Torsdag 12. september er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg betaler hele saldoen ved forfall. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har dyr kredittkortgjeld og tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter.

Les mer om Trumf

Jeg har oppdaget at Sbanken lar deg betale efakturaer og andre regninger direkte fra kredittkortet. Det forandrer en del. Det betyr at penger jeg setter av til husleie og andre regninger kan innbetales på kredittkortet. Jeg sparer en femtilapp i måned i renteutgifter etter skatt. En annen fordel er at saldoen ved slutten av hver måned blir så lav at jeg kan betale hele regingen ved forfall. Jeg har endret innstillingen i Sbanken slik at bankkontoen blir belastet hele saldo gjeldende fra og med septemberfakturaen. Det er et viktig skritt i riktig retning.

Slik det ligger an nå ser det ut til at saldoen på kredittkortet i Sbanken vil være null ved utgangen av året. Huslea for januar vil bvli belastet kortet. Jeg kjøper også et 365 dager kort med Ruter. Det blir belastet et anne kort. Men det gjør at det blir mindre penger i januar til å betale inn på Sbanken. Det kommer nok til å ta et par måneder i 2020 før jeg helt slutter å bruke kredittkortet fra Sbanken.

I praksis betyr dette at når jeg betaler regningene mine i oktober er det bare kredittkortet fra Santander som ikke blir betalt fult ut.

Når du investerer i fond tar fondsforvalter et årlig forvalningshonorar. På enkelte aktivt forvaltede fond kan det fort utgjøre 2 % eller mer. Indeksfond er betydelig billigere, med forvaltningshonorar på typisk 0,3 %. Over tid blir dette mye. Det er en av grunnene til at mange anbefaler indeksfond.

Returprovisjon

Kjøper du fond via en tredjepart som Nordnet eller Sbanken så vil de få en andel av forvaltningshonoraret. Du som kunde betaler ikke noe ekstra.

Probelemet er at disse institusjonene også gir råd om hvilke fond du bør investere i. Hvis de anbefaler et dyrt fond tjener de mer enn om du investerer i et billig fond. Det kan dermed bli en interressekonflikt. De fondene de tjener mest på trenger ikke være de fond som er best for deg.

Nå har Sbanken bestemt at returprovisjonen de får skal utbetales til kundene. Kundene kan velge om de vil ha pengene utbetalt eller i nye fondsandeler.

Det betyr at kundene fortsatt vil bli belastet årlig forvaltningshonorar som vanlig. Hvert kvartal får Sbanken sin returprovisjon som de så utbetaler til kundene.

Sbanken tar så et eget gebyr som de belaster kundene. Det gebyret er på 0,06 % årlig for indeksfond og 0,3 % årlig for aktive fond. Dersom du bruker Sbankens sparerobot er honoraret 0,4 %. Gebyrene belastes kvartalvis sammtidig med utbetaling av returprovisjonen.

Med denne ordningen blir de aller fleste fond billigere. Noen av de aller billigste fondene vil få uendret pris eller bli litt dyrere.

Et eksempel med et aktivt forvaltet fond

DNB Teknologi har et forvaltningsgebyr på 1,5 %. Returprovisjonen til sbanken er 0,75 % som du nå får utbetalt, så tar sbanken et gebyr på 0,3 % slik at du totalt blir belastet 1,05 %

Et eksempel med et indeksfond

DNB Global Indeks har et årlig forvaltningshonorar på 0,21 %. returprovisjonen til Sbanken er 0,6 %. Den får du utbetalt. sbanken tar et gebyr på 0,06 % på indeksfond slik at du toalt fortsatt betaler 0,21 %

De billiste obligasjonsfondene blir faktisk litt dyrere

KLP Obligasjon 5 år har et forvaltningshonorar på 0,1 %. Returprovisjone en 0,02 %. når den er utbetaslt belasdter Sbanken sitt gebyr på 0,06 %. Totalt blir du belastet 0,14 % i årlig forvaltningshonorar.

Mitt råd

Dersom du har en aksjesparekonto et annet sted og hovedsakelig investerer i indeksfond er det lite å spare på å flytte til Sbanken. Det vil også være noe arbeid og kostnader med å flytte kontoen.

Har du mye penger i aktive fond kan det være aktuelt å flytte til Sbanken. Du må da sjekke om de har de fondene du ønsker å investere i.

Skal du begynne å spare i aksjefond nå bør du også sjekke ut Sbanken

Obligasjonsfond bør du ha i en kapitalforsikring som for eksempel Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du å betale skatt av avkastningen så lenge pengene er investert.

Sbanken tilbyr ikke noen slik kapitalforsikring. Avkastningen på obligasjonsfond blir dermed beskattet hvert år.

Forvaltningshonorarene i obligasjonsfond er ofte lave. Det gjør at det er lite gebyrer å spare på å flytte til Sbanken. Skattefordelene i en kapitalforsikring betyr mer.

Sjekk ut Sbankens nye liste over fond og gebyrer.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 0,27 % i august. Den har økt med 1,88 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 0,29 i august. Den har økt med 1,33 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 5,06 % i august og 43,94 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 6,35 % i august og 46,43 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 3,05 % i august og 111,50 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 39,21 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 64,80 % (97,33 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 12,59 % (18,91 % årlig nominell rente)
Totalt 13,48 % (20,25 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 77,62 %. Jeg kan tåle et kursfall på 5,18 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,07 % nominell rente og 6,24 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,12 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig nominell rente på -144,92 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for 226,73 kr i august.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 4.288
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 2.730
Nordnet Superfondet Norge kr 1.332
Fondsfinans Norge kr 334
Bankinnskudd kr 567,84
Lånt ut kr 32.000
Totalt kr 41.251,84

Dette er en økning på kr 3.588,81 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
Nordnet Superfondet Norge 15,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31,4 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 49,4 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Fondsfinans Kreditt 9,7 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,4 %
Nordnet Superfondet Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19 %
DNB Global Indeks 42,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,33 %
Obligasjonsfond 18,25 %
Aksjefond 76,42 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,34 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,57 %
Lånekassa 32,78 %
Nordnet 5,31 %

I gjennomsnitt bruker vi nordmenn 12 % av lønnen vår til mat, men det finnes selvfølgelig mange som bruker mer enn dette også. Når så mye penger går med til mat er det selvfølgelig penger å spare. Vi ser nærmere på noen tips du kan implementere for å spare penger på dagligvarer.

Planlegg ukas innkjøp

Å bruke litt tid på å planlegge innkjøp for en uke av gangen kan spare deg og familien din for store utgifter. Se på hva dere trenger, og hold dere til planen dere har lagt. Gå i detalj, ikke skriv kjøttdeig og paprika, men eksakt hvor mye dere trenger. For eksempel 600g kjøttdeig og 2 middels store paprika.

Hold deg oppdatert på tilbudsavisene

Hold deg oppdatert på de mange tilbudsavisene. De fleste har nå et klistremerke på postkassen for å unngå å få uadressert reklame. På den måten får du heller ikke kundeavisene til matvarekjedene. På sider som tilbudmaskin.no kan du enkelt få oversikt på alle kjedenes kundeaviser i stedet for å få postkassa full av reklame. Dette er også lurt å sjekke før du planlegger hvilke måltider dere skal spise i løpet av uka. Er det et godt tilbud på kjøttdeig? Da kan det kanskje være lurt å ta en ekstra middag med det i uka som kommer.

Gjør én storhandel i uka

Ved å planlegge for en hel uke av gangen trenger du heller ikke å gå i butikken mer enn én gang i uka. Det er ingen hemmelighet at jo flere ganger du er innom butikken, jo mer penger bruker du ofte. Hvis du lager en plan og skriver en handleliste på akkurat det dere trenger kan du gjøre én storhandel i stedet for flere.

Et annet alternativ er å gjøre én handel på nettet i uka. Også da er det lettere å motstå fristelser og holde seg til den opprinnelige planen. Selv om det kan være noe dyrere å bestille på nettet, kan det være gunstig om du merker at du kommer hjem med mer enn du hadde planlagt når du handler i butikken. Til slutt blir det kanskje billigere likevel. I stedet for å bestille levering hjem for 50 til 100 kr kan du i stedet hente matvarene på et hentepunkt. På den måten sparer du mellom 2600 kr og 5200 kr minus drivstoffutgifter.

Benytt deg av bonusprogrammer og apper

Coop har sitt eget medlemsprogram der du får 1 % utbytte på alt du handler hos dem. Det er høres kanskje ikke mye ut, men for en familie som handler inn for 50 000 til 100 000 kr i året kan dere spare 500 til 1000 kr bare på det. Rema 1000 har “Æ”-appen som gir deg 10 % avslag på frukt og grønt, samt varer du handler oftest. NorgesGruppen, som består av Meny, Kiwi, Spar og Joker har Trumf der du samler opp bonuspoeng for det du kjøper.

Handle vanlige varer hos de rimeligste kjedene

Det er ingen hemmelighet at noen matkjeder stort sett er mye billigere enn andre. På dagligvarebørsen er det Rema 1000 og Kiwi som oftest kjemper om å være billigst. Det skal derimot sies at du fortsatt bør sjekke kundeaviser hos de andre kjedene for å kunne slå til på de beste ukentlige tilbudene.

Se på kilopris

Sjekk kiloprisen på alt fra grønnsaker til kjøtt. Kan du for eksempel bytte ut kjøttdeig av storfe mot kjøttdeig av gris kan du fort spare 20 til 40 kr per kilo.

Velg de billige alternativene

Selv om varer fra First Price ikke alltid ser best ut på utsiden er det i mange tilfeller de samme ingrediensene på innsiden av pakningen. Gå for de billigere merkene om du ønsker å spare penger, prøv deg fram, og se om du klarer å smake forskjell.

I staten er det lokale lønnsforhandlinger nå til høsten. Det er allerede enighet om hvor mye som skal avsettes til lønnsforhandlinger. Forhandlingene er dermed bare forhandlinger om hvem som skal få. Både foreningene og arbeidsgiver kan fremme krav. De som er fagorganisert kan fremme krav via foreningen og via arbeidsgiver. De som er uorganiserte kan bare fremme krav via arbeidsgiver.

Det aller viktigste er å fremme krav, ellers får du ingen ting. Det kan hende noen fremmer krav for deg, men ikke sats på det.

Forhandlingene skal være fullført i oktober. Lønnsøkningen vil ha virkning fra 1. juli.

Kravet mitt er i overkant av hva som er realistisk, men det får så være. Får jeg det jeg ber om blir det 1500 kr mer netto utbetalt i måneden. Det vil være et godt bidrag til nedbetaling av kredittkortene.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 1,42 % i juli. Den har økt med 1,62 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 2,14 % i juli. Den har økt med 1,62 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 13,70 % i juli og 40,96 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 12,29 % i juli og 42,80 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 7,99 % i juli og 105,25 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 41,18 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 60,03 % (103,36 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 12,72 % (21,90 % årlig nominell rente)
Totalt 13,66 % (23,53 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,81 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,47 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,31 % nominell rente og 6,50 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,43 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 164,01 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for 12 868,85 kr og tatt ut 3100 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 4.668
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 2.815
Nordnet Superfondet Norge kr 1.336
Fondsfinans Norge kr 350
Bankinnskudd kr 690,43
Lånt ut kr 32.000
Totalt kr 41.859,43

Dette er en økning på kr 4.196,40 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,6 %
DNB Global Indeks 42,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,35 %
Obligasjonsfond 17,93 %
Aksjefond 76,79 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 62,75 %
Kredittkort med rentefri saldo 0,01 %
Lånekassa 32,04 %
Nordnet 5,19 %

En myte som mange tror på er at det er lønnsomt å ha gjeld. Det er det faktisk ikke. Myten skyldes at renten etter skatt er så lav at den er mindre enn inflasjonen. Det kan nok stemme for de billigste lånene, som boliglån og studielån.

Men selv om realrenten etter skatt er negativ betyr ikke det at det er lønnsomt.

Konsekvensen av negativ realrente

La oss si at de lånte pengene brukes opp ute på byen. Du fester og bruker opp pengene. Når du så skal betale det tilbake finansierer du det med å kutte i uteliv.

Hvis inflasjonene er høyere enn renten kan du kutte ned på uteliv litt mindre enn den ekstra festingen du hadde tidligere. Det kan jo fortone seg som lønnsomt.

Du låner penger og går ut ti ganger ekstra det året og når du så skal betale ned lånet finansierer du det ved å gå ut på byen 9 ganger mindre et år.

Dette høres da fornuftig ut. 10 ganger ekstra ute på byen nå mot at jeg går ni ganger mindre ute på byen ett år en gang i fremtiden. Slik fungerer negativ realrente.

Det betyr at du får litt rabatt på det du bruker nå isteden for å betale full pris senere.  Den rabatten du får med negativ realrente vil være svært liten.

Poenget er at det å bruke penger på byen ikke er lønnsomt. De som sammenligner rente etter skatt med inflasjonen forutsetter at folk bruker opp pengene. Det å bruke opp pengene gjør deg ikke rik.

Et alternativ er å spare/investere pengene

Du låner 1.000.000 til 1,5 % rente etter skatt og lar pengene ligge i en bankboks. Etter et år tar du ut penger fra bankboksen for å betale tilbake lånet. Du må da betale tilbake 1.015.000 kr i tillegg til skattefradraget. Så kan du hevde at inflasjonene er på 2 % og at dette er lønnsomt. Det er tull. Du er uansett 15.000 i minus. Uansett inflasjon er dette tapte penger.

Låner du penger og setter dem i banken til lavere rente blir det tap uansett inflasjon og negativ realrente.

Det kan være at det finnes investeringer som er mer lønnsomme enn å betale ned på lån. Men da er det forskjellen mellom lånerenten og avkastningen på investeringer som er relevant, ikke inflasjon og realrente.

Låner du til 1,5 % rente etter skatt og får en avkastning på 3 % etter skatt er det lønnsomt uavhengig av inflasjon og realrente.

Men i et slikt tilfelle er det ikke lånet som er lønnsomt, men investeringen. Lånet og lånekostnadene virker negativt og trekker ned lønnsomheten.

Jeg kan gå med på at lånefinansierte investeringer kan være bedre enn ikke å investere i det hele tatt. Men da er det kombinasjonen av lån og investeringer som er lønnsom, ikke lånet i seg selv.

Kjøper du ti datamaskiner fra Kina til halv pris er ikke det lønnsom, med mindre du har et spesielt behov for ti datamaskiner. Det er først når de blir solgt eller leid ut og genererer inntekter at det er lønnsom.

Myten om at lån i seg selv er lønnsomt gjør at folk bruker opp penger istedenfor å betale ned på gjelden. Det er dumt. Økt forbruk vil i beste fall føre til at du sparer opp mye mindre penger. I verste fall fører det til at du får store gjeldsproblemer.

Billige lån må aldri føre til at du øker forbruket. Det er ikke lønnsomt. Den eneste måten å tjene på billige lån er å få en avkastning som er høyere en lånerenten.

Tar du opp et lån til boligkjøp vil du få avkastning i form av verdiøkning på boligen og at du slipper å betale husleie. Det kan være lønnsomt. Men lønnsomheten ligger i at du eier bolig. Lånet vil telle negativt og redusere lønnsomheten.

I noen tilfeller kan du velge om du vil bruke egne midler eller lånefinansiere. Hvis dine egne midler er investert og gir høy avkastning kan det hende det er enda dyrere å bruke egne midler. Men et lån blir ikke lønnsomt bare fordi alternativet er enda dyrere.

Lån er aldri lønnsomt, men i noen tilfeller kan alternative være enda mindrer lønnsomt. Legger du deg til et ekstra høyt forbruk fordi du tror at det er lønnsomt å ikke betale inn ekstra på boliglånet så blir du i alle fall ikke rik. Du vil finne at det er svært vanskelig å stoppe dette ekstra forbruke du har blitt vant til. Skal du i tillegg stramme inn senere for å ta det inn igjen så er det stor sannsynlighet for at du ikke klarer det.

Jeg har en liten belånt portefølje på en aksjesparekonto. Tidligere i år solgte jeg meg betydelig ned for å få ut penger til å betale ned på kredittkortene. Nå har jeg solgt meg videre ned. Det eneste som blir stående igjen er det jeg ikke kan selge uten å betale skatt.

Siden fondene er belånt vil mesteparten gå til å redusere gjelden til Nordnet. Jeg har solgt fond for 9.106,94 kr og tatt ut 2000 kr. som brukes til å redusere kredittkortgjelden.

Planen for nedbetaling av kredittkort er justert. Jeg regner med å bli ferdig med kortene i juli 2020.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Juni er en spesiell måned der lønnsutbetalingen er høyere enn vanlig. I tillegg fikk jeg etterbetalt lønnsøkningen fra 1 mai i slutten av juni. Jeg kunne dermed betalte hele utestående på Cresco Gold. Jeg har også gjort et kraftig innhogg i kredittkortet fra Sbanken.

• Beholdningen av fond har økt med 2,33 % i juni og 3,63 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 2,78 % i juni og 3,84 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 10,41 % i juni og 31,59 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 15,22 % i juni og 34,79 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 17,99 % i juni og 90,06 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 46,49 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 45,39 % (91,53 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 10,24 % (20,64 % årlig nominell rente)
Totalt 11,07 % (22,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,27 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,18 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,39 % nominell rente og 6,58 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,52 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på 176,83 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Rentekostnadene har blitt betydelig lavere i juni. Det skyldes to forhold. Nordnet har redusert renten på belåning til 2,99 % effektiv rente. Kostnaden på egenkapitalen er også gått ned. Egenkapitalen kunne vært brukt til å betale ned på kredittkortgjelden. Kredittkortet med 19,33 % effektiv rente er nedbetalt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har tatt ut kr 350.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 10.113
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.098
Nordnet Superfondet Norge kr 3.021
Fondsfinans Norge kr 958
Bankinnskudd kr 407,87
Lånt ut kr 19.673,13
Totalt kr 40.471

Dette er en økning på kr 2.807,97 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
Nordnet Superfondet Norge 15 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,2 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,1 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,5 %
DNB Global Indeks 41,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,04 %
Obligasjonsfond 17,45 %
Aksjefond 76,52 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,64 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,12 %
Lånekassa 28,44 %
Nordnet 9,80 %