En teknikk man kan bruke for å øke avkastningen av investeringer i aksjemarkedet er å geare opp investeringene. Det betyr i praksis at man låner penger for å kjøpe verdipapirer. Du setter inn en egenkapital og kan kjøpe verdipapirer for eksempelvis 4 ganger så mye. En investering på 100.000 kr i verdipapirer vil dermed bety at du kan kjøpe for 400.000 kr. Du sitter da igjen med verdipapirer for 400.000 kr, 300.000 kr i gjeld og 100.000 kr i egenkapital. Verdipapirene til 400.000 kr fungerer dermed som sikkerhet for lånet på 300.000 kr. Dette vil selvfølgelig øke risikoen betraktelig. Faller markedet med 25 % over natta vil dine 400.000 kr i investeringer være verdt 300.000 kr og hele egenkapitalen er dermed borte. Gearing vil over tid normalt være en lønnsom forretning hvis det gjøres riktig. Du bør ha en bred diversifisert portefølje. Dette får du enten ved å spre investeringene på mange enkeltaksjer eller ved å investere i aksjefond eller børshandlede fond, omtales gjerne som ETF.
Enkeltaksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt. Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent og den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. Salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkeltaksjer kan falle fort. Da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. Dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 % årlig avkastning. I oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. Man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhetsmargin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere. De som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn en høyere forventet avkastning for å beregne hvor høy rentekostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børskrakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.

Jeg har nå lagt inn en kjøpsordre på Alfred Berg Indeks. Dette er et passivt aksjefond som følger Oslo Børs hovedindeks. Det har lenge vært en diskusjon om hva som er best, aktivt forvaltede fond eller passive fond. Aktive forvaltede fond forsøker å slå markedet og tar høye forvaltningshonorar mens passive fond er billigere og bare passivt følger en indeks. Normalt vil det du får over tid i et aktivt forvaltet fond være mindre enn et passiv fond gir når gebyrene er trukket fra. Et annet problem er at selv om et aktivt forvaltet fond over tid skulle klare å slå markedet vil det være umulig å på forhånd velge ut det ene fondet. Alfred Berg Indeks følger Oslo børs hovedindeks og vil derfor ha mye mindre risiko enn f.eks. rente bransjefond. Oslo er en liten børs og vil derfor svinge mer enn andre børser. Samtidig så er norsk økonomi grunnleggende sunn og det er ingen grunn til å frykte økonomiske forhold som vi ser i andre europeiske land. Alfred Berg Indeks er et fond som hos Nordnet har en belåningsgrad på 75 %. Det betyr at du kan gire opp investeringene 4 ganger.
Fondet har et årlig forvaltningshonorar på 0,25 %. Det er vanlig for passive fond. Ulempen med Alfred Berg Indeks er at de tar 0,2 % gebyr ved kjøp og salg. KLP og DNB har indeksfond som også følger Oslo Børs og kan kjøpes og selges via Nordnet uten gebyrer. Men de har en belåningsgrad på kun 50 %. For meg som belåner investeringene er Alfred Berg Indeks et naturlig valg.

Slik blir du rik

Jeg har nå foretatt årets innskudd i IPS (Individuell pensjonssparing). Med feriepengene inne på kontoen så er det greit å få det gjort med en gang. Jeg har nå ca. 116.000 oppspart. Selv uten flere innskudd vil beløpet ha vokst til 480.000 kr når pensjonen utbetales hvis vi legger til grunn 8 % årlig avkastning. Avkastningen hittil i år tilsvarer 11,07 % årlig.

Pengene fordeles med 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Før denne siste innbetalingen var fordelingen noe skjev i forhold til planen. Det ble rettet opp sammen med innbetalingen. Jeg har en enkel investeringsplan der jeg fordeler pengene 80/20 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år og i juni i samtidig med årets innskudd. IPS har blitt kritisert for å være lite gunstig skattemessig. Dette skyldes at du får en høy marginalskatt som pensjonist. Innskuddene er fradragsberettiget. Du får lavere skatt i dag og må betale høyere skatt som pensjonist. Jeg har tidligere vist at det likevel kan være lønnsomt. Skattefradraget i dag betyr at du har mer penger å investere. Over tid med god avkastning vil du derfor kunne komme positivt ut likevel. Det avgjørende er hvor lenge du har igjen til du blir pensjonist, hvor høy avkastning du får og hvor høy marginalskatt du har som pensjonist. Jeg foretar slike beregninger hvert år for å se om innskudd fortsatt er lønnsomt. På et eller annet tidspunkt vil jeg måtte stoppe innbetalingen og heller velge andre spareformer. Den vurderingen foretar jeg hvert år.

Individuell pensjonssparing

Er IPS lønnsomt?

IPS og politisk risiko

Det blir ofte hevdet at en bare skal spare i aksjefond hvis en sparer langsiktig. Typisk anbefales aksjefond for de som sparer i minst 5 år. Spørsmålet blir da om 5 år er tilstrekkelig lang tid. Jeg mener det faktisk ikke er det. Ser en på finansmarkedene de seneste årene er det åpenbart at mye kan skje også i en femårsperiode. For å være sikker på at en får en meravkastning bør en nok ha en lenger tidshorisont en 5 år. Et typisk eksempel er pensjonsplaner, enten det er OTP, IPS eller den gamle ordningen IPA. Innenfor disse ordningene er det ikke uvanlig at midler automatisk flyttes fra aksjemarkedet til tryggere alternativer før pensjonen utbetales. Dette gjøres gjerne gradvis over 10-15 år.

Et annet poeng er at dersom du trenger penger om 5 år og setter opp en fast månedlig spareavtale så vil det bli stadig mindre tid igjen. Etter ett år med sparing vil du da kun ha 4 år igjen. Det å fortsette med månedlig sparing er i strid med det generelle rådet om å ha minst 5 års horisont. Kort fortalt så bør du ikke begynne å spare i aksjefond dersom du trenger pengene om 5 år. Du bør heller begynne å trekke penger ut.

Alle disse momentene her tyder på at sparing i aksjefond bare er relevant dersom du skal spare i 7-10 år eller kanskje enda lengre.

Skal du spare over kortere tid bør du være villig til å forsøke å time markedet. Kjøper du rett etter et børskrakk så kan du tjene penger selv om du sparer over kort tid. Men de som vil spare jevnt hver måned uten å bry seg om markedssvingninger bør være forberedt på å spare betydelig lengre enn 5 år for å være sikret en meravkastning.

Nå tilbyr Nordnet folk å kjøpe rentebevis i investeringskonto Zero. Da betaler du ikke skatt av rentene før du tar penger ut. Ved å reinvestere rentene så kan du utsette skatten i flere år. Dette gjør at rentebevis blir mer lønnsomt.

Rentebevis er et verdipapir er utstedt av Nordea, men knyttet opp mot et bestemt selskap. I motsetning til obligasjoner er renten variabel. Renten er lik 3 måneders NIBOR pluss en margin. NIBOR er den renten bankene betaler når de låner penger av hverandre. Pr. 04.04.2013 ligger 3 måneders NIBOR på 1,85 %. Rentemarginen du får på toppen av dette varier avhengig av selskapet Rentebeviset er knyttet opp mot. Nordea tilbyr 4 forskjellige rentebevis med renter fra 3 måneders NIBOR + 2,85 % til 3 måneders NIBOR + 4,6 %. Da er forvaltningshonoraret på 0,6 % trukket fra. Rentebevisene kjøpes og selges på børsen i poster på 10.000 kr. Rentene utbetales hvert kvartal og har en løpetid frem til 20.04.2018. Det kan være et alternativ til banksparing for de som ønsker en høyere avkastning og er villig til å ta noe risiko. Du er eksponert for kredittrisikoen til selskapet det er knyttet opp mot og mot Nordea. Det betyr kort fortalt at dersom selskapet det er knyttet opp mot ikke kan gjøre opp så taper du penger.

Dine Penger advarer mot Nordea Rentebevis. Hovedargumentet er at du får for lite betalt for risikoen. Når et slikt verdipapir er invester i ett selskap blir risikoen høy.

Nordnets investeringskonto er et forsikringsprodukt der du investerer i verdipapirer og får utsatt skatt til pengene tas ut. Slike kapitalforsikringer pleier å ha årlige administrasjonsgebyrer på 0,5 – 1 %. Dette kan fort spise opp verdien av utsatt skatt. Nordnet tar ikke noe slikt administrasjonsgebyr og er pr i dag den billigste kapitalforsikring i Norge. Ved å investere i aksjer eller aksjefond i Zero mister du skjermingsfradraget. Ved investeringer i rentebærende papirer får du uansett ikke skjermingsfradrag uansett. Investeringskonto Zero er dermed godt egnet for den type plasseringer.
Du må betale en forsikringspremie som i gjennomsnitt ligger på 0,04 % årlig. Dette gir deg en forsikring som betaler ut 101 % av investeringene ved dødsfall.

Verdien av å utsette skatten vil være avhengig av avkastningen og hvor lenge du sparer. Sparer du lenge og får høy avkastning så tjener du mye mer på utsatt skatt enn om du får lav avkastning og sparer for en kort tid.
Jeg har satt opp en tabell som viser hvor høy avkastning du må ha for at en investering utenom Zero skal gi like mye etter at skatt og forsikringspremie er betalt.

Eksempel: Du setter inn penger i Zero og plasserer de i et obligasjonsfond som gir 8 % årlig avkastning og lar pengene stå i 10 år. Da tar du ut pengene og betaler skatt av gevinsten. Dersom du investerer i et obligasjonsfond uten om Zero og betaler skatt av avkastningen hvert år må du ha 8,64 % årlig avkastning for å sitte igjen med samme netto etter 10 år.

             3 år      5 år        10 år
3 %       2,98     3,01       3,07
5 %       5,03     5,09       5,24
8 %       8,13     8,28       8,64

Prosentsatsene er avrundet til nærmeste hundredels prosent. Beregningen tar hensyn til at du betaler forsikringspremie på 0,04 % i Zero.

Dersom du plasserer penger i Zero til 3 % årlig avkastning (noe som gir 2,96 % etter fratrekk av forsikringspremien) så vil du etter 3 år ha fått en årlig avkastning på 2,98 %. Det betyr at dersom du sparer i obligasjonsfond utenom Zero og får mer enn 2,98 % årlig avkastning vil du etter 3 år komme bedre ut enn om du sparer i Zero og får 3 % årlig avkastning. Med lav avkastning og sparing over kort tid vil fordelen av utsatt skatt ikke være tilstrekkelig til å dekke forsikringspremien.

Dersom du sparer i Zero bør du være innstilt på å la pengene stå i minst 2-3 år. Velger du konservativ sparing i korte pengemarkedsfond, som typisk gir lav avkastning så bør du spare enda lengre for at Zero skal være lønnsom.

Investeringskonto Zero har noen andre fordeler som jeg ikke har tatt hensyn til. Forsikringen du betaler gjør at dine arvinger får utbetalt 1 % mer enn det som er verdien av investeringene. Skatteoppgjøret blir enklere ved at uttak blir innberettet slik at selvangivelsen vil være fylt ut med riktige skattepliktig gevinst. Du slipper å bry deg med realisasjonsoppgaver slik du ellers må ved kjøp av papirer på børs.

Dersom du har 100.000 kr kan du opprette høyrentekonto hos Santander og få 3,71 % effektiv rente. Renten godskrives månedlig. De oppgir en nominell rente på 3,648 %. Kontoen må åpnes på nett. Innskudd gjøres ved å overføre penger til Santander og bruke ditt 12 sifret kontonr. som KID. Uttak gjøres ved å overføre penger til em annen konto du har i en norsk bank. Santander tilbyr også sparekonto med 3,5 % effektiv rente uten krav til minste innskudd. Sparekontoen har ellers samme vilkår som høyrentekonto. Santander er medlem av bankenes sikringsfond.

Oversikt over andre banker

Svea Direkte 3,65 %. Maksimalt innskudd er 800.000.Medlem av den svenske innskuddsgarantien.
Sparesmart 3,55 %
Topprente 3,51 %
Banknorwegian 3,5 % på innskudd inntil 2.000.000
Yabank 3,4 % på innskudd inntil 500.000 og 3,2 % over 500.000 opp til 2.000.000
Blue Step 3,45 %. Tilbyr inntil 4,3 % effektiv rente på fastrenteinnskudd
Nordax 3,55 %. Maksimalt innskudd er 750.000. Nordax er medlem av den svenske innskuddsgarantien. Åpning av konto og uttak kan kun skje ved innsending av skjema pr. post.

Trygg sparing som er bedre enn banken.

Det er nå mulig å kjøpe ETF uten kurtasje. Forutsetningen er at du setter opp en fast spareavtale via Nordnet. En ETF er et verdipapir som handles på børsen på samme måte som en aksje. Den vil være knyttet til en indeks slik at du kan kjøpe et verdipapir og få en avkastning som følger indeksen. Dette gjør at du får en mye lavere risiko enn om du velger enkeltaksjer. Det vil også være kostnadseffektivt ved at du kjøper et verdipapir isteden for å spre investeringene på mange enkeltaksjer som du kanskje må kjøpe og selge ofte hvis du vil følge en indeks. ETF fungerer tilsvarende et aksjefond. Investeringen blir belastet et årlig forvaltningshonorar, men dette er mye lavere enn et aktivt forvaltet fond. ETF handles i realtid på børsen å samme måte som en kjøper aksjer. Normalt må du betale kurtasje ved kjøp og salg. Dette har ført til at ETF ikke er like aktuelle for småsparere. Men nå kan du unngå kurtasje ved kjøp hvis du etablerer en spareavtale i Nordnet.

Et alternativ til ETF kan være å spare i et passivt aksjefond som slavisk følger en indekse. Slike aksjefond tilbys av f.eks. DNB, KLP og Storebrand. Fordelen med ETF er at det er et mye større utvalg. Hos Nordnet er ofte belåningsgrader høyere med ETF en aksjefond. Dette kan ha stor betydning for de som ønsker å geare opp investeringene. Det er generelt lettere å belåne ETF enn vanlige aksjefond.

For de som ønsker å spare i aksjemarkedet uten å investere i enkeltaksjer er ETF, passive fond og aktivt forvaltede fond de alternativene en har. Aktivt forvaltede fond har skyhøye årlige forvaltningshonorar som spiser opp så mye av avkastningen at de generelt gjør det dårligere enn passive fond og ETF. Jeg har omtalt dette i «slik blir du rik«.

I valget mellom ETF og passive fond så har ETF kommet dårligere ut for de som bare vil spare et lavt månedlig beløp på grunn av kurtasjen. Ved at Nordnet har fjernet kurtasjen på kjøo ved spareavtale blir den kostnaden redusert betydelig. Du belastes fremdeles kurtasje ved salg og ved enkelt investeringer.

Utvalget av passive fond, også kalt indeksfond er lite, men det blir stadig flere. Du bør selv sammenligne slike fond opp mot ETF.

Dine Penger advarer mot Nordea Rentebevis. Hovedargumentet er at du får for lite betalt for risikoen. Rentebevis er et verdipapir hvor du overtar lån Nordea har gitt til et bestemt selskap. Nordea utsteder disse papirene, men hvis selskapet som har lånt pengene ikke betaler så taper du. Du påtar deg dermed en kredittrisiko både overfor selskapet som har lånt pengene og Nordea. Når et slikt verdipapir er invester i ett selskap blir risikoen høy. Renten vil i bestefall være 4,6 % + 3 måneders NIBOR som nå er på 1,86 %. Jeg har tidligere omtalt dette produktet og mener at et obligasjonsfond er et bedre alternativ. Da får du en god spredning av risiko og mulighet til å kjøpe og selge uten kurtasje. De som betaler formueskatt vil med en inflasjon på 2,5 % , som er Norges Banks inflasjons mål, måtte ha en avkastning på 5,1 % for å unngå tap. Noen av rentebevisene gir lavere avkastning enn dette. Dersom du ønsker en ren midlertidig parkering av likvide midler er en god høyrente konto et godt alternativ.

Skal en geare investeringer så er noe av det viktigste renten på belåningen. Låner en penger for å kjøpe verdipapirer vil små utslag i lånerenten gjøre stor forskjell på avkastningen av egenkapitalen,
Faktisk kan små forskjeller i renten avgjøre om det over hodet blir noe overskudd.

Skandiabanken tilbyr aksjekreditt med 6,3 % rente. Det er ikke opplyst om dette er nominell eller effektiv rente, men siden Skandiabanken systematisk bruker effektiv rente når de oppgir priser vil jeg anta at det er 6,3 % effektiv rente. Det gir en nominell rente på 6,12 %
Nettfonds har rentesats på 5,9 % for bonuskunder og 6,3 % for standard kunder. For å få status bonuskunde må du ha handlet for 10 mill. siste måned.
Nordnet har 5,9 % for VIP kunder, 6,3 % for bonuskunder og 6,6 % for vanlige kunder.
Det kreves 31 transaksjoner siste kvartal for å bli VIP kunde, 16-30 for bonuskunder, mens de andre blir definer som vanlige kunder.

Ved investering i fond eller enkelt papirer er målet å få høyest mulig avkastning for en akseptabel risiko. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt en skal forsøke å treffe riktig tidspunkt for kjøp og salg eller bare spare jevnt over tid. Ofte blir vanlige småsparere anbefalt å spare et fast beløp i måneden fremfor å forsøke å time markedet. De som investerer i aksjefond vil ofte se at avkastningen de får blir mye lavere enn det kursutviklingen tilsier. Dette skyldes at man gjerne kjøper og selger på feil tidspunkt. Man kjøper kanskje når markedet har steget mye og selger når markedet har falt. Dette blir brukt som et argument mot timing. Ved å spare jevnlig vil en jevne ut slike forskjeller og får da den meravkastningen som aksjemarkedet gir. Disse resonnementene har noen svakheter. Det er ikke sikkert at de som forsøker å time markedet gjør en dårlig jobb. Det handlemønsteret vi ser kan ha andre årsaker. Det at folk kjøper mer aksjefond når kursene er høye kan skyldes at folk har mer penger i oppgangstider. De som belåner investeringer vil kunne kjøpe mer når kursene går opp. Tilsvarende vil en kunne se at i nedgangstider med høy arbeidsledighet og næringsdrivende som tjener mindre at behov for penger fører til salg. Det trenger derfor ikke være slik at de som bevisst forsøker å time gjør det feil. Det kan like gjerne være slik at det er de som ikke har et bevisst forhold til investeringene som kjøper og selger på feil tidspunkt. Jeg har sett artikler som hevder at de som sparer månedlig i bank og flytter over i aksjefond etter et børskrakk kommer bedre ut enn de som sparer i aksjemarkedet.

Rebalansering er en teknikk som i praksis går ut på å utnytte kurssvingninger for å øke avkastningen. Dette er en form for timing de fleste økonomer anbefaler. Du bestemmer deg for en fordeling mellom forskjellige verdipapirer. Kursutviklingen i de forskjellige markedene vil variere slik at etter f.eks. et år vil fordelingen ha blitt skjev i forhold til det du opprinnelig bestemte. Da flytter du penger slik at du gjenoppretter den opprinnelige fordelingen. I praksis betyr dette at du selger det som har utviklet seg sterkt og kjøper papirer med en svakere utvikling.

Delphi Norge er et aksjefond som ligger i Nordnets Topp 30. Det har gitt en årlig avkastning på 2,2 % siste 5 år og 6,3 % årlig de siste 3 årene. Siste år var avkastningen 11,3 % og hittil i år 6,7 %. Dette illustrerer at avkastningen varierer sterk og at det over tid ikke nødvendigvis gir mer avkastning enn et obligasjonsfond. Andre fond har kanskje en annen avkastning, men du vil uansett se at avkastningen varierer sterk og at perioder med kursfall trekker ned avkastningen. Amerikanske finansielle rådgivere opererer ofte med 8 % årlig avkastning på langsiktig sparing i aksjemarkedet. Du kan lett finne lange obligasjonsfond som gir 6-9 %. Spørsmålet blir da hvorfor en skal inn i aksjemarkedet med høy risiko uten at en nødvendigvis får vesentlig høyere avkastning.

Jeg har vel kommet til at skal man inn i aksjemarkedet så må man på ett eller annet vis forsøke å utnytte disse svingningene. Dersom man ikke er villig til det er kanskje et alternativ å investere i et langt obligasjonsfond.

Den mest vanlige måten å utnytte slike variasjoner er rebalansering. Fordeler du mellom aksjer og obligasjoner og rebalanserer en gang i året vil du kunne dra noe fordel av kurssvingninger. Du kan eventuelt kombinere dette med en ekstraordinær rebalansering ved eventuelt børskrakk. En annen teknikk som enkelte vellykkede amerikanske investorer bruker er å sitte på likvide midler gjerne i årevis helt til en får kjøp aksjer på billigsalg. Det kan ta lang tid før det kommer en slik mulighet og du bør derfor plassere pengene i mellomtiden i et langsiktig obligasjonsfond som gir høy avkastning. Enda et alternativ er å utnytte sesongvariasjoner. Mai til og med oktober er perioder hvor det ofte er turbulens. Kommer det et børskrakk kommer det i denne periode. Ved å selge aksjefond i mars/april og kjøpe seg inn igjen rundt 1. november unngår du mye risiko. I et normalår vil du gå glipp av en positiv avkastning i aksjemarkedet i denne perioden. Dette kan kompenseres ved å ha pengene plassert i et obligasjonsfond med god avkastning. Dersom kursene skulle falle i denne perioden, eller det kommer et krakk så trenger du ikke vente til 1. november med å kjøpe deg inn igjen. En slik strategi vil gi en mer jevn avkastning i løpet av året samtidig som du har midler tilgjengelig for kjøp dersom det kommer en kjøpsmulighet. Uansett så bør en ha en bevisst holdning til hvordan en skal forholde seg til store kurssvingninger.