Det ble innført ny alderspensjon i folketrygden i 20111. Den skulle belønne arbeid ved at alle år gir opptjening. Den ble også levealderjustert. Det betyr at etter hvert som folk lever lengre vil folk bli nødt til å jobbe flere år eller godta lavere pensjon.

Offentlig ansatte hadde opprinnelig en svært god tjenestepensjon. Sammen med folketrygden så ga dette en pensjon på 66 % av sluttlønna for de med 30 års medlemskap og som var offentlig ansatt ved pensjonsalder. Jobbet du mer en 30 år fikk du ikke nødvendigvis noe mer pensjon. Siden pensjonen normalt fastsettes på grunnlag av sluttlønna vil tidligere år med lav lønn ikke trekke ned pensjonen.

Et annet prolem var at de som sluttet i offentlig tjeneste før pensjonsalder tapte inntil en fjerdedel av tjenestepensjonen.

AFP i offentlig sektor gir inntil 70 % av lønna fra 62 til 67 år. De får også full opptjening i folketrygden. Det betyr at de ikke nødvendigvis får noen bedre pensjon hvis de fortsetter å arbeide etter 62 år.

Det er nå forhandlet frem en ny offentlig tjenestepensjon. Den vil gjelde fra og med 2020. Det vil gjelde en rekke forskjellige overgangsregler for forskjellige årskull.

Den nye pensjonen følger samme prinsipp som folketrygden. Alle år i jobb frem til 75 år teller. Du opptjener en pensjonsbeholdning på 5,7 % årlig på inntekt inntil 12 G. Det gis en tilleggssata på 18,1 % av inntekt fra 7,1-12 G. Verdien av beholdningen justeres opp hvert år i takt med lønnsveksten. Den vil bli levealderjustert. Det gjøres ved at pensjonsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall.

Det vil også bli en ny AFP som i hovedsak følger samme regler som i det private. Det spesielle er at det vil bli et tillegg for de som ikke oppfyller kravene for AFP.

Det blir også et sett med overgangsregler for de forskjellige årskullene. Det betyr at det vil ta lang tid før dette fases inn. Det betyr også at det blir forskjellige regler avhengig av når du er født.

Avtalen finnes på regjeringens nettsider.

SPK har laget ny pensjonskalkulator.

For de med behov for kortsiktig finansiering kan forbrukslån være den rette løsningen. Det leveres med fleksibel nedbetalingstid og muligheten til å låne alt fra 5 000 til 600 000 kroner. Samtidig er det store prisforskjeller å spore mellom bankene, målt i rentedifferanser og gebyrer.

Denne listen tar for seg 6 vanlige feil mange av oss gjør, både når det kommer til betjening og søknad om forbrukslån.

1. Betal fakturaen i tide

Ifølge Norges Bank har forbrukslån i gjennomsnitt et effektivt rentenivå mellom 13 og 14 prosent. Betaler du ikke fakturaen i tide vil rentesatsen derimot kunne bli mye høyere, som følge av tilleggsgebyrer. Ved sen betaling vil det tilkomme en forsinkelsesrente, purregebyr og i verste fall inkassosalær.

Vær derfor bevisst på å betale fakturaen din i tide, slik at du unngår unødvendige ekstrakostnader. Det kan være lurt å godta en avtalegiro med automatisk trekk fra kontoen hver måned. På den måten unngår du at regningen går i glemmeboken.

2. Medsøkeren

Denne “fellen” kan tolkes på to forskjellige måter. For det første er det mange ektepar/samboere som ikke søker om lån uten sikkerhet sammen, enda pengene skal gå til et felles formål. Her kan det være mye penger å spare ved at begge stiller seg ansvarlig for lånets tilbakebetaling.

Samtidig er det mye risiko som følger med det å være medsøker. Derfor anbefales det at man alltid setter seg nøye inn i vilkårene på forhånd, og de pliktene man har som kausjonist. Før man godtar å stille som medsøker er det viktig å gjøre seg opp en mening omkring låntakers betalingsevne og hvorvidt det er sannsynlig at gjelden vil innfris etter avtale.

3. Fleksibel nedbetalingstid

Fleksibel nedbetaling er en ordning som tilbys av utvalgte banker og långivere. Det lar deg utsette nedbetalingen etter behov, samtidig som du kan velge et lavere innbetalingsbeløp. Ordningen kan være en fordel i noen tilfeller, men det vil også føre med seg økte kostnader som følge av rentes rente effekten.

Jo lenger du utsetter nedbetalingen, jo dyrere blir lånet totalt sett. Rentekostnadene må uansett betales, så du bør ikke benytte deg av denne løsningen med mindre det er særlig nødvendig.

4. Pass på gebyrene

Vær oppmerksom på gebyrenes størrelse og hvilken innvirkning de har på rentenivået. Gebyrene vil bakes inn i den effektive rentesatsen, som inkluderer både etablerings og termingebyr.

Husk at det som virkelig teller er lånets effektive rentesats. Enda en bank krever høyere gebyr enn andre, er det fortsatt mulig å spare penger gitt at det effektive rentenivået er lavt nok.

5. Har du behov for lånet?

Vær konservativ med hvilke formål du velger å lånefinansiere. Ettersom et lån uten sikkerhet lar deg bruke penger på hva enn du vil, er det lett å falle for fristelsen. Bruk pengene på noe som gir deg langsiktig verdi, slik som oppussing av hjemmet ditt eller en hobby.

Styr derimot unna impulskjøp og finansiering av luksusvarer. Forbrukslån er et fleksibelt og nyttig økonomisk verktøy, men kun hvis det benyttes under de rette omstendighetene.

6. Ikke ta en forhastet beslutning

Hastverk med å velge forbrukslån fører som regel til tap av penger. Ta deg tid til å sammenligne rentekostnadene på forhånd, slik at du vet hvilke banker som tilbyr den beste avtalen. Bruk en låneportal slik som www.forbrukslån.no for å se hvilke lån som er billigst.

Å sammenligne renter er likevel enklere sagt enn gjort. Mye avhenger av kredittverdigheten din og i de fleste tilfeller må du søke hos bankene før du mottar et endelig tilbud. Prøv derfor å sende inn så mange søknader som mulig, for å finne lånet med lavest effektiv rente.

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den var lite konkret, men jeg skal likevel følge opp planen.

IPS

Jeg har rebalansert beholdningen og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Ett kredittkort skulle nedbetales i løpet av våren. Det ble nedbetalt 15. februar. Det neste nå er å spare opp penger til å betale restskatten. Jeg ligger an til å få ca 16.000 kr i restskatt for 2017.

I fjor fulgte jeg opp planen hver måned og postet på bloggen. Det kommer jeg ikke til å gjøre i år. Jeg poster når det er skjedd noe vesentlig i forhold til planen.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 0,53 % i februar og 1,65 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 0,63 % i februar og 3,72 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 1,93 % i februar og 5,26 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 1,63 % i februar og 6,36 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 5,47 % i februar og 3,64 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 81,36 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -13,33 % (-82,44 % årlig nominell rente)
IPS -1,57 % (-9,71 % årlig nominell rente)
Totalt -1,93 % (-11,96 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 80,50 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,80 % nominell rente og 9,16 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,16 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på -53,96 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har satt inn netto kr 1.300 kr i februar.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2018:

DNB Global Indeks kr 29.088
Nordnet Superfondet Norge kr 7.560
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.979
Bankinnskudd kr 1.016,69
Totalt kr 39.643,69

Dette er en reduksjon på kr 1.246,24 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,1 %
Nordnet Superfondet Norge 19,6 %
DNB Global Indeks 75,3 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,2 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,43 %
Obligasjonsfond 16,99 %
Aksjefond 79,58 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 61,00 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,82 %
Lånekassa 24,27 %
Nordnet 11,91 %

Torsdag 15. februar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa på det nesten alt jeg kjøper. Jeg får 2 % på dagligvarer i trumf-tilknyttede butikker og 4 % på trippel-torsdag. Kredittkortet gir ikke spesielt mye rabatt andre steder. I konkurrerende dagligvareforretninger gis ingen rabatt. På alle andre kjøp får jeg kun 0,5 %. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer.

Jeg kunne nok kommet bedre ut ved å søke om flere kort og bruke forskjellige kort til forskjellige formål. Men jeg vil ikke ha flere kort. Jeg har mange nok. Det å få alt på en regning som betales automatisk på lønningsdagen er stor fordel.

Hovedpoenget for meg er å få rentefri betalingsutsettelse. Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet et til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Jeg opprettet konto i Bank 2 i juli 2010 fordi det var den eneste banken som ikke tok årsavgift for bankkort. For noen år siden innførte de årsavgift. Jeg ble likevel ikke belastet årsavgift før 30. januar. Det ble belastet kontoen uten noe forvarsel. Jeg så det da jeg sjekket kontoen om morgenen 31. januar. Årsavgiften på 275 kr var belastet. Strømregningen med forfall 31. januar var ikke betalt. Jeg overførte penger samme dag slik at strømregningen ble belastet neste dag. Det ble litt stress, men gikk greit nok.

Nå må jeg vurdere om jeg skal bytte bank. Den eneste grunnen til at jeg valgte Bank 2 var nettopp for å slippe årsavgiften. Det at jeg også blir belastet gebyr for avtalegiro gjør at Bank 2 ikke er like gunstig som enkelte andre banker.

Tidligere brukte jeg Skandiabanken, nå Sbanken. Et alternativ er å flytte tilbake dit. De har en litt mer brukervennlig nettbank. Jeg har et kredittkort fra Sbanken. Det kan derfor bli litt enklere å bruke Sbanken til lønn og regninger. Det eneste motargument er arbeidet med å flytte avtalegiroene over til Sbanken og at Sbanken gir dårlig rente. Det siste er ikke så veldig viktig siden jeg har lite penger på konto.

Siden jeg nå har betalt årsavgiften så kommer jeg til å beholde bankkortet en stund til.

Med mitt bruk av banktjenester vil det uansett ikke utgjøre så veldig stor forskjell. Det er ikke der de store pengene ligger.

Jeg har penger i IPS etter gammel ordning. Den er sperret for innskudd. Jeg har 20 % i obligasjonsfond og 80 % i aksjefond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år. Utover det forsøker jeg å rote mins mulig med den. 31. januar i år la jeg inn bytteordrene hos Nordnet. Rebalanseringen ble ferdig nå i dag tidlig 9. februar. Det tok unødvendig lang tid.

Poenget med rebalansering er å holde risikoen på opprinnelig nivå. Ved å selge noe av fond som har gjort det relativt bra og kjøpe fond som er relativt billig er det også mulig å få en høyere avkastning. Uansett om markedet går opp eller ned vil en trend vare en stund. Det er derfor viktig å ikke rebalansere for ofte. En eller to ganger i året er sannsynligvis nok. Noen mener en bør gjøre det enda sjeldnere.

Jeg ar gjort en endring i år. Jeg har byttet ut Nordea 1 – European High Yield Bond Fund BP EUR med Fondsfinans Kreditt. Hovedgrunnen er at jeg mener det er fornuftig å ha et norsk obligasjonsfond. Jeg er eksponert for det internasjonale obligasjonsmarkedet i KLP Obligasjon Global II. Norge er et økonomisk og politisk stabilt land der ting generelt fungerer. Jeg har ingen problemer med å ha en del i Norge til tross for at vi er et lite land med en åpen oljeavhengig økonomi.

Fondsfinans Kreditt er et High Yield obligasjonsfond som investerer minst 70 % i obligasjoner utstedt av norske selskaper eller selskaper som omsettes på Oslo børs. Det har et forvaltningshonorar på 0,35 % som ikke er spesielt ille.

Etter rebalanseringen ser fordelingen slik ut:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,4 %
KLP Obligasjon Global II 10,2 %
Fondsfinans Kreditt 10,4 %

Planen er å holde obligasjonsandelen på 20 % til jeg er 50 år og så øke gradvis til 40 % når jeg blir 62 år.

Det som er litt irriterende er at Nordnet ikke tilbyr noen måte å automatisere dette på. Men det får jeg bare leve med.

Nå har jeg sjekket Coop-kontoen min. Jeg fikk utbetalt utbytte på 206,56 kr for 2017. I tillegg har jeg fått hele 6 øre i renter på kontoen. Coop-medlemskap krever 300 kr i innskudd. Det er kanskje en av de mest lønnsomme investeringene som finnes. Da har jeg ikke regnet med verdien av kupongene. Jeg får tilsendt 4-8 kuponger hver måned. Normalt er det en kupong for et gratis produkt som normalt koster 20-30 kr. De andre kupongene har typisk en verdi på 4-10 kr. Jeg bruker ikke alle kupongene. Poenget er å kun kjøpe det en trenger ellers blir noe av poenget borte. For de som uansett handler på Coop er medlemskap åpenbart fornuftig.

Pengene jeg får brukes til å betale ned kredittkortgjeld.

Jeg er også medlem av Trumf. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De pengene brukes også på nedbetaling av kredittkortgjeld. Knytter du Trumf mot et bankkort får du rabatten automatisk når du handler.

Det aller viktigste er hvor mye penger en bruker. Det finnes en enkel teknikk som er svært effektiv. Det er å handle færre ganger. Små handling er dyrt. Det klassiske knepet er å handle dagligvare kun en gang i uken. Men du trenger ikke gå så lang med en gang. Det viktigste er å redusere antall ganger. Du kan starte med en eller noen handlefrie dager i uken. Det virker ulogisk at forbruket går ned ved å handle sjeldnere, men det gjør faktisk det. Forklaringen er at en i mindre grad blir fristet til å ta med noe ekstra. På en handlefri dag vil en i større grad bruke det en har isteden for å handle. Disse to faktorene betyr mye. Rabatter og kuponger blir bare en ekstra bonus.

Coop
Slik fungerer Trumf
KickBack gir penger tilbake ved netthandel.

Jeg har tidligere sammenlignet forskjellige tilbydere av pensjonskapitalbevis (PKB) og kommet til den konklusjon at KLP for mange vil være mest gunstig.

For de som er villige til å velge fond selv kan Nordnet være et bedre alternativ. Nordnet tar ikke noe gebyr for PKB.

Nordnet tilbyr over 600 fond. Du vil finne mange indeksfond med forvaltningshonorar fra 0,2 %-0,3 %. Du kan faktisk investere i mange av KLPs egne fond med forvaltningshonorar på 0,2 % eller 0,23 %. Nordnet har også egne fond helt uten forvaltningshonorar.

KLP tar 0,4 % i årlig forvaltningshonorar for PKB. Forvaltningshonoraret reduseres til 0,3 % hvis din arbeidsgiver har pensjonsordning hos KLP. Du vil uansett kunne komme litt billigere ut hos Nordnet.

Ulempen med Nordnet er at du må velge fond selv. Du må også selv foreta rebalansering og eventuelt flytte penger over i mindre risikofylte investeringer når du nærmer deg pensjonsalder.

Du må rett og slett velge. Er du opptatt av stort utvalg, mulighet til å spare penger og villig til å styre pensjonspengene selv så er Nordnet best.

Vil du ha en løsning der du ikke trenger gjøre noe selv i forhold til valg av fond, rebalansering og nedvekting er KLP best.

Hovedforskjellen er i utvalg og om du ønsker autopilot eller styre selv. Kostnadsbesparelsen hos Nordnet er marginal og gjelder bare dersom du velger de billigste fondene.

De fleste som har slike pensjonsordninger sjekker ikke pensjonen sin og gjør heller ingen endringer. Det er tydelig at de fleste ønsker en helautomatisk ordning. Jeg tror derfor det fortsatt vil være mange som foretrekker KLP.

Det viktigste er å holde kostnaden ned og holde en fornuftig fordeling av aksjer og obligasjoner. Samler du PKB på en konto vil du ofte spare penger. Indeksfond er billige og vil gi en avkastning lik markedet. Jeg skal ikke avvise at det kan være mulig med bedre avkastning hvis du klarer å plukke gode aktivt forvaltede fond. Men det skal mye til for at du klarer det hvis du ikke slumper til å ha flaks. Rebalansering er viktig for å holde risikoen på ønsket nivå og kan også gi økt avkastning. Nedvekting når du nærmer deg pensjonsalder kan være lurt spesielt hvis du har mye penger investert. Alt dette er mye viktigere enn å fokusere på en promille eller to mindre i forvaltningshonorar.

Da får du velge. La KLP ta seg av alt eller styre pensjonen selv hos Nordnet.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 1,12 % i januar.
• Bruttoformuen er redusert med 3,11 % i januar.
• Gjelden totalt er redusert med 3,40 % i januar.
• Kredittkortgjelden er redusert med 4,81 % i januar.
• Nettoformuen er redusert med 1,73 % i januar.
• Gjelden utgjør 82,44 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -10,47 % (-123,27 % årlig nominell rente)
IPS -1,06 % (-12,51 % årlig nominell rente)
Totalt -1,31 % (-15,42 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,96 %. Jeg kan tåle et kursfall på 1,81 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,38 % nominell rente og 8,71 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,66 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i januar tilsvarer en årlig nominell rente på -123,27 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Den eneste transaksjonen i januar var et kontantuttak på 200 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.01.2018:

DNB Global Indeks kr 29.473
Nordnet Superfondet Norge kr 7.423
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.997
Bankinnskudd kr 1.199,34
Totalt kr 40.092,34

Dette er en reduksjon på kr 797,59 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,1 %
Nordnet Superfondet Norge 19,1 %
DNB Global Indeks 75,8 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 22 %
KLP Obligasjon Global II 8,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,52 %
Obligasjonsfond 15,47 %
Aksjefond 81,01 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,17 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,45 %
Lånekassa 24,25 %
Nordnet 12,12 %