Etter ar Norges Bank har kuttet renten følger bankene etter. Det har betydning både for utlån og innskudd. Nordax reduserer renten på innskudd til 3 % fra 24.02.2014. De andre bankene har også varslet kutt i rentene. Etter rentejusteringene er det ingen banker som gir mer enn 3 % på høyrentekonto. Jeg har oppdatert min oversikt.

Jeg sparer i IPS og har fått over 17 % avkastning i 2014. Hvis jeg hvert år frem til jeg er 62 år får like god avkastning som i år så kommer jeg opp i 4 millioner. En slik avkastning frem til pensjonsalder er ikke realistisk, men fullt ut mulig. En mer realistisk plan er å komme opp i 1 million ved 62 år. Det vil være et godt supplement til andre inntekter. Jeg trenger bare 6,7 % årlig avkastning fremover for å klare det. Det er  en begrensning på 15000 i årlig innskudd. Jeg håper at den grensen blir hevet slik at jeg kan spare mer. Et annet problem er skattereglene. Hvis det ikke blir noen endringer i skattereglene bør jeg stoppe innbetalingene når jeg bare har 10 år igjen. Jeg håper det blir noen forbedringer i forbindelse med den varslede skattereformen. Det har tidligere kommet forslag om økt innskuddsgrense og symmetrisk beskatning. Det vil åpenbart gjøre ordningen mer lønnsom. Problemet er at politikere i dag ikke kan forhindre at politikere i fremtiden skattlegger utbetalingene høyt. Symmetrisk beskatning kan bare oppnås ved å gi fullt fradrag på innbetalingstidspunktet. I dag gis det ikke fradrag i toppskatt og trygdeavgift. Jeg håper at dersom det blir en skattereform så vil de innføre fullt fradrag ved innbetaling. Jeg ble skuffet over at det ikke ble noen endring i 2015, men det kan være at regjeringen ønsker å ta det sammen med skattereformen.

Pensjon
Slik blir du rik

Jeg har i min «Slik blir du rik«-artikkel argumenter for bruk av indeksfond. Hovedargumentet er at de er billige. De har betydelig lavere forvaltningshonorar. Dette utgjør mye penger over tid. Aktivt forvaltede fond tar typisk 1,5-2 % årlig. Du kan lett finne indeksfond som tar under 0,5 %. Sjekk min liste over indeksfond. Det betyr at du kan få 1,5 % i høyere årlig avkastning ved å velge indeksfond. Aktivt forvaltede fond forsøker å slå markedet. For å klare det må de gjøre en bedre jobb enn de andre som handler verdipapirer. Prisene i markedet fastsettes i stor grad av profesjonelle aktører. Det å slå markedet over tid er derfor svært krevende. Når profesjonelle investorer slår markedet betyr det at andre taper i forhold til markedet. Det er derfor umulig å skille mellom dyktighet og flaks. Det blir også umulig å vite på forhånd hvilke forvaltere som gjør en god jobb. Tar man så hensyn til at fondsforvaltere har ansatt flere forskjellige eksperter som kanskje også byttes ut over tid blir det helt umulig å plukke det ene fondet som klarer å gi en meravkastning verdt det ekstra forvaltningshonorarer.

I en artikkel på Yahoo Finance blir det henvist til en amerikansk undersøkelse som viser at indeks fond slår sammenlignbare aktivt forvaltede fond i 80 % av tilfellene.

«In a paper by Portfolio Solutions and Betterment, «The Case For Index Fund Portfolios,» researchers looked at investment portfolios from 1997 to 2012. They found passively managed index fund portfolios outperformed comparable actively managed portfolios more than 80% of the time.»

Aftenposten omtaler en norsk undersøkelse som konkluderer med at det er umulig å si på forhånd hvilke fond som vil gi best avkastning. Konklusjoner blir at en like godt kan velge et indeksfond,

Det er viktig å være klar over at dette gjelder sammenlignbare fond. Forskjellige markeder kan ha ulik avkastning. Et aktivt forvaltet fond i et marked kan ha en høyere avkastning enn et indeksfond i et annet marked. Min strategi har vært å velge sektorer og regioner jeg vil investere i først. Så forsøker jeg å finne fond og bruker indeksfond der det er mulig eventuelt velge fond med lavt forvaltningshonorar.

NRK kunne tidligere denne uken melde at Argentina var konkurs igjen. Dette bare 13 år etter forrige krise. Tidligere i år har NRK hatt reportasjer fra Argentina der alt var mye bedre. Krisen for 13 år siden var gammel og nå hadde de ryddet opp. Man fikk nærmest inntrykk av at noen tilsvarende krise var utenkelig. Nå er de konkurs igjen.

Latin-Amerika er en region som har en svært ustabil historie med utallige statskupp og revolusjoner. Det er mye etniske konflikter, kriminelle nettverk og politisk uro. Planøkonomisk tankegang med statlig konfiskering av bedrifter er heller ikke ukjent. Ser en dette sammen med en stor grad av trikse og fikse kultur så ser det stygt ut. Jeg er klar over at det i store deler av regionen gård det i det store og hele rimelig greit. Problemet er bare at før eller senere smeller det ett eller flere steder. Da blir det store tap. Det er vanskelig å forutse når det skjer og hvor det skjer. Har man tenkt å plassere pengene et sted og la pengene stå til pensjonsalderen er ikke Latin-Amerika det jeg ville valgt. Politiske holdninger kan smitte over på andre land. Økonomiske problemer kan få ringvirkninger også i andre land. Det betyr at det er en risiko også ved å investere i «trygge» land i Latin-Amerika. Skal man investere i regionen må en være klar til å trekke seg ut med en gang det ser ut til å være problemer. En mulig strategi kan være å kjøpe billig hvis det er mulig når det er en krise og sitte på investeringene lenge nok til å selge med gevinst. Da må trekke seg ut mens det fortsatt går bra og leve med at verdiene fortsetter å stige etter at en har solgt. Sitter du forlenge risikerer du å tape ved en ny krise. Det er krevende. En annen strategi er å finne trygge land å investere i. Da må du analysere vært land grundig. Ta tar ser du på politisk, økonomisk og kulturell stabilitet både i dag og tidligere i historien. Du må da følge med hver gang det er antydninger til problemer i det land og også andre land som kan ha ringvirkninger. Ingen av disse strategiene er velegnet for en som bare ønsker å passivt spare til pensjon. Jeg kan se at noen ønsker å ha en mindre andel av porteføljen i Latin-Amerika for diversifisering. Da ville jeg valgt en lav andel og rebalansert minst en gang i året. Jeg velger uansett å holde meg unna fond som hovedsakelig investerer i Latin-Amerika.

I min Slik blir du rik– artikkel har jeg beskrevet langsiktig sparing i fond Det finnes likevel noen valg en må foreta når en skal plukke fond. Det finnes forskjellige strategier å velge avhengig av hvor høy risiko en er villig til å ta og avhengig av hvor mye tid en vil bruke på å følge med på børsene.

Enkel strategi

Denne strategien innebærer at du velger et globalt indeksfond. Ved å velge et indeksfond får du lavt forvaltningshonorar. Et globalt fond innebærer at du er investert i alle regioner og sektorer. Du får dermed god risikospredning. Personlig mener jeg det kan være lurt å ha 20-30 % i obligasjonsfond slik at du har mulighet til å kjøpe aksjefond hvis markedet skulle falle kraftig. Sparer du langsiktig f.eks. til pensjon så kan disse 20-30 % gjerne plasseres i selskapsobligasjoner som har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Sparer du regelmessig i en slik portefølje, rebalanserer en gang i året og eventuelt også ved et børskrakk har du en enkel portefølje. Ønsker du lavere risiko så kan du øke andelen obligasjonsfond. Spesielt ved sparing til pensjon er det vanlig å trappe ned andelen i aksjefond 10-15 år før pensjonsalder. Ulempen med denne strategien er at et globalt fond investerer i alt. Det som er bra og det som er dårlig.

Selektiv strategi

Et alternativ er å velge ut regioner som historisk er solide og så velge brede fond, gjerne indeksfond der det er mulig. Norge og Sveits er eksempler på land som historisk er solide. Vi blir ikke noe nytt Hellas. Tyskland er også et land som er økonomisk solid. Personlig kunne jeg godt tenkt med et bredt fond som investerte i New Zealand, men har ikke funnet noe. For å få ned risikoen kan dette kombineres med bransjefond. De har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Ved å velge ulike bransjer og rebalansere minst en gang i året reduseres risikoen og en kan utnytte kurssvingninger.

Aktiv strategi

En mer aktiv strategi går ut på å kjøpe i regioner som har store problemer og holde på andelene til det tar seg opp. Det betyr at du kjøper på Island når de holder på å gå konkurs eller investerer i Argentina når bankene nesten er tomme for penger. Ulempen med den Strategien er at det kan ta lang tid før det oppstår slike kjøpsmuligheter og det kan ta lang tid før markedet tar seg opp igjen. Det er også en fare for at du blir sittende med andelene for lenge og at landet går inn i en ny krise. Dette krever et bevist valg for når du skal gå inn og når du vil ut. Du må også ha tanker om hvor du gjør av pengene i en venteperiode.

Dette er forskjellige strategier som selvfølgelig også kan kombineres. Personlig så har jeg valgt en selektiv strategi for min aksje og fondskonto og er godt for nøyd med det.

Sjekk min liste over indeksfond.

Nå kan alle med vanlig aksje og fondskonto hos Nordnet investere i alle Skagenfondene. Tidligere var det kun et begrenset utvalg Skagenfond som bare var tilgjengelig for de med Investeringskonto , IPS eller IPA. Fordelen med at alle Skagenfondene tilbys er at du har flere fond å velge mellom. Skagen er en uavhengig internett basert fondsforvalter. De har et begrenset antall fond, men har økt antallet fond de siste årene og tilbyr nå 8 fond. De fondene som har fått stjerne av Morningstar har fått 4 eller 5 stjerner. Det blir  hevder at de kan vise til gode resultater. Noen av fondene er såpass nye at de ikke har en lang historie å vise til. Skage tar forvaltningshonorar i alle sine fond. Aksjefondene har også et resultatavhengig forvaltningshonorar i tillegg. Det gjør at forvaltningshonoraret blir høyt hvis fondet gjør det bra. Dette gjør at forvaltningshonoraret fort kan bli høyere enn det andre fond tar. Du finner lite informasjon om dette på nettsidene til Nordnet og bør derfor sjekke sidene til Skagenfondene. De fleste fondene har krav om minimum investering på 1000 kr. Det kan være problematisk for de som investere mindre beløp og ønsker å fordele dette på flere fond. jeg har selv noe investeringer i Skagen fond. Men de høye honorarene gjør meg usikker å hvor lurt det er. Jeg er for øvrig ikke misfornøyd med avkastningen.

Nordnet lanserer et helt gebyrfritt fond de kaller Superfondet. Fondet vil Følge OBX indeksen på Oslo børs. Det er en indeks over de 25 mest omsatte aksjene på børsen. Det er en indeks som i store trekk følger hovedindeksen på Oslo børs. Superfondet har ikke noe forvaltningshonorar. Det er ingen gebyrer ved kjøp eller salg. Det er heller ingen andre gebyrer. Ønsker du å gire opp investeringene kan fondet belånes med 80 %. Du kan legge inn kjøpsordre i dag på nettsidene til Nordnet. Beløpet trekkes 23. juni.

Mer om Superfondet.

Jeg har den siste tiden foretatt noen endringer i forhold til mine investeringer. Jeg hadde penger investert i Storebrand WGA Health Care, men så ble det fondet avviklet og andelene innløst. Etter litt tenking kom jeg til å investere i JPM Global Healthcare A (dist) – USD. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til den langsiktige utviklingen i USA og dollar. Men det kan se ut til at det verste er over i forhold til finanskrisen. Det er uansett et lite beløp og det er også en fordel med diversifisering. USA har et gjeldsproblem og det er politisk vanskelig å få gjort noe med det. USA kan bli et nytt Hellas og da blir det ille. Det er begrenset risiko for at det går så galt og det vil uansett ta tid. Jeg er derfor skeptisk til store investeringer som en har tenkt å holde over lang tid som 20-30 år. Jeg har denne uken solgt meg ut av DNB Norge Indeks. Dette har jeg gjort for å få ut avkastningen på min aksje- og fondskonto hos Nordnet. jeg har hatt en god avkastning og bruker nå av denne for å betale ned på kredittkortgjeld. Grunnen til at jeg valgte å selge DNB Norge Indeks er at fondet er dyrere og har lavere belåningsgrad enn tilsvarende fond. Jeg har også foretatt årets innbetaling på IPS. Det eneste nye der er at jeg har lagt inn en kjøpsordre på Nordnets nye Superfond. Ellers så er innskuddet plassert slik at jeg opprettholder den fordelingen jeg har valgt.

Shareville er sosialt nettverk for investorer. Du kan følge andres porteføljer, delta i diskusjoner om investeringer og se hvordan andre håndterer verdipapirer som interesserer deg. Det minner mye om Facebook og Twitter. Hovedforskjellen er at det er beregnet på investorer. Investorer kan vise frem porteføljen sin slik at andre kan følge den. Ideen bak dette nettverket er at investorer skal kunne lære av hverandre isteden for rådgivere i banker og andre institusjoner. Det ligger nok en holdning bak om at banker og fondsforvaltere ofte har en egeninteresse i de råd de gir. En bank vil logisk nok promotere egne produkter. Det kan derfor virke fornuftig å søke uavhengig råd. Det er imidlertid viktig å være klar over at vanlig småsparere og private investorer ikke nødvendigvis har tilstrekkelig kunnskap. Tanken bak Shareville går kort fortalt ut på at bankenes rådgivere egentlig er selgere og derfor bør du heller be naboen om råd. hvis Shareville klarer å etablere seg med tilstrekkelig mange medlemmer vil investorer kunne bruke nettverket til underholdning og få nyttige råd og tips. Det er viktig å undersøke alle råd, tips og ideer nøye. Det å bruke en slik utveksling av informasjon til å foreta investeringer krever at en selv skaffer seg nødvendig kompetanse. Man må kunne en del selv for å vite hva hvilke råd som er fornuftige. Jeg vil anta at det også her vil komme inn profesjonelle aktører som kommer med sine mer eller mindre uavhengige råd. Det blir en ny arena der folk møtes. Det nye med Shareville er at det er spesielt laget for investorer. Mitt råd er å trå varsomt når du går inn i amatørenes rike. Selv om rådene gis av noen på ditt nivå gratis og uten økonomiske motiver er de ikke nødvendigvis fornuftige. Det at noen har lykkes med en bestemt strategi i en periode betyr ikke at strategien i seg selv nødvendigvis er god. Selv inkompetente investorer med en håpløs strategi kan slumse til å tjene gode penger i en periode. Shareville er et sted for å utveksle erfaringer. Investeringsbeslutninger bør tas etter litt mer grundige vurderinger.

Jeg har tidligere omtalt IPS (Individuell pensjonssparing). Til tross for endringene i skattereglene som gjør den mindre lønnsomt er det likevel en god spareform for mange. Det som kan svekke lønnsomheten er gebyrene. Nordnet tar ingen gebyrer. Du vil alltid bli belastet forvaltningshonorar når du plasserer penger i fond. Det gjelder også innenfor en IPS. Dette er et årlig gebyr som betales rett fra fondet til fondsforvalteren. Når fondet opplyser om avkastning og andelsverdier er dette allerede trukke fra. Det er ingen vei utenom dette forvaltningshonoraret.

Danica, Gjensidige, Storebrand og Nordea tar skyhøye gebyrer som over tid spiser opp mye av pensjonen. Dette er gebyrer som kommer på toppen av forvaltningshonorarene i de forskjellige fond. Danica og Gjensidige tar et årlig administrasjonsgebyr på 0,9 %. Storebrand tar 0,6 % i årlig administrasjonsgebyr. I de forskjellige profilene du kan velge blir du belastet 0,3 % + forvaltningshonorar i de underliggende fond. Nordea tar 1,5 % i gebyr på innskudd. Enkelte kundegrupper kan få 50 % rabatt på dette gebyret. I utbetalingsperioden plasseres pengene i Nordea Liv garantiportefølje som garanterer en årlig avkastning på minst 1,6 %. De tar 1,5 % i årlig forvaltnings honorar i utbetalingsperioden.

Investerer du en gang i året de neste 40 årene og får 8 % årlig avkastning så vil et årlig administrasjonsgebyr på 0,9 % gi deg 21,58 % mindre oppsparte midler. Et slikt gebyr koster deg en femtedel av pensjonen. Eller for å si det på en annen måte: Du må klare deg uten pensjon to og en halv måned i året.