På nettforumet Pengevett fikk jeg spørsmål om obligasjonsfond. Jeg velger også å poste svaret her:

15. oktober skrev jeg en artikkel på bloggen min der jeg gikk igjennom norske rente- og obligasjonsfond som Nordnet tilbyr. Jeg kom til 3 konklusjoner.

1. Rene rentefond er i bestefall kun marginalt bedre enn en høyrentekonto. Du kan derfor like godt velge en høyrentekonto.
2. Skal du få en avkastning som er klart bedre enn en bankkonto bør du velge et av de «lange» obligasjonsfondene og godta litt høyere risiko.
3 Dersom du vil spare i slike produkter så gjør det via Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du løpende skatt på avkastningen og betaler ikke skatt før pengene tas ut. Du får da et rentefritt lån av staten.
 
Jeg er ingen spesialist på obligasjoner, men forteller gjerne om det jeg kan og vet.
Min artikkel om rente- og obligasjonsfond var ment som en sammenligning mot bankinnskudd. De fleste vil neppe huske hva rentenivået var på bankinnskudd flere år tilbake. Informasjon om avkastning over 3-5 år finnes på Nordnets sider slik at folk kan sjekke der dersom det er ønskelig.
Selv om det er noe kursjustering opp og ned vil det meste av avkastningen være i form av renter. Norske obligasjoner har liten risiko for mislighold. Kursvariasjon vil derfor bli moderat.
Obligasjoner har fast rente. Det betyr at går renten i markedet ned vil obligasjonen fortsette å betale samme høye rente ut løpetiden. Folk som vil investere i obligasjoner kan da velge mellom å kjøpe en nyutstedet obligasjon med lav rente eller kjøpe en som fremdeles har høy rente. De kjøper selvfølgelig den med høyest rente og kursen presse opp. Når de da må betale overkurs for en obligasjon vil netto effekten bli at de får den samme lave renten som gis på nye obligasjoner. Dette fordi renter betales av pålydende og ikke hva du har betalt for den. Slike endringer i renter vil ha større virkning på obligasjoner med lang gjenværende løpetid. Kjøpte du obligasjonen før rentenivået sank kan du sitte på obligasjonen og nyte en høyere rente ( regner du renten i prosent av markedsverdien på obligasjonen så er den like lav som på andre nye obligasjoner) og tilslutt få obligasjonen innløst til pålydende eller selge den til overkurs for så å reinvestere i nye obligasjoner til en lavere rente. Totalt kommer du likt ut. Obligasjonsfond må investere i obligasjoner når de har penger å investere. Folk setter inn penger, fondet reinvesterer renter, fond selger obligasjoner for å skaffe penger til de som tar ut penger. Alt dette gjør at avkastningen i alle fall i grove trekk følger de tendenser en ser i det generelle rentemarkedet. Ved en likviditetskrise der banker og bedrifter må ta inn penger så vil de måtte tilby høyere avkastning. En økt risiko for mislighold vil også presse avkastningen opp.
Obligasjoner er mye mer stabilt enn investeringer i aksjer, en portefølje med en andel i obligasjoner vil dermed svinge mindre i avkastning. Hovedpoenget med å investere i obligasjonsfond er at en har penger å investere når aksjekursene har falt. En kan også bruke obligasjonsfond til å parkere gevinster i aksjemarkedet. Jeg har selv anbefalt å ha 20-30 % i obligasjonsfond og rebalansere en gang i åretfor å utnytte svingninger i aksjemarkedet. Rebalansering kan da også gjøres etter et børskrakk slik at en kjøper aksjefond billig.

Beklager om dette ble detaljert og «belærende». Jeg vet ikke hva lesere her kan og ikke kan. Jeg har på bloggen min skrevet om langsiktig sparing i aksjemarkedet og forklart noe om sammenhenger mellom endring av rente og kursendring på verdipapirer. Den sammenhengen gjelder også obligasjoner.

Mange av de som tenker på å bytte bank kvier seg fordi de tror det er vanskeligere enn det er. Nye regler på legger bankene å samarbeide. Det skal derfor være mulig å be den nye banken ordne alt. Gamlebanken har da ikke lov til å ta kontakt med deg for å få deg til å ombestemme deg. Du blir da nødt til å fylle ut et skjema til din nye bank med detaljert informasjon om hvordan dette skal gjøres.

Et alternativ som jeg anbefaler er å gjøre mye av jobben selv. En bankkonto flyttes ved å først opprette ny konto og så overfører du pengene. Ikke si opp lort eler netttilgang før dette er etablert hos ny bank.
En brukskonto bør du beholde i den gamle banken en god stund. Behold nettilgang. Alle efakturaer vil være tilgjengelig i både ny og gammel bank, du trenger ikke gjøre noe. Trygdekontor og arbeidsgivere bruker ofte tid på å endre kontonr. Du kan dermed oppleve at penger blir satt inn på gammel konto.
Dersom du fikk penger av noen for lenge siden og de finner ut at du skulle hat mer kan det godt være at de betaler til samme konto som tidligere. Behold kontoen i alle fall ut neste kalender år. En sparekonto du aldri har brukt til å ta i mot penger fra andre kan du trygt si opp. Sjekk om banken tar gebyr for å avslutte konto. Noen banker tar gebyr for å si opp konto. Andre banker tar gebyr bare hvis pengene skal overføres til en annen bank. Bruk nettbanken og overfør innestående til ny bank. Tar banken gebyr for å avslutte konto og overføre penger til en annen bank så avslutt kontoen i bankens filial. Et alternativ er å overføre hele saldoen til ny bank for så å vente til nyttår og overføre rentene.
Dersom du vil eller må flytte lån så la den nye banken ta seg av det.

På topprente.no kan du opprette sparekonto som gir 3,71 % rente. Kontoen kan åpnes på nett ved bruk av BankID. Topprente.no er en del av Sparebanken Øst og medlem av bankenes sikringsfond.

Kontoen disponeres via nettbank. Det er ingen gebyrer ved overføringer innenlands eller uttaksbegrensninger. Ved saldo under 50.000 kr er rentesatsen 0 %.

BlueStep Finans til byr fastrenteinnskudd med inntil 5,4 % rente.
Du kan ikke ta ut pengene før tiden. Det gis ingen rentesrente i perioden. Dette gjør at den effektive renten blir lavere enn nominell rente.
SparekontoPluss med flytende rente

SparekontoPluss med fast rente

http://www.bluestep.no/spare.aspx

Nå har jeg investert i et, for meg, nytt aksjefond. DNB Nordic Technology er et 5 stjernesfond. Det kan vise til god avkastning. 33 % årlig de siste 3 år. 20,6 % siste 6 måneder og 13,8 % hittil i år. Risikoen er høy. Standardavvik siste 3 år på 21,01 %, noe som forklarer den relativt høye avkastningen. Forvaltningshonoraret er på 1,5 %. Det er lavere en f.eks. Odinfondene. Jeg har tidligere ikke investert i et bransjefond. Jeg kan ennå huske dotcom boblen som sprakk, men tror det kan unngås ved å ganske enkelt ikke selge ut på bunn. Pengene jeg har investert er penger tjent på bloggen og dermed ikke penger jeg er avhengig av for å dekke mine nødvendige utgifter. Jeg har foreløpig investert 300 kr og vil fortsette å investere deler av inntjeningen på denne bloggen. Fondets navn er noe misvisende da de kan investere inntil 100 % globalt. Den teknologiske utviklingen og etterspørselen øker stadig mer enn det folk antar, noe som gjør at prisene på aksjer dermed blir liggende etter slik at det bør være gode muligheter til en positiv utvikling.

Dersom du handler aksjer og andre verdipapirer på nett er lav kurtasje viktig for å spare penger.

Skandiabanken tilbyr aksjehandel med en kurtasje på 0,05 %. Minimum 49 kr. Det gjør det billig for de som handler ofte med små beløp. De har også et øvre tak på 250 kr på kurtasjen. Renten på belåning av verdipapirer er 4,75 %.

Nordnet har 0,05 % i kurtasje. Minimum kr 95. De som handler mye kan få det enda billigere. Handler du ofte for små beløp kan du velge en kurtasje på 0,1 %. Minimum kr 39. Da får du dårligere rente på innskudd og belåning. Du kan belåne aksjer og verdipapirer. Standard rentesats er 6,8 %
De tilbyr gebyrfri IPA og IPS. De tilbyr Investeringskonto Zero. Det er et forsikringsprodukt der pengene du setter inn kan investeres i aksjer, aksjefond og andre verdipapirer. Du betaler vanlig kurtasje ved aksjehandel. De fleste fond kan handles gebyrfritt. Du må betale en forsikringspremie på 0,04 % årlig. Eller så er det ingen kostnader. Gevinsten skattlegges først når pengene tas ut.

Netfonds har kurtasje på 0,05 % minimum kr 49. De tilbyr alle typer verdipapirer og fond. De har også en Investeringskonto med en årlig avgift på 0,1 %. Dersom du eier aksjer kan du låne dem ut og få 4,5 % årlig rente. En genial ordning for de som har tenkt å sitte på aksjer over tid. Du vil da over tid få en verdiøkning på aksjene. I tillegg tjener du renter i de periodene aksjene er utlånt.

En enkel måte å øke avkastningen på aksjeinvesteringer er å belåne de aksjene man har og kjøpe nye aksjer. En forutsetning for dette er selvfølgelig at en får en god rente og unngår elementære feil med investeringene. Risikoen ved investeringen vil øke betraktelig. Det er prisen man må betale for høyere avkastning.

Et eksempel:
Du har 100.000 å investere.
Du låner 200.000 til 7 % rente
De 300.000 du har investert øker med 8 % på ett år.
Det betyr at etter et år er investeringene verdt 324.0000 mens gjelden har vokst til 214.000
Egenkapitalen har dermed vokst til 110.000 kr på et år.. Med 6 % rente på gjelden ville egenkapitalen ha vokst til 112,000

Det er derfor temmelig åpenbart at det avgjørende er rentenivået. Du må ha lavest mulig rente.

Legger vi til grunn en mer optimistisk avkastning på 15 % i året i 10 år vil du med en effektiv rente på 7 % sitte igjen med en egenkapital på 820.237. Med en effektiv rente på 6 % vil egenkapitalen ha vokst til 855.498 kr

Dette er optimistisk, men ikke umulig. Før finanskrisen var det helt vanlig at aksjefond kunne vise til 15-20 % årlig avkastning over periode på 10,15 eller sågar 20 år.

En mer konservativ strategi kan være å investere i et indeksfond som følger Oslo Børs, eventuelt en ETF som følger OBX indeksen. Ha 10 års tidsplan. Bestem deg for at dersom det skjer et nytt børskrakk så bruker du investeringen som egenkapital og kjøper dobbelt så mange andeler som det du allerede har. Bestem deg også for å selge disse ekstra andelene etter f.eks. 6 måneder. 1. kvartal er gjerne et godt tidspunkt å selge. Betal ned lånet. Plasser resten i et obligasjonsfond. Vent på neste krakk og gjenta dette. Bruk gjerne obligasjonsfondet som ekstra egenkapital.

Et børskrakk vil typisk innebære et fall på mer en 20 % over kort tid. Det tar normalt ikke så mange måneder før kursene er oppe på et normalt nivå. Det som er viktig med en slik strategi er at du lover deg selv at ekstrainvesteringene skal selges ut f. eks i januar/februar. Du må da tåle å se at kursene kanskje fortsetter å øke etter at du har solgt deg ut. Lov deg selv å ikke angre på at du fulgte planen.

Det kan selvfølgelig hende det ikke blir noe børskrakk de neste 10 årene da vil den investeringen du foretar i dag øke med 10-15 % årlig over 10 år. Det er kanskje til å leve med.

Nordnet tilbyr belåning av aksjer og fond. Standard kunder får en effektiv rente på 6,8 %. De beste kundene får en effektiv rente på 6,06 %.& Skandiabanken har lavere effektiv rente på 4,75 %& og litt lavere belåningsgrad. De tilbyr ikke belåning av fond. Belåning av ETF bør derfor gjøres hos Skandiabanken. Belåning av indeksfond gjør du hos Nordnet.

Fordelen med å investere i indeksfond eller ETF er at du får redusert risiko og samtidig lave kostnader. Skal du kjøpe enkeltaksjer må du spre investeringen på flere selskaper. Da må du betale kurtasje for hvert kjøp og salg. Noe som fort kan bli dyrt på små beløp. Du må hele tiden justere porteføljen som følge av ulik kursutvikling dersom du ønsker en indeksnær investering. Da må du igjen betale kurtasje ved hvert kjøp og salg. ved å investere i indeksfond betaler du kun et årlig forvaltningshonorar, ofte kun 0,2 eller 0,3 % og fondsforvalteren foretar alle nødvendige transaksjoner. Dette gjelder også ved kjøp av ETF. Du må betale kurtasje ved kjøp og salg. Men dette gjøres kun engang når du investerer og en gang ved innløsning. Det er et årlig forvaltningshonorar på noen promille, Det kan faktisk være billigere å kjøpe et indeksfond enn en ETF.
Fordelen med ETF er at den kan belånes i Skandiabanken til 4,75 % rente. Dersom du ønsker å belåne fond må dette gjøres via Nordnet til 6,8 % rente.

DNB markedsfører sin BSU 2.0 konto aktiv. Ordningen kan virke fordelaktig. De som har en BSU konto i DNB kan åpne en BSU 2.0 konto med samme rente og uttaksbegrensninger. Fordelen er at denne ekstra sparingen gir samme høye rente som vanlig BSU. Problemet er at denne kontoen bare kan brukes til boligkjøp eller nedbetaling ab boliglån.
DNB gir ikke den beste renten på BSU. DNB gir kun 4,7 % rente. Dine Penger har en oversikt som viser mange banker med bedre rente helt opptil 5,35 %. Du taper dermed penger på å ha BSU konto hos DNB. Det er ikke mulig å ha vanlig BSU i en annen bank og ha BSU 2.0 i DNB. Prisen du må betale for å ha en BSU 2.0 konto er at du godtar den dårlige renten DNB gir på vanlig BSU.
Mitt råd er at du har BSU konto hos den banken som gir høyest rente. Ønsker du å spare mer så kan dette gjøres via Nordax Finans som gir 4,25 % rente. Da har du ingen uttaksbegrensninger på ekstrasparingen. et alternativ kan være å åpne en Investeringskonto Zero hos Nordnet og plassere pengene i et trygt og langsiktig norsk obligasjonsfond. Da betaler du ingen skatt av avkastningen før pengene tas ut. Ved å velge et langsiktig norsk obligasjonsfond vil du sannsynligvis få bedre avkastning enn en god høyrentekonto. Risikoen er lav spesielt dersom du har noen år igjen til du skal bruke pengene.

Riktig sparing i BSU

For de som sparer i BSU er det lett å fokusere kun på skattefradraget. Glemmer du å vurdere renten kan du tape mye penger. Pr i dag er det Høland & Setskog Sparebank som tilbyr den beste renten på 5,35 %. Det er hele 2,05 % høyere en dårligste bank. Det som er interessant å se er at rene nettbanker som Storebrand Skandiabanke og Landkreditt ikke har noe spesielt godt tilbud på BSU konto. Man kan lett gå i den fella å tro at de banker som er kjent for høye innskuddsrenter og gebyrfri brukskonto også har et godt tilbud på BSU. Det er ikke tilfelle. Selv om banken din er en ren nettbank med super rente på sparekonto og null gebyrer vil du lett finne andre banker med bedre BSU. Typisk er det vanlige sparebanker som ligger øverst på lista. Du kan selv velge hvilken bank du vil bruke til BSU og du kan flytte BSU til en annen bank.

Sjekk gjerne ut Dine Pengers oversikt,

Jeg har skrevet en artikkel om hvordan du kan spare riktig i BSU.

Dine Penger har en artikkel der de gir gode råd til de med innskuddspensjon. De fleste med obligatorisk tjeneste pensjon har en innskuddsbasert ordning. Der betaler arbeidsgiver inn minst 2 % av lønnen og du får utbetaling i 10 år når du går av med pensjon. Nå sender pensjonskassene ut et brev til alle med en slik innskuddspensjon. Dine Penger påpeker hvor viktig det er å sette seg inn i hvor mye pensjon en har opptjent og hvor høy pensjon en kan forvente. Det er slik at en innskuddspensjon vil normalt tilby den enkelte å styre hvordan pengene blir investert. Her er det viktig å gjøre nødvendige endringer slik du får høyest mulig pensjon. Hvis du ikke selv foretar valg blir pengene fordelt etter en fastsatt fordeling som ikke passer for alle. De fleste sparer i egen bolig og gjerne i form av banksparing. Mye av pensjonsrettigheter får du fra folketrygden. Dette er trygge konservative spareformer som gir en trygg med moderat avkastning. Obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006. De aller fleste vil derfor ha bare en liten del av sin sparing i en tjenestepensjon. For å få en høy pensjon må du inn i aksjefond. Det lurt å ha en del av sparingen i mer forsiktige spareformer. Men de fleste gjør allerede det i dag ved å spare i egen bolig. Jeg vil derfor gi det råd at dersom du har mer enn 20 år igjen til pensjonsalderen så kan du investere 100 % av innskuddspensjonen i forskjellige aksjefond og når du har 10-15 år igjen flytter du pengene gradvis over i obligasjonsfond. I USA er det vanlig å anbefale at den prosentandelen du har i trygge spareformer er lik din alder. Det betyr at er du 40 år har du 40 % i obligasjonsfond og resten i aksjefond. Er du 50 fordeler du dette 50/50. Men det blir helt feil å bare se på det du har i OTP. Du må ta med alt du har av sparing. Siden de fleste har mye konservativ sparing i egen bolig og bankkonto vil det for mange bety at den lille delen av sparingen du har i OTP kan og bør investeres i aksjefond. Sett opp en portefølje av norske fond, globale fond og fond fra vekstmarkeder. Når du har bestemt den prosentvise fordelingen må du rebalansere dette en gang i året. Det betyr at du en gang i året selger fond som har steget mye og kjøper de som har falt. Da blir avkastningen høyere. Har du noe penger i et rentefond og 5-10 år igjen til pensjons alder og ønsker en konservativ sparing så flytt pengene til et langsiktig norsk obligasjonsfond. Det gir bedre avkastning og liten risiko. For noen ideer kan du sjekke ut min artikkel om trygg sparing som er bedre enn banken.