Kategoriarkiv: Uncategorized

Lønnsoppgjøret 2020

Det er enighet tariffoppgjøret i Spekter A-del. LO-Stat og YS-Stat fikk et sentralt tillegg på 975 kr, ellers skal alt forhandles lokalt.

Staten starter forhandlinger 1. september med frist 15. september.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Jeg tviler på om det blir noen dramatisk bedring til mellomoppgjøret neste år. Det kan være lurt å forberede seg på liten lønnsøkning helt frem til neste hovedoppgjør.

Lønnsoppgjøret 2020

Frontfaget (industrien) har kommet til enighet om en ramme på 1,7 %. Med et overheng på 1,2 % blir det en liten økning. Inflasjonen er beregnet til 1,4 %. Det blir dermed en liten reallønnsøkning.

Det er forventet at andre tariffområder vil få en tilsvarende ramme. En bør nok ha lave forventinger siden overheng og lønnsglidning spiser opp mye av rammen. Lavtlønnede kan nok regne med litt mer i lønnsøkning, men ellers ser det ut til å bli et magert oppgjør.

Det neste er tariffoppgjøret i Spekter som starter 25. august med A-delsforhandlinger. Det neste er forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

Staten starter forhandlinger 1. september med frist 15. september.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Jeg tviler på om det blir noen dramatisk bedring til mellomoppgjøret neste år. Det kan være lurt å forberede seg på liten lønnsøkning helt frem til neste hovedoppgjør.

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,35 % i juli. Den er redusert med 4,73 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,05 % i juli. Den er redusert med 3,50 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 25,51 % i juli og 77,28 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 100 %.
  • Nettoformuen har økt med 5,08 % i juli og 29,06 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 7,21 % av bruttoformuen.

I juli har jeg sagt opp 8 kredittkort. Jeg har ikke noe annen gjeld enn studielånet. Studielånet innfris i september.

Forbruket er redusert. Det jeg bruker totalt på dagligvarer og allt annen av mat og drikke er 2400 kr mindre i juli i år sammenlignet med juli i fjor.

Investeringsrapport

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -69,70 % (-119,77 % årlig nominell rente)
PKB -0,73 % (-1,25 % årlig nominell rente)
Totalt -1,09 % (-1,88 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har satt inn kr 300 i juli og kjøpt fond for kr 300.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 300,00
Bank kr 201,13
Lånt ut kr 35.600,00
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 100 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,7 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
DNB Global Indeks 40,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,17 %
Obligasjonsfond 19,02 %
Aksjefond 74,81 %

Fordeling av gjeld:

Lånekassa 100 %

Nå begynner jeg å investere igjen

Tidlig i mars solgte jeg hele porteføljen på aksjesparekontoen for å prioritere nedbetaling av gjeld.

Kredittkortene ble nedbetalt i juli. Studielånet blir innfridd i september. Etter at jeg fikk regningen for august logget jeg meg inn på nettsidene til Lånekassa og satte innfrielsesdatoen til 15. september.

Jeg betaler inn et større beløp i august og et enda større beløp i september. Det betyr at det ikke er så mye igjen til å investere.

Jeg har likevel valgt å begynne investeringene med et lite beløp på 300 kr. Det er uansett fint å komme i gang.

Jeg regner med at det ikke blir noe større beløp før i oktober.

Foreløpig plasseres alt i Nordnet Indeksfond Norge. Fra september tilbyr Nordnet flere indeksfond. Da kommer jeg til å ha 10 % i Norge 20 % vekstmarkeder og 70 % globalt.

Planen er å rebalansere en gang i året. Dersom det skjer store endringer som gjør at fordelingen blir veldig skjev (+/- 3 %) foretar jeg en ekstraordinær rebalansering. Ellers gjør jeg så lite som mulig.

Nordnet har innført ny prismodell for fond. Jeg har likevel valgt å fortsatt bruke Nordnet. Hovedgrunnen er at Nordnet tilbyr belåning av fond.

Det gir meg to muligheter. Jeg kan gire opp investeringene og få en høyere betydelig avkastning. En annen mulighet er å belåne fondene når jeg trenger penger. Da slipper jeg å selge.

Det er det siste jeg kommer til å gjøre først. Jeg lar kreditten være der som en reserve. Det er kun penger tjent på blogging som vil bli investert på ASK hos Nordnet. Resten av investeringene vil enten bli i Mini Futures eller i indeksfond uten om Nordnet, sannsynligvis Sbanken. Jeg kommer også til å bygge opp en buffer på en sparekonto.

Egen pensjonskonto

Fra 2021 innføres en ordning med egen pensjonskonto som følger arbeidstaker også ved skifte av arbeidsgiver.

Egen pensjonskonto vil gjelde alle med innskuddsbasert tjenestepensjon. Den berører ikke folketrygden, offentlig tjenestepensjon eller de som har hybridpensjon.

Det betyr at alle tjenestepensjon opptjent hos andre arbeidsgivere blir samlet hos din nåværende arbeidsgiver.

Det betyr at dersom du har flere pensjonskapitalbevis så vil de automatisk bli overført til den pensjonsleverandør din nåværende arbeidsgiver har valgt,

Fordelen med dette er det skal bli billigere og enklere når all tjenestepensjon samles.

I praksis betyr dette at du vil kunne logge deg inn hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør og se all tjenestepensjon ett sted.

Du vil også få muligheten til å flytte din pensjonskonto ut av arbeidsgivers ordning og velge leverandør selv.

Når du har pensjonskonto i arbeidsgivers ordning vil arbeidsgiver dekke de administrative kostnadene. Velger du å flytte til en selvvalgt leverandør så må du dekke kostnadene selv. Men dette skal bli kompensert av arbeidsgiver. Det vil bli forskriftfestet en standardisert kompensasjonsordning.

Fra 2021 vil alle pensjonskapitalbevis automatisk overført til arbeidsgivers pensjonsleverandør. Du blir informert på forhånd og kan reservere deg.

Det er åpenbart en fordel å få samlet pensjon på en konto. Ordningen har en ulempe. Når du bytter arbeidsgiver må du reservere deg hvis du ikke vil at pensjonen automatisk skal flyttes. Dette må du passe på hver gang du bytter jobb. Du blir informer på forhånd og får en frist til å legge inn reservasjon.

Dersom noe glipper et sted kan du risikere at pensjonen automatisk flyttes. Noen vil aktivt finne en leverandør selv og flytte ut fra arbeidsgiver ordning. Når en selv har brukt tid på å velge leverandør og funnet den som har det beste tilbudet er det ingen grunn til at den skal flyttes ved skifte av jobb. Nå må en passe på hver gang en skifter jobb at ikke ny arbeidsgiver roter med pensjons ordningen en selv har valgt. Det er ikke bra. Du burde vært mulig å legge inn en permanent sperre hos den leverandøren en selv har valg.

Grunnen til automatisk samling og flytting er at det fleste ikke gjør noe. De sjekker ikke hva salgs pensjonsordninger de har. De gjør ingen endringer, men lar pengene stå i en forhåndsdefinert portefølje. Når de slutter i jobben så vil de fleste fortsatt gjøre ingen ting. For dem kan det være en fordel med automatisk samling og flytting.

Men for de som aktivt følger opp egen pensjon burde det være mulig å legge inn en sperre mot flytting en gang for alle.

Med den nye ordningen får du større valgmuligheter. Men du vil også måtte passe på hver gang du skifter jobb hvis du ikke vil ha automatisk flytting.

For de med mange pensjonskapitalbevis vil det bli billigere når disse slås sammen.

Men det vil kunne føre til økte kostnader når pensjonskonto skal flyttes ved jobbskifte.

Muligheten til å flytte ut av arbeidsgivers ordning til selvvalg leverandør vil også kunne føre til økte administrasjonskostnader.

Det er mulig at økt konkurranse og det å samle alt på en konto gjør at en totalt sett kommer bedre ut.

Ordningen med egen pensjonskonto kombinert med muligheten til å velge pensjonsleverandør selv vil gjøre det enklere og samtidig øke valgfriheten.

Lønnsoppgjøret 2020

Lønnsforhandlingene skulle normalt vært avsluttet i vår, men på grunn av koronakrisen ble det utsatt til høsten.

Modellen som brukes er at de konkurranseutsatte næringene forhandler først. Resultatet av de forhandlingene vil være retningsgivende for de andre sektorene.

I år virker dert som de legger opp til raske forhandlinger med korte frister.

Frontfaget (industrien) starter forhandlingene 3. august og skal være ferdige 21. august.

Det neste er tariffoppgjøret i Spekter som starter 25. august med A-delsforhandlinger. Det neste er forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

Tilslutt starter lønnsforhandlingene i staten 1. september med frist 15. september.

Det er vanskelig å si hva utfallet blir. Fagforeningene hadde lagt sitt løp før koronakrisen og er i utgangspunktet ikke villig til å endre på det.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

I industrien er det beregnet et overheng på 1,2 %. Inflasjonen fra 2019 til 2020 er beregnet til 1,2 %. Det betyr at det ikke er nødvendig med lønnsøkning for å opprettholde kjøpekraft.

Er problem er at vi ikke vet hva inflasjonen vil bli fremover. En svekket krone øker prisen på alt som importeres. Norgesbank har redusert renten til null. Sammen med andre statlige tiltak gir dette mer penger i omløp. Det er også inflasjonsdrivende.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Arbeidsgiver vil bruke de økonomiske problemene som argument for å holde lønningene nede. Fagforeningene vil muligens bruke førventet høyere inflasjon som argument for høyere lønn.

Et poeng er at tariffavtalen gjelder for to år. Det vil dermed kunne ha betydning for forhandlingene om krisen blir ansett som midlertidig eller langvarig.

Jeg vil anta at det blir lite eller ingenting i generelle tillegg og så en ny vurdering i mellomoppgjøret om et år.

Nå går det i pluss

Jeg har sjekket mitt pensjonskapitalbevis (PKB) hos Nordnet i dag. Nå er saldoen høyere enn ved nyttår. Det er første gang etter kursfallet i februar/mars.

Avkastningen hittil i år er 0,05 %. Det tilsvarer 0,11 % årlig nominell rente.

Dette bekrefter det jeg egentlig vet. Markedet tar seg opp igjen.

Jeg skal ikke trekke for store konklusjoner av en slik kort periode, men det tjener som en bekreftelse på det jeg egentlig vet.

Kjøper du enkeltaksjer kan du oppleve at et selskap går nedenom og hjem. Et selskap kan også falle 50 % for så å ikke gi noe mer enn 8-10 avkastning årlig. Da vil det ta lang tid før du er i pluss.

Det er derfor en vesentlig forskjell på det å investere bredt og det å ha en smal portefølje.

Nikkei 225 indeksen nådde sitt høysete nivå i 1989 før kursfallet. Den har ennå ikke tatt seg opp igjen.

Det med at markedet alltid tar seg opp igjen gjelder bare hvis du investerer veldig bredt. Du har overhode ingen slik garanti hvis du velger bare en sektor, en region eller investerer i enkeltaksjer.

Dette illustrerer en av hovedforskjellen på en veldiversifisert portefølje og de som forsøker å treffe riktig sektor eller selskap.

Det har blidt hevdet at en bør selge taperne og beholde vinnerne. Det baserer seg på at det som går bra vil fortsette med og at det som går dårlig er på vei ut. det kan kanskje fungere i forhold til enkelt aksjer, men ikke i forhold til fond. Et fond som historisk har gjort det bra vil ikke nødvendigvis fortsette å gi god avkastning..

Vil du ha en portefølje som med rimelig sikkerhet tar seg opp igjen etter et fall må den være spredt bredt. Det betyr at investeringene må fordeles på mange selskapet, men også regioner og sektorer. Det skader heller ikke å ha litt i andre aktiva enn aksjer. da har du noe som kan brukes til å kjøpe aksjefond når børsene stuper.

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,19 % i juni. Den er redusert med 6,00 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,26 % i juni. Den er redusert med 5,44 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 40,96 % i juni og 69,50 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 85,98 % i juni og 94,13 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,18 % i juni og 22,82 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 9,88 % av bruttoformuen.

Santander Red ble nedbetalt i juni. Den eneste kredittkortgjelden jeg har nå er for varekjøp i juni. Det er rentefritt og blir betalt ned fullt ut i juli.

Investeringsrapport

I pensjonskapitalbeviset byttet jeg ut Alfred Berg Indeks Classic med Nordnet Indeksfond Norge.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,41 % (-133,55 % årlig nominell rente)
PKB -1,96 % (-3,94 % årlig nominell rente)
Totalt -2,31 % (-4,66 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2020:

Lånt ut kr 36.101,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,52 %
Obligasjonsfond 19,07 %
Aksjefond 75,40 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentefri saldo 10,7 %
Lånekassa 89,3 %

Rentes renteeffekten er overvurdert

Du skal ikke bruke mye tid på finansblogger før rentes renteeffekten blir omtalt. Hensikten er å oppfordre folk til å begynne sparingen tidlig. Det er fornuftig.

Problemet er bare at det tar veldig lang tid før du ser noen effekt av den. I tillegg vil skatt og inflasjon spise opp mye.

En krone vil med 8 % årlig avkastning vokse til 21,72 kr på 40 år. Det høres imponerende ut. Problemet er bare at de fleste ikke har 40 år. Starter du når du er 20 år vil du bruke hele din yrkeskarriere på å vente på effekten. De som har mindre enn 40 år igjen til pensjonstilværelsen vil få en mye mindre effekt. Det gjeler også alle andre som vil oppnå noe lenge før de blir pensjonister.

På 20 år vil en krone ha vokst til 4,66 med 8 % årlig avkastning. På 10 år har den bare vokst til 2,16.

De fleste vil spare jevnlig i hele spareperioden. Da blir effekten enda dårligere. De skyldes at etter hvert som årene går vil nye investeringer ha en kortere tid å vokse på.

Sparer du 1 krone hvert år i 40 år så vil du med 8 % årlig avkastning sitte igjen med 279,78 kr. Men du har satt inn 40 kr. Det betyr at hver krone har vokst til 6,99 kroner. Tilsvarende tall for 20 år er 2,47, for 10 år blir det kun 1,56

Så kommer inflasjonen

Selv med en moderat inflasjon på 2 % som er Norges Banks inflasjonsmål, vil mye forsvinne. Inflasjon har betydning både på det du setter inn og det du sitter igjen med. En krone invester i begynnelsen av hvert år i 40 år tilsvare 27,9 kr i dag. De 279,78 du sitter igjen med tilsvarer 126,71 kr i dag. Det betyr at for hver krone investert blir til 4,54 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,99 og for 10 år 1,40

Effekten av skatt

Skattereglene er forskjellig avhengig av hva du investerer i. Aksjeavkastning beskattes med 31,68 %. Skjermingsrenten gjør at en liten andel av avkastningen er fritatt. Jeg har derfor valgt å bruke en skattesats på 30 %.

Ved beregning av skatt tas det ikke hensyn til inflasjon. Skatten må derfor beregnes før en tar hensyn til inflasjon.

Investerer du en krone i året i 40 år vokser dette til 279,78. Av dette er 239,78 avkastning. Med 30 % skatt blir det 71,93. De 279,78 kronene er nå redusert til 207,85 kr. Det tilsvarer 94,13 kroner i dag. De 40 kronene investert er verdt 27,90 i dag. Det betyr at hver krone investert har vokst til 3,37 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,64 og for 10 år 1,25.

Dette betyr at sparer du i 10 år vil 80 % av den kjøpekraften du ender opp med skyldes at du har brukt mindre penger tidligere. Bare 20 % av kjøpekraften skyldes avkastning. På 20 år blir det litt bedre. 61 % av kjøpekraften skyldes sparing og 39 % kommer som følge av avkastningen. Det er først over 40 år at en ser noen betydelig effekt. Da vil 30 % av kjøpekraften skyldes sparing og 70 % skyldes avkastning.

I det første eksempelet var en krone vokst til 21,72 på 40 år. Det er en økning på 20,72. I det siste eksempelet var en krone vokst til 3,37. Det er en økning på 2,37. Det betyr at 89 % av økningen er borte.

Jeg har korrigert for det forhold at sparingen blir fordelt over hele spareperioden og ikke alt ved starten av perioden. Jeg har også korrigert for skatt og inflasjon. Disse korreksjonene fører til at 89 % av rentes renteeffekten forsvinner. Over 20 år forsvinner 87 % og på 10 år blir 78 % borte.

Jeg har ikke tatt med formueskatt og jeg har brukt et moderat anslag for inflasjon. Det er derfor mulig at rentes renteeffekten blir enda dårligere.

Rentes renteeffekten slår inn først og fremst for de som sparer veldig lenge, men da vil mesteparten av live passere uten at du ser noen effekt. Den vil også hjelpe de som får en ekstremt høy årlig avkastning på 80-100 % eller mer.

Rentes renteeffekten gir deg litt drahjelp, men den vil ikke på magisk vis løse økonomiske problemer. Det som teller er hvor mye du rent faktisk sparer.

Isteden for å drømme om rentes renteeffekten bør du heller fokusere på å øke inntektene, kutte utgiftene og spare mest mulig.