Det gis en del råd i media angående nedbetaling opp mot sparing i aksjefond.
Det er to viktige forhold som en må ta hensyn til. Risiko og lønnsomhet.

Risiko

En høy gjeldsgrad vil øke risikoen betraktelig. Du har 200.000 investert og 100.000 i gjeld. nettoformuen blir da 100.000. Dersom investeringene faller med 10 % taper du 20.000. Det utgjør hele 20 % av nettoformuen.
Har du investeringer for 500.000 og 400.000 i gjeld vil et fall på 10 % utgjøre 50.000. Da er halve nettoformuen tapt. Ønsker en å lånefinansiere investeringer i aksjefond må en kunne leve med slike store svingninger i nettoformuen.
Den høye risikoen ved investeringer i aksjefond, som blir mye høyere dersom den er lånefinansiert, krever at en er langsiktig slik at risikoen blir redusert. Når en så begynner å nærme seg det tidspunktet hvor en skal bruke av pengene vil det ofte være smart å gradvis flytte penger over i mer sikre investeringer. For de som har gjeld vil det ofte være å nedbetale gjelden.
Lav risiko kan en også oppnå ved at gjelden er så lav at en kan betjene den selv om en skulle få lavere inntekt. Det å ha noe egenkapital i boligen gjør at en lettere kan håndtere et boliglån dersom noe uforutsett skulle skje. Trenger du avdragsfrihet, økning av lånet eller forlengelse av nedbetalingstiden blir det mye lettere med god egenkapital i boligen. Er du spesielt konservativ kan du satse på f.eks. 40 % egenkapital i boligen slik at du tar høyde for eventuelt fall i boligmarkedet.

Lønnsomhet

I aksjemarkedet er det en høyere risiko enn i det vanlige lånemarkedet. Markedet vil kompensere for dette ved å gi en høyere avkastning. Ved investeringer i aksjefond vil en betale noe i forvaltningshonorar som spiser opp deler av risikopremien. Det kan være så høyt som 2 % eller mer.
Bankene må ha et påslag i sine renter fordi lån til privatpersoner aldri er helt risikofritt. Mye av risikopremien blir dermed spist opp. For å redusere dette bør en investere i indeksfond der forvaltningshonorarer typisk er på 0,3 %. Aksjemarkedet har historisk gitt en avkastning på 8 % trekker en fra forvaltningshonoraret på 0,3 % kommer en til en forventet avkastning på 7,7 %
Vil en redusere risikoen betraktelig kan en begrense lånene til bare de lån som har en betydelig lavere rente. Jeg mener derfor at de som har mulighet til å investere langsiktig i aksjefond bør prioritere det fremfor å nedbetale billige lån. Billige lån vil typisk være studielån, boliglån fra SPK, andre boliglån der gjelden er under 60 % av boligens verdi samt andre spesielle lån med lav rente.
Når lånerenten i enkelte tilfeller er så lav at de beste innskuddsrentene er høyere så er det åpenbart at det å investere i aksjefond er mer lønnsomt enn å nedbetale gjeld.

Den som er villig til å ta noe mer risiko kan vurdere å låne penger selv om renten er høyere. Med en rente på opp mot 8 % eller over det blir muligheten for fortjeneste på langsikt lav. I perioder etter kraftig fall på børsene kan det likevel lønne seg. Kjøper en når kursene har falt mye og sitter på papirene helt til en har fått en god avkastning kan det være mulig å tjene penger selv med en høy rente. Risikoen består i at en aldri vet om kursene skal videre ned eller kanskje holde seg lav i en lang periode. Det en vet er at når markedet tar seg opp igjen så går det fort. Da vil den årlige avkastningen være høyere enn normalt. En slik strategi forutsetter at en tar gevinst når kursene er kommet opp på et normalt nivå. Faren ligger i at en kan bli fristet til å sitte på papirene for lenge da vil avkastningen falle ned til et normalt nivå slik at lån med ekstra høye renter ikke lenger er lønnsomt. Denne måten å investere på vil ha høy risiko og krever at en er disiplinert til å trekke seg ut i tide. I tillegg er dette bare mulig i korte perioder etter kraftige kursfall.

Skal man bli rik må en kjøpe billig og selge dyrt. Det gjelder også penger.

Sjekk gjerne ut min plan for langsiktig sparing.

De som kjøper aksjefond kan velge å gjøre det via sin vanlige bank eller direkte med fondsforvaltere. Ulempen vil da være at en ofte blir begrenset til å velge blant bankens eller forvalterens egne fond.

Velger du derimot å kjøpe fond via Nordnet eller Skandiabanken kan du velge fritt blant over 400 fond. Fordelen er at du lettere kan sammenligne fond, flytte penger mellom fond og minstebeløpet for kjøp vil ofte være redusert. Spørsmålet blir da hvilken av disse to bør en velge?

Fordelen med Skandiabanken er at alle fondene kan kjøpes gebyrfritt, det gjelder også for de fleste fondene i Nordnet. Skandiabanken har en gebyrfri fondskonto uten VPS nr. Kjøp og salg vil bli meldt direkte til skattemyndighetene slik at inntekter eller fradrag kommer ferdig utfylt i selvangivelse. Det gjelder ikke for noen få utenlandske fond. Ingen realisasjonsoppgave, ingen skjemaer å fylle ut ved selvangivelsen. Det er også enklere å overføre penger fra fondskontoen direkte til brukskonto i Skandiabanken.

Kjøp av aksjefond via Nordnet innebærer at du må betale inn penger til Nordnet som du så kan bruke til kjøp av aksjefond. Det er litt mer tungvint. Du kan sette opp en avtalegiro og du kan sette opp fast kjøp av fond som blir belastet din depotkonto i Nordnet den 28. i hver måned. Du kan også sette opp avtalegiro med betaling direkte inn til enkelt fond. Løsningen er litt mer tungvint og mindre fleksibel enn faste oppdrag i Skandiabanken. Den største ulempen er realisasjonsoppgaver ved fondshandel som gjør skatteoppgjøret mer tidkrevende. Det som er fordelen med fond i Nordnet er at de kan belånes. Lånet kan brukes til å kjøpe verdipapirer med eller tas ut til andre formål. Har investeringene falt i verdi og du trenger penger kan det være bedre å låne med sikkerhet i aksjefondene enn å selge med tap eller ta opp dyre forbrukslån. Jeg vil anbefale alle som sitter med aksjefond og dyr forbruksgjeld å vurdere å flytte fondene til Nordnet og refinansiere den dyre gjelden ved å belåne aksjefondene. Da blir du med på oppturen når den kommer og du betaler under 7 % effektiv rente til Nordnet istedenfor over 20 % på et dyrt kredittkort.

Du bør også sjekke hvordan du raskt kan bli kvitt kredittkortgjeld.

Investeringskonto Zero er en gebyrfri Unit Link. Du kan kjøpe og selge verdipapirer uten å betale skatt før pengene tas ut. Du mister skjermingsfradraget, men får et rentefritt lån fra staten ved at skatten blir utsatt til pengene tas ut. Det er tvilsomt om dette er lønnsomt for investeringer i aksjefond. Kjøp og salg av aksjer foretas av fondet uten at du beskattes før du selger andeler i fondet. Du vil normalt flytte penger mellom fond noen få ganger i året og da ofte bare mindre korreksjoner.
Hele poenget med å investere i aksjefond isteden for enkeltaksjer er å slippe å stadig vekk flytte penger rund. Det gjør forvalteren av fondet for deg.
For investering i obligasjonsfond er Investeringskonto Zero et godt valg. Rene rentefond som forsøker å oppnå en avkastning lik eller like under interbankrenten bør du ligge unna. En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % rente. Blue Step Finans gir 3,85 %

Konklusjonen er at dersom du ikke ønsker eller trenger belåning så investerer du i aksjefond via Skandiabanken og obligasjonsfond via Nordnets Investeringskonto Zero.

Ønsker du å belåne fondene så kjøper du aksjefond via en vanlig handelskonto i Nordnet og investerer ikke noe i obligasjonsfond siden de gir en avkastning som er lavere enn Nordnets utlånsrente.

Sjekk også ut min plan for langsiktig investering.

Dette er et forsikringsprodukt som vanligvis betegnes som Unit Link. Pengene kan investeres i fond uten at de blir skattlagt før uttak. All gevinst blir beskattet 28 % ved uttak. Du betaler vanlige forvaltningsgebyr i de fond du investerer i. Bytte av fond er gebyrfri og uten skatt. Dette høres bra ut, men det har ofte vært høye gebyrer på innbetaling til Unit Link produkter og et årlig administrasjonsgebyr. Disse ekstra gebyrene og bortfall av skjermingsfradraget kan lett spise opp fordelen av utsatt skatt. Da blir du stående igjen med en enklere selvangivelse som eneste fordel.

Investeringskonto Zero er helt uten gebyrer. Ingen gebyrer for innskudd eller uttak. Ingen gebyrer ved kjøp og salg av fond. Når du investerer i fond vil du fortsatt bli belastet med det vanlige forvaltningshonoraret fondet tar. Den enste ekstra kostnaden ved å kjøpe fond via Investeringskonto Zero er bortfall av skjermingsfradraget og forsikringspremien. Forsikringen utbetaler 101 % av saldo ved død. Premien er avhengig av kjønn og alder, men vil i gjennomsnitt koste 0,04 % av saldo pr. år.

For de som vil investere i obligasjonsfond og pengemarkedsfond der en ikke får skjermingsfradrag vil dette åpenbart være lønnsom siden skatten blir utsatt til pengene tas ut.

Ved investering i aksjefond blir det litt mer komplisert å finne ut om dette er bedre enn dirkete investeringer i aksjefond. Du mister skjermingsfradraget. I aksjefond får du utsatt skatten til du selger fond. I Investeringskonto Zero kan du bytte fond og fortsatt få skatten utsatt til du tar pengene ut. Bytter du forholdsvis ofte og har skattepliktig gevinster når du bytter fond så kan det være lønnsomt. Hovedfordelen er likevel at du får et mye enklere skatteoppgjør.

Rebalansering bør en gjøre minst en gang i året, men vil normalt innebære at en kun selger deler av investeringen. Det reduserer fordelen av utsatt skatt. Dersom rebalansering fører til realisasjon av tap får du ingen skattefordel av det i en Investeringskonto Zero før du eventuelt tar ut pengene

SparekontoPluss er en konto du kan åpne og disponere på nett. Sammenlignet med Nordax Finans så er det mye enklere administrasjon. Nordax Finans krever at en sender inn skjema pr post for å åpne konto og for å ta ut penger. Dersom du synes det er tungvint så er en litt laver rente hos Blue Step Finans kanskje til å leve med. Blue Step Finans er medlem av det norske banksikringsfond og ikke den svenske slik som Nordax Finans. Du kan sette inn to millioner hos Blue Step Finans isteden for den 750.000 kr grensen Nordax Finans har. De fleste har ikke så mye penger i bank at det er noen relevant problemstilling. Du må ganske enkelt velge mellom 3,85 % hos Blue Step Finans og gjøre alt på nett, eller 4,25 % hos Nordax Finans og sende inn skjema for kontoåpning og uttak pr post.

Sjekk ut Blue Step Finans:
http://www.bluestep.no/Spare.aspx

Livkonto er et spareprodukt der du kan investere i fond og enkeltaksjer uten å betale skatt før du tar pengene ut. Så lenge pengene står inne på livkontoen kan du kjøpe og selge alt du vil uten å betale skatt.

Når pengene tas ut betaler du 28 % skatt på gevinsten. Ved vanlig investeringer i verdipapirer betales det skatt på gevinst ved salg av aksjer og aksjefond. Ved investeringer i pengemarkedsfond og obligasjonsfond vil gevinsten beskattes hvert år på samme måte som renter på en bankkonto, selv om du ikke selger noe som helst. Med Livkonto vil all denne skatten bli betalt først når pengene tas ut, slik at du i praksis får et rentefritt lån fra staten. Ulempen med en Livkonto er bortfall av skjermingsfradrag på aksjer og aksjefond og gebyrer på selve Livkontoen.

Netfonds har så vidt jeg vet de laveste gebyrer på denne type sparing. De tar et årlig forvaltningshonorar på 0,5 %, det laveste jeg har klart å finne. Du må også betale for en forsikring. De oppgir en kostnad på 3 kr pr mnd. ved en saldo på 1000.000 for denne forsikringen som utbetaler 101 % av saldoen ved dødsfall.

En vesentlig fordel er at du kan kjøpe og selge uten skattemessige konsekvenser. Du får ingen realisasjon oppgave og det er heller ingen tidkrevende skjemaer å fylle ut når du leverer selvangivelsen. Tar du ut penger får du en årsoppgave over hvor mye av uttaket som er skattepliktig og er selv ansvarlig for betaling av skatt.

Rent økonomisk kan det være billigere å investere i aksjer eller aksjefond utenom en slik konto dersom du ikke kjøper og selger mye. Ønsker du kun å spare i et aksjefond og la pengene stå til du tar dem ut etter noen år vil vanlig investering i aksjefond være mer gunstig rent økonomisk p.g.a skjermingsfradraget. De som kjøper og selger aksjer og fond noen ganger i året vil oppleve mye arbeid ved utfylling av selvangivelsen og blir beskattet hvert år for eventuelt gevinst. Da er en Livkonto tidsbesparende og muligens også økonomisk fordelaktig ved at skatten blir utsatt til pengene tas ut.

Oppdatering 15.09.2011
Nordnet tilbyr nå Investeringskonto Zero som har de samme fordelene som Livkonto hos Netfonds, men uten administrasjonsgebyr eller andre gebyrer.

Ya Bank tilbyr gebyrfri nettbasert konto med 3,35 % rente på innskudd inntil 250.000. Kontoen disponeres med nettbank uten noen gebyrer eller uttaksbegrensninger. Visa kort, valgfritt, koster 250 kr pr. år. Ingen gebyrer ved varekjøp og kontantuttak i Norge eller utlandet. 1,75 % valutapåslag ved omregning fra utenlandsk valuta. Det er billigere enn å kjøpe reisevaluta i norsk bank. Kundeforhold kan etableres på nett ved bruk av BankID.

Nordax Finans tilbyr sparekonto med 4,25 % rente på innskudd inntil 750.000 kr. Det er ingen gebyrer, uttaksbegrensninger eller krav om minsteinnskudd. Dette er en ren sparekonto. Oppretting av konto må gjøres manuelt ved innsending av skjema og kopi av legitimasjon. Innskudd gjøres ved å overføre penger til Nordax Finans og bruke ditt kontonr. som KID. Uttak gjøres ved innsending av skjema som kan lastes ned på deres hjemmeside og sendes inn. Banken er medlem av den svenske innskuddsgarantien som sikrer innskudd inntil 100.000 EUR

Oppdatert 03.10.2011:

Blue Step Finans har 3,85 % rente og både åpne konto og uttak kan skje på nett. Banken er også med i den norske bankgarantien

Sparebank 1 Oslo og Akershus tilbyr fastrenteinnskudd der renten er på 3,7 % over 12 måneder. Minimumsinnskudd er 50.000 kr. Det er gebyr for å ta ut penger tidlig.

Min vurdering:
For de som vil kunne sette av 50.000 kr på en slik konto og likevel ha tilstrekkelig med reserver utenom fastrentekontoen kan dette være en lønnsom og sikker sparing. Ya Bank tilbyr konto med 3,3 % rente på innskudd inntil 100.000. Denne renten vil sannsynligvis endres i takt med eventuelle endringer i renten fastsatt av Norges Bank. Dersom Norges Bank øker renten med mer en 0,4 % vil Ya Bank sannsynligvis tilby en rente som er bedre en 3,7 %. I så fall vil du tape penger på et fastrenteinnskudd. Dette tapet vil da oppstå fra det tidspunktet renten settes opp, frem til det skjer vil du tjene penger på fastrenteinnskudd. Du vil da ha en periode med gevinst og en periode med tap. Hvorvidt nettoen går i pluss eller minus vil være avhengig av når renteøkningen skjer og hvor stor den blir. Skulle Ya Bank sette opp renten til 3,8 % etter 10 måneder vil du ha en stor gevinst i 10 måneder og litt tap de siste 2 månedene og gå i pluss totalt. Skjer renteøkningen etter bare en måned vil du da tilsvarende gå med tap. Det er ingenting som tyder på en rask økning i rentenivået. Jeg mener derfor at en investering i et slikt fastrenteinnskudd sannsynligvis vil gå i pluss i forhold til et innskudd i Ya Bank. Risikoen for et netto tap er dermed begrenset. Et poeng her er at renten Ya Bank tilbyr er så høy at banken sannsynligvis taper penger på slike innskudd. Det er brukskonto der Ya Bank må ha tilgjengelige midler for å foreta transaksjoner. Dette vil være svært dyrt Ya Bank har satt en grense på 100.000 kr for denne renten nettopp fordi den medfører direkte tap for banken. Jeg vil anta at den brukes av markedsføringshensyn slik at banken får flere kunder og dermed også flere som tar opp lån og søker om kredittkort. Det er ikke utenkelig at Ya Bank på ett tidspunkt ikke lenger vil ha en slik gunstig rente. Dette er igjen med på å redusere risikoen for tap på fastrenteinnskudd. Uansett får du ut dine 50.000 kr og 3,7 %. Et eventuelt tap vil bestå i at du kunne fått en enda bedre rente i deler av perioden.

Det største problemet er gebyrene for å ta ut penger før tiden. Du bør derfor ikke ha mesteparten av sparepengene dine i fastrenteinnskudd. Fastrenteinnskudd er derfor bare aktuelt for de som har mye penger de ønsker å spare med moderat risiko. Da kan det å sette noe av sparepengene i fastrenteinnskudd være aktuelt. Har du mye dyr gjeld så betal ned på den først.

Oppdatert 29.09.2011:

En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % og Blue Step Finans gir 3,85 %.

Ya Bank har gebyrfri nettbank med 3,3 % rente. Bankkort med Visa har en årsavgift på 250 kr og 1,75 % valutapåslag, ellers ingen gebyrer. Ved saldo over 100.000 kr faller renten til 3,00 % på de neste 150.000 for deretter og falle til 2,90 % på resten.

Bank Norwegian tilbyr nettbasert sparekonto med 3,25 % rente. Det er ingen uttaksbegrensninger og gratis nettbank.

Oppdatering 29.09.2011:

En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % og Blue Step Finans gir 3,85 %.