Kategoriarkiv: Uncategorized

Enighet i statsoppgjøret

Det er nå enighet om ny tariffavtale i staten. De ble enige om en ramme på 1,7 %. Det er laget en ny A-tabell fra 1. oktober. Årslønnen øker med 1300-5800 kr i året. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger.

For Akademikerne ble det enighet om at 0,45 % av lønnsmassen skal fordeles lokalt.

Det ble brudd i forhandlingene og partene har vært i mekling frem til i dag. Som ventet ble det lite. Jeg får 94,42 kr mer utbetalt hver måned.

I frontfaget ble de enige om en ramme på 1,7 %. Det er retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør.

Staten mente hele rammen var spist opp av overheng og lønnsglidning og pensjonskostnader. Utgangspunktet til staten var derfor at det ikke skulle gis noe i lønnsøkning.

Selv om det ikke ble mye i år er resultatet bedre enn jeg har fryktet.

Link til protokollen.

Slik skal jeg få høy avkastning

I en alder av 50 år ser jeg at for å komme noen vei må jeg spare mer og få en høyere avkastning for å komme noen vei.

Forbruket har jeg kuttet mye. Det er snakk om 20-30.000 i året. Forbruket var lavt før jeg kuttet. Det som gjenstår er høyere avkastning. Det skal jeg oppnå på to måter.

1. Belåning

Belåning innebærer at jeg bruker fond som sikkerhet. Jeg kan da sette inn 100 kr og kjøpe fond for 800-900 kr. Jeg vil få avkastning av de 100 kr jeg investerer og i tillegg vil det som lånes gi en avkastning minus lånerenten. Dette øker avkastningen total veldig mye.

Eksempel:

100 kr med 8 % avkastning gir kr 8 i avkastning. Låner jeg så 700 kr i tillegg vil de gi meg en avkastning på 700*8 % minus renten på 2,99 %. Det betyr at de lånte 700 kr gir totalt 5,01 % i avkastning. Det tilsvarer 35,07. Totalt får jeg dermed 43,07 i avkastning av 100 kr investert.

Kostnader

For belåning inntil 50.000 kr er renten 2,95 % nominell og 2,99 % effektiv rente. For kreditt 50.000 til 2.000.000 er nominell rente 5,65 % og 5,80 % effektiv rente.

Risiko

Faller kursene mye vil dette gi et mye sterkere utslag i egenkapitalen. fondene kan også bli tvangssolgt hvis jeg ikke har nok egenkapital. i teorien kan jeg tape mer en hele egenkapitalen. Det skjer hvis kursene faller så raskt at Nordnet ikke får solgt unna før egenkapitalen er tapt.

Med en godt diversifisert portefølje i fond er risikoen redusert. Kursene oppdateres en gang daglig. Endringen vil typisk komme en dag etter at indeksen har gått ned. Det gir meg litt tid til å sette inn penger for å unngå tvangssalg.

Strategi

For å redusere risikoen kommer jeg til å ha gjeldsgraden lavere en maksimal belåning. Jeg kommer til å følge med kontinuerlig og sitte klar med et kredittkort til midlertidig å sette inn penger etter behov.

Jeg kommer til å søke om høyere kredittgrense og utnytte kredittgrensen maksimalt. Når det er gjort setter jeg inn mer penger enn rentekostnaden. Det overskytende investeres i fond for å bygge opp egenkapital.

2. Mini Futures

En Mini Future er et verdipapir med innebygget giring. Penger blir investert i et underliggende verdipapir. Det følger gjeld med verdipapiret slik at du bare investerer egenkapitalen. En Mini Future har innebygget en stop-loss funksjon som gjør at papiret selges hvis egenkapitalen blir for lav.

Gjeldsdelen holdes konstant, bortsett fra at det legges til renter daglig. Dette gjør at dersom det underliggende verdipapir har en verdiøkning på mer en rentene vil gjeldsgraden gå ned. Du vil i et stigende marked får en gradvis lavere giring og lavere avkastning.

Kostnader

Ved kjøp av Mini Futures for 1000 kr er det ingen kurtasje hos Nordnet. Det er en spread , forskjell på kjøps og salgskurs. Men den er på kun noen promille. Det påløper en rentekostnad på gjeldsdelen tilsvarende 1 mnd NIBOR +3 %. Renten legges til gjeldsdelen daglig og reduserer verdien av investeringen.

Risiko

Jeg kan ikke tape mer enn det investerte beløp. Et kraftig børskrakk vil redusere verdien veldig mye og kan gjøre investeringen verdiløs.

Strategi

Jeg velger Mini Futures som følger indeks og har en lav giring. Jeg kommer til å ha en beholdning på det maksimale jeg kan spare opp på ett år. Det blir 120.000-130.000 kr. Skulle jeg tape alt kan det spares opp igjen på et år. Avkastning tar jeg ut fortløpende og plassere i fond.

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,44 % i september. Den er redusert med 0,24 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,64 % i september og 1,10 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 68,06 % i september og 97,12 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,73 % i september og 44,44 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 0,87 % av bruttoformuen.

Studielånet ble nedbetalt 15. september. Den eneste gjelden jeg har er den hos Nordnet.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -61,15 % (-81,68 % årlig nominell rente)
PKB 3,08 % (4,12 % årlig nominell rente)
Totalt 2,73 % (3,65 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 15,88 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har endret fondsfordelingen og kjøpt fond for 3100 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 485,00
Nordnet Indeksfond Global kr 2824,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 790,00
Bank kr 889,74
Lånt ut kr 31.000
Totalt kr 35.988,74

Dette er en reduksjon på kr 4.148,15 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 11,8 %
Nordnet Indeksfond Global 68,9 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,3 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Nordnet Indeksfond Norge 17,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 20,8 %
Nordnet Indeksfond Global 41,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,22 %
Obligasjonsfond 17,97 %
Aksjefond 75,80 %

Fordeling av gjeld:

Nordnet 100.00 %

Jeg har byttet strømavtale

Jeg har lenge vært kunde hos Gudbrandsdal Energi som er en av de billigste strømleverandørene i Norge. Jeg har et strømforbruk som er så lavt ar det normalt er lite å tjene på å bytte avtale.

Nå har jeg gjort et unntak. Jeg bare byttet fra en avtale til en annen hos Gudbrandsdal Energi. Det var lett å gjøre ved å logge meg inn på Min Side. Jeg har samme leverandør, bare litt lavere pris.

En standard Spotavtale har et påslag på 6,9 øre/Kwh. Avtalen jeg bytter til (GE Spotpris) har et påslag på -8,3 øre. Ja, et negativt påslag. Jeg sparer 15,2 øre/Kwh. Det er et fast beløp på 9 kr pr måned. Men totalt blir det billigere. På årsbasis utgjør det rundt 1000 kr.

Jeg kommer ikke til å aktivt bytte leverandør hver gang det er et nytt og bedre tilbud bare for å spare et bar hundrelapper i året.

De med et høyere forbruk bør så absolutt følge med aktivt på priser og eventuelt bytte. Oss andre kan finne en leverandør som generelt er billig og kun bytte hvis det virkelig er noe å hente.

Det er ikke vanskelig å bytte, men krever litt. Du må fylle ut bestillingsskjema og opprette eFaktura og avtalegiro på nytt og forholde deg til nyt forfallsdato.

Det å bytte avtale internt hos Gudbrandsdal Energi krevde bare et par klikk. Da er det greit, spesielt med så stor prisforskjell.

Forhandlingsbrudd i staten

Det er brudd i tarifforhandlingene i staten. Mekling starter 23. september med frist 14. oktober.

I frontfaget ble de enige om en ramme på 1,7 %. Det er retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør.

Staten mente hele rammen var spist opp av overheng og lønnsglidning og pensjonskostnader. Utgangspunktet til staten var derfor at det ikke skulle gis noe i lønnsøkning.

Slik kutter du matutgiftene

Det brukes mye penger på mat og drikke. Ser en på det en bruker totalt i dagligvareforretninger og når en går ut og spiser, så utgjør det faktisk ganske mye. Det er også ofte en av de utgiftene det er lettest å kutte. Det fleste vil gjerne spise god og sunn mat og gjerne også ha et sosialt liv. Men den harde og for noen brutale virkeligheten er at en må begrense det til hva en faktisk har råd til. Hvor langt en vil gå må en selvfølgelig vurdere selv. En mulighet er å prøve å stramme inn i en periode for å se om et lavere forbruk virkelig er så ille. Klarer du da å betale ned gjeld vil du senere ha mer penger å bruke slik at du ikke trenger ha lavt forbruk permanent. Ofte er det vaner som gjør at en tror at slik må det være for å ha et akseptabelt liv. Det kan en teste ut ved å prøve å redusere forbruket en uke eller en måned.

Spise ute

Det å spise ute er praktisk. Det gjør at en kommer ut isteden for å bare være hjemme. Men det er dyrt. Se igjennom hvor ofte du spiser ute. Du finner det lett på kontoutskriften eller kredittkortregningen. Du kan da velge ut noe av dette å bestemme deg for kutte det ut og heller spise hjemme. Da vil du ofte finne ut at savnet ikke er like stort som du tror. Det er flere måter å begrense det på. Du kan sette av et bestemt budsjett eller begrense det til et bestemt antall dager. Spiser du ute ofte kan du eventuelt bestemme at de og de dagene skal du spise hjemme.

Dagligvarer

Ved å tenke igjennom hva du skal kjøpe og hva du ikke skal kjøpe går forbruket ned. En praktisk måte å gjøre dette på er å ikke handle hver dag. Du kan handle en gang i uken eventuelt redusere det til 2-3 ganger i uken. Da blir du nødt til å tenke igjennom hva du skal kjøpe. Da får du et mer bevisst forhold til hva du kjøper. Det reduserer forbruket. Det er også slik at en gjerne blir frister til å ta med litt mer enn det som var planlagt. Det problemet blir redusert hvis du handler sjeldnere.

Generelt er ferdigretter du bare kan ta rett i mikroen veldig dyre. Jeg har sluttet å kjøpe dem.

Et viktig tips er å sammenligne priser. Det kan fort kutte kostnadene med 20-30 %. Kiwi og Coop Extra er som oftest blant de billigste. Meny er normalt blant de dyreste.

Kiwi og Coop Extra har begrenset utvalg. Det vil være enklest å handle alt på et sted. En løsning kan være å handle på Kiwi og Coop Extra de gangene du er sikker på at alt du trenger kan handles der.

Bonuser og rabatter

Dette er faktisk ikke det viktigste, men kan gi noe ekstra. Jeg får 1 % på alt jeg kjøper av dagligvarer.

Jeg er medlem av Trumf som gir 1 % i trumfpoeng. Jeg registrerte bankkortet hos trumf slik at jeg får trumf poeng automatisk når jeg drar kortet. Jeg er medlem av Kiwi Pluss og får 15 % trumfpoeng på frukt, grønnsaker og ferdigpakket fisk. Jeg er også medlem av Joker Glad og får 5 % ekstra trumfpoeng på mandager. Jeg får også kuponger hos Meny. Jeg logger meg inn et par ganger i måneden og aktiverer kupongene.

Jeg er også medlem av Coop. Der får jeg 1 % utbytte. Dette betyr at uansett hvor jeg kjøper dagligvarer får jeg 1 %. Dette gjør at jeg handler der jeg vil uten å la meg styre av rabattene. Jeg får 1 % uansett. Jeg får også kuponger fra Coop. Jeg aktiverer kupongene på nettsiden til Coop.

Jeg lar ikke bonuser og rabatter styre hva jeg handler. Når kupongene er aktivert hos Meny og Coop tenker jeg ikke mer over det, men handler som normalt.

Jeg har et budsjett på 5500 kr i måneden totalt på dagligvarer og alt jeg ellers kjøper av mat og drikke. Nå klarer jeg fint å ligge under dette.

Jeg bruker sannsynligvis alt for mye penger, men er fornøyd med å holde det på dette nivået. Det er ikke noe poeng i å gå forlangt, men heller finne et realistisk nivå.

De som strammer inn for mye på en gang risikerer å sprekke og så gi opp. Ta et skritt av gangen.

Les mer om Coop og Trumf.

Jeg gjenopptar fondssparing

Jeg har nå så vidt begynt å spare i fond. Onsdag 2. september la jeg inn bytte ordre og det var gjennomført torsdag 9. september. Jeg syns det tok lang tid. Men nå er fordelingen slik jeg vil ha den.

Kredittkortene ble nedbetalt i juli. Studielånet blir innfridd på tirsdag. Jeg har også opprettet sparekonto og satt opp fast månedlig sparing.

Jeg er klar til å investere i fond. Jeg har en kredittgrense hos Nordnet som er veldig lav, men jeg skal utnytte den maksimalt.

Nå har jeg liggende inn ordre på kjøp av fond for 2000 kr. Det er en beskjeden liten start.

I oktober bygger jeg opp en liten reserve før jeg går tyngre inn i fond i november. Da må jeg også se om jeg får økt kredittgrensen hos Nordnet. Det burde være mulig når jeg ikke har noen annen gjeld.

Videre er planen å investere i MiniFutures. Fra neste år kommer jeg sannsynligvis til å åpne IPS i Sbanken å spare maksimalt der.

Dersom det blir skifte av flertall på Stortinget etter valget er det mulig at denne ordningen vil forsvinne. Det er derfor greit å få inn penger mens det er mulig.

Endringer i mine porteføljer

Som følge av endringer i Nordnets prismodell for fond foretar jeg noen endringer i mine porteføljer.

Jeg har et pensjonskapitalbevis. Der flytter jeg KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II til Nordnet Indeksfond Emerging Markets og DNB Global Indeks flyttes til Nordnet Indeksfond Global.

Jeg har 10,4 % i KLP Obligasjon Global II. Der selger jeg meg ned til 10,1 % slik at jeg får en kontantbeholdning på 0,3 % av porteføljen.

Inntil videre er jeg avhengig av kontanter til å betale plattformavgiften. Jeg håper Nordnet vil finne en bedre løsning etter hvert.

I ASK har jeg 100 % i Nordnet Indeksfond Norge. Jeg reduserer den andelen til 10 %.
Jeg plasserer 20 % i Nordnet Indeksfond Emerging Markets og de resterende 70 % i Nordnet Indeksfond Global.

Månedsrapport for august

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,21 % i august. Den er redusert med 2,62 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,09 % i august. Den er redusert med 2,46 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 60,27 % i august og 90,97 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,85 % i august og 36,61 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 2,83 % av bruttoformuen.

Etter at jeg betalte ned kredittkortene i juli har jeg økt innbetalingene på studielånet slik at det blir nedbetalt i september.

Investeringsrapport

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,73 % (-100,09 % årlig nominell rente)
PKB 1,28 % (1,91 % årlig nominell rente)
Totalt 0,91 % (1,37 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har satt inn kr 600 i august og kjøpt fond for kr 600.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 922,00
Lånt ut kr 34.989,00
Totalt kr 35.911

Dette er en reduksjon på kr 4.225,89 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 100 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,3 %
Fondsfinans Kreditt 9,5 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
DNB Global Indeks 40,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,13 %
Obligasjonsfond 18,79 %
Aksjefond 76,09 %

Fordeling av gjeld:

Lånekassa 100,00 %

Ya bank kutter renten på innskudd

Fra 1. oktober reduserer de renten på brukskonto til null. Renten har lenge vært 0,4 %. Etter de siste rentereduksjonene har det vært høyere enn mange banker tilbyr på sparekonto. Etter at Norges Bank satte ned renten til null er det kanskje ikke så uventet.
Denne endringen gjør at Ya bank ikke er så mye bedre enn andre banker. Årsavgiften på bankkortet er 250 kr. Andre banker tar typisk 250-300 kr. Valutapåslaget er 1,75 %. Det vanlige er et valutapåslag å¨1,75-2 %. Kontoen og kort bruk er ellers gebyrfri.

De har tidligere satt ned renten på sparekonto til 1,7 % for innskudd inntil 500.000, 1,5 % på innskudd fra 500.000 til 2 millioner og 0,1 % over 2 millioner.

Sparekontoen er fortsatt blant de beste. Brukskontoen er hakket bedre enn de fleste andre banker, men heller ikke mer.

Når jeg skal opprette sparekonto blir det i Ya bank. Det er en sparekonto uten krav om minstebeløp eller begrensninger på uttak.

Ya bank har også en Høyrentekonto pluss med 2 % rente på innskudd inntil 2 millioner. Det er kun ett gebyrfritt uttak pr år. Denne kontoen blir ikke promotert på nettsidene og det ser ikke ut til å være mulig å søke om kontoen. Den finnes bare omtalt i prislisten.