefølje. Disse fondene er etter hvert blitt så store at de vanskelig kan slå markedet. Når de kjøper og selger aksjer vil det i seg selv kunne føre til at prisene endres og at lønnsomheten går ned. det er naturlig at fond som ikke forsøker å slå markedet ikke lykkes. Men de som er fornøyd med markedsavkastning og bare er opptatt av lave kostnader bør holde seg unna slike fond og heller velge indeksfond.

Det Karl Oscar Strøm åpenbart mener er at disse undersøkelsene ville gitt et annet resultat hvis de tok med et bredere utvalg av aktivt forvaltede fond.

På den annen side så har vi en rapport fra Forbrukerrådet. som konkluderer med at indeksfond er best for de som investerer globalt, men at aktive fond gjør de best i det norske markedet. Det som egentlig her er konklusjonen er at i et lite marked vil et aktivt fond kunne utnytte feilprising og få en meravkastning.

På min aksje og fondskonto hos Nordnet har jeg nå 3,6 % i et aktivt fond Fondsfinans Norge. Det er et fond som har klart å slå børsen over tid. De vil stenge fondet for nye investeringer hvis fondet blir for stort. De tar et forvaltningshonorar på 1 % som faktisk ikke er spesielt høyt for et aktivt forvaltet fond.

Jeg er temmelig sikker på at det å slå markedet er mulig, men er usikker på om jeg rent faktisk vil klare å gjøre det. Hovedvekten av mine investeringer blir derfor fortsatt i indeksfond.

Det jeg gjør for å slå markedet er tre ting.

1. Jeg har giret opp porteføljen. Det øker effekten av alle endringer. Med investeringer som over tid øker i verdi mer enn rentekostnadene vil jeg får en svært høy meravkastning.

2. Rebalansering. Det betyr at jeg engang i året kjøper investeringer som er relativt billige og selger det som er relativt dyrt. Det reduserer risikoen og vil i beste fall også gi en høyere avkastning. For å kunne gjøre dette har jeg splittet investeringen i flere forskjellige fond.

3. Kjenne igjen et børskrakk når jeg ser det. Faller markedet mye, mer enn 20 %, skal jeg inn med mer penger enten jeg må låne eller kutte ekstraordinært i forbruket en periode. Jeg vil også foreta en ekstraordinær rebalansering.

TF bank tilbyr en rente på 2,15 % fra første krone. Renten godskrives månedlig. Sparekontoen har ingen bindingstid eller uttaksbegrensninger. De har et tak på innskudd på 1.000.000. Banken er medlem av den svenske innskuddsgarantien. Det betyr at innskudd inntil 950.000 kr er garantert.

Det å åpne konto er litt omstendelig. Når du har levert søknaden sender de deg avtalen pr. post som du må undertegne og sende inn med kopi av legitimasjon. For å ta ut penger må du fylle ut uttaksblankett og sende den inn pr post, så blir pengene overført til konto.

Dette er slik Nordax fungerte i starten.

Det er bra at det kommer nye tilbud på sparekonto, men dette er for dårlig. Prosedyrene er for omstendelige. Du må ha mye penger på konto for at det skal kompensere ulempene med denne kontoen. Mye penger bør du uansett ikke ha i banken. Inflasjon og skatt gjør at det uansett går med tap.

Har du mye penger i banken bør du vurdere andre spareformer som gir bedre avkastning. har du ikke mye penger i banken er det lite poeng i å flytte til TF bank.

De fleste som arbeider i privat sektor har en innskuddsbasert tjenestepensjon. Arbeidsgiver betaler inn en beløp som blir plassert i fond som du får utbetalt ved pensjonsalder. Slutter du i jobben før pensjonsalder får du utstedt et pensjonskapitalbevis. Du er nå ikke lenger medlem av arbeidsgivers pensjonsordning, men har nå en individuell avtale. Du trenger ikke gjøre noe med et pensjonskapitalbevis. Du kan la den være der den er. Pengene er fortsatt invester og vil vokse frem til pensjonsalder. Da utbetales pensjonen på helt vanlig måte.

Du bør likevel vurdere om du skal flytte pensjonskapitalbeviset eller gjøre endringer i investeringene. Arbeidsgivere har plikt til å dekke kostnadene i pensjonsordninger. Men det gjelder ikke når du meldes ut av pensjonsordningen og får et pensjonskapitalbevis. Da blir du belastet alle kostnadene. Du betale en årlig avgift og forvaltningshonorar i de ulike fond. Normalt plasseres pengene i pensjonsprofiler som inneholder flere ulike fond. Du velger profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Disse profilene blir rebalanser regelmessig og vil også trappe ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Forvaltningshonoraret i slike pakker vil ofte være høyere enn i de underliggende fond. I noen tilfeller kan du også velge enkeltfond selv. Men de fleste velger profiler og lar pensjonsfondet ordne resten.

Oversikt over gebyrer

Årlig avgift

De fleste tar en årlig avgift på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør i dag 462,88. Så har de et tak som gjør at avgiften ikke skal utgjøre mer enn 1 eller 2 % av saldo. KLP og Nordnet er de eneste jeg har funnet som ikke tar et slikt gebyr.

For å spare dette gebyret kan du flytte til KLP eller Nordnet. Har du flere pensjonskapitalbevis så kan de slås sammen slik at du bare betaler et gebyr.

Forvaltningshonorar

De årlige gebyrene du betaler for hvert enkelt fond eller profil er det litt vanskeligere å gjøre noe med. Du kan flytte pensjonskapitalbevis til en som har billigere profiler. I noen tilfeller kan du velge enkeltfond selv. Velger du billige fond kan det bli billigere, men da må du ordne rebalansering og nedvekting selv. I noen tilfeller vil profilene ha ulike gebyrer avhengig av hvordan pengene er plassert. En profil med mye rentefond vil i noen tilfeller ha lavere forvaltningshonorar, men vil også ha en lavere forventet avkastning. Velg profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Slike profiler vil vekte ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Jeg ville valgt den profilen med høyest forventet avkastning selv om den også har høyest risiko. Automatisk nedtrapping gjør at du uansett får en lav risiko når du nærmer deg pensjonsalder.

Vil du har lavere forvaltningshonorar plukker du enkeltfond selv eller flytter avtalen til noen som er billigere.

Papirgebyr

Noen institusjoner tar gebyr for å sende brev i posten. Det kan du slippe ved å godta elektronisk kommunikasjon.

Oversikt over leverandører

KLP

KLP mener jeg er desidert billigst på pensjonskapitalbevis for de som vil ha automatisk rebalansering og nedvekting. De tilbyr 5 ulike profiler og tar kun 0,4 % i årlig forvaltningshonorar. Det er ingen andre gebyrer. Du kan ikke velge enkeltfond selv, men må velge en av 5 profiler. En av profilene er et rent pengemarkedsfond. De andre profilene fordeler investeringene på aksjefond og rentefond med en aksjeandel på 90, 70, 50 eller 30 %. Det er automatisk rebalansering og nedvekting i disse profilene.

Nordnet

Du kan velge blant over 600 enkelt fond. De har mange indeksfond med forvaltningshonorar på 0,2-0,3 %. Nordnet tilbyr også 5 egne fond helt uten gebyrer. Ulempen med Nordnet er at du må velge enkeltfond selv. Det er ingen automatisk rebalansering eller nedvekting. Alt det må du gjøre selv. Nordnet tar ingen andre gebyrer enn forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du kan komme litt billigere ut en hos KLP hvis du velger de billigste fondene. Nordnet passer nok best for de som vil styre pensjonen selv.

Gjensidige

Har du en saldo på 10.000 kr eller mer er administrasjonsgebyr 0,49 % av grunnbeløpet, dvs 453,62 kr. Ved saldo under 10.000 kr reduseres gebyret forholdsmessig.

Forvaltningshonorar i pensjonsprofilene er 0,89 % årlig. Du kan komme billigere ut ved å velge enkeltfond, men du må da styre forvaltningen selv. De få aksjefondene som har lave forvaltningshonorar har gebyr ved kjøp og salg. Jeg ville valgt KLP.

Gjensidige tar papirgebyr hvis du ikke samtykker til elektronisk kommunikasjon.

DNB

DNB tilbyr et stort utvalg med pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,7 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, DNB Global Indeks (0,3 %), DNB Norge Indeks (0,3 %) og DNB Obligasjon 20 (II) (0,35%). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er marginalt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Ulempen er at DNB tar et årlig administrasjonsgebyr på 400 kr, maksimalt 1 % av saldo. DNB tar også et papirgebyr, men det kan du slippe hvis du godtar elektronisk kommunikasjon.

Storebrand

Storebrand tilbyr fire pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,6 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, Storebrand Indeks – Alle Markeder (0,3 %), Storebrand Norge Indeks (0,2 %), Storebrand Trygge Renter (0,35%) og Storebrand Rente+ (0,4 %). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er litt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Storebrand tar et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden (pr. i dag utgjør det kr 462,88), maksimalt 2 % av saldo. Storebrand tar også et papirgebyr, men det kan du slippe ved å bli papirfri kunde.

Sparebank 1

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør kr 462,88 kr. For de som velger å ikke bli ekunde er gebyret 0,60 %. Det tilsvarer 555,46 kr.

Velger du Alderstilpasset investeringsprofil vil 100 % av investeringene bli plassert i aksjer frem til du er 40 år. Da er forvaltningshonoraret 1,35 %. Aksjeandelen og forvaltningshonorarer reduseres gradvis frem til pensjonsalder, da ligger aksjeandelen på 20 % og honoraret på 0,95 %. Du kan også velge enkelt fond og blir da belastet vanlige forvaltningshonorar i de enkelte fond. Jeg har ikke klart å finne noen liste over fond, mulig det varierer mellom de 16 bankene som inngår i Sparebank 1. Jeg vil anta at det er Odin fond som tilbys. Det er i så fall aktivt forvaltede fond med høye forvaltningshonorar.

LO medlemmer som velger Alderstilpasset investeringsprofil betaler mindre i forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret er 0,9 % med 100 % aksjeandel og reduseres til 0,6 % med 20 % aksjeandel. I utbetalingsperioden flyttes investeringene over i en garantiportefølje. Da betaler du 1 % i årlig avgift og får en garanti mot negativ avkastning.

Nordea

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden, maksimalt 1 % av saldo. De tilbyr 6 forskjellige Aktive fond med forvaltningshonorar fra 0,49 til 1,59 %. Dette er profiler med ulik risiko. Fondet med høyest andel aksjer har høyest gebyrer. Du kan også velge enkeltfond med forvaltningshonorar fra 0,15-2,5 %. Jeg fant ingen indeksfond i listen så hvis du velger enkeltfond må du velge aktivt forvaltede fond.

Jeg har også sjekket ut noen andre tilbydere

Skagenfondene tar ingen årlig avgift, men du blir belastet forvaltningshonorar i de underliggende fondene. Tidligere hadde jeg deler av min IPS på Nordnetkontoen i Skagenfond. Men jeg syntes forvaltningshonorarene var for høye og byttet til indeksfond.

Jeg har omtalt dette tidligere.

Handelsbanken tar en årlig avgift på 0,49 % av saldo. Vanlig forvaltningshonorar kommer i tillegg. De tilbyr 4 ulike Aktivfond med forvaltningshonorar fra 0,9 % til 1,5 %. Fondene har automatisk nedtrapping fra du er 57 år til du er 67 år. Du kan ikke bytte mellom fond elektronisk. Du kan også velge enkeltfond. De fleste er dyre aktivt forvaltede fond. De har et par indeksfond og noen ETFer, men den årlige avgiften på 0,49 % på toppen av forvaltningshonoraret gjør dette til en dyr løsning. Når en så må fylle ut papirskjema og vedlegge kopi av fullmakt for å bytte fond blir dette dårlig.

Danica Pensjon kan også forvalte pensjonskapitalbevis. Men jeg klarte ikke å finne noe informasjon om kostnader. Jeg fant en link til et PDF-skjema for å flytte pensjonen, men heller ikke der var det noe informasjon om kostnader. De forventer tydeligvis at folk skal lese informasjon på nett, fylle ut PDF-filen og flytte pensjon uten å ane hva det koster. Det er mulig Danica ikke tar noe administrasjonsgebyr eller papirgebyr. Det vet jeg ikke for det står det ingen ting om. Jeg jeg fant en liste over fond. Det eneste der som var billigere en KLP var et obligasjonsfond med 0,35 % årlig forvaltningshonorar.

Konklusjon

KLP er det som for de fleste passer best. 0,4 % i årlig forvaltningshonorar og ingen andre kostnader gjør at det blir billig. Profilene har automatisk rebalansering og nedvekting når du nærmer deg utbetalingsperioden.

Den mest aggressive porteføljen KLP tilbyr har 90 % aksjer. Noen vil kunne ønske å plassere 100 % i aksjer. Jeg tror ikke den forskjellen vil utgjøre mye om i det hele tatt noe. Rebalansering innebærer at en kjøper aksjer når de er billige og selger etter kursoppgang. Den ekstra fortjenesten dette gir kan fort dekke opp det en eventuelt skulle tape på å ha 10 % i obligasjoner. Det finnes faktisk noen indikasjoner på at en 80/20 fordeling med jevnlig rebalansering gir litt høyere avkastning enn 100 % i aksjer. Warren Buffet ønsker at når han dør skal 90 % plasseres i indeksfond og resten i kontantlignende investeringer.

I noen tilfeller kan du spare 0,1-0,2 % i årlig forvaltningshonorar ved å velge Nordnet. Du må da velge de aller billigste fondene, rebalansere og nedvekte selv. Hoved fordelen med Nordnet er at det har et stort utvalg fond. Det kan være en fordel for de som vil detaljstyre pensjonssparingen selv.

Hvis du vil ha alt i et pengemarkedsfond, noe jeg normalt ikke anbefaler, i hvert fall ikke frem til pensjonsalder, så er KLP dyrt. Du kan finne andre som tilbyr pengemarkedsfond med lavere forvaltningshonorar enn 0,4 % årlig.

En fordel med KLP er at pengene blir plassert i indeksfond. 80 % av aktivt forvaltede fond klarer ikke å slå indeksen. Forvaltere vil også over tid ha en utskifting av sine analytikere over tid. Analytikere går av med pensjon eller slutter av andre årsaker og kan da bli erstattet med noen som er dårligere. Et fond som har klart å slå markedet tidligere vil ikke nødvendigvis klare det de neste tiårene. Det vil i praksis være nesten umulig for deg på forhånd å plukke ut hvilke fond som kommer til å slå markedet. Du har oddsene mot deg. Det greieste for langsiktig passiv sparing er å velge indeksfond.

Se liste over indeksfond
Slik blir du rik

Gjensidige Pensjonskonto er en kapitalforsikring. Den er ikke ulikt Nordnets Investeringskonto Zero, men er spesialtilpasset pensjonssparing. Den viktigste fordelen er at du får utsatt skatt på gevinster til pengene tas ut. Ved utbetaling beskattes kun gevinsten.

Du kan betale inn engangsbeløp og sette opp en fast spareavtale. Du velger selv når pengene skal utbetales. Du kan også selv bestemme om det skal utbetales som en engangssum eller fordeles over en lengre periode.

Selv om dette er en pensjonsavtale er pengene ikke bundet til pensjon. Du kan ta ut alt eller deler av pengene når du vil.

Gjensidige tar ingen gebyrer for kontoen eller for innbetalinger. Du kan velge blant 47 ulike fond eller velge en av fire pensjonsprofiler. Velger du enkeltfond blir du belastet forvaltningshonorar på 0,25 % til 2,5 % avhengig av fond. Velger du en av pensjonsprofilene så er forvaltningshonorarer 0,89 % eller 0,65 % hvis du er ansatt i en bedrift som har tjenes­tepensjon i Gjensidige.

Oversikt over pensjonsprofiler

Gjensidige tilbyr fire forskjellige pensjonsprofiler med ulik risiko.

Alderstilpasset pensjonsprofil

Dette er en profil som starter med 100 % i aksjer. 37 år før pensjonsalder trappes risikoen gradvis ned ved å flytte over til rentefond slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Trygg pensjonsprofil

Investeringene fordeles 20/80 mellom aksjefond og rentefond.

Balansert pensjonsprofil

Investeringene fordeles 50/50 mellom aksjefond og rentefond. 7 år før pensjonsalder starter en nedtrapping av aksjeandelen slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Offensiv pensjonsprofil

Investeringene fordeles 80/20 mellom aksjefond og rentefond. 7 år før pensjonsalder starter en nedtrapping av aksjeandelen slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Min vurdering

Det naturlige for meg er å sammenligne dette med Nordnets Zero.

Automatisering

Gjensidige tilbyr en mye større grad av automatisering. Som Nordnet tilbyr de automatisk innbetaling. Men Gjensidige tilbyr også profiler med automatisk nedvekting og mulighet for automatisk utbetaling.

Kostnader

Selve kontoen er gebyrfri slik som hos Nordnet. Du betaler kun forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Pensjonsprofilene har en årlig avgift på 0,89 %. Det høres kanskje ikke mye ut. Aktivt forvaltede aksjefond har gjerne forvaltningshonorar på 1,5 til 2 %. Men ved en litt grundigere gjennomgang ser ting litt mindre gunstig ut. Pensjonsprofilene har inntil 80 % rentefond. Rente fond har ofte betydeligere lavere forvaltningshonorar, gjerne på 0,2 % og opp. Velger du en portefølje med både aksjefond og obligasjonsfond hos Nordnet kan du komme billigere ut totalt selv om du skulle velge dyre aktive fond for aksjeandelen. Ser en på hva disse profilene investerer i er det mye billige indeksfond. det er fond som normalt har 0,2-0,3 % i forvaltningshonorar. Det gir Gjensidige en god fortjeneste. Velger du billige indeksfond hos Nordnet vil du fort kunne spare 0,5 % eller mer i årlig forvaltningshonorar.

Fondsutvalg

I tillegg til pensjonsprofilene så kan du plukke blant 47 enkeltfond. Det kan ikke måle seg mot Nordnets utvalg av 500 fond, men er kanskje tilstrekkelig for mange. Spesielt positivt er det at Gjensidige tilbyr mange indeksfond. Det som trekker ned er at noen av disse fondene har kjøps og salgsgebyr. I Zero er det ingen slike gebyrer. Det er det vanlige i en kapitalforsikring. Nordnet tilbyr også indeksfond uten forvaltningshonorar eller andre gebyrer.

Mitt råd

Dersom du vil velge fond selv og selv foreta rebalansering og nedvekting så velg Nordnets Investeringskonto Zero. De har et mye større utvalg og ingen gebyr ved kjøp og salg.

Se gjerne min liste over indeksfond Nordnet tilbyr.

Ønsker du å automatisere alt, innbetaling, rebalansering nedvekting og utbetalinger kan en pensjonsprofil hos Gjensidige være et alternativ. Du må da vurdere om denne automatikken er verdt å betale fra 0,5 % mer i årlig forvaltningshonorar. For noen er automatikk det som skal til for at en i det hele tatt skal begynne å spare. Ved å automatisere rebalanseringen og nedvekting unngår en å få en altfor høy risiko med store tap. Investeringer kan for mange virke skremmende. Da kan det for noen være nyttig med automatiske pakkeløsninger.

Det er bra med flere gebyrfrie alternativer i tillegg til Nordnet.  Jeg ville nok valg indeksfond via Nordnet selv om jeg da må ordne rebalansering, nedvekting og utbetalinger selv.

yA Høyrentekonto Pluss har 2,1% rente fra første krone. Det er den beste renten du kan få på en sparekonto. Sjekk gjerne ut min oversikt. Det er ikke noe krav om minstebeløp. yA Høyrentekonto Pluss har 1 gebyrfritt uttak per kalenderår. Uttak utover dette belastes med 1 % i gebyr. I tillegg til et gebyrfritt uttak kan du også ta ut rentene, men det på gjøres i et uttak.

Selv om 2,1 % rente er høyere enn det andre banker gir er det forlite til å dekke skatt og inflasjon. Skal du spare deg opp penger må du inn i fond. Kontoen er best egnet til å ha en reserve til uforutsette utgifter. Gebyret på 1 % er en stor ulempe. Men det er en enkel måte å gå rundt det på. Når du får store uforutsette utgifter rømmer du kontoen. Det du ikke trenger plasserer du på en vanlig spare konto ut året. Skulle det skje noe mer uforutsett samme år så tar du ut pengene gebyrfritt. For en konto som bare skal brukes den ene gangen det er krise går dette helt fint.

Det finnes mange måter å bygge opp formue på. Noen starter egne bedrifter mens andre satser på utleie. For de som vil spare til pensjon uten å drive egen virksomhet er det egentlig bare fondssparing som er hensiktsmessig. Ønsker du å sette av noen tusen i måneden så vil kjøp av enkeltaksjer eller etablering av egen virksomhet for mange være uaktuelt. Det er i utgangspunktet bare tre former for fondssparing som er aktuelle.

Direkte i fond

Du kan kjøpe fond direkte hos fondsforvalter. Mange av fondsforvalterne eies av bankene og du kan da kjøpe fond direkte i banken. Skandiabanken selger over 400 fond fra over 40 fondsforvaltere. Har du konto hos Nordnet eller Netfonds kan du også investere i et like stort antall fond. Det kan være greit å ha fondene på ett sted, ellers så er det litt opp til en hver å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig.

Det vil være et årlig forvaltningshonorar som trekkes av fondsforvalteren. Du ser ikke det honoraret noe sted bortsett fra i gebyroversikten. Verdien av andelene og avkastning oppgis alltid etter at forvaltningshonoraret er trukket ut. Noen fond tar også gebyr ved kjøp og salg.

Rentefond investerer i kortsiktige lån og obligasjoner. Renten blir reinvestert i nye andeler. Du må betale 27 % skatt hvert år av rentene på samme måte som på en bankkonto.

Aksjefond investerer i aksjer og reinvesterer eventuelle utbytte. Det er fond som enten er aktivt forvaltet og forsøker å slå markedet, eller passive fond som forsøker å følge en bestemt indeks. Du betaler skatt når du selger dine andeler. Du får fradrag for det du betalte for andelene. Du får også skjermingsfradrag som er lik renten på statsobligasjoner etter skatt.

Kapitalforsikring

Dette produktet går under mange forskjellige nav. Kjennemerket er at det er et forsikringsprodukt der du ikke betaler noen skatt før pengene tas ut. Ved uttak beskattes gevinsten som vanlig kapitalinntekt med 27 %. Det betyr at du ikke får skjermingsfradrag. Dersom halvparten av det du har inne er gevinst, mens resten er innbetalt beløp så vil halvparten av det du tar ut trekkes av gevinsten og beskattes mens den andre halvparten trekkes av innbetalt beløp og utbetales skattefritt. Så lenge du har pengene i forsikringen kan du flytte pengene mellom forskjellige fond uten å betale skatt. Det er normalt ingen gebyrer ved bytte av fond. Det er normalt ingen restriksjoner på inn og utbetalinger.

Denne ordningen kan være dyr. Du vil ofte betale høye gebyrer. Det kan være gebyr på 1,5 % av innbetalinger eller et administrasjonsgebyr på 0,6 % og oppover. Et slikt administrasjonsgebyr betales årlig av innestående og kommer i tillegg til forvaltningshonorar i de fond du plasserer pengene i. Du må også betale en årlig forsikringspremie på typisk 0,04 % av innestående. Forsikringen vil ved din død betale ut 101 % av det som er igjen til arvingene.

Nordnet har et slikt produkt uten gebyrer. Du kan velge mellom over 400 fond fra over 40 fondsforvaltere. Du blir belastet vanlig forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du kan også bruke kontoen til å handle børsnoterte verdipapirer. Du betaler da vanlig kurtasje. Nordnet tar en forsikringspremie avhengig av alder og kjønn. Forsikringspremien er i gjennomsnitt 0,04 % årlig av innestående.

IPS

Individuell pensjonssparing er ganske likt kapital forsikring, men har andre regler i forhold til skatt og begrensninger på innskudd og uttak. Det er skjedd endringer i skattereglene som gjør den ordningen mindre gunstig enn den var tidligere. Mange leverandører har derfor sluttet å markedsføre IPS. Jeg mener at ordningen kan være fordelaktig hvis en har lang tid igjen til pensjonsalder. Du kan investere inntil 15 000 kr i året. Ellers står du fritt i forhold til hvor mye du vil spare og når du ønsker å stoppe innbetalinger. Normalt utbetales pengene fra du er 67 år og ti år fremover. Du kan begynne utbetalingene ved fylte 62 år, men må da fordele dette frem til fylte 77 år. Du får fradrag i alminnelig inntekt. Det betyr med dagens skatteregler at du får 27 kr i mindre skatt for hver 100 kr du setter inn. Setter du inn 15 000 kr i IPS får du 4 050 kr mindre i skatt. De resterende 10950 kr må du finansiere selv med mindre forbruk. Alternativet til å sette 15 000 kr i IPS blir dermed å investere 10 950 kr i en kapitalforsikring eller direkte i fond. Du betaler Ingen skatt på pengene før de utbetales. Innestående er også fritatt for formueskatt. Utbetalinger skattlegges som pensjon. Det er vanskelig å forutse hvor mye skatt du må betale ved utbetaling. Det er avhengig av hva slags skatteregler vi har i fremtiden og hvor høy inntekten din blir når du er pensjonist. Utbetaling fra IPS vil komme på toppen av andre pensjoner. Med dagens skatteregler vil IPS bli beskattet med følgende prosent avhengig av hvor høy pensjon du har i bunn:

Over 180 800 kr 39,57 %
Over 248 965 kr 47,4 %
Over 273 650 kr 38,1 %
Over 550 215 kr 32,1 %
Over 550 550 kr 41,1 %
Over 885 600 kr 44,1 %

Du får ikke skjermingsfradrag ved investering i IPS. Noen leverandører tar et årlig gebyr på 0,6-0,9 % av innestående. Det kommer i tillegg til forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Noen tilbydere tar et gebyr på typisk 1,5 % av innbetalingen. Nordnet tilbyr gebyrfri IPS og har over 400 forskjellige fond. Du bli belastet vanlig forvaltningshonorar i fond. Hos Nordnet kan du også investere i ETF og må da betale kurtasje.

Når bankene tilbyr pensjonssparing vil det normalt være en vanlig kapitalforsikring og ikke IPS. De kaller det ofte noe annet. Du kjenner det igjen ved at det ikke er noen begrensninger på innskudd, ingen skatt ved fondsbytte og at du kan ta ut pengene når du vil. Gebyrene bankene tar gjør at du bør vurdere Nordnet som et alternativ.