Jeg har helt siden 2012 brukt tid på å betale ned forbruksgjelden jeg opparbeidet meg i 2010 og 2011. Nå har jeg betalt ned mitt nest siste kort og har bare moen måneder igjen til jeg er helt ferdig med all forbruksgjeld.
Når jeg ser tilbake er det mange feil jeg har gjort underveis. Jeg skal her nevne noen av dem. Håpet er selvfølgelig at noen skal kunne lære av det.
Jeg opprettet IPS i 2008 og betalte inn maksimalt hvert år til og med 2016. Perioden med ekstremt overforbruk var fra august 2010 og utover 2011. De pengene som var låst i IPS fikk jeg ikke tatt ut og de ble derfor ikke brukt opp.
Irrasjonell adferd
Noe av grunnen til at jeg fortsatte å sette inn penger i perioden 2012-2016 var nettopp dette. Jeg visste at pengene ville være der når jeg ble pensjonist. Ut i fra en ren adferdsøkonomisk tangegang er det fornuftig å ha pengene mindre tilgjengelig. Men det blir helt feil å sette inn totalt 75 000 i IPS når en har dyr forbruksgjeld. Med renter og renters renter blir dette fort 150.000-200.000 kr. Selv om jeg tar hensyn til avkastningen i IPS og skattemessige konsekvenser (fradrag i skatt på innbetaling og renter og skatt på utbetaling fra IPS) så blir det meningsløst.
Det er for mye fokus på psykologi og adferd når det gjelder personlig økonomi og da går det galt.
Mennesker handler ikke alltid rasjonelt. Det må vi være klar over å håndtere. Men vi må håndtere det på en rasjonell måte som i minst mulig grad er direkte uøkonomiske.
Avtalegiro på regninger og fast spareavtale er fornuftig, Det å begrense antall kredittkort og kredittgrense er fornuftig. Det å forenkle økonomien vil gjøre det lettere å holde oversikt. Det kan også gi mer energi til å øke inntekter og kutte i forbruket. Slik forenkling kan være fornuftig hvis fordelen er større enn eventuelle økonomiske tap. Det kan i noen tilfeller være fornuftig å ofre noen marginale økonomiske fordeler for å forenkle eller av adferdsmessige hensyn.
Det som normalt ikke er fornuftig er å ha all sparing i trygge plasseringer med lav avkastning som sparekonto og ekstra nedbetaling på billige lån.
Det å ha unødvendig høy rente på gjelden eller å betale ned billige lån før dyrere lån er generelt ikke lurt.
Hovedfokuset må være på å handle rasjonelt, så får en leve med at en av og til feiler. Desto mer du fokuserer på rasjonell adferd desto bedre resultat får du.
Forbruk
Her kunne jeg gjort mye mer. Forbruket er lavt. Men det jeg brukte på dagligvarer og alt annet jeg kjøper av mat og drikke var alt for høyt. Jeg har kuttet forbruket noe de siste årene og enda mer de siste månedene. Men under denne lange perioden har jeg brukt mye mer enn nødvendig.
En teknikk jeg har hatt nytte av er å bare prøve. Når det er noe jeg normalt bruker penger på så bestemte jeg at i dag skal jeg prøve uten. Ofte vil en finne ut at det å sitte hjemme isteden for å gå ut ikke er så ille. Ofte finner en ut at noe en kjøper regelmessig går fint å kutte ut. Så får en ha en avtale med seg selv at hvis det ble ille er det kanskje ikke der en skal kutte. Et annet poeng er å tillate seg selv å gi etter den ene gangen trangen blir for stor. Det er lite rasjonelt å bruke mye tid å krefter på noe som betyr lite økonomisk.
Jeg har brukt dette i forhold til å gå ut å spise og i forhold til hva jeg kjøper i dagligvarebutikken. Det fungere både i forhold til å kutte ut kjøp og å bytte til noe som er billigere. Velg en ting og kutt det ut noen ganger for å se effekten. Ofte er det mer snakk om en vane som må brytes enn en avhengighet som må bekjempes.
Inntekt
Jeg har forsømt meg grovt i forhold til å øke inntektene. Jeg har fokusert på å kutte rentekostnader og andre utgifter. Jeg har også brukt mye tid på mer eller mindre meningsfulle beregninger i Excel.
Utgiftene er det naturlige sted å starte. Men det er ikke nok å bare kutte forbruk og kostnader.
Jeg hadde lenge en giret portefølje hos Nordnet med 70-80.0000 i «egenkapital». Det var finansiert med kredittkort så det var egentlig ikke egne penger. Årlig avkastning lå ofte opp mot 100 % og i noen tilfeller også over det. Det ga mye inntekter. Men jeg kunne og burde ha gjort så mye mer for å få inn ekstra inntekter ved siden av jobben.
Det er en grense for hvor mye en kan kutte utgifter, mens det ikke er noe slikt tak på inntekter. Når forbruket er under kontroll må en fokusere på å øke inntektene.