Dave Ramsey ble millionær som 26 åring på eiendomsinvesteringer. Men hadde mye kortsiktig gjeld. Et par år sene var han personlig konkurs. Etter en periode i tenkeboksen startet han som konsulent, forfatter og senere eget radioshow. Hovedfokuset var på å hjelpe folk ut av gjeld. Han har en fanatisk motstand mot all gjeld.
Han er spesielt kjent for sine 7 Baby Steps. Det er rett og slett en plan for å rydde opp i egen økonomi.
Baby Step 1
«Save $1,000 for your starter emergency fund.»
Dersom du har kredittkortgjeld eller gjeld på en annen form for rammekreditt er det der du skal plassere en buffer til du trenger dem. Pengene er tilgjengelig når du trenger dem og du får en rente som er mye bedre enn en bankkonto.
Det er ingen fordeler med å ha dette på en bankkonto.
Når du tar opp et lån selger du dine fremtidige lønnsutbetalinger til banken. Den lønna du får inn på kontoen er ikke dine penger. Den tilhører banken. Det er lånte penger. Alt du bruker den til blir finansiert med lånte penger. Setter du noe av disse pengene inn på en sparekonto betyr det at du låner penger for å sette dem i banken. De pengene som settes inn på sparekontoen er lånte penger. Det betyr at de pengene som tas ut av sparekontoen til å betale tannlegen eller bilreparasjon er lånte penger. Du har lånt dem flere måneder og år i forveien.
Det er dumt å finansiere uforutsette utgifter med lånte penger, men det er enda verre å låne penger flere måneder før du trenger dem.
Når man bygger opp en reserve må en ta deler av lønna å sette dem til side hver måned til reservene er bygget opp. Det gjelder uansett om reserven er plassert på et kredittkort eller i en bankkonto.
Når det skjer noe som gjør at reserven må brukes vil det kunne føles tung. Du har brukt tid på å bygge opp reserven, så må du bruke av den og bruke tid på å bygge den opp igjen. Men det problemet har du uansett om reserven er plassert på et kredittkort eller i en bankkonto.
Skal du komme fremover økonomisk må du bruke mindre enn du tjener. Det betyr at gjennomsnittsinntekten din, med overtid, bonuser og periode med arbeidsledighet må være større en dine gjennomsnittlige utgifter, vanlige utgifter og alle mer eller mindre uforutsette utgifter. Det er bare to måter å få dette til på. Du kan øke inntekten eller redusere utgiftene. Det enkleste er å starte med å kutte i utgifter. Det første du kan slutte med er å låne penger til over 20 % rente for å sette dem i banken.
Hvis du over tid i gjennomsnitt bruker mindre enn du tjener går du fremover, hvis ikke står du stille eller det går feil vei.
Baby Step 2
«Pay off all debt (except the house) using the debt snowball.»
Han har kommet opp med sin berømte snøballmetode. Den går ut på at du betaler minstebeløpet på all gjeld bortsett fra den minste gjeldsposten. All ekstra innbetaling skal gå til den minste gjeldsposten. Når du er ferdig med den går du løs på neste gjeldspost.
Han mener du skal se bort i fra forskjeller i renter. Argumentet for dette er at det gir økt motivasjon når en raskere ser resultatet. Det virker logisk. Man gir gjerne på litt ekstra når en ser at det ikke er lenge igjen til en gjeldspost er nedbetalt.
Jeg har to motforestillinger
1. Du bør ikke alltid ignorere renteforskjeller.
Renteforskjellen kan i noen tilfeller være veldig stor. Et kredittkort har 26,4 % rente mens et annet har 14,9 %. Det er en forskjell på 11,5 %.
Med en saldo på bare 50.0000 er det 480 kr i måneden, nok til å dekke internettregningen for en måned.
Folk bytter internettleverandør og mobilabonnent for å spare en hundrelapp i måneden. Det er bra at folk er opptatt med å betale minst mulig for tjenester. Det samme må selvfølgelig gjelde lån der forskjellen i kroner er mye større.
De som sliter med mye gjeld vil ofte ha en gjeld som er betydelig høyere enn 50.000. Med et studielån eller billån i tillegg vil renteforskjellen fort komme opp i 20 %. Dave Ramsey hevder at de som betaler ned den minste gjeldsposten først er de som lykkes best.
Billån og studielån har ofte lav rente og gjerne høyere saldo enn kredittkort og forbrukslån. Det betyr at selv med snøballmetoden vil de lånene ofte komme lenger ned på lista. Et annet viktig poeng er at Dave Ramsey forutsetter at all gjeld uten om boliglånet skal nedbetales på 18-24 måneder. Det forandrer mye. På en så kort periode vil renteforskjellen bety mindre. Det kan derfor hende at den ekstra motivasjon som snøballmetoden gir vil oppveie litt høyere gjennomsnittlig rentekostnad.
Dave Ramsey operer med «Gazelle Intensity». Han forklarer det slik:
«So the way you get out of debt is you run like you are a gazelle with a cheetah chasing you. You go crazy.»
Her er det snakk om å bare gi jernet. Selge alt som kan selges jobbe overtid og skaffe deg en ekstra jobb. Du skal ikke sette din fot på noe utested hvis du ikke jobber der. Han er også kjent for uttrykket «Beans and rice. Rice and beans». En slik intensitet fungerer bare over en kort periode.
Har du mye gjeld som du vet det vil ta lang tid å betale ned blir det annerledes.
Over en tiårs periode betyr rentene mye mer. Det ekstra motivasjonen en får av å betale ned en gjeldspost vil også avta over tid.
Har du 20 kredittkort så vil du ha mange igjen hver gang du betaler ned et kort. Hver gang du kvitter deg med et kredittkort vil du heller ikke oppleve så veldig stor forskjell. Du har mindre gjeld og en regning mindre å betale. Det er fremdeles mye gjeld igjen. Levestandarden går ikke opp. Du har fortsatt like lite igjen hver måned til vanlig forbruk.
Den ekstra motivasjonen snøballmetoden gir vil derfor avta over tid.
Har du gjeld du vet du kan betale ned i løpet av et par år og vil bruke snøballmetoden, så kommer det ingen ville protester fra meg.
Vet du at det tar mye lenger tid å betale ned gjelden bør du fokusere på å få lavest mulig rentekostnad. Det kan gjøres ved å følge min plan for å bli kvitt kredittkortgjeld.
Han tar all gjeld utenom boliglånet og stiller det likt. Det blir selvfølgelig feil. Vi har mye bedre studielån i Norge enn i USA.
Studielånet er det siste lånet du skal betale. Jeg har beskrevet hvordan du kan utnytte studielånet best mulig.
2. Lånefinansiering av investeringer er mulig.
Han har en fanatisk motstand mot all gjeld. Han mener tydeligvis at mennesker har en psykologi som gjør at de ikke kan håndtere gjeld rasjonelt. Han tror åpenbart at det eneste alternativet til å betale ned gjeld er å sløse bort pengene.
Bankene låner inn penger for så å låne dem ut igjen. Det går helt fint. Millioner av bedrifter finansierer sin drift og investeringer med egenkapital og lånte penger. Det går helt fint. Bedriftene går med overskudd og eierne tar ut utbytte i flere generasjoner.
Alt dette styres av helt vanlige mennesker som deg og meg. Mennesker har ikke en innebygget feil som hindrer dem i å håndtere gjeld og investeringer rasjonelt. Hvis mennesker hadde det ville all næringsvirksomhet slik vi kjenner det vært helt umulig.
Du kan selvfølgelig investere penger istedenfor å betale ned på et billig lån. Det klarer du like bra som en hvilken som helst bank eller bedrift.
Generelt er det ikke gunstig å betale inn på billige lån som studielån, et billig billån eller noe som er kjøpt på rentefri avbetalingsordning.
Aversjon mot kredittkort
Jeg er stort sett enig med han når det gjelder kredittkort. Han bruker bare kontanter og debetkort. Det finnes forskning som vise at forbruket går ned ved bruk av kontanter.
Har du bare kontanter i lommeboka får du uansett ikke brukt mer. Da må du gå å hente kort og får en mulighet til å tenke over pengebruken en gang til.
Med et bankkort går det ut med en gang og det svir litt mer enn kredittkort. Det vil også disiplinere pengebruken.
Selv om du betaler hele kredittkortregningen ved forfall vil økt forbruk føre til at det blir mindre igjen til å bygge formue. Det å holde streng kontroll på pengebruken over måneder, år og tiår er vanskelig. Før eller senere kommer det tilfeller der du bruker mer penger fordi du har mer penger tilgjengelig. Ta seg en drink ekstra, kjøper dessert som ikke var planlagt eller kjøper noe i en butikk som ikke var helt nødvendig.
«Jeg betaler regningen fullt ut så da går det fint». Problemet er at det blir mindre penger igjen til å spare.
Kjøper du noe på kreditt har banken samme ansvar som brukerstedet. Det betyr at hvis varen eller tjenesten har feil, mangler eller ikke blir levert kan du få penger fra banken. Dette vil være nyttig hvis brukerstedet er konkurs og ikke kan gjøre opp for seg. Det kan også gjelde ved handel i utenlandske nettbutikker som ikke alltid respekterer norske forbrukerrettigheter. Uansett hvor vanskelig det er å protestere på en regning er det enda vanskeligere å få tilbake penger som er betalt.
Det er vel først og fremst ved kjøp av flybilletter og eventuelt andre dyre ting at dette er et poeng.
Skulle du bli svindlet på et bankkort risikerer du å stå der uten penger til det eventuelt er ordnet opp i. Skulle det skje med et kredittkort vil du fortsatt ha penger i banken. Dersom banken nekter ansvar kan du betale i avdrag. Med et bankkort er alt borte på en gang. Disse problemene oppstår helst i utlandet og kan til en hvis grad løses ved å ha oppsparte midler på en annen konto.
Baby Step 3
«Save 3–6 months of expenses in a fully funded emergency fund.»
Med offentlig helsevesen og gode velferdsordninger er dette behovet mindre i Norge.
Noe likvide midler er nødvendige. Hvor mye vil variere. Enslige trenger kanskje mer. Eier du bolig og bil kan det fort komme uforutsette utgifter.
Hvis du investerer pengene vil du sannsynligvis komme bedre ut selv om du en gang i blant bli nødt til å selge med tap. Fordelen med en buffer er at du slipper stress med å selge investeringer, slipper å vente på å få solgt, slipper skatt og omkostninger. Det kan derfor være praktisk med litt penger i banken til å takle de vanlige svingningene i utgifter og litt ekstra til å ta uforutsette utgifter.
Baby Step 4
«Invest 15% of your household income in retirement.»
Jeg vet ikke hvor tallet 15 % kommer fra. Noen har råd til å spare mer, mens andre må spare mer for å komme dit de vil. De fleste som vil bygge seg opp en formue innen rimelig tid må spare mye mer. Det viktigste er å legge forbruket på et nivå en kan leve med over tid.
Med de pensjonsordninger og velferdsordninger vi har i Norge er det mange som ikke trenger å gjøre noe mer enn å betale ned gjelden.
Hvis det eneste en vil med sparingen er å kunne gå av litt tidligere eller å ha litt ekstra som pensjonist er 15 % for mange mer enn nok.
Hvor mye du må spare er avhengig av mange faktorer som når du vil gå av, hvilken levestandard du ønsker som pensjonist, hvor gammel du er når du startet sparingen, hvilke pensjonsordninger du har og hva du allerede har opptjent.
Det blir derfor helt meningsløst og sette en fast prosentsats.
Baby Step 5
«Save for your children’s college fund.»
Det er ikke uvanlig at foreldre sparer penger for sine barn. Men med offentlig finansiert utdanning og gode lån og stipender er dette kanskje mindre nødvendig i Norge.
For de som ikke har barn er det uansett ikke aktuelt.
Baby Step 6
«Pay off your home early.»
Her har vi enda et eksempel på hans konsekvente aversjon mot gjeld. I følge han bør boliglånet betales ned på 15 år.
Skal du bygge formue raskt bør ikke hovedfokuset være på risikofrie investeringer med lav avkastning som sparekonto og ekstra innbetaling på billige lån.
Du får betydelig mindre inntekter som pensjonist, mens mye av utgiftene ikke går ned. Det blir dermed betydelig mindre igjen til å betjene gjeld. Det kan derfor være lurt å satse på å bli gjeldfri før pensjonsalder. Du bør også ta høyde for at du kan bli nødt til å gå av tidligere enn planlagt.
Et problem med gjeld er at du må betale den. Uansett hva slags lån det er, uansett hvor mye du refinansierer eller flyter gjelden så kommer det et punkt der kreditorer sier stopp. Da må du betale inn penger. I verste fall kan du bli nødt til å selge investeringer på et ugunstig tidspunkt.
Gjelden bør ikke være større enn at du kan betjene den med dine vanlige inntekter. Du bør ta høyde for høyere renter i fremtiden, uforutsette utgifter og at inntekten din kan bli laver enn det den er i dag. Det kan være bonuser og overtid som uteblir eller at du må bytte jobb og ender opp med lavere lønn.
Baby Step 7
«Build wealth and give.»
Hvor viktig det er å bygge formue får nesten hver og en avgjøre. Det samme gjelder det å gi til veldedighet. Det er nok et amerikansk fenomen og sannsynligvis inspirert av hans religiøse overbevisning. De fleste vil kanskje utrette noe i løpet av livet, noe som har betydning også for andre. Det finnes mange måter å gjøre verden til et bedre sted, der det å gi er bare en av alle mulighetene. Men det kan jo være fornuftig å tenke igjennom hva en v il oppnå her i livet.