Kategoriarkiv: sparing

Slik får vi en bedre BSU

Det har lenge vært en debatt om å endre regelverket for BSU. Det som blir kritisert er beløpsgrensen, aldersgrensen og effekten det hadde for studielån. I tillegg så har BSU et par andre svakheter. Folk med lav eller ingen skattepliktig inntekt får ikke noen fordel av sparing i BSU. Dersom du trenger penger til livsopphold og husleie fra NAV vil det normalt bli krevd at du bruker av BSU. Du mister dermed all skattefradrag du har fått og får heller ikke lov til å spare mer senere.

Jeg mener en løsning på dette er å gjøre som i Australia der folk ikke får skattefradrag, men et tilskudd fra staten som settes inn på kontoen. Det gjør at du har mer penger å kjøpe bolig for. Det gjør at alle kan spare og få støtte uavhengig av om de har skattepliktig inntekt.

Dette vil medføre noe mer utgifter for staten som kan kompenseres ved at beløpsgrensen for de rikeste trappes ned mot null. Man kan f.eks. si at maks beløpet reduseres med 10 % av den delen av lønnen som overstiger 1.000.000 kr Det finnes et utall av muligheter her til beløpsgrenser og nedtrappingssats. Man kan også ta hensyn til nettoformuen.

Aldersgrensen kan man fjerne fordi folk vil uansett ikke kunne spare mer enn det maksbeløp som er satt. Du kan også bare ha BSU engang. Ønsker man en begrensning kan man eventuelt erstatte aldersgrensen med et krav om at pengene skal brukes til kjøp av første bolig. Bolig man tidligere har eid sammen med noen bør da holdes utenfor. Eier man bolig sammen med noen og det blir et brudd så trenger man penger til ny bolig.

I forhold til NAV så vil BSU ikke spille inn ved de fleste ytelser. Det er kun kommunal støtte etter sosialhjelpsloven som er et problem. Du skal bruke av egne midler først. Det synes jeg er rimelig og jeg synes det bør være noen forskjell på hvor man har plasser sparepengene. Løsningen er enkel. Man endre reglene slik at hvis BSU brukes etter pålegg fra NAV så straffes man ikke. Skattefordelen betales ikke tilbake og man kan fortsette sparingen senere. Med mitt forslag om tilskudd inn på BSU isteden for skattefradrag bør reglene forhindre at tilskuddet tas ut før boligkjøp.

Nå har regjeringen løst opp i problemet med BSU og studielån/stipend. Løsningen nå er at renter på BSU skal skilles ut og ikke regnes som inntekt. Dette skaper store praktiske problemer med automatisk maskinell innhenting av inntektsopplysninger fra skatteoppgjøret. Bankene må da rapportere inn renter på BSU separat muligens med egne koder. Skatteoppgjøret må da spesifisere hva som er renter på BSU slik at de kan holdes utenfor. Det finnes en mye enklere og logisk måte å gjøre dette på. Da skattereformen ble gjennomført i 1992 beholdt man kontantprinsippet for lønn. Det betyr at lønnsmottakere skattlegges for sin lønn først når lønnen utbetales. Begrunnelsen for dette var at lønnsmottakere i større grad enn andre var avhengig av pengene for å betale skatten og at lønnsmottakere i mindre grad kunne manipulere med utbetalingsdatoer for å spare skatt. Det samme burde gjelde BSU kontoen. Det er urimelig at folk skal betale skatt av renteinntekter de ikke kan ta ut uten å straffes. Folk utsetter ikke boligkjøp for å utsette beskatningen av renteinntekter på BSU

En oppsummering av endringsforslaget:

  • Skattefradraget erstattes med et tilskudd som går rett inn på kontoen.
  • Renter skattlegges når pengene brukes til boligkjøp.
  • Aldersgrensen fjernes
  • Bruk av BSU etter pålegg fra NAV medfører ikke tap opptjene fordeler eller mulighet til vider sparing senere.
  • Begrensninger i hvem som kan spare i BSU kan eventuelt settes i forhold til høy inntekt/formue og de som eier egen bolig alene.

Riktig sparing i BSU Studielån og inntekt Trygg sparing som er bedre enn banken

Investeringskonto er lønnsomt

Det finnes et forsikringsprodukt der du kan investere i fond og flytte penger rundt uten å betale skatt før du tar pengene ut. Disse produktene kalles unit link, livkonto, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Det kan være forvirrende med så mange forskjellige navn, men felles er nettopp denne utsettelsen på skatt. Problemet har lenge vært gebyrene du må betale for denne forsikringen. Det er ikke uvanlig at du må betale 0,5 eller 0,6 % av innestående i årlig gebyr. Dette kommer på toppen av forsikringspremien som gjerne er på 0,04 % årlig. Forsikringen gjør at dine arvtakere får utbetalt 101 eller 105 % av det som eventuelt er igjen ved din død. Spørsmålet blir da om disse gebyrene gjør sparingen mindre gunstig enn om du sparer direkte i vanlige fond.

Investerer du 1000 kr i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning og betaler skatten av investeringene vil du sitte igjen med kr 1111,93.

Velger du heller å sette de samme pengene i en investeringskonto og plasserer pengene i samme fond vil du ha kr 1112,54 etter skatt. Sparer du lengre så vil fordelen også bli større. Med en høyere avkastning vil fordelen av utsatt skatt bli større. Jeg har her forutsatt at du velger den billigste investeringskonto som tilbys på markedet. Nordnet har en investeringskonto der de kun krever 0,04 % i forsikringspremie. Ellers er det ingen andre gebyrer utover vanlig forvaltningshonorar i de fond du velger å investere i.

Det er åpenbart ikke lønnsom å bruke et slikt produkt til veldig kortsiktig sparing. Penger du vet du trenger de nærmeste 2-3 årene bør du spare på annen måte. Det betyr at du bør stoppe innbetaling 2-3 år før uttak.

Viktig advarsel: Dersom du velger å kjøpe en livkonto av et tradisjonelt forsikringsselskap og blir belastet et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % vil det gjøre investeringen mye mindre gunstig.

Med 5 % årlig avkastning, forsikringspremie på 0,04 % og årlig forvaltningsgebyr på 0,5 % må du spare i 9 år for at den skal være mer lønnsom enn vanlig sparing i obligasjonsfond. All innbetaling du foretar de siste 8 årene før uttak blir rent tap i forhold til vanlig obligasjonsfond.

Investering i KLP Pensjon II

Jeg har tidligere flyttet penger fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II ganske enkelt fordi jeg mente det ville gi en høyere avkastning. Jeg sparer i IPS der jeg har 20 % av investeringene i obligasjonsfond. Jeg har nå sett tilbake for å se om denne omplasseringen har gitt økt avkastning.

Andelene i KLP Pensjon II har en verdi på 1296,15 pr i dag. Da jeg byttet 13.06.2012 var andelsprise 1271,5749. Dette er en økning på 1,93 %. Spørsmålet er hvilken avkastning jeg ville fått om pengene ble stående i DNB Obligasjon (I). Den 13.06.2012 var kursen 11252,3426, mens den nå er på 11414,29. Dette er en økning på 1,44 %. Jeg har altså fått en halv prosent høyere avkastning på en og en halv måned bare ved å bytte fond.

Jeg foretok en sammenligning av disse to fondene da jeg byttet og kom til den konklusjon KLP Pensjon II ga høyere avkastning uansett hvilken periode jeg sammenlignet. KLP Pensjon II har også et lavere forvaltningshonorar, noe som gjør at du får høyere avkastning. KLP Pensjon II har et høyere standardavvik, noe som betyr at verdien svinger noe mer enn DNB Obligasjon (I). Risikoen er likevel svært lav siden KLP Pensjon II er et obligasjonsfond som kun investerer » i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet, utstedt, eller garantert, av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekt). Fondet er velegnet for investorer med en noe lengre investeringshorisont. Fondet har en forsiktig investeringsprofil. Fondets varighet skal ligge i intervallet 4 til 6 år.» Sitatet er hentet fra nettsidene til Nordnet.

På Nordnet er det veldig enkelt å sammenligne fond. Når jeg sammenligner DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II så ser jeg at sistnevnte fond systematisk gir høyere avkastning. Det gjelder uansett om du ser på utviklingen siste uke, siste måned, hittil i år, siste 3 mnd. siste 6 mnd. siste 3 år, siste 5 år eller siste 10 år. Det eneste unntaket er at ser du på kursutviklingen i dag har DNB Obligasjon (I) gått ned med 0,03 %, mens KLP Pensjon II har gått ned med 0,12 %. Avkastningen siste 3 år har vert på 7,1 % årlig og 7,3 % årlig. Dette ligger godt over det du må ha for å slå inflasjon, gevinstbeskatning og formueskatt.

Fondet passer fint for de som vil ha en trygg solid og langsiktig sparing. Er man lite fornøyd med renten i banken og usikker på å investere i aksjefond kan dette være et godt alternativ. Du kan eventuelt flytte deler av sparingen over i aksjefond senere når du er klar til det. Ønsker du å spare i dette fondet kan det med fordel gjøres via Nordnets Investeringskonto Zero, hvis du ikke vil bruke IPS, slik at du slipper skatt frem til du tar ut pengene. Nordnet tilbyr nå 300 kr til alle som setter opp spareavtale.

Jeg har tidligere omtalt trygg sparing som er bedre enn banken. Jeg har også skrevet en artikkel der jeg forklarer litt om obligasjonsfond.

Du taper på sparing i bank

De som betaler formueskatt vil oppleve at de får negativ avkastning på sparekontoen. Det finnes mange grunner til å spare. Noen spare for å ha i en reserve, noen sparer til utgifter de vet de får i fremtiden. Det er også noen som kutter forbruket i dag for å spare slik at de kan få et høyere forbruk i fremtiden. Problemet er bare at dette ofte ikke er mulig. Betaler du formueskatt og vanlig skatt på avkastningen så vil inflasjonen gjøre banksparing direkte ulønnsomt. Noen få sparer i Nordax Finans og får 4 % rente. 100 kr vil da vokse til 104 kr på et år. Så kommer staten og tar 1,144 kr i formueskatt og 1,12 kr i inntektsskatt. Da står du igjen med 1,736 kr i avkastning. Med inflasjon på 2,5 % går du dermed i tap. Dersom du lar være å kjøpe en vare til 100 kr i år og sparer pengene til neste år vil du etter skatt sitte igjen med 101,736 mens prisen på varen har steget til 102,50 kr. Dersom du sparer for å få en høyere levestandard så må du ha en avkastning etter skatt som slår inflasjonen. Du må opp i over 5,08 % avkastning for å slå inflasjonen hvis vi legger til grunn 2,5 % inflasjon. Det er selvfølgelig mulig at inflasjonen kan bli høyere slik at du må ha enda høyere avkastning. Det er bare verdipapirer og fond som kan gi en slik avkastning på vanlig sparing. Investeringer i eiendom eller egen virksomhet er et alternativ for de som har mulighet til større engangsinvesteringer, men er kanskje ikke like aktuelt for lønnsmottakere som kan legge til side en tusenlapp eller to hver måned.
Skal du spare langsiktig så må du inn i fond og hold deg unna rene pengemarkedsfond og «korte» obligasjonsfond. Følg gjerne min oppskrift på langsiktig sparing.

Få 300 kr i fond fra Aberdeen

Alle som etablerer spareavtale i fond hos Nordnet i juli og august får 300 kr i fond fra Aberdeen.
Nordnet tilbyr 500 fond fra 40 fondsforvaltere. De fleste fond har 100 kr i minsteinnskudd. Du kan velge om du vil spare via en vanlig aksje- og fondskonto eller i Investeringskonto Zero.
Nordnet tar ikke noe administrasjonsgebyr eller gebyr for å sette penger inn på konto. Med en investeringskonto kan du kjøpe, selge og flytte penger rundt uten å betale skatt før pengene tas ut. Du får ikke skjermingsfradrag. Ved investeringer i rentefond får du uansett ikke skjermingsfradrag. Det gjør Investeringskonto Zero passer fint for investeringer i rentefond. Du må betale en forsikringspremie på 0,04 % årlig. Denne forsikringen betaler ut 101 % av saldo til dine arvinger.

En vanlig aksje- og fondskonto med skjermingsfradrag kan være bedre hvis du investerer langsiktig i aksjefond. Kjøper du andeler i flere aksjefond og rebalanserer dette en gang i året som helt eller delvis gjøres ved å justere nye innskudd så er en vanlig aksje- og fondskonto bedre. Dersom du ønsker å geare opp investeringene må du ha en vanlig aksje- og fondskonto, fordi Investeringskontoen ikke kan belånes. Selv om slik belåning øker risikoen så mener jeg at det normalt er lønnsomt. Etter et børskrakk vil det være spesielt gunstig å geare investeringene.

Er IPS lønnsomt?

Jeg har tidligere skrevet om min sparing i IPS og har derfor regnet litt på lønnsomheten. Individuell pensjonssparing (IPS) har blitt kritisert for å være lite gunstig. Etter de siste endringer i skattereglene for pensjon er den blitt enda mindre gunstig. men spørsmålet vil likevel være; «Kan den være gunstig for noen?» Dine Penger har advart mot denne ordningen. 29.11.2010 og 21.12.09. Storebrand har på sine nettsider en advarsel mot IPS med beskjed om at den for mange ikke er like lønnsom etter de siste skatteendringene. Men ingen har foretatt noen beregning av lønnsomheten.

Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.

Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.

Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.

Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.

1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.

2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.

Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.

Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .

Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.

Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond. Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år. Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.

Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?

Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.

Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.

Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.

Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.

På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.

Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.

Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.

Individuell pensjonssparing (IPS)

Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareform som har blitt sterkt kritisert for å være ulønnsom. Etter de siste skatteendringene for pensjonister er IPS enda mindre lønnsom. Enkelte leverandører har stoppet markedsføringen av IPS.

Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS.

Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.

De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.

Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.

Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.

Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig. Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene. Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.

Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.

Investering i IPS

Feriepengene er mottatt og jeg har foretatt årets innbetaling på min IPS. Skattereglene for pensjoner har blitt endret slik at IPS ikke er gunstig for de fleste. Jeg startet sparingen i IPS før de nye reglene ble innført. Så får vi håpe at jeg ikke er skattemessig bosatt i Norge når jeg blir pensjonist.
Prinsippet bak IPS er kurant nok. Du får fradrag for innbetalinger, slipper å betale skatt på avkastningen mens du sparer og når pensjonen utbetales så skattlegges den som pensjonsinntekt.
Problemet er at innbetalinger bare gir fradrag i nettoinntekt slik at du typisk sparer 28 øre i skatt for hver krone som innbetales. Når pensjonen utbetales så kommer den på toppen av annen inntekt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gjør at slik ekstra pensjon beskattes veldig høyt. Ordningen kan fremdeles være lønnsomt for de som har lang tid igjen til pensjonsalder eller klarer å få en høy avkastning på sparingen. Men for de fleste vil den ikke være lønnsomt.
Jeg har lekt litt med tall og sammenlignet IPS med Nordnets Investeringskonto Zero.
Det er to forskjeller. Investeringskonto gir ikke skattemessig fradrag for innbetalingen. Du blir belastet en forsikringspremie på 0,04 % i året. Ved uttak betaler du 28 % skatt av gevinsten.
IPS gir fradrag ved innbetaling slik at den koster mindre. Du vil typisk betale 40,72 % skatt ved utbetaling.

Setter du inn 15000 kr i IPS må du redusere ditt forbruk med 10800 siden du får igjen 4200 kr i redusert skatt. Du bør redusere skattetrekket slik at du får igjen dette så fort som mulig. Investerer du 15000 kr i Investeringskonto Zero må du kutte forbruket med 15000 kr. Det er derfor ikke sammenlignbart med å sette 15000 kr i IPS. Er du villig til å kutte forbruket med 10.800 kr så kan du enten sette inn 10800 kr i Investeringskonto Zero eller sette inn 15000 kr i IPS.
Har du 15 år igjen til du skal ta ut pengene trenger du en avkastning på 6,59 % årlig for at IPS så vidt skal klare å slå Investeringskonto Zero. Dersom du kun sparer over en tiårsperiode må avkastningen være 10,2 % årlig for at IPS skal lønne seg. Kan du la pengene stå i 30 år vil du kun trenge en avkastning på 3,11 % årlig. De som har kort tid igjen til pensjonsalder bør stoppe innbetalingen til IPS. Ønsker du å invester hovedsakelig i rentemarkedet med lav risiko og lav avkastning bør du stoppe innbetalingene enda tidligere, Dersom du har en høyere marginalskatt som pensjonist enn 40,8 % vil lønnsomheten i IPS bli dårligere og du trenge dermed en enda lenger spareperiode.

Jeg har min IPS hos Nordnet. Der kan jeg velge blant et stort utvalg fond fra mange forvaltere. Nordnet tar heller ikke gebyr for IPS.