Kategoriarkiv: Uncategorized

Ny forskrift for forbrukslån

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny forskrift for forbrukslån og kredittkort. I store trekk er den lik de tidligere retningslinjene, men gir bankene litt større fleksibilitet.

Forskriften gjelder fra i dag og ut 2020, men bankene har fått en frist frem til 15. mai i år.

Betjeningsevne

Kunden skal kunne tåle 5 % renteøkning på all gjeld. Kunden skal ha tilstrekkelig inntekt til å dekke normale utgifter til livsopphold og renter og avdrag på all gjeld. For rammekreditter som f.eks kredittkort skal full utnyttelse av slikke rammer legges til grunn.

Gjeldsgrad

Søknaden skal ikke innvilget hvis det fører til at gjelden blir høyere enn fem ganger årsinntekt. banken kan velge om de vil bruke personinntekt eller alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefrie inntekter som er dokumenterbare og stabile over tid kan også tas med.

Nedbetalingstid

Lån skal betales ned med månedlige avdrag som serielån eller annuitetslån på maksimalt fem år. For rammekreditter skal minstebeløpet beregnes hver måned. Det skal settes slik at gjelden ville blitt nedbetalt over fem år som et annuitetslån.

Avdragsfrihet kan innvilges hvis kunden får midlertidige problemer med å betjene gjelden

Unntak for refinansiering

Kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid gjelder ikke for refinansiering. Det er to krav som må være oppfylt for å få unntak.

  1.  Lånet må ikke være større enn lånet eller lånene som refinansieres.
  2. De totale kostnader i form av renter og gebyrer kan ikke være høyere enn de ville blitt hvis kunden beholdt den opprinnelige gjelden.

Kredittkort med lav kredittgrense

Krav om betjeningsevne og gjeldsgrad gjelder ikke ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kr forutsatt at søker ikke har kredittkort.

Fleksibilitet

Bankene kan gjøre unntak fra kravene i 5 % av verdien av utlån hvert kvartal. For rammekreditter beregnes det av kredittgrensen. Refinansiering som er unntatt fra kravene skal ikke tas med.

Konsekvenser

Det blir åpenbart vanskeligere å få lån. Kunder vil i større grad tvinges til å betale ned gjelden. Det kan gjøre det mer attraktivt med rammelån og kredittkort. Det kan også føre til at folk søker om nye lån for å forlenge nedbetalingstiden. De som har mye tilgjengelig kreditt vil kunne oppleve at det gjør det vanskeligere å få lån.

Har du mange kredittkort du ikke bruker mye kan det være fristende å si dem opp. Det kan også være fornuftig fordi det kan hindre at du bruker for mye penger. Du må være klar over at sier du opp et kredittkort er det ikke sikkert du får kortet tilbake igjen senere hvis du ønsker det. Bare si opp et kredittkort hvis du er helt sikker. Du kan eventuelt vente til du skal søke om lån.

Betaler du inn ekstra på et forbrukslån kan du risikere å ikke få pengene ut igjen senere. Du kan dermed bli nødt til å spare opp noe penger i bank samtidig som du har dyr gjeld. Du vil ikke ha det samme problemet med rammelån/kredittkort. Det er vel grunn til å tro at vi får mer av rammelån og mindre av vanlige lån.

Det vil fortsatt være enkelt å flytte gjelden slik at du kan spare penger på refinansiering. Flytter du lånet til en billigere bank kan du forlene lånet så lenge de totale kostnader ikke øker.

Jeg flytter til KLP

Jeg har til nå brukt Sbanken som hovedbank. Blogginntektene har jeg hatt i en konto hos Ya bank. Nå har Ya bank blitt tatt over av Resurs Bank og avtalen med Eika er avsluttet. Det betyr at BankID fra Ya bank ble deaktivert 6. februar. Jeg bruker BankID til det meste på nett, banker, kredittkort, Lånekassa og Altinn. Jeg ble nødt til å få BankID i en annen bank. Jeg fikk det i Sbanken. Den er litt tungvint å bruke. Jeg fikk et kodekort med engangskoder der jeg må skrape vekk en kopibeskyttelse hver gang. Før kodene er brukt opp sendes et nytt kodekort i posten. Det er litt ugunstig hvis en bruker mange koder på kort tid. Det hender også at ting blir borte i posten. Min Nokia er for gammel for BankID på mobil, så det er ikke et alternativ.

Jeg endte med å opprette konto i KLP. Renten på brukskontoen er 0,3 % mot 0,1 % i Sbanken. Årsavgiften på bankkortet er 250 kr mot 275 kr i Sbanken. Valutapåslaget er 1,85 % mot 2 % i Sbanken. Jeg kommer til å ha alt av bankkontoer og bankkort der for å gjøre det enkelt. Jeg opprettholder kundeforholdet til Sbanken så lenge jeg har kredittkort der.

Månedsrapport for januar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 4,35 % i januar.
  • Bruttoformuen har økt med 1,48 % i januar.
  • Gjelden totalt er redusert med 5,88 % i januar.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 8,96 % i januar.
  • Nettoformuen har økt med 19,39 % i januar.
  • Gjelden utgjør 65,74 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 21,28 % (250,60 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 3,91 % (46,08 % årlig nominell rente)
Totalt 4,42 % (52,03 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,39 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,04 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,90 % nominell rente og 9,27 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,59 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i januar tilsvarer en årlig nominell rente på 250,60 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,82 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 1873,33 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeGlobal Indeks IV A. Jeg har også kjøpt fond for 100 kr i Fondsfinans Norge og 800 kr i KLP AksjeGlobal Indeks IV.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.01.2019:

DNB Global Indeks kr 15.931
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 11.797
Nordnet Superfondet Norge kr 5.680
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 3.831
Fondsfinans Norge 1.852
Bankinnskudd kr 1.022,03
Totalt kr 40.113,03

Dette er en økning på kr 2.450 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,2 %
DNB Global Indeks 40,8 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,4 %
DNB Global Indeks 39,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,1 %
KLP Obligasjon Global II 10,3 %
Fondsfinans Kreditt 10,4 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,18 %
Obligasjonsfond 17,48 %
Aksjefond 79,34 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 51,85 %
Kredittkort med rentefri saldo 10,81 %
Lånekassa 23,52 %
Nordnet 13,81 %

93,59 % skattefri avkastning

Nå har jeg sjekket Coop-kontoen min. Jeg fikk utbetalt utbytte på 280,76 kr for 2018. I tillegg har jeg fått hele 5 øre i renter på kontoen. Coop-medlemskap krever 300 kr i innskudd. Det er kanskje en av de mest lønnsomme investeringene som finnes. Da har jeg ikke regnet med verdien av kupongene. Jeg får tilsendt 4-8 kuponger hver måned. Normalt er det en kupong for et gratis produkt som normalt koster 20-30 kr. De andre kupongene har typisk en verdi på 4-10 kr. Jeg bruker ikke alle kupongene. Det som er viktig er å bare kjøpe det en trenger ellers blir noe av poenget borte. For de som uansett handler på Coop er medlemskap åpenbart fornuftig.

Pengene jeg får fra Coop brukes til å betale ned kredittkortgjeld.

Jeg er også medlem av Trumf. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De pengene brukes også på nedbetaling av kredittkortgjeld. Knytter du Trumf til et bankkort får du rabatten automatisk når du handler.

Det aller viktigste er hvor mye penger en bruker. Det finnes en enkel teknikk som er svært effektiv. Det er å handle færre ganger. Småhandling er dyrt. Det klassiske knepet er å handle dagligvare kun en gang i uken. Men du trenger ikke gå så lang med en gang. Det viktigste er å redusere antall ganger. Du kan starte med en eller noen handlefrie dager i uken. Det kan virke ulogisk at forbruket går ned ved å handle sjeldnere, men det gjør faktisk det. Forklaringen er at en i mindre grad blir fristet til å ta med noe ekstra. På en handlefri dag vil en i større grad bruke det en har isteden for å handle. Disse to faktorene betyr mye. Rabatter og kuponger blir bare en ekstra bonus.

Coop
Slik fungerer Trumf
KickBack gir penger tilbake ved netthandel.

Ulønnsom sparing

Sparing handler i bunn og grunn om å bruke mindre penger og så plassere pengene for å kunne bruke dem senere.

En bankkonto kan være et greit sted å parkere penger midlertidig. Med inflasjon og skatt vil du faktisk tape penger. En bankkonto er derfor ikke egnet til langsiktig sparing.

Ya bank tilbyr sparekonto med rente på 2 %. Det er faktisk det samme som Norges banks inflasjonsmål. For de som ikke betaler formueskatt er det kun rentene som beskattes. Du taper 0,43 % av pengene hvert år. Det er ikke spesielt mye for små beløp eller over kort tid. Det å sette av penger for fremtidige utgifter og alle uforutsette utgifter er nødvendig. Kostnaden må en da bare ta. Kostnaden kan holdes nede ved kun å bruke banksparing til kortsiktig sparing av begrensede beløp.

På større beløp eller sparing over lengre tid vil tapet bli mye større. du taper 3 % av pengene på syv år, 12,07 % på 20 år og 15,88 % på 40 år. Tar en hensyn til den avkastningen en kunne fått ved å investere pengene anderedes blir tapet betydelig.

Banksparing er dårlig, men kan være nødvendig for kortsiktig sparring eller for å plassere en reserve med et begrenset beløp.

Det finnes en spareform som faktisk er enda dårligere. Det er å låne bort penger rentefritt til et privatfirma der du risikerer å tape alle pengene ved en konkurs. Dersom det er et firma som du eller dine venner/slektninger driver er slike lån ikke spesielt uvanlige, men ellers er dette noe de fleste ikke ville gjort.

Forbrukere låner 1,4 milliarder rentefritt til Trumf AS som eies av NorgesGruppen. Tar du ikke ut trumfpoengene tjener du ikke renter. Går Trumf konkurs taper du pengene. Null renter og null sikkerhet.

Er av argumentene mot å spare i verdipapirer eller fond er at bankene gir rente på innskudd og tapet blir dekket ved konkurs. Det blir dermed litt rart når de samme menneskene har tusenvis av krone utlånt til Trumf.

Nettavisen skriver «Blant Trumfs kunder har 4440 personer 10.000 kroner eller mer stående på konto. Nærmere 35.000 personer har 5.000 kroner eller mer.»

Det er ikke spesielt vanskelig å få ut pengene. Registrer deg på nettsdene og du kan ta ut poengene i butikken når du handler. Legger du inn en bankkonto kan pengene settes rett inn på konto. Overføringen tar et par dager. De har innført et minstebeløp på 10 kr ved overføring til bank. Det bør ikke være noe problem.

Det er en vurderingssak hvor ofte en vil ta ut penger. Jeg tar ut hver måned. Noen ganger oftere. Jeg ville uansett ikke hatt mye penger der.

Trumf-sparing er fornuftig, men det betyr ikke at det er fornuftig å ha sparepengene stående der.

Ønsker du å spare trumfpoengene til et spesielt formål kan du bare opprette en sparekonto eller prøve deg i fondsmarkedet.

Banksparing er lite gunstig for langsiktig sparing, men å låne ut til Trumf AS er enda verre.

Slik fungerer Trumf

Sbanken blir dyrere

Da Skandiabanken ble etabler var den den billigste banken i Norge. renten på brukskonto var høyere enn det som var vanlig på sparekonto i andre banker. Det eneste gebyret det tok var 175 kr i året for bankkort.

Det ble noen justeringer over tid. årsavgiften ble satt opp til 250 kr som var vanlig. Renten på innskudd har blitt justert slik at den var dårligere enn andre banker.

Valutapåslaget på kort ble økt til 2 % og renten på kredittkort satt opp.

I november satte de opp renten på kredittkort igjen. Denne gangen fra 14,634 til 16,67 %. Nå er renten på kredittkortet så høy at Santanter Red er billigere med 14,89 %. De har fremdeles valutapåslag med 1,75 %.

Når jeg sjekker prislisten til Sbanken ser jeg at de har økt årsavgiften på bankkortet til 275 kr. Det er høyere enn Ya bank som fortsatt tar 250 kr. ya bank har også bedre rente med 0,4 % mot 0,1 % i Sbanken.

Hovedgrunnen til at jeg bruker Sbanken er kredittkortet. Tanken er å beholde Sbanken til det kortet er nedbetalt.

Nå har jeg søkt om Santander Red. Får jeg det så betaler jeg ned på Cresco Gold, så Sbanken og Santander Red til slutt.

Sbanken tilbyr dårlig rente på sparing. Ya bank har sparekonto med 1,9 % rente og høyente konto med 2 % rente hvis du kan leve med bare ett gebyrfrfitt uttak i året. Nordnet har et større utvalg av fond på Aksjesparekontoen og en mer fleksibel IPS enn det Sbanken har.

Trippel-Trumf Torsdag 10. januar

Torsdag 10. januar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Plan for 2019

Ved inngangen til et nytt år er det alltid naturlig å legge planer for det nye året. Det er vanskelig å være konkret fordi det er for mange forhold jeg ikke har kontroll over. Økonomien vil i stor grad styres av utviklingen på børsene der selv små endringer kan gi store utslag. Inntektene fra bloggene vil åpenbart styres av hvor gode annonsører jeg finner og av hvor høy trafikk jeg får. Jeg har derfor valgt å sette opp noen punkter over forhold som jeg kan kontrollere.

Investeringer

Jeg har en aksjesparekonto med fond kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har hovedsakelig investert i indeksfond. Det er bare overskuddet fra bloggene som blir investert i fond.

Jeg beholder fordelingen på 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge. Jeg kommer til å gradvis bytte ut DNB Global Indeks med AksjeGlobal Indeks IV A.

AksjeGlobal Indeks IV A er valuta sikret. Kronen er historisk svak. Jeg vet ikke når dette vil endres eller hvor fort de går, men jeg renger med at kroneverdien vil normalisere seg i fremtiden. Gjelden min er i norske kroner og det er greit å ikke ta mye valutarisiko. Jeg investerer i aksjemarkedet for å få den meravkastningen aksjemarkedet gir, ikke for å drive valutaspekulasjon. En eventuell styrking av kronen blir bare en bonus. AksjeGlobal Indeks IV A investerer kun i utviklede markeder. Det er helt greit. Jeg har allerede 30 % i vekstmarkeder. Det får holde.

Pensjonskapitalbevis

Jeg har et pensjonskapitalbevis (PKB). Jeg kommer til å rebalansere 31. januar som normalt og ellers hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet.

Jeg kommer ikke til å opprette IPS i 2019.

Gjeld

Gjelden håndteres slik det er mest økonomisk fornuftig. Det betyr at jeg kun betaler minstebeløpet på studielånet. Den lille porteføljen jeg har hos Nordnet vil fortsatt være belånt. Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo og betaler ned det dyreste kortet først.

Jeg har en plan for å betale ned disse to kortene innen 31.12.2020. Jeg regner med å få nedbetalt et kredittkort (Cresco Gold) i 2019.

Jeg regner med å kunne redusere gjelden mer i 2019 enn i 2018. Gjelden er redusert slik at det blir mindre renteutgifter. Jeg får også betydelig mindre restskatt å betale 2019. En foreløpig beregning tyder på at jeg må betale 6829 kr pluss renter.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg må finne flere inntektskilder til bloggene. Tradedoubler gir lite penger. Det er også stadig flere annonsører som avslutter samarbeidet med Tradedoubler.

Oppfølging av min plan for 2018

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den var lite konkret, men det er likevel naturlig å følge den opp.

Investeringer

Jeg har fond på Aksjesparekonto kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har hovedsakelig indeksfond. Overskuddet fra bloggene blir fortsatt investert i fond.

Jeg har følgende fordeling:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 2,9 %
Fondsfinans Norge 4,6 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31 %
DNB Global Indeks 47 %

Pensjonskapitalbevis

Jeg rebalanserte beholdningen som normalt i slutten av januar og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. I september foretok jeg min første ekstraordinære rebalansering.

Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Jeg har nå bare to kredittkort med rentebærende saldo. Det dyreste kortet har en effektiv rente på 19,33 %. Jeg har satt opp en plan om å betale de ned innen 31.12.2020. Jeg har seks kredittkort som brukes til varekjøp og betales fullt ut slik at ingen renter påløper. De andre kortene jeg har er nedbetalt og brukes ikke.

Totalt er gjelden redusert med 17,74 % i 2018. Kredittkortgjelden er redusert med 17,46 %. Gjelden på de kredittkort som har rentebærende saldo er redusert med 19,24 %.

Oppsummering

Jeg synes jeg har oppnådd mye i forhold til å betale ned på kredittkortene. Jeg er nå godt i gang med det nest siste kredittkortet. Det merkes på likviditeten. Det blir enklere med færre regninger å betale hver måned. De dyreste kortene er nedbetalt. Det hjelper. Restskatten gjør at jeg ikke kom like langt i år som jeg skulle ønske, men det er nå engang sånn det er.

Jeg har flyttet tilbake til Sbanken, noe som gjør det litt enklere siden jeg har et kredittkort der. Nettbanken er også litt enklere å bruke. Jeg sparer også noe gebyrer. Det eneste som trekker ned i Sbanken er elendig rente på innskudd.

Månedsrapport for desember

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 4,25 % i desember og 4,43 % totalt i 2018.
  • Bruttoformuen er redusert med 1,51 % i desember og 4,04 % totalt i 2018.
  • Gjelden totalt har økt med 2,07 % i desember. Den er redusert med 17,69 % totalt i 2018.
  • Kredittkortgjelden har økt med 4,00 % i desember. Den er redusert med 17,39 % totalt i 2018.
  • Nettoformuen er redusert med 9,27 % i desember. Den har økt med 61,16 % totalt i 2018.
  • Gjelden utgjør 70,92 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -36,37 % årlig nominell rente
Pensjonskapitalbevis -3,92 % årlig nominell rente
Totalt -4,91 % årlig nominell rente

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 78,19 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,54 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,68 % nominell rente og 9,04 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,32 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig nominell rente på -247,61 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 2.133,22 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (547,13 kr). Fondsfinans Norge (485,19 kr) og KLP AksjeGlobal Indeks IV A (1.100,90)

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2018:

DNB Global Indeks kr 17.102
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 11.261
Nordnet Superfondet Norge kr 5.325
Fondsfinans Norge 1.626
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 1.043
Bankinnskudd kr 1.306,03
Totalt kr 37.663,03

Dette er en reduksjon på kr 3.226,90 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 2,9 %
Fondsfinans Norge 4,5 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31 %
DNB Global Indeks 47 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,2 %
DNB Global Indeks 39,4 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,9 %
KLP Obligasjon Global II 10,5 %
Fondsfinans Kreditt 10,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,85 %
Obligasjonsfond 17,52 %
Aksjefond 76,63 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 58,77 %
Kredittkort med rentefri saldo 6,03 %
Lånekassa 22,66 %
Nordnet 12,53 %