Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 0,65 % i mai og 8,01 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 0,98 % i mai og 7,53 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 19,92 % i mai og 48,33 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 33,45 % i mai og 58,16 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 4,11 % i mai og 10,48 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 17,11 % av bruttoformuen.

Jeg har bare ett kredittkort med rentebærende saldo igjen. Jeg betaler det ned 15. juni. Jeg har også satt opp en innbetaling 30. juni som dekker rentene som blir belastet i slutten av juni.

Investeringsrapport

Jeg solgte hele porteføljen på aksjesparekontoen i perioden 2. til 4. mars.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -62,29 % (-149,98 % årlig nominell rente)
PKB -4,06 % (-9,77 % årlig nominell rente)
Totalt -4,40 % (-10,59 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i mai.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2020:

Bankinnskudd kr 328
Lånt ut kr 35.773,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 41,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,46 %
Obligasjonsfond 18,91 %
Aksjefond 75,63 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 43,59 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,47 %
Lånekassa 54,95 %

Vi nærmer oss tiden for feriepenger og skatteoppgjør. Det vil for mange gi store utbetalinger. Andre vil oppleve at restskatten spiser opp feriepengene.

Med mye ekstra utbetalt er det fristende å sløse det bort. Det er også om sommeren det er mest naturlig å reise på ferie.

Det viktigste er å ha et bevisst forhold til pengebruken. Bestem deg på forhånd hva pengene skal brukes til.

De som er nedsyltet i dyr gjeld må bruke mye på å rydde opp. Det er en helt unik mulighet til å virkelig få gjort noe med økonomien. Ikke sløs bort den sjansen.

Har du jobbet og slitt et helt år og bare brukt penger på det aller mest nødvendige har du virkelig fortjent å bli kvitt gjelden.

Det er ikke realistisk og leve over lengre tid uten å unne seg selv noe som helst. Det kan være greit å sette av litt penger hver måned isteden for å gå helt bananas når du får ekstra penger.

Du bør se på hva som er realistisk å bruke hver måned på reiser og fritidsaktiviteter. Det går an å spare opp noe av disse pengene og eventuelt bruke noe av ekstra utbetalinger. Få oversikt over hva du har råd til og så ta et bevisst valg.

Det er naturlig å bruke mer penger om sommeren, men det er ingen naturlov. Det er mulig å bestemme selv.

Det gjelder de samme prinsippene som ellers

Sammenlign priser. Du kjøper ikke en vare til 1000 kr hvis du får den et annet sted til 500. Det brukes mye penger på ferie og reiser og da er det enda viktigere å sammenligne priser.

Ta bevisste valg

Vurder om det du kjøper verdt det du betaler. Er det noe du trenger eller virkelig vil ha. Det du skal se på er prisen du betaler, ikke hva den kostet forrige uke eller koster hjemme i Norge.

Ikke bruk mer enn du har

Den harde realitet er at hvis du bruker mer enn du tjener går det galt.

Poenget er at en må følge de samme prinsippene som resten av året. Selv om du er på ferie bør ikke hjernen din gå i feriemodus.

Feriepengene må ikke brukes på ferie

Dersom en er litt fornuftig med pengebruken i ferien vil det være penger igjen til andre ting.

• Betal ned dyr gjeld
• Betal restskatt
• Fyll opp BSU
• Bygg opp en buffer
• Spar i fond
• Spar i IPS

Det kommer dager etter denne sommeren også. Uansett hva du syns du fortjener så må forbruket styres av hva du har råd til.

Det du ikke fortjener er å stå der uten penger til uforutsette utgifter, Du fortjener heller ikke å ende opp med masse gjeld eller å leve på et absolutt minimum som pensjonist.

Du kan bruke penger, også ekstra penger, uten dårlig samvittighet så lenge du ha ved du har råd og vet at det du kjøper er verdt prisen.

Når det kommer små drypp

I noen tilfeller vil ekstrapenger være små beløp. Det kan være utbetaling fra Coop eller trumf poeng. De flete vil kanskje oppleve at strømregningen er litt lavere nå enn i samme periode i fjor.

Mindre beløp har en tendens til å gli bort i ingenting. Bruk de til å betale ned dyr gjeld. Det at beløpene er små gjør at du ikke trenger pengene. Du kan klare deg fint uten. Det enkleste er å bestemme seg på forhånd at det som er igjen hver måned skal spares. Bruker du litt mindre enn du hadde planlagt eller regningene er litt lavere en forvente er det ingen grunn til å sløse bort pengene.

Så lenge du har satt av penger til forbruk som ligger på et nivå du syns er greit er det ingen grunn til å øke det bare fordi du fikk utbetalt trumfpoeng.

Det viktigste er også her å ha et bevisst forhold til hva en skal gjøre med slike penger. Uten det blir det fort sløst bort på tull og tøys.

Torsdag 7. mai er det Trippel-Trumf Torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat, Nærbutikken og Mester Grønn.

* Til informasjon gis det ikke Trumf-bonus på pant, apotekvarer eller post i butikk.
** Ved betaling med Trumf Visa hos Mester Grønn vil du få 0,5 % Trumf-bonus fra Trumf Visa. For å få Trippel-Trumf hos Mester Grønn må du benytte Trumf-kort eller Trumf-registrert bankkort.

Deltar du i Trumfs Facebook-konkurranse kan du vinne 2500 i Trumfbonus.

I 2019 fikk jeg utbetalt kr 660,71 i trumfpoeng.

Les mer om Trumf

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 8,75 % i april. Den er redusert med 7,41 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 8,44 % i april. Den er redusert med 6,62 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 13,06 % i april og 35,48 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 19,63 % i april og 37,13 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 16,15 % i april og 6,12 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 21,16 % av bruttoformuen.

Jeg betalte ned kredittkortet fra Sbanken 15. april. Renter ble belastet 30. april og betalt 30.april. Det eneste kredittkortet som står igjen er Santander Red. Jeg har en plan for å betale det ned i august. Det betyr at det er fire måneder igjen.

Det som også er positivt er at jeg, til tross for børsfallet i februar og mars har høyere nettoformue nå enn ved nyttår.

Investeringsrapport

Jeg solgte hele porteføljen på aksjesparekontoen i perioden 2. til 4. mars.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -56,81 % (-171,83 % årlig nominell rente)
PKB -3,44 % (-10,39 % årlig nominell rente)
Totalt -3,78 % (-11,43 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i april.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2020:

Bankinnskudd kr 750,84
Lånt ut kr 35.735,13
Totalt kr 36.485,97

Dette er en reduksjon på kr 3.650,92 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,5 %
Fondsfinans Kreditt 9,0 %
Alfred Berg Indeks Classic 8,9 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 41,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,77 %
Obligasjonsfond 18,35 %
Aksjefond 75,88 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort 54,21 %
Lånekassa 45,79 %

Jeg har helt siden 2012 brukt tid på å betale ned forbruksgjelden jeg opparbeidet meg i 2010 og 2011. Nå har jeg betalt ned mitt nest siste kort og har bare moen måneder igjen til jeg er helt ferdig med all forbruksgjeld.

Når jeg ser tilbake er det mange feil jeg har gjort underveis. Jeg skal her nevne noen av dem. Håpet er selvfølgelig at noen skal kunne lære av det.

Jeg opprettet IPS i 2008 og betalte inn maksimalt hvert år til og med 2016. Perioden med ekstremt overforbruk var fra august 2010 og utover 2011. De pengene som var låst i IPS fikk jeg ikke tatt ut og de ble derfor ikke brukt opp.

Irrasjonell adferd

Noe av grunnen til at jeg fortsatte å sette inn penger i perioden 2012-2016 var nettopp dette. Jeg visste at pengene ville være der når jeg ble pensjonist. Ut i fra en ren adferdsøkonomisk tangegang er det fornuftig å ha pengene mindre tilgjengelig. Men det blir helt feil å sette inn totalt 75 000 i IPS når en har dyr forbruksgjeld. Med renter og renters renter blir dette fort 150.000-200.000 kr. Selv om jeg tar hensyn til avkastningen i IPS og skattemessige konsekvenser (fradrag i skatt på innbetaling og renter og skatt på utbetaling fra IPS) så blir det meningsløst.

Det er for mye fokus på psykologi og adferd når det gjelder personlig økonomi og da går det galt.

Mennesker handler ikke alltid rasjonelt. Det må vi være klar over å håndtere. Men vi må håndtere det på en rasjonell måte som i minst mulig grad er direkte uøkonomiske.

Avtalegiro på regninger og fast spareavtale er fornuftig, Det å begrense antall kredittkort og kredittgrense er fornuftig. Det å forenkle økonomien vil gjøre det lettere å holde oversikt. Det kan også gi mer energi til å øke inntekter og kutte i forbruket. Slik forenkling kan være fornuftig hvis fordelen er større enn eventuelle økonomiske tap. Det kan i noen tilfeller være fornuftig å ofre noen marginale økonomiske fordeler for å forenkle eller av adferdsmessige hensyn.

Det som normalt ikke er fornuftig er å ha all sparing i trygge plasseringer med lav avkastning som sparekonto og ekstra nedbetaling på billige lån.

Det å ha unødvendig høy rente på gjelden eller å betale ned billige lån før dyrere lån er generelt ikke lurt.

Hovedfokuset må være på å handle rasjonelt, så får en leve med at en av og til feiler. Desto mer du fokuserer på rasjonell adferd desto bedre resultat får du.

Forbruk

Her kunne jeg gjort mye mer. Forbruket er lavt. Men det jeg brukte på dagligvarer og alt annet jeg kjøper av mat og drikke var alt for høyt. Jeg har kuttet forbruket noe de siste årene og enda mer de siste månedene. Men under denne lange perioden har jeg brukt mye mer enn nødvendig.

En teknikk jeg har hatt nytte av er å bare prøve. Når det er noe jeg normalt bruker penger på så bestemte jeg at i dag skal jeg prøve uten. Ofte vil en finne ut at det å sitte hjemme isteden for å gå ut ikke er så ille. Ofte finner en ut at noe en kjøper regelmessig går fint å kutte ut. Så får en ha en avtale med seg selv at hvis det ble ille er det kanskje ikke der en skal kutte. Et annet poeng er å tillate seg selv å gi etter den ene gangen trangen blir for stor. Det er lite rasjonelt å bruke mye tid å krefter på noe som betyr lite økonomisk.

Jeg har brukt dette i forhold til å gå ut å spise og i forhold til hva jeg kjøper i dagligvarebutikken. Det fungere både i forhold til å kutte ut kjøp og å bytte til noe som er billigere. Velg en ting og kutt det ut noen ganger for å se effekten. Ofte er det mer snakk om en vane som må brytes enn en avhengighet som må bekjempes.

Inntekt

Jeg har forsømt meg grovt i forhold til å øke inntektene. Jeg har fokusert på å kutte rentekostnader og andre utgifter. Jeg har også brukt mye tid på mer eller mindre meningsfulle beregninger i Excel.

Utgiftene er det naturlige sted å starte. Men det er ikke nok å bare kutte forbruk og kostnader.

Jeg hadde lenge en giret portefølje hos Nordnet med 70-80.0000 i «egenkapital». Det var finansiert med kredittkort så det var egentlig ikke egne penger. Årlig avkastning lå ofte opp mot 100 % og i noen tilfeller også over det. Det ga mye inntekter. Men jeg kunne og burde ha gjort så mye mer for å få inn ekstra inntekter ved siden av jobben.

Det er en grense for hvor mye en kan kutte utgifter, mens det ikke er noe slikt tak på inntekter. Når forbruket er under kontroll må en fokusere på å øke inntektene.

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2020. Den flytende renten reduseres til 2,599 prosent. Alle fastrentene reduseres også.

Fastrentene fra 1. mai blir 2,354 prosent for 3 år, 2,403 prosent for 5 år og 2,501 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er lavere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå i pluss de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Norges Bank har nylig satt ned rentene. Det tar tid før dette gir fullt utslag i studielånsrenten. Sannsynligvis vil den flytende renten gå betydelig ned 1. juli. Rentene vil sannsynligvis være svært lav en god stund fremover. Koronakrisen vil muligens vare i 18 måneder. Ringvirkningene som konkurser og arbeidsledighet vil også vare en god stund.

Det kan ta litt tid før rentenedsettelsene forplanter seg vider i markedet. Det kan derfor være lurt å vente litt med å vurdere fastrente. Lånekassa fastsetter nye renter 10. juni med virkning 1. juli.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet

Sommeren 2010 opprettet jeg konto hos Bank 2. Det var den eneste banken jeg fant som ikke hadde årsavgift på bankkort. Jeg brukte banken bare til lønnskonto.

Etter at de innførte gebyr på avtalegiro og årsavgift på bankkonto flyttet jeg tilbake til Sbanken i mai 2018. I februar 2019 flyttet jeg til KLP.

Jeg beholdt bankkortet i Bank 2 til januar 2019. Kundeforholdet avsluttet jeg nå i april. Det gjør at jeg nå har en bank mindre å forholde meg til. Etter denne oppryddingen har jeg bare fem banker.

Det har fungert helt greit å være kunde i Bank 2. Gebyrfri brukskonto var egentlig den eneste grunnen til at jeg valgte Bank 2.

Kursfallet på børsene har gitt meg betydelige urealiserte tap. Verdien av mitt pensjonskapitalbevis har falt med 13 % totalt i februar og mars. Børsfallet har ikke hatt noen andre vesentlige konsekvenser. Jeg har heller ikke foretatt noen dramatiske endringer.

Jeg hadde en liten belånt portefølje på en aksjesparekonto som jeg solgte før den værste smellen kom. Det var nok mer flaks en vellykket timing.

Aksjesparekontoen

Jeg hadde en liten belånt portefølje. Den har gitt veldig god avkastning med årlig avkastning ofte på 80-140 %.

Tidligere var porteføljen mye større og dette kunne gi betydelige inntekter. Jeg holdt porteføljen konstant. Falt kursene satte jeg inn penger fra kredittkort for å hindre tvangssalg og for å kjøpe mer. Når kursene så steg igjen solgte jeg og tok ut penger for å nedbetale kredittkort.

Dette var stressende for jeg måtte følge med på porteføljen kontinuerlig og handle raskt.

Nå var porteføljen veldig lav, med en netto verdi på et noen få tusenlapper. Selv med 100 % årlig avkastning blir det lite penger.  Det var rett og slett ikke verdt stresset. Selv om jeg hadde pøst inn nok penger til å utnytte kredittrammen på 35000 kr og ha rundt 8000 i egenkapital ville det i kroner ikke gitt en tilstrekkelig kompensasjon. Et annet poeng var at jeg nå er inne i siste fase med å betale ned kredittkortene. Jeg regner med å være ferdig i juli og vil ikke rote det til rett før målstreken.

Jeg solgte alt 2-4 mars. Planen er å gå inn igjen til sommeren når kredittkortene er nedbetalt.

Pensjonskapitalbevis

Jeg har fordelt porteføljen på 80 % aksjefond og 20 % i obligasjonsfond. Hensikten med dette var å kunne kjøpe aksjer ved et børskrakk. Planen var og er å foreta en ekstraordinær rebalansering hvis fordelingen ble skjev med mer enn 3 % poeng. Problemet er bare at obligasjonsfondene har for høy risiko og falt mye. Fordelingen er fremdeles ca 80/20.

Jeg har derfor ikke foretatt noen endringer.

Jeg ser også at jeg har en litt for høy andel i Norge. Internasjonale investeringer demper falle på grunn av kronefallet. Norge er et politisk stabilt land med en historisk sett god økonomi. Jeg har derfor vært komfortabel med en norsk andel på 10-20 %. Det jeg ikke har tatt hensyn til er at ved en internasjonal krise vil ikke mare aksjekursene falle men også kroneverdien.

Opprinnelig var planen å ha en fordeling på aksjefond på 50 % globalt 30% vekstmarkeder og 20 % i Norge. Med en portefølje med 80 % aksjer burde fordelingen ha vært 40/24/16. Men jeg hadde en irrasjonell forkjærlighet for runde tall så e ble 40/20/20. Nå tyder det på at selv den opprinnelige planen ville hatt en for høy andel norske fond.

Planen videre

Jeg vil beholde fordeling mellom aksjefond og obligasjoner til markedet tar seg opp igjen. Det er for sent å gjøre noe etter at kursene har falt. Opprinnelig var planen å begynne nedtrappingen av aksjeandelen i januar 2021.

Når jeg begynner nedvekting vil jeg først redusere andelen norske aksjefond og kjøpe obligasjonsfond som er litt tryggere enn de jeg har nå.

Jeg kommer ikke til å velge pengemarkedsfond eller korte obligasjoner. Det er trossalt pensjonssparing. Et langt obligasjonsfond er mest aktuelt.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 13,18 % i mars og 14,86 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 10,17 % i mars og 13,89 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 15,47 % i mars og 25,79 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 0,66 % i mars og 21,77 % hittil i år.
• Nettoformuen er redusert med 8,10 % i mars og 8,64 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 26,39 % av bruttoformuen.

Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo. Kredittkortet fra Sbanken blir nedbetalt i april. Santander Red vil i følge planen være nedbetalt i juli. Det betyr at det er fire måneder igjen.

Investeringsrapport

Jeg hadde en liten belånt portefølje på en aksjesparekonto hos Nordnet. I perioden 2. til 4. mars solgte jeg hele porteføljen.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -49,87 % (-200,02 % årlig nominell rente)
PKB -11,23 % (-45,06 % årlig nominell rente)
Totalt -11,52 % (-46,20 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for 15.146,61 kr i mars og tatt ut netto 2069 kr fra kontoen.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2020:

Bankinnskudd kr 726,49
Lånt ut kr 36.504,03
Totalt kr 37.230,52

Dette er en reduksjon på kr 2.906,37 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,7 %
Fondsfinans Kreditt 8,9 %
Alfred Berg Indeks Classic 8,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 8,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,9 %
DNB Global Indeks 42,1 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,04 %
Obligasjonsfond 18,47 %
Aksjefond 75,50 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 55,81 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,84 %
Lånekassa 41,36 %

Torsdag 12. mars er det Trippel-Trumf Torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Deltar du i Trumfs Facebook-konkurranse kan du vinne 2500 i Trumfbonus.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Jeg betaler hele saldoen ved forfall. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2019 fikk jeg utbetalt kr 660,71 i trumfpoeng.

Jeg har dyr kredittkortgjeld og tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter.

KIWI PLUSS Sunnhetslotteri

Hver uke trekker Kiwi ut fire vinnere i hver av sine butikker. Hver vinner får trumfpoeng tilsvarende verdien av handlekurven.

For å være med i KIWI PLUSS Sunnhetslotteri, må du oppfylle noen kriterier:

1. Du må være KIWI PLUSS-kunde før du handler.
2. Handlekurven din må inneholde minst én fersk frukt eller grønnsak og minst ett produkt ferskpakket fisk, frossen fisk, fiskekaker eller fiskepudding.
3. Du må betale med et kort som er registrert på Trumf-kontoen din, eller registrere Trumf-kortet ditt i kassa før du betaler.

Les mer om Trumf