Jeg har noen prinsipper for min personlige økonomi. Det vil alltid være spesielle personlige hensyn å ivareta. Det betyr at den enkelte må gjøre noen tilpassinger. Jeg skal ikke påstå at min vei er den eneste. Ofte handler det om å finne rett balanse mellom flere hensyn.

Rask økning i nettoformuen har høy prioritet

En høy formue gjør at alle andre finansielle mål en har kan oppfylles. Det kan være gjeldfrihet, tidligpensjon jordomseiling, kjøp av hus eller ny bil. Det betyr at mitt hovedfokus er å investere eller betale ned gjeld avhengig av hva som øker nettoformuen raskest uten å ta en uakseptabel høy risiko. I tillegg til nivået på nettoformuen har det også betydning hvor likvide eiendelene er. Penger som er låst til pensjonssparing har begrensinger på når de kan brukes og hva de kan brukes til. Det vil være vanskelig å kjøpe en leilighet i Spania for penger låst i en IPS, bruke dem til å investere i egen virksomhet eller til å ta et friår. Slike ulemper må veies opp mot skattefordeler. Det er ganske enkelt nivået på nettoformuen og sammensettingen av eiendelene som har høyest prioritet.

Du må bruke mindre enn du tjener

Dette er selvsagt. Men det er viktig. Bruker du mer enn du tjener kommer du ingen vei. Uansett hvor mye du tjener er det mulig å bruke enda mer. You can´t outearn dumb spending. Forbruket må holdes i sjakk. Det er en debatt gående om en skal fokusere på høyere inntekt eller lavere forbruk. Svarte er enkelt og åpenbart. Du må fokusere på begge deler. Du bør se på hvor det er lettest å få mest effekt og starte der. Men uansett hva du gjør må forbruket holdes i sjakk. Du kommer ikke utenom det.

Rasjonell håndtering av irrasjonalitet

Vi mennesker er ikke rasjonelle, men vi har evnen til å handle rasjonelt. Økonomiske problemer skyldes ofte at en ikke handler rasjonelt. løsningen er å handle rasjonelt. Det er som med alt annet. Bruker du tid og krefter på det vil du oppnå resultater. Bruker du mye tid og krefter oppnår du mer. irrasjonaliteten må en være klar over og forholde seg til. Men håndteringen må i størst mulig grad være økonomisk fornuftige. Digitalisering og automatisering gjør ting enklere. Det er fornuftig å ha penger mindre tilgjengelig. Begrens hvor mange kredittkort en har og hvor høy kredittgrense en har er også fornuftig. Du vil også finne mye råd og tips om hvordan du kan holde deg motivert helt gratis på internet. Har du 500 kroner liggende og er redd du kommer til å sløse dem bort så er ikke løsningen å reise til Alaska og grave dem ned. Du må foreta en kost-nytte vurdering. Vi kan ikke ensidig fokusere på å holde irrasjonaliteten i sjakk og gi blaffen i økonomien. Du må alltid vite de økonomiske konsekvensene selv om det ikke alltid skal styre valget du tar. Det handler om å tenke rasjonelt og så foreta et valg. Alt handler om en kost-nytte vurdering. Bruk av resurser som tid, penger og energi må stå noenlunde i forhold til det en vil oppnå. Men en slik vurdering er bare mulig hvis du vet hvilke konsekvenser valget har.

Les mer om rasjonell håndtering av irrasjonalitet.

Godta risiko

Skal en ha bygge verdier må en ha høy avkastning. Det får en ikke ved å hovedsakelig fokusere på risikofrie investeringer som banksparing og ekstra innbetalinger på lån med lav rente.

Svingningene en får underveis må en bare leve med. Det er det en får betalt for. Når du blir rik en gang i fremtiden kommer du ikke til å bry deg så mye om turbulens på veien dit.

Risikofrie investeringer

Det er greit å ha noe penger i banken. Gjelden må begrenses til det en kan håndtere med vanlige inntekter slik at en ikke risikerer å måtte selge investeringer for å betjene gjeld. Ta også høyde for at du kan få lavere inntekter i fremtiden. Du bør også ha en plan får å nedbetale gjeld før pensjonsalder.

Diversifisering

En veldiversifisert portefølje vil begrense risikoen betydelig uten at avkastningen blir nevneverdig lavere. Aksjefond er den enkleste og mest kostnadseffektive måten å oppnå diversifisering for de fleste.

Indeksfond

Velger du et eller flere indeksfond får du lave kostnader og en veldiversifisert portefølje. Avkastningen vil følge markedet slik at det du sitter igjen med er den meravkastningen aksjemarkedet gir.

Det er mulig du kan klare å få en høyere avkastning ved å velge et aktivt forvaltet fond. Du må da velge et fond som har valgt en investeringsstrategi der målet er å slå markedet. Ikke alle aktive fond forsøker å slå markedet. Du må lese om de forskjellige fondenes investeringsstrategi og velge et fond du mener vil klarer å gi en meravkastning høy nok til å forsvare det høye forvaltningshonoraret. Du må så følge med på fondet om de endrer strategi, endrer vedtekter eller forvaltere. Skjer det kan du bli nødt til å bytte fond.

For de fleste vil det være enklest å hovedsakelig investere i indeksfond og eventuelt supplere med noe i aktive fond. Jeg er ikke fanatisk overbevist om at indeksfond alltid gjør det best. Det er en pågående debatt om det. Men det vil være krevende og til dels et sjansespill å forsøke å plukke ut fond som vil slå markedet de neste 20-30 årene.

Spar regelmessig

De fleste har en regelmessig inntekt. Det å holde tilbake penger for å vente på riktig tidspunkt er noe de færreste lykkes med. Aksjemarkedet vil over tid gi en meravkastning. Generelt får du høyere avkastning av å investere tidlig fremfor å vente. Invester når du har penger å investere.

Ikke selg på bunn

Når markedet faller er det lett å bli fristet til å selge. Ikke gjør det. Det er vanskelig å komme seg inn igjen på rett tidspunkt. En veldiversifisert portefølje vil over tid gå opp. Selger du etter et fall vil du ta et tap og i tillegg gå glipp av oppgangen.

Det å bytte fond er noe annet. Har en funnet et nytt og bedre fond eller en har planlagt en rebalansering så er det ikke nødvendigvis galt å gjøre det til tross for at markedet har falt. Det kan også tenkes at en trenger pengene til noe som er enda viktigere enn å ha de investert.

Unngå å selge på bunn er kanskje den viktigste regelen. Selv om du systematisk kjøper på verst tenkelig tidspunkt, rett før et børskrakk, vil du likevel komme bedre ut enn om du sparer i bank. Men det forutsetter at du ikke selger på bunn.

Eivind Berg har forklart dette i posten Tidenes mest uheldige investor.

To selskaper har fått konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak. Konsesjonene er gitt i henhold til gjeldsinformasjonsloven som ble vedtatt høsten 2017.

Gjeldsregisteret AS som er etablert av Evry har fått konsesjon til å etablere et gjeldsregister.

Norsk Gjeldsinformasjon AS som er etablert av Finans Norge har fått konsesjon til å etablere en portal som formidler informasjonen mellom finansinstitusjoner uten at informasjon blir laget i en egen database.

Disse ordningene vil bare inneholde informasjon om usikrede lån og kreditter som kredittkort og forbrukslån.

Det vil fortsatt ta litt tid før selskapene er i drift. Norsk Gjeldsinformasjon AS regner med å være i drift sommeren 2019.

Gjeldsregister vil åpenbart føre til at det blir vanskeligere å ta opp mye forbruksgjeld. I tillegg har Stortinget gitt regjeringen i oppdrag å lage nye og strengere regler for usikrede kreditter. Det vil bli stadig vanskeligere å få lån for de som ikke kan stille sikkerhet.

Disse innstrammingene vil i hovedsak ramme de som ikke har egenkapital i bolig. De som har mye egenkapital i boligen vil fortsatt kunne lånefinansiere forbruk uten å bry seg om restriksjoner på usikrede kreditter.

Forbered deg på gjeldsregister
Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg har forsøkt å forenkle og automatisere mest mulig av privatøkonomien. Jeg har kommet langt og tror ikke jeg kommer så mye lenger. Feriepengene har også blitt brukt til å rydde opp noe.

I forhold til regninger vil det hver måned normalt være to ting jeg må gjøre. Jeg logger meg inn i nettbanken ved starten av hver måned. Der ser jeg en kredittkortregning fra Sbanken liggende i forfallsregisteret. Den må jeg endre fra å betale hele saldoen til kun minstebeløpet. Jeg får også en eFaktura fra Cresco. Da må jeg regne ut hvor mye jeg har råd til å betale. Jeg vet hvor mye som kommer inn og omtrent hvor mye som går ut så det er lett. Så er det bare å endre beløp og godkjenne. Det er alt jeg trenger å gjøre. I en normal måned er alt annet automatisert. Jeg må følge med på regningene og det hender det kommer en regning som må behandles manuelt, men noe mer er det ikke jeg trenger å gjøre.

Spørsmålet blir om det kan gjøres noe for å forenkle det enda mer. Jeg tror ikke det er mye. Jeg har et kredittkort jeg bruker til de fleste kjøp og det betales ned fullt ut automatisk. Det hender jeg bruker andre kort for å få rabatter. Jeg kunne gi slipp på de rabattene og bruke hovedkortet til alt. De to kredittkortene jeg betaler ned over tid kunne jeg forsøkt å få refinansiert til et lån som betales ned med avtalegiro. Men her må jeg også tenke økonomi. Jeg vil uansett forsøke å betale så mye som mulig hver måned og det kan ikke automatiseres. Det vil variere hvor mye jeg kan betale hver måned.

Jeg kunne endret skattetrekket slik at jeg får tilbake penger på skatten. Da blir det en eller to færre regninger å betale. Men det vil også ha økonomiske konsekvenser. Det går unansett greit slik det er. Det er egentlig bare to kredittkortregninger som må håndteres manuelt hver måned.

Jeg har hatt negativ avkastning på min aksje og fondskonto i år helt frem til nå. Jeg har giret opp investeringene og det gjør at renteutgiftene spiser opp deler av avkastningen.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente er 2,14 % på aksje og fondskontoen, 2,96 % på PKB og 2,94 % på begge kontoene under ett.

Det er bedre enn en sparekonto, men likevel en lav avkastning. Jeg regner med at det tar seg opp videre fremover. På aksje og fondskontoen er det så lite penger investert at det blir lite målt i kroner.

Det eneste som blir investert nå er sporadiske inntekter fra bloggene.

Hovedfokuset mitt nå er å spare opp penger til å betale restskatten og betale ned kredittkortgjelden.

Torsdag 14. juni er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 296,50 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Tidligere har Finanstilsynet kommet med nye strengere retningslinjer for kredittkort og forbrukslån. Et av kravene er at forbrukslån skal nedbetales over 5 år. Det kan gjøres unntak dersom du refinansierer annen gjeld og det nye lånet ikke er større enn det gamle og heller ikke har lengre nedbetalingstid. Det betyr at hvis du har et forbrukslån med gjenværende løpetid på 7 år kan du flytte det til en ny bank og fortsatt betale ned over 7 år.

Det er kommet påstander om at bankene ikke følger opp retningslinjene og at det derfor er behov for å lage forskrifter som tvinger bankene.

I forhold til kravet om 5 års nedbetaling hvis lånet ikke brukes til refinansiering, så følges det av bankene.

Bank Norwegian, Santander, Komplett Bank, Ya bank og DNB har alle krav om 5 års nedbetaling utenom refinansiering.

Påstander om at bankene ikke følger opp er feil.

Dyr forbruksgjeld bør betales ned raskt. Men det er ikke verdens undergang om noen bruker litt mer tid enn 5 år. Ser en på Luksusfellen kan en få inntrykk av det er en menneskerett å bli kvitt gjelden på 5 år.

Selv har jeg holdt på med nedbetaling av min forbruksgjeld i 6 og et halvt år. Jeg har vel ennå 2-3 år igjen. Det er ikke morsomt. Men jeg stopper ikke etter 5 år og forventer at banken tar resten av regninga. De som kommer inn under gjeldsordningsloven blir ferdige på 5 år.

Folk tar ikke skade av å bruke 10 år på å betale ned forbruksgjeld. Jeg stiller meg helt uforstående til denne forestillingen om at gjelden skal bort på 5 år.

Det har kommet kritikk av myndighetenes krav om at IPS i et forsikringsselskap skal ha en garanti mot tap i utbetalingsperioden. Nordnet hevder dette ikke er gunstig fordi det gir mye dårligere avkastning. Jeg er enig i mye av kritikken, men er ikke like kategorisk i motstanden mot garantier. Jeg skal her kort forklare hvorfor.

Utbetalingen fra IPS kan tidligst starte når du er 62 år. Utbetalingen må vare frem til du er 80 år. Utbetalingstiden skal være minst 10 år.

Dette betyr at du får utbetaling over en lang periode. Dersom du har IPS i et forsikringsselskap vil du i utbetalingsperioden få en garanti mot tap. Det betyr at forsikringsselskapet garanterer at avkastningen hvert eneste år vil være null eller høyere.

Dette er en ordning der forsikringsselskap investerer pengene for deg. Porteføljen blir belastet et gebyr som skal dekke garantien. I tillegg reduseres risikoen ved p investere veldig konservativt. Det er en veldig liten andel aksjer, ofte ikke mer enn 10 eller 20 %, og resten i tryggere investeringer. Det gjør at den forventede avkastningen i utbetalingsperioden blir veldig lav.

De fleste vil oppleve at 70-80 % av pensjonen de får kommer fra NAV, resten består av en tjenestepensjon og så litt egen sparing på toppen. Dette sammen med en lang utbetalingsperiode gjør at mange mener det ville vært fornuftig med en høy aksjeandel.

Jeg er ikke så helt sikker. 10-20 % aksjeandel er veldig lite over en periode på inntil 18 år. Men det er ikke nødvendigvis garantien mot negativ avkastning so er problemet.

Det er vesentlige forskjeller på kursfall i utbetalingsperioden og i spareperioden. Kommer det et kraftig kursfall i spareperioden betyr det at verdien av dine investeringer faller. Men det er bare et tap på papiret. Det er ikke et realisert tap. Du vil også få mulighet til å kjøpe aksjer billig.

I utbetalingsperioden vil et kursfall bli realisert. Da selges det andeler kontinuerlig for å betale ut pensjon.

Mens du sparer til pensjon vil verdisvingninger ikke påvirke likviditeten. Kommer det inn 30.000 på lønningsdagen og du investerer 5.000 i aksjefond har du 25.000 igjen til å leve av. Uansett om markedet går opp eller ned vil du da ha 25.000 i måned du kan bruke.

I utbetalingsperioden blir dette annerledes. Starter utbetalingen ved fylte 62 år så vil du få 1/18 første året og 1/17 andre året også videre til alt er utbetalt.

Har du 1.800.000 så vil du få 1000.000 første året. etter et år har du igjen 1.700.000 plis avkastning. har du fått 50.000 kr i avkastning vil du da ha 1.750.000.neste år får du utbetalt 1/17 av 1.750.000=102.941. Dert er faktisk en liten økning. Har du et år med tap på f.eks 50.000 vil beholdningen synke til 1.650.000. da vil utbetalingen bli 97059. Altså en reduksjon. Det blir litt som å ha en jobb der lønna du får utbetalt hopper opp og ned avhengig av aksjekursene. Du kan velge å stoppe utbetalingen hvis det kommer et børskrakk, men da vil du heller ikke få noe penger inn på kontoen. Du må velge mellom å selge med tap og få lavere utbetalinger eller stoppe utbetalingene helt og dermed klare deg uten pengene. Dette er ikke et problem mens du sparer til pensjon.

For mange er ikke dette noe uoverkommelig problem. Forbruket kan justeres. Det varierer også noe hva man betaler i regninger hver måned. de fleste vil også ha noe sparepenger som kan brukes. Utbetalinger fra IPS vil for de fleste utgjøre en liten del av det de totalt har å leve av.

Mitt poeng er ikke at kurssvingninger i utbetalings perioden nødvendig vis vil være katastrofalt. Poenget mitt er bare at kursfall i utbetalingsperioden har større negative konsekvenser enn det har når du sparer til pensjon. Det kan derfor være hensiktsmessig med lavere risiko i utbetalingsperioden.

Du må velge om du vil ha en stabil utbetaling eller godta svingninger i verdiene og utbetalingen for å få høyere avkastning. Det er ikke nødvendigvis gitt hva som er best. Et poeng er at pensjonen blir utbetalt månedlig. en høyere avkastning vil ikke nødvendigvis bety så mye mer pr utbetaling. Dette er penger som skal gå til daglig forbruk. Du kan ikke ta ut pengene å kjøpe bil eller en ferieleilighet i Spania.

Jeg skulle sett at en hadde ordninger med en garanti som gjorde at en opprettholdt kjøpekraften som et minimum. Det kunne vært løst ved å ha en høyere aksjeandel og at forsikringsselskapet tar et tilstrekkelig høyt honorar for en slik garanti. Man kan tenke seg en ordning hvor forsikringspremien settes opp i de årene med ekstremt høy avkastning. Da får man fordelen av en høy aksjeandel samtidig som en jevner ut avkastningen noe og er garantert ben årlig økning som dekker inflasjon.

Problemet med dagens ordninger er at aksjeandelen er veldig lav. I noen tilfeller er den bare 10 %. Det gir lite avkastning. Samtidig må en ikke undervurdere verdien av stabilitet og forutsigbarhet. Jeg er faktisk tilhenger av en garanti i utbetalingsperioden, men vi trenger noe bedre enn det som tilbys i dag.

Har du IPS med garanti i utbetalingsperioden må du vurdere om du vil ha det eller om du vil flytte IPS til en bank der du kan velge aksjeandelen selv.

Les om IPS

Det er noen som er veldig opptatt av å slippe gebyrer for å bruke egne penger. Årsavgiften på bankkort er da noe de irriterer seg over.

Man kan diskutere hvor viktig det er å slippe dette gebyret. 250 kr i året er normalt ikke det som ødelegger økonomien.

Hvis du ikke er student blir det vanskelig å slippe unna årsavgiften.

KLP

Dersom arbeidsgiver har pensjonsordning i KLP gir de deg bedre betingelser på de fleste banktjenester. En av fordelene er at du slipper årsavgift på bankkortet.

Bruke kredittkort

Noen forsøker å slippe årsavgiften på bankkort ved kun å ha kredittkort.

Det kan fungere greit, men det er noen problemer.

Det er ikke alle steder som tar kredittkort. Offentlige kontorer tar ofte bare kort tilknyttet BankAxept. Kredittkort fra Ya bank har Visa og BankAxept logoen og vil fungere over alt der de bare tar bankkort.

Bruk i minibank koster mye. Kredittkortene vil ofte ha høye gebyrer eller de beregner renter fra uttaksdagen.

Noen forsøker å løse dette ved å sette inn penger på kredittkortet slik at det i praksis fungerer som et debetkort. Har du et kredittkort som ikke tar gebyr for kontantuttak koster det ingen ting. men dette er heller ikke problemfritt. Det er svært få kredittkort som betaler renter dersom du setter inn penger. Bruker du bare dine egne penger til kjøp får du heller ikke den ekstra beskyttelsen kredittkort normalt gir.

Det er også en fare for overforbruk. Med et kredittkort vil du ha mye penger disponibelt som lett kan føre til et høyere forbruk. Det problemet kan reduseres noe ved å ha en lav kredittgrense og avtalegiro slik at hele saldoen betales ved forfall.

En må nesten selv vurdere hvor viktig det er å spare et årsgebyr. Jeg har flere kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut hver måned. Jeg bruker nesten ikke kontanter.

Flaskepanten tar jeg ut i kontanter, så jeg har en del mynter liggende.

Jeg ble belastet årsavgift på mitt bankkort i januar og kommer til å beholde det kortet til desember. Jeg har byttet tilbake til Sbanken. Hvis jeg vil fortsatt ha et bankkort så får jeg et nytt der. Det bankkortet jeg har nå i Bank 2 blir levert inn i desember.

For meg vil et bankkort bare fungere som en reserve. Noen forsøker å kutte forbruket ved bare å bruke kontanter, da er et bankkort praktisk å ha for å få ut penger.

Jeg forsøkte i en periode å bare bruke kontanter og bankkort. Jeg merket ikke noen vesentlig reduksjon i forbruket og gikk derfor tilbake til å bruke kredittkort.

Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo. Jeg tar derfor imot alle rentefrie lån jeg kan få. Bonuser og rabatter hjelper også med nedbetaling av gjeld.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 1,41 % i mai og 0,18 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 1,47 % i mai. Den er redusert med 2,29 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 1,12 % i mai og 9,47 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 0,69 % i mai og 11,21 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 11,01 % i mai og 31,97 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 76,61 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -3,59 % (-8,68 % årlig nominell rente)
IPS 0,37 % (0,88 % årlig nominell rente)
Totalt 0,24 % (0,59 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,14 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,98 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,14 % nominell rente og 8,45 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,37 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 155,62 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 896,79 kr og tatt ut 200 kr i mai.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2018:

DNB Global Indeks kr 29.102
Nordnet Superfondet Norge kr 8.054
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.908
Bankinnskudd kr 315,80
Totalt kr 39.379,80

Dette er en reduksjon på kr 1510,13 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 4,9 %
Nordnet Superfondet Norge 20,6 %
DNB Global Indeks 74,5 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,6 %
Nordnet Superfondet Norge 10,6 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 18,6 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Fondsfinans Kreditt 10,1 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,07 %
Obligasjonsfond 16,86 %
Aksjefond 80,07 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,04 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,28 %
Lånekassa 23,97 %
Nordnet 12,71 %

Torsdag 31. mai er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 296,50 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter