Torsdag 15. juni er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY og Jacob’s. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.
Ved å registrere deg gratis på KickBack.no får du penger tilbake ved kjøp i 320 nettbutikker.
Finanstilsynet har kommet med nye og strengere retningslinjer for forbruksgjeld.
Det blir strengere krav til kredittvurdering. Det skal hentes inn utfyllende informasjon om kundens inntekter, utgifter og gjelds- og formuesforhold.
Det skal vurderes om kundens inntekter er høy nok til å dekke renter og avdrag på all gjeld og normale utgifter til livsopphold. Ved beregningen skal det tas høyde for en renteøkning på 5 % på all gjeld kunden har.
For rammekreditter skal full utnyttelse av rammen ligge til grunn for vurderingen.
Søknad om forbrukslån bør ikke innvilges hvis det fører til at salet gjeld blir mer enn fem ganger årsinntekten.
Forbrukslån bør inneholde krav om avdragsbetaling og løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over fem år.
Rammekreditt som over tid er utnyttet maksimalt, bør gjøres om til nedbetalingslån.
Det kan foretas en forenklet behandlinger i to tilfeller.
1. Ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kroner hvis kunden ikke har kredittkort fra før. Da kan banken se bort fra bestemmelsene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag.
2. Ved refinansiering av forbrukslån og kredittkort gjelder ikke krav om betjeningsevne og gjeldsgrad. En forutsetning for unntaket er at det nye lånet ikke er større enn den gjelden som innfris, at nedbetalingstiden ikke økes og at det lånet eller kreditten som innvilges ikke har mildere krav til innbetalinger.
Ut i fra en ren realpolitisk tanke kan det være nødvendig med innstramminger for å forhindre at de som pådrar seg for mye gjeld presser staten eller bankenes øvrige kunder til å ta regninga når de ikke betaler for eget forbruk.
Når folk ikke gjør opp for seg vil de bli noen som må ta regninga. De tap bankene tar vil måtte belastes noen. Aksjonærene vil ta noe av tapet. Det betyr at de som sparer til pensjon i aksjer og fond får mindre penger å leve av. Noe vil bankene forsøke å velte over på de kunder som gjør opp for seg ved at de får dårligere betingelser. De ansatte kan oppleve press på lønninger og at bankene blir enda mer opptatt av å rasjonalisere og stramme inn. Tapene vil ramme bredt og treffe alle samfunnslag.
For offentlige myndigheter vil gjeldsproblemer føre til press på de ressurser som brukes til å kreve inn penger, og kommunale gjeldsrådgivere. Det kan også føre til økte utgifter på sosialkontorene hvis folk må gå fra gård og grunn.
Det er et sterkt politisk press for at bankene skal ta enda større tap og at det skal innføres enda strengere regler for forbruksgjeld. Noen innstramminger nå for å forebygge større problemer kan derfor være politisk nødvendig.
På noen områder går reglene unødvendig langt.
Folk kan utmerket leve godt med et forbrukslån som betales ned over ti år. Når jeg ser på Luksusfellen virker det som om noen mener det er en menneskerett å bli gjeldfri på fem år. Bankene går med på slike avtaler fordi vi har en urimelig generøs gjeldsordningslov. Folk kan leve utmerket godt med forbrukslån som betales ned over mer enn fem år.
Høye terminbeløp vil i seg selv øke faren for mislighold og kan også tvinge folk inn i en evig runddans der de må ta opp nye lån for å komme rund fem års grensen.
Folk kan ha midlertidig svak økonomi der forlengelse av løpetid og redusert terminbeløp er fornuftig for å unngå mislighold.
Folk med flere lån og kreditter vil ofte prioritere nedbetaling av den dyreste gjelden først. Det kan være fornuftig å utnytte en billig kredittramme maksimalt og heller betale inn ekstra på et dyrt kredittkort. Hvis de skal tvinges til å konvertere en slik kreditt til et lån kan de få mindre penger til å betale ned på andre dyrere lån. Da får de økte rentekostnader, dårligere økonomi og større fare for mislighold.
Retningslinjene legger opp til et unntak for kredittkort med en kredittgrense på 25.000. Dette unntaket er for rigid. Det gjelder bare de som ikke har kredittkort fra før. De som har et kredittkort med grense på 10.000 og søker om et til med grense på 15.000 kommer ikke under dette unntaket selv om total kredittgrense bare er 25.000. Det gir ingen mening. Unntaket er ment å skulle gjøre det mulig for studenter og pensjonister å handle med kredittkort og dermed få ekstra beskyttelse ved kjøp på internett eller betaling av reiser. Grensen er lav. Ved større kjøp eller bestilling av dyre reiser vil en lett ha behov for høye grense. Det er fullt mulig for pensjonister og studenter å ha oppsparte midler de ønsker å bruke. Ved kjøp over denne grensen må de da betale på annen måte enn ved kredittkort og får dermed dårligere rettigheter.
Siden denne 25.000 kroners grensen er beregnet på studenter og pensjonister kunne den godt vært høyere for de med vanlige inntekter.
Det er også litt rart at unntaket bare gjelder kredittkort og ikke kreditt på en lønnskonto. Med lønnsinngang hver måned ser banken inntekten, hvem som betaler og hvor regelmessig inntekten er. Sammen med en vanlig kredittsjekk burde det være tilstrekkelig for å innvilge kreditt.
For strenge regler kan føre til at folk ikke får den kreditten de trenger eller at betalingsvilkårene blir urimelig harde. I tillegg vil det koste penger med en mer grundig sjekk. Spesielt på små beløp kan det gjøre store utslag.
Kreditt er faktisk et gode for privatpersoner og næringslivet. Det gjelder også usikrede lån. Det kan medføre store tap om nødvendige kjøp, investeringer eller reparasjoner skal utsettes til en har spart opp nok penger. Det har også store kostnader å ha mye oppsparte midler på en bankkonto der skatt og inflasjon gjør at du faktisk går med tap. Tar en i tillegg med alternativkostnaden ved at pengene ikke blir investert er det veldig dyrt. Penger i banken forsvinner når du bruker dem til å dekke en eller annen krise og da står du der uten noe. Det er heller ikke realistisk å kunne spare opp så mye at det kan dekke alle tenkelige og utenkelige situasjoner.
I media skapes det ett inntrykk av at kreditt nærmest er narkotika som griske banker dytter på folk. Det er faktisk helt feil. Kreditt er med på å løfte folk ut av fattigdommen. I u-land er et av problemene at de fattige ikke har tilgang til kreditt. Det etableres derfor egne ordninger som skal gi dem kreditt nettopp for å løfte dem ut av fattigdommen.
I Norge brukes begrepet forbruksgjeld om all usikret gjeld privatpersoner har med unntak av studielånet. Dette gjør at debatten blir unyansert. Bestiller du bøker på internett og får de sendt hjem med en faktura er det ingen som sier noe på det. Betaler du de samme bøkene med kredittkort og får en regning fra banken går det inn i statistikken som forbruksgjeld og er plutselig et stort problem. Reiser du på forretningsreise og betaler med kredittkort blir dette definert som forbruksgjeld. Skal du starte egen virksomhet hjemme i stua og trenger en datamaskin du kjøper på avbetaling blir dette også definert som forbruksgjeld.
Det vil neppe være gunstig om alt du bestiller på internett må forhåndsbetales eller betales online med bankkort. Det er ingen fordel om strømregningen og telefonregningen må forhåndsbetales fordi en ikke vil pådra seg usikret gjeld.
Før kredittkort ble vanlig handlet folk likevel på kreditt. Varer ble bestilt og levert sammen med en regning kunden betalte senere eller folk handlet i butikken og førte det på konto som ble gjort opp senere. Rentekostnader og tap ved mislig hold måtte butikken dekke og inkludere i prisene slik at det i praksis ble de andre kundene som betalte.
Kredittkort erstatter denne typen kreditt og er mye mer rettferdig siden kostnadene betales av de som vil ha kreditt.
Jeg vil anta at det finnes bedre oversikt over kreditt gitt av banker enn kreditt gitt direkte av butikken. Det vil i så fall bety at noe av den tilsynelatende økningen i forbruksgjeld ikke er reell, men et resultat av bedre statistikk.
Mitt poeng er at selv om det kan være politisk nødvendig med innstramminger er det viktig å ikke gå lenger enn høyst nødvendig.
Finanstilsynets retningslinjer
Disse retningslinjene er ikke juridisk bindene. Jeg vil derfor anta at det vil bli noe variasjon i hvordan bankene følger det opp. Enkelte banker vil sannsynligvis ignorere retningslinjene. Det er vel grunn til å tro at det vil bli noe innstramminger. Retningslinjene gjelder i hovedsak ved søknad om nye lån og kreditter og høyere kredittgrense på eksisterende kort. Om bankene vil stramme inn på eksisterende lån og kreditter er usikkert. Det er imidlertid så klare politiske signaler at en må regne med at bankene generelt vil stramme inn. Kreditter som over tid utnyttes maksimalt skal i følge de nye retningslinjene gjøres om til lån. Retningslinjene kan derfor også få konsekvenser for eksisterende kreditter.
Jeg har en fondsportefølje som er giret. Skulle det komme et børsfall så kan jeg bli nødt til å sette inn penger for å unngå tvangssalg. Siden det å selge etter et kursfall er en dårlig ide er min strategi å sette inn penger som så brukes til å kjøpe mer. For å klare det er jeg helt avhengig av å ha tilgjengelige kreditter. Siden jeg ikke eier bolig så er kredittkort eneste mulighet. Jeg har brukt denne teknikken fra før finanskrisen og den har fungert bra, men den forutsetter at jeg har tilgang til kreditter. Ved et kraftig kursfall må jeg ha mye kreditt tilgjengelig for å kjøpe fond og holde det gående til markedet tar seg opp igjen. Blir det innstramminger på kreditter så blir dette umulig.
Jeg har belånt fondene hos Nordnet og antar det ikke skjer noe med den kreditten, men «egenkapitalen» er finansiert med kredittkort og der kan det komme innstramminger.
Jeg har fire kredittkort med rentebærende saldo. Jeg håper at jeg på et av kortene vil klare å betale inn i juni nok til å dekke utestående saldo pr. 1. mai. Da vil jeg kunne klare å betale det ned fullt ut hver måned fremover. Etter det er det bare å gå løs på neste kort. Da må jeg vurdere om jeg gradvis skal trekke meg ut av investeringene. Investeringsstrategien har gitt god avkastning som er brukt til å betale ned på gjeld. Avslutter jeg dette nå får jeg riktig nok mindre gjeld, men jeg vil likevel bruke lengre tid på å bli gjeldfri. Det blir en løpende vurdering, men jeg må fokusere enda mer på nedbetaling av gjeld.
Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.
Investeringer
Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. Jeg har tatt ut 41.700 kr hittil i år. Pengene er brukt til å betale ned gjeld.
IPS
Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. Det kommer sannsynligvis en ny og bedre ordning for pensjonssparing til høsten. Dersom den blir innført er det uaktuelt å betale inn til IPS. Jeg kommer til å vurdere innskudd til den nye ordningen i desember. Nå er fokuset uansett på nedbetaling av gjeld.
Gjeld
Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert hittil i år. Det går fremdeles rette veien og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i september, og de andre kredittkortene nedbetalt innen utgangen av mai 2019. Allerede i november 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.
Blogging
Jeg får noe inntekter fra bloggene, men inntektene er fremdeles lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke.
Forbruk
Forbruket i mai var alt for høyt. Det har sklidd ut. Jeg har nå kommet tilbake til vanlige vaner. Jeg regner derfor med at forbruket i juni vil bevege seg ned mot der det skal ligge.
Konklusjon
Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.
Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.
Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.
Avkastning i 2017
Aksje- og fondskonto 37,19 % (89,89 % årlig nominell rente)
IPS 7,90 % (19,10 % årlig nominell rente)
Totalt 13,87 % (33,53 % årlig nominell rente)
Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.
Sjekk min oversikt over avkastning.
Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,42 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,02 % før jeg blir overbelånt.
Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,49 % nominell rente og 8,82 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,55 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 49,50 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,73 %.
Transaksjoner på min aksje- og fondskonto
Jeg har solgt fond for netto kr 6.630,19 i mai. Jeg har tatt ut netto kr 5.300 i mai.
Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2017:
DNB Global Indeks kr 27.684
Nordnet Superfondet Norge kr 6.502
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 403
Bankinnskudd kr 1.466,37
Totalt kr 36.055,37
Dette er en økning på kr 3.381,88 i 2017.
Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 0,1 %
Nordnet Superfondet Norge 1,8 %
DNB Global Indeks 7,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,7 %
KLP AksjeVerden Indeks 29,2 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 42,6 %
Fondsfordeling i IPS:
Alfred Berg Indeks Classic 9,5 %
Nordnet Superfondet Norge 9,6 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,9 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,1 %
Fordeling av bruttoformue:
Bankinnskudd 1,7 %
Obligasjonsfond 7,8 %
Aksjefond 90,5 %
Jeg fikk lønnsøkning med virkning fra 1. mai. I dag er den på konto. Hele 58 kroner. Egentlig er økningen på 56,90 netto, men det trekkes ikke fagforeningskontingent av etterbetalinger. Det var et magert oppgjør.
Noen vil vel si at en får takke for alt en får. Jeg har så jeg greier meg, men det ville vært fint om lønnsøkningen holder tritt med inflasjonen i alle fall. En reallønnsøkning ville vel heller ikke vært så galt. Det er jo trossalt en økonomisk vekst i dette landet.
Det er satt av midler til lokale forhandlinger som skal gjennomføres innen oktober i år. Jeg blir åpenbart nødt til å sende inn et krav. Siden jeg er 47 år har jeg ingen store forestillinger om videre klatring på lønnsstigen, men håper på noe reallønnsøkning over tid.
Jeg fikk et greit oppgjør i fjor, med en økning på 4,55 %. Jeg regner med at det blir noe mindre nå i år siden det er et mellomoppgjør. Så lenge lønna holder følge med inflasjonen og gjerne litt til så er ikke jeg misfornøyd.
Det vanlige rådet for de som får lønnsøkning er at noe, eventuelt alt bør spares eller brukes til ekstra nedbetaling av gjeld slik at en ikke legger seg til nye dyre vaner. Det kan kanskje bli vanskelig å avgjøre hva en skal gjøre med lønnsøkningen og hvordan det skal fordeles på forskjellige formål. Med 58 kr mer netto utbetalt tror jeg det ikke blir et uoverkommelig problem. Jeg betaler uansett så mye jeg kan på gjelden.
Jeg har tidligere stilt spørsmål ved om pensjonssparing er nødvendig og har vel kommet til at det for mange ikke er det. Et annet spørsmål er om det likevel er lurt.
Jeg er tilhenger av sparing. Jeg har faktisk skrevet en hel blogg om det.
Det finnes mange måter og spare til pensjon eller andre formål. Du kan forhandle deg frem til en bedre avtale på jobben. Det er vanskelig siden alle på jobben må omfattes av samme ordning. Men det er ikke helt utenkelig at de ansatte går sammen om å forhandle pensjon.
Det kommer sannsynligvis en ny ordning for individuell pensjonssparing til høsten og en forbedring i pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende.
Den største svakheten er at du ikke får ut noe penger før du er 62 år. Penger du ønsker å bruke før den tid kan derfor ikke spares i slike ordninger. Det andre problemet med slike ordninger er at pengene utbetales over minimum 10 år. Tar du ut pensjonen før du er 67 år må pensjonen vare helt frem til du er 77 år. Det betyr at dersom du tar den ut ved fylte 62 år må uttaket fordeles over minst 15 år. Ønsker du å spare til dyre kjøp som bil eller ferieleilighet kan ikke slike ordninger brukes. Det samme gjelder hvis du har ønske om å bruke pengene til å finansiere et friår.
Et annet problem er at vi ikke vet hvilke skatteregler vi får i fremtiden. Det er ikke lengesiden reglene for pensjonsbeskatning ble endret. Det slo veldig dårlig ut for pensjoner en får på toppen av folketrygden. Vi vet heller ikke om offentlige ytelser i større grad blir behovsprøvd f.eks. med inntektsavhengige egenandeler. Det er vanskelig i dag å si om høy inntekt eller høy formue vil være gunstigs.
Når arbeidsgiver betaler pensjonsinnskudd så slipper den ansatte inntektsskatt og formueskatt helt frem til pensjonen utbetales. De med vanlig eller lav inntekt vil kunne oppleve at de må betale mer skatt når pensjonen utbetales enn om de hadde fått det utbetalt som lønn i dag. I tillegg taper de opptjening i folketrygden. For de med høy inntekt blir det omvendt. De vil sannsynligvis ikke få mindre skatt når pensjonen utbetales og det går heller ikke utover opptjening i folketrygden.
Selvstendig næringsdrivende vil ha nøyaktig samme problemstilling.
For de som i utgangspunktet kommer dårlig ut blir det en vurdering av om fritak for formueskatt og fordelen av utsatt beskatning kan veie opp.
Den nye ordningen for individuell pensjonssparing har symmetrisk beskatning og ingen innvirkning på opptjening i folketrygden. Med dagens skatteregler vil alle få 24 % fradrag ved innbetaling og beskattes med 24 % ved utbetaling. Sammen med fritaket for formueskatt gjør dette ordningen rent skattemessig svært god. Fordelen av å utsette skatten gjør at en aksjesparekonto må ha null posent skatt på avkastning og formue for å være like god. Men den vil uansett lide av alle de andre svakhetene med pensjonsordninger.
Personlig kommer jeg til å vurdere den nye ordningen i desember. Frem til da fokuserer jeg på nedbetaling av kredittkortene.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å innføre en ny individuell pensjonsspareordning.
Regler for ny ordning
Hovedpoenget er at det skal være lik skattesats ved innbetaling og utbetaling. Innbetalinger går til fradrag i alminnelig inntekt og utbetalinger skattlegges som alminnelig inntekt. Med dagens skatteregler betyr det at en sparer 24 % i skatt ved innbetaling og betaler 24 % skatt på utbetalinger. Det blir fritak for formueskatt og ingen løpende beskatning. Beløpsgrensen for innbetaling settes til 40.000 kr. pr. år. Det er foreslått at ordningen skal innføres nå i år.
Det er noen usikre forhold. Det er stor motstand mot ordningen. Det er dermed ikke sikkert den blir innført. Blir den innført er det ikke sikkert at den vil vare lenge. Det er umulig å si hvilke skatteregler som eksisterer i fremtiden. Stortinget kan når som helst endre lover, skatter og avgifter. De som sitter på Stortinget i fremtiden vil ikke nødvendigvis føle seg forpliktet av det dagens politikere har bestemt.
IPS blir avviklet
Det vil ikke lenger bli mulig å opprette nye IPS avtaler. De som har IPS vil kunne fortsette med innbetalinger. Utbetalinger fra IPS vil fortsatt bli beskattet som pensjon. Med høy beskatning på utbetaling kan jeg ikke se at det skulle være lønnsomt. Taket på det årlige innskuddet i den nye ordningen på 40.000 vil bli samordnet med innbetalinger til IPS. Du får dermed ikke fradrag for mer enn 40.000 kr totalt. Det er ikke foreslått noen endring i grensen for innbetaling til IPS. Den vil fortsatt være 15.000.
Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
Næringsdrivende får fradrag for innbetaling til pensjonsordning. Etter dagens regler er maksimalt fradrag 4 % av inntekten mellom 1 G og 12 G. Regjeringen foreslår å øke dette til 6 % av inntekten mellom 1 G og 12 G.
Mitt råd:
De som fortsatt sparer i IPS bør stoppe innbetalingene nå. Dersom det blir innført ny ordning til høsten bør du heller bruke den. Hvis regjeringen ikke får gjennomslag for forslaget så kan du vurdere om du likevel vil spare i IPS.
IPS har blitt stadig mindre lønnsomt slik at det blir stadig færre som finner den lønnsomt. Aksjesparekontoen kan være et alternativ. Du bør uansett vente med innbetalinger til IPS i år til etter at det er avklart om det blir en ny ordning.
Etter en periode med veldig høyt forbruk høsten 2010 og utover 2011 begynte jeg å jobbe med å øke nettoformuen fra og med 2012.
1. januar 2012 var nettoformuen -403.000. Nå er den faktisk positiv. Jeg har nå endelig klart å komme helt opp til bunnen. Det sier kanskje sitt når det å ligge på bunnen er et stort fremskritt.
Jeg pleier å sette opp en økonomisk oversikt ved slutten av hver måned. Jeg har valgt å sette opp en slik oversikt nå når mailønnen er på konto. Nå er nettoformuen i pluss selv om jeg tar med påløpte renter på gjelden i mai. Det blir nok en liten feiring. Jeg bruker faktisk mindre enn jeg tjener, så det går nok fint med en liten markering.
Det er ikke så mye som blir annerledes nå. Mye av investeringene er låst til pensjon i IPS. Gjelden må jeg fortsatt betale på. Det betyr at det ikke skjer noen endring av min levestandard. Men det er uansett fint å vite at det jeg eier er nok til å dekke gjelden.
Nå kan jeg begynne på den tøffe jobben det er å bygge formue. Jeg har fremdeles fire kredittkort igjen. Det første regner jeg med at er nedbetalt i løpet av sommeren, så kommer de andre i tur og orden. Fortsetter det i samme tempo er kortene nedbetalt i november 2018.
Det vil ta et år til minst før jeg er tilbake der jeg var i 2010. Dette har nok på mange måter vært det tapte tiår.
Inntektene må økes betydelig for å ta igjen dette. Jeg har strammet kraftig inn på forbruket og selv om det fortsatt er noe mer som kan gjøres der så er forbrukskutt alene ikke nok.
Jeg lever billig. Jeg har ikke bil, bruker ikke mye penger på dyre reiser, hobbyer eller annet. Den eneste luksusen jeg unner meg er at jeg jobber 80 %. Lavt forbruk sammen med aggressiv giring av investeringene har gjort at jeg er kommet dit jeg er.
Jeg har heletiden fokusert mer på nettoformuen enn på gjelden. Det er trossalt nettoformuen som teller. Det betyr at jeg fokuserer på investeringer eller nedbetaling av gjeld avhengig av hva som gir raskest økning i nettoformuen. En hvilken som helst uteligger kan klare å være gjeldfri uten at det er misunnelsesverdig. Det er fattigdom som er problemet ikke gjelden. Gjeld kan være et viktig verktøy for å dra folk ut av fattigdom.
Giring av investeringer i verdipapirer har høy risiko og vil i perioder med fallende kurser være svært stressende. Etter hvert som jeg får stadig høyere nettoformue vil behovet for vekst avta. Da blir det fristende og tone ned risikoen.
Kommer det et børskrakk så vil jeg ikke ha noe annet valg enn å bruke av kredittkortene for å unngå tvangssalg og til nye kjøp. Så blir det å satse på at markedet tar seg opp igjen før jeg har brukt opp all tilgjengelig kreditt. Risikoen for at det går kav galt er svært liten. Det mest sannsynlige utfallet av et kraftig krakk er at jeg må sitte og se på at verdiene faller og at gjelden vokser til skremmende høyder før markedet tar seg opp igjen og jeg selger meg ut med god gevinst. Skulle markedet falle 50 % over natta og bli liggende flatt 2-3 år så er det kroken på døra. Men det er lite sannsynlig. Et poeng er også at jeg bygger opp reserver ved å betale ned på gjelden. Jeg blir dermed stadig bedre i stand til å tåle et krakk.
Det er uansett bare et tidsspørsmål før jeg toner ned giringen. Spørsmålet er om jeg skal gjøre det nå eller vente til kortene er nedbetalt. Avslutter jeg nå, selger det jeg har av fond og betaler ned gjeld så vil det ta 4-5 år å få nedbetalt kortene. Fortsetter jeg som før og får like høy avkastning så er kortene nedbetalt neste år. Stadig mindre og billigere gjeld gjør at jeg også kan klare meg med lavere avkastning.
Nå fremover er fokuset på nedbetaling av gjeld. Neste mål er å få nedbetalt det første av de fire siste kredittkortene.
Selv om livet mitt nå ikke blir så mye annerledes er jeg glad for at jeg nå er kommet helt frem til startstreken.
Torsdag 11. mai er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY og Jacob’s. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.
Ved å registrere deg gratis på KickBack.no får du penger tilbake ved kjøp i 320 nettbutikker.
Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.
Investeringer
Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. April var en tøff måned, men det endte likevel i pluss.
IPS
Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. I desember skal jeg foreta en ny beregning av lønnsomheten i IPS og sammenligne dette med aksjesparekonto og eventuelt nye regler for investeringskonto. Endrede skatteregler for alternativene til IPS kan faktisk gjøre IPS mer attraktivt. Det skal mye til for at jeg setter inn penger i år. Nå er fokuset uansett på nedbetaling av gjeld.
Gjeld
Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert hittil i år. Reduksjonen har vært noe mindre i april enn tidligere, men det går fremdeles rette veien og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i august, og de andre kredittkortene nedbetalt innen utgangen av november 2018. Allerede i juli 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.
Blogging
Jeg får noe inntekter fra bloggene, men inntektene er fremdeles lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke.
Forbruk
Forbruket er lavt. Budsjetter er 2500 kr lavere enn det jeg brukte i desember. Det faktiske forbruket i april har økt til litt over budsjettet. Det blir ingen reduksjon i forbruket fremover. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det.
Konklusjon
Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.