Bruk av kredittkort til å finansiere investeringer i aksjefond er noe de fleste vil fraråde. Alle vil hevde at det kun er i spesielle kortvarige periode dette teoretisk kan være lønnsomt. Sannsynligheten for å treffe en slik kortvarig periode er liten. Risikoen for tap er dermed svært høy. Det vil nesten garantert gå med tap. Det sier ekspertene. Men det finnes en strategi som faktisk kan fungere.

1. Skaff deg et billig kredittkort.
Velg et kredittkort med lav rente og gebyrfrie kontantuttak. Skandiabanken tilbyr kort me effektiv rente på 14,56 %

Sjekk gjerne ut min oversikt over billige kredittkort.

2. Kjøp et billig norsk indeksfond
Du tar ut penger på kredittkortet og kjøper et norsk indeksfond.
Indeksfond har lave forvaltningsavgifter. Gjerne nede i 0,3 % pr år.
Oslo Børs er en liten børs med store svingninger. Dette gir høyere risiko, men samtidig høyere avkastning. Man regner historisk avkastning til 10 % på Oslo Børs og 8 % som normalavkastning globalt.

3. Belån aksjefondene
Nordnet tilbyr belåning av aksjefond. Krav til egenkapital settes ofte til 20-30 %
Det kan være lurt å ha noe å gå på for å hindre tvangssalg. Jeg anbefaler derfor å låne 2 ganger den opprinnelige investeringen slik at du har 1/3 egenkapital. Nordnet tilbyr belåning til 6,8 % effektiv rente.
Tar du ut 10.000 på kredittkort til 14,56 % og låner 20.000 kr hos Nordnet til 6,8 % blir gjennomsnittsrenta 9,39 %.

Med en historisk avkastning på 10 % på Oslo Børs og fradrag for 0,3 % i forvaltningshonorar sitter du igjen med 9,7 % avkastning. Den historiske avkastningen på 10 % tar med alle nedturer og børskrakk. I et normalår vil avkastningen være høyere. Investerer du før kursene har tatt seg opp igjen etter et krakk vil dette være lønnsomt selv om du ikke klarer å treffe bunnen.
Du får et skjermingsfradrag som gjør at ikke hele avkastningen blir beskattet mens du får fradrag for alle renter. Det gjør at dersom du låner til 9,39 % og får en avkastning på 9,39 % vil du etter skatt sitte igjen med en fortjeneste.

Et tips:
Sett et tidspunkt for når du skal gradvis selge aksjefond for å betale kredittkortet. Dette tidspunktet bør være tidligere enn det punkt hvor avkastningen er høyere enn renten på kortet. Fordelen med å gradvis flytte penger over fra fond til kort er at du slipper å sitte med kredittkortgjeld ved neste nedtur. Da kan du eventuelt gjenta operasjonen.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Den skulle sikre at alle arbeidstakere fikk en tjenestepensjon i tillegg til folketrygden. Anslaget over antall personer som ikke hadde noen tjenestepensjon varierte fra 500.000 til 800.000. Uansett var det et så stort tall at man mente noe burde gjøres. Loven gjelder ikke for arbeidsgivere som betaler inn til offentlige pensjonskasser slik at det i praksis bare er private arbeidsgivere som er omfattet. Alle arbeidstakere over 20 år og som arbeider i minst 20 % stilling må være med i pensjonsordningen.

De minstekrav til pensjonsordning er så lave at dersom arbeidsgiver kun oppfyller minstekravene blir det ikke mye pensjon. De fleste arbeidsgivere vil velge en innskuddsbasert pensjon. Det betyr ar det fastsettes hvor mye som skal betales inn og så blir pensjonsutbetalingene avhengig av hvor godt pengene er investert. Det betyr at det ikke finnes noen garanti for størrelsen på pensjonen. Et annet problem er at en slik innskuddsbasert ordning blir utbetalt over 10 år fra pensjonsalder. Etter det får du ikke mer. Det er ingen livsvarig ytelse. Arbeidsgivere må til en slik innskuddsbasert pensjon betale inn minst 2 % av lønnen. I tillegg må arbeidsgiver dekke en forsikring som betaler pensjonsinnskuddet dersom arbeidstakeren blir syk eller ufør.

Pensjonsordningen kan også inneholde krav om at den ansatte også skal bidra. Da må det være samme regler for alle ansatte. Arbeidstakeres innskudd kan ikke være høyere enn arbeidsgivers andel. Det er heller ikke lov for arbeidsgiver å bruke de ansattes innskudd til å dekke det som arbeidsgiver skal betale.

Med en innskuddsbasert pensjon vil den enkelte ansatte selv velge hvordan pengene skal investeres. Sjekk ut hvilke investeringsalternativer du har. Sjekk ut forvaltningshonorar og risiko/ avkastning i forskjellige fond.

Du bør selv spare til pensjon i tillegg fordi OTP ikke vil gi en spesiell høy pensjon. Sjekk gjerne ut min spareplan og se om den kan passe.

Jeg har også en egen side om pensjon.

Nordax og BlueStep tilbyr sparekonto med svært høy rente.
Ingen av dem tilbyr brukskonto slik at uttak og innskudd må gå via en annen bank.

Nordax tilbyr rente på 4,25 % mens BlueStep tilbyr 3,85 %
Det virker naturlig å velge Nordax som gir høyest rente. Jeg mener at det ikke er så enkelt siden disse bankene opererer litt forskjellig.

Nordax Finans er medlem av den svenske innskuddsgarantien som sikrer innskudd inntil 100.000 EUR. De godtar ikke innskudd på mer enn 750.000 NOK.
Oppretting av konto og uttak må gjøres ved å fylle ut skjema og sende det inn pr post.
Det er tungvint, dyrt og tidkrevende. Brev kan bli forsinket i posten eller det kan være forsinkelser hos mottaker med behandlingen. Du må dermed beregne god tid ved uttak og eventuelt ta ut penger tidligere enn ønsket. Det taper du renter på og det gjør kontoen mindre egnet som en buffer for uforutsette utgifter. Skal du spare et større beløp over flere år, f, eks spare opp egenkapital til kjøp av bolig så er den høyere renten du får sannsynligvis verdt det ekstra bryderi med utbetaling.

https://www.nordax.no/pages/deposit/

Hos BlueStep kan opprettelse av konto og uttak gjøre på nett. Det gir deg raskere tilgang til pengene. Noe tid tar det for pengene må overføres til konto du har i en annen bank. Likevel går det raskere og med mindre risiko for forsinkelser. Det gjør at den er mer egnet ved sparing til uforutsette utgifter. Rente på 3,85 % er den litt lavere enn Nordax. Dersom du ikke har store beløp å spare vil ikke denne forskjellen bety så mye. Jeg ville valgt BlueStep som bufferkonto eller ved sparing til et uspesifisert formål. BlueStep er medlem av det norske banksikringsfondet. De godtar derfor innskudd på opp mot 2 millioner kr. Har du mer enn 750.000 kr du ønsker å spare i bank så velger du BlueStep for det overskytende. BlueStep tilbyr også fastrenteinnskudd med renter på inntil 5 %

http://www.bluestep.no/Spare.aspx

Det finnes andre trygge spareformer som gir bedre avkastning enn banken.

Dersom du sparer langsiktig og kan leve med noe risiko bør du vurdere min investeringsplan.

BlueStep Finans er en bank som har spesialisert seg på sparekonti med høy rente. I motsetning til Nordax Finans så kan konto åpnes og disponeres på nett. BlueStep er medlem av det norske banksikringsfondet.

Gjeldende renter

Innskudd på konto med fast rente er sperret i hele perioden. Etter at konto er åpnet har du ti dager til å sette inn penger etter det er kontoen sperret for innskudd.

Dersom du ønsker en vanlig sparekonto gir Nordax Finans en litt høyere rente på 4,25 %.
Jeg vil likevel anbefale BlueStep Finans siden Nordax Finans krever innsending av skjema pr post ved kontoåpning og uttak. Dette er unødvendig tidkrevende og omstendelig.

Det finnes andre trygge spareformer som gir bedre avkastning enn banken.

Dersom du sparer langsiktig og kan leve med noe risiko bør du vurdere min investeringsplan.

Pareto bank er en lite kjent bank. De tilbyr fastrenteinnskudd over 6 måneder til 3,9 % rente. Dette er hakket bedre enn Ya Bank som gir 3,7 % på sin sparekonto. Pengene blir låst i 6 måneder.

«Dersom innskuddet ønskes frigitt på et tidligere tidspunkt enn avtalt, beregnes en rentekompensasjon som belastes kunden. Rentekompensasjonen blir beregnet som forskjellen mellom avtalt rente og bankens innlånskostnad for gjenværende avtaletid, tillagt 1 %-poeng, dog ikke mindre enn 0,25 % av innskuddet.»

De tilbyr også brukskonto med 2,4 % rente. Innskudd over 500.000 forrentes med 3,4 %
Bankkort med Visa er uten årsavgift eller andre avgifter. Valutapåslaget er 1,75 %.
Det som trekker ned er gebyrer på nettbetalinger, avtalegiro og eFaktura.

For privatpersoner som kan plassere minst 500.000 kan opprette en Spottkonto.
Renten fastsettes daglig og er lik NIBOR+  0,5 %.

Prislisten i pdf

Andre banker som har bankkort uten årsavgift.

Ya Bank tilbyr nå gebyrfri høyrentekonto med 3,7 % rente. Det er ingen begrensninger i antall uttak eller overføringer.

Dersom du ønsker konto med VISA må du opprette vanlig brukskonto. Høyrente kontoen kan opprettes på internett ved bruk av Bank ID.

Renten er 3,7 % på innskudd inntil 500.000. På beløp over dette er renten 3,3 %
Saldo over 2.000.000 gir en rente på 2,4 %.

Blue Step Finans tilbyr nå inntil 4,4 % rente på innskudd.

Dette er en norsk bank som er medlem av banksikringsfondet. Har du Bank ID kan du opprette konto sparekonto på nett. Uttak kan også gjøres på nett. De tilbyr vanlig sparekonto uten uttaksbegrensninger til 3,55 % rente uten krav om minimumsinnskudd.

De tilbyr også fastrenteinnskudd med følgende rentesatser.
Fastrente 1 år 4,10 %
Fastrente 2 år 4,15 %
Fastrente 3 år 4,25 %
Fastrente 4 år 4,40 %

Fastrenteinnskudd kan ikke tas ut før tiden.

Det er mange som sparer til pensjon i Unit Link, IPA eller IPS. Når det gjelder IPS så er skattereglene endret slik at denne typen pensjonssparing ikke er lønnsom. De som har penger i IPS eller den gamle ordningen IPA bør likevel forsøke å få mest ut av investeringene. Det en kan gjøre noe med er gebyrene. Ved investeringer i fond vil det alltid gå bort noe i forvaltningshonorar. Aktivt forvaltete fond tar gjerne mye mer enn fond som bare slavisk følger enn indeks. Det er mye som tyder på at et indeksfond over tid gjør det like bra som et aktivt forvaltet fond til lavere pris slik at du får mer i avkastning. Uansett hva du velger så er det ikke lurt å betale unødvendig mye i gebyrer. Ved investering i Unit link og IPS vil du ofte bli belastet et gebyr ved innbetaling og et årlig administrasjonsgebyr. Dette kommer i tillegg til forvaltningshonoraret i de underliggende fondene.

Et eksempel på effekten av gebyrer:
1000 kr pr år med 8 % årlig avkastning gir 122.345 kr etter 30 år. Med 1 % i gebyr ved innbetaling og 1 % årlig administrasjonsgebyr vil samme innbetaling gi 100.062 kr etter 30 år. Dette betyr at av avkastningen på 92.345 kr vil hele 22.283 kr gå bort i unødvendige gebyrer. Dette bare på 1000 kr i året. For de som sparer mer vil gebyrene bli tilsvarende høyere.

Gebyrene er unødvendige fordi Nordnet ikke tar slike gebyrer. De har en investeringskonto som er det samme som Unit Link. Den er gebyrfri og har du en Unit Link et annet sted kan den overføres til Nordnet. Du kan også overføre IPA og IPS til Nordnet som tilbyr disse ordninger uten gebyrer.

Se andre artikler om pensjon og sparing

Nordnet har 3 kategorier rente og obligasjonsfond. Det har vært hevdet at å investere i rentefond er en trygg investering som gir bedre avkastning enn banksparing. Jeg har derfor gått igjennom Nordnets 3 kategorier norske rente og obligasjonsfond. Siden pengene blir investert i norske lån utstedt av kredittforetak, stat kommuner og fylkeskommuner er risikoen for tap begrenset.

Rente, NOK Pengemarked

Her finner vi 8 fond. Ser en på avkastningen de siste 12 måneder så er den så lav at det er en rekke vanlige sparekonti som gir bedre avkastning.

Det beste av disse fondene hadde en avkastning på 3,29 % mens fondet med lavest avkastning siste 12 mnd. ga bare 2,21 %.

Ser en på det beste fondet, Holberg Likviditet Inc så har det gitt 4,5 % årlig siste 3 år og 4,6 % siste 5 år. Det er ikke så lenge siden Nordax Finans satte ned renten på sin sparekonto fra 4,5 % til 4,25 %.

Det er flere banker som subsidierer innskuddene ved å tilby en kunstig høy rente. En rente som faktisk er høyere enn den renten bankene betaler når de låner penger av hverandre. Dette gjøres for å få flere kunder som så vil bruke banken når de skal ta opp dyre usikrede lån og kreditter. Det er det samme som skjer i butikker der de tilbyr et produkt til en så god pris at de går med tap og håper at kundene vil kjøper andre produkter. Et pengemarkedsfond kan ikke operer slik. De har inntekter fra lån til banker, stat, fylker og kommuner som gir en lav rente, trekker fra et forvaltningshonorar og du sitter igjen med resten. De er vanskelig å foreta sammenligninger for du vet bare hva avkastningen har vært ikke hva den vil bli i fremtiden. Med en bankkonto vet du på forhånd hva renten er, du blir varslet i god tid før den endres. Du kan sammenligne banker ved å sjekke prislisten, mens du ved et pengemarkedsfond ikke kan gjøre det. Du kan kun se hvem som har gitt høyest rente i fortiden. Det vil også være forskjell avhengig av om du ser på renten de siste 12 måner de siste 3 år eller de siste 5 år. Tar du hensyn til alt dette og i tillegg tar med garantiordningen for bankinnskudd så er det like greit å sette pengene i banken. Det er tvilsomt om et pengemarkedsfond gir høyere avkastning og med alle disse andre ulempene så er mitt råd at du heller velger Nordax Finans eller Blue Step Finans.

Har du penger i en IPA eller IPS vil du ofte ikke kunne velge å sette penger inn på en god høyrentekonto og da kan disse fondene være et alternativ hvis du ønsker lavest mulig risiko. De som har mange år igjen til de skal bruke av pengene bør ikke ha mye i slike fond.

Rente, NOK korte obligasjoner

I denne kategorien finner du 6 fond. Alle fondene har en lav avkastning siste 12 måneder. Det dårligste fondet har en avkastning på  0,90 % mens det beste fondet ga 3,05  %. Dette er dårligere enn banksparing og pengemarkedsfond. Selv om avkastningen de siste 3 år og de siste 5 år er bedre, så finnes det bedre alternativer

Rente, NOK obligasjoner

Det er blant disse 8 fondene her du har en reel mulighet til en trygg investering som gir en avkastning som er klart bedre en banksparing. Du vil nok kunne se at avkastningen varierer noe over tid og at den også i korte perioder kan så vidt være negativ. Vil du ha noe høyere avkastning enn det du får i bank må du være villig til å leve med noe svingninger. Dette er likevel svært solide og trygge investeringer der kursene varierer svært lite sammenlignet med aksjemarkedet.

Det dårligste fondet hadde en avkastning på 2,27 % og 3,97 % for det beste fondet. Det fondet som gir høyest avkastning er KLP Pensjon II Inc har en årlig avkastning 4,0 % siste år, 7,5 % siste 3 år og 5,7 % siste 5 år. Fondet har 5 stjerner uten at man nødvendigvis bør legge mye vekt på det. Fondet har høyere risiko en de fleste andre fond i denne gruppen. I 2006 hadde fondet et tap på 0,1 %. Det er prisen som må betales for den høye avkastningen. Ønsker du et fond med lavere risiko kan DnB NOR Obligasjon (I) være et alternativ. Den årlige avkastningen siste 12 måneder er 3,4 %, siste 3 år er 7,3 % og siste 5 år 5,1 %
Standardavviket er 1,68 mot 3,47 % for KLP Pensjon II Inc. Det har en noe lavere risiko og tilsynelatende litt lavere avkastning. Fondet ligger på Nordnets topp 30 liste.

Dersom du ønsker å spare i disse fondene bør du opprette en Investeringskonto Zero slik at du får utsatt skattet til du tar pengene ut. Du må kjøpe en forsikring som i gjennomsnitt koster 0,04 % pr år regnet av innestående beløp. Det er ingen andre gebyrer på Investeringskonto Zero.

Spar i BSU.

Dersom du har mulighet bør du fylle opp BSU før du går tung inn i fond. Se hvordan du kan spare riktig i BSU.

Betal dyr gjeld først.

Dersom du har dyr forbruksgjeld må du først betale den ned før du tenker på sparing i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Følge gjerne min oppskrift til hvordan du kan bli kvitt kredittkortgjeld.

For de som ønsker å investere i indeksfond blir utvalget stadig større. En av fordelene med indeksfond er at de har lavere forvaltningshonorar. Det er fordi de bare slavisk følger en indeks og ikke bruker mye penger på å slå markedet. Aktivt forvaltet fond er dyre og gjør det normalt ikke bedre enn markedet. Indeksfond blir dermed stadig mer populært.

KLP har følgende fond:

KLP AksjeNorge Indeks II Acc
KLP AksjeGlobal Indeks IV A Acc
KLP AksjeVerden Indeks
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II

DNBNOR har følgende fond:

DNB NOR Global Indeks
DnB NOR Norge Indeks

Storebrand har følgende fond:

Storebrand Asia Pacific Indeks I
Storebrand Global Indeks I
Storebrand Indeks – Alle Markeder
Storebrand Indeks – Nye Markeder

Du bør investere i flere ulike fond for å redusere risikoen.
Forskjellige regioner vil ofte utvikle seg ulikt slik at en får en jevnere utvikling ved å spre investeringen. Man bør velge en fordeling og rebalansere minst 1 gang i året slik at en selger fond som har steget mye og kjøper fond som er billige.

Det kan være lurt å ha noe i obligasjonsfond slik at en har penger tilgjengelig til kjøp etter et krakk. Obligasjonsfond kan også brukes til å parkere gevinster når aksjefond har steget mye. De som bor i Norge er sterkt avhengig av norsk økonomi, når det gjelder jobb, pensjoner og offentlige ytelser. Det kan derfor være lurt å investere mye internasjonalt. For de som er langsiktige og villig til å ta risiko kan en mulig fordeling være:

Obligasjonsfond 20 %
Norske fond 25 %
Globale fond 40 %
Vekstmarked 15 %

Etter hvert som markedene utvikler seg vil denne fordelingen forskyves. Det bør du rette opp 1 gang i året nettopp for å selge det som har steget og kjøpe det som er billig. Når du nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke av pengene kan du med fordel øke andelen du har i obligasjonsfond.

Obligasjonsfond bør du kjøpe via Nordnets Investeringskonto Zero. Der betaler du ikke skatt av gevinsten før du tar pengene ut slik at du får et rentefritt lån fra staten.

Sjekk også ut min investeringsstrategi.