Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 1,29 % i april. Den er redusert med 0,26 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 1,44 % i april. Den er redusert med 1,43 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 0,70 % i april og 8,74 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 1,13 % i april og 17,55 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 50,31 % i april og 79,76 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 30,61 % (93,11 % årlig nominell rente)
IPS 6,61 % (20,09 % årlig nominell rente)
Totalt 11,76 % (35,78 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,81 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,75 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,92 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,66 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på 74,31 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,75 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for kr 1.611,38 i april.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2017:

DNB Global Indeks kr 27.692
Nordnet Superfondet Norge kr 6.302
Bankinnskudd kr 2.261,71
Totalt kr 36.255,71

Dette er en økning på kr 3.582,22 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 7,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 29 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,5 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,4 %
Nordnet Superfondet Norge 9,4 %
DNB Global Indeks 41 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 2,1 %
Obligasjonsfond 7,7 %
Aksjefond 90,2 %

Partene er nå enige om mellomoppgjøret i staten. Det blir et generelt tillegg på 0,33 % med virkning fra 1. mai. Det er laget en ny A-tabell. I tillegg er det satt av 0,8 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.

Protokoll fra mellomoppgjøret.

For meg vil det bety en økning på ca 60 kr i netto utbetalt pr. måned. Det er åpenbart at jeg må sende inn krav ved lokale forhandlinger for å få noe som merkes.

Det skjer foreløpig ingen andre endringer av lønnssystemet. Det kommer eventuelt først ved hovedoppgjøret i 2018. Det som er antydet er å gå bort i fra ordningen med lønnstrinn, mer lokale oppgjør og reduksjon av antall stiingstitler.

Regjeringen strammer inn reglene for kredittkort og forbrukslån. Dette gjøres i form av to nye forskrifter og et lovforslag.

Fakturering

Finansdepartementet har vedtatt en forskrift som pålegger finansforetak å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld.

Forskriften åpner likevel for at det kan avtales at et lavere beløp skal være forhåndsutfylt. En slik avtale kan ikke inngås samtidig med søknad om kort. Avtalen kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at fakturaen endres slik at hele saldoen er forhåndsutfylt. Forskrften trer i kraft straks, men finansforetak har frem til 15. juni til å tilpasse seg.

Tidligere har Finanstilsynet kommet med en retningslinje om fakturering av hele saldoen. Selv om mange banker følger retningslinjene finnes det banker som ikke gjør det. Banknorwegian fakturerer fortsatt bare minste beløpet. Ved å forskriftfeste dette blir bankene tvunget til å følge det opp.

Gjeldsoversikt

Det vil bli foreslått et gjeldsinformasjonsloven som åpner for at banker kan få informasjon i sanntid om låntakers usikrede lån. Loven går videre enn bare å opprette et gjeldsregister. Dette er gjort fordi det skjer en rask teknologisk utvikling og regjeringen vil ikke låse seg til et gjeldsregister. Det er mulig at det i fremtiden vil eksistere teknologi som gjør at det mulig å utveksle slik informasjon i sann tid uten et eget register. Loven vil derfor bli utformet slik at det åpner for informasjonsutveksling uavhengig av teknologi. Planen er at loven skal tre i kraft 1. november.

Markedsføring

Det kommer en ny forskrift om markedsføring av forbrukslån og kreditter.

Ved markedsføringen skal det ikke fremheves hvor raskt kunden kan få kreditten til sin disposisjon, hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt, at det er en lav terskel for å få kreditt, og at det er en enkel søknadsprosess. Det vil fortsatt være lov å informere om søknadsprosessen.

Omtalen av tilleggsfordeler kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv. Det vil fortsatt være lov med tilleggsytelser som forsikringer og rabattavtaler.

Dette vil nok ha begrenset effekt. Folk vet hvordan slike lån og søknadsprosesser funger. Hva som ligger i begrepet «fremheve» vil også være et tolkningsspørsmål.

Det blir forbudt å markedsføre kredittkort ved dørsalg. Dette er også noe som vil ha liten effekt.

Forskriften trer i kraft 1. juli.

Oppsummering

Regjeringen strammer inn, men går ikke så langt som enkelte ønsker. Det blir ikke rentetak eller forbud mot rabatter. Det blir heller ikke noe generelt forbud mot direkte reklame eller markedsføring av kredittkort på stand.

Det er åpenbart at opposisjonen kommer til å mene at regjeringen ikke går langt nok. Det er vel derfor grunn til å tro at reglene blir minst så strenge som regjeringen legger opp til. Jeg utelukker ikke at Stortinget vil forsøke å presse frem strengere regler. Blir det regjeringsskifte etter valget vil det mest sannsynlig bli enda strengere regler.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Det brukes mye penger på mat og drikke. Ser en på det en bruker totalt i dagligvareforretninger og når en går ut og spiser, så utgjør det faktisk ganske mye. Det er også ofte en av de utgiftene det er lettest å kutte. Det fleste vil gjerne spise god og sunn mat og gjerne også ha et sosialt liv. Men den harde og for noen brutale virkeligheten er at en må begrense det til hva en faktisk har råd til. Hvor langt en vil gå må en selvfølgelig vurdere selv. En mulighet er å prøve å stramme inn i en periode for å se om et lavere forbruk virkelig er så ille. Klarer du da å betale ned gjeld vil du senere ha mer penger å bruke slik at du ikke trenger ha lavt forbruk permanent. Ofte er det vaner som gjør at en tror at slik må det være for å ha et akseptabelt liv. Det kan en teste ut ved å prøve å redusere forbruket en uke eller en måned.

Spise ute

Det å spise ute er praktisk. Det gjør at en kommer ut isteden for å bare være hjemme. Men det er dyrt. Se igjennom hvor ofte du spiser ute. Du finner det lett på kontoutskriften eller kredittkortregningen. Du kan da velge ut noe av dette å bestemme deg for kutte det ut og heller spise hjemme. Da vil du ofte finne ut at savnet ikke er like stort som du tror. Det er flere måter å begrense det på. Du kan sette av et bestemt budsjett eller begrense det til et bestemt antall dager. Spiser du ute ofte kan du eventuelt bestemme at de og de dagene skal du spise hjemme.

Dagligvarer

Ved å tenke igjennom hva du skal kjøpe og hva du ikke skal kjøpe går forbruket ned. En praktisk måte å gjøre dette på er å ikke handle hver dag. Du kan handle en gang i uken eventuelt redusere det til 2-3 ganger i uken. Da blir du nødt til å tenke igjennom hva du skal kjøpe. Da får du et mer bevisst forhold til hva du kjøper. Det reduserer forbruket. Det er også slik at en gjerne blir frister til å ta med litt mer enn det som var planlagt. Det problemet blir redusert hvis du handler sjeldnere.

Bonuser og rabatter

Dette er faktisk ikke det viktigste, men kan gi noe ekstra. Jeg får 4 % på alt jeg kjøper av dagligvarer.

Jeg bruker kredittkort fra Ya bank som gir 3 % bonus på dagligvarer. Jeg er også medlem av trumf som gir 1 % i trumfpoeng. Jeg registrerte kredittkortet hos trumf slik at jeg får trumf poeng automatisk når jeg drar kortet. Jeg er også medlem av Coop. Der får jeg 1 % utbytte. Jeg betaler med kredittkortet og får 3 % bonus i tillegg. Dette betyr at uansett hvor jeg kjøper dagligvarer får jeg 4 %. Dette gjør at jeg handler der jeg vil uten å la meg styre av rabattene. Jeg får 4 % uansett. Jeg får også kuponger fra Coop. Jeg har bare to regler for bruk av slike kuponger.

1. Jeg bruker alltid kupongen for en gratis vare.
2. Jeg bruker bare kupongen for en vare jeg uansett ville kjøpt.

Konsekvensen av disse reglene er at de fleste kupongene ikke blir brukt, men det får så være. Det viktigste er å holde forbruket nede.

Når jeg summerte opp alt jeg brukte på dagligvarer og alt annet jeg kjøpe av mat og drikke lå det gjerne på opp mot 7300 i måneden. I desember ble det hele 7500 kr. Nå har jeg et budsjett på 5000 kr i måneden og klarer fint å ligge under det.

Jeg bruker sannsynligvis alt for mye penger, men er fornøyd med å ha kuttet så mye. klarer jeg å holde dette gjennom sommeren skal jeg se om det er mulig med mer kutt. Det er ikke noe poeng i å gå forlangt, men heller finne et realistisk nivå.

De som strammer inn for mye på en gang risikerer å sprekke og så gi opp. Ta et skritt av gangen.

Les mer om Coop og Trumf.

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. Jeg har byttet ut et fond med et annet, men ellers ingen endringer. Dette er helt i henhold til planen.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert, og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i august, og de andre kredittkortene nedbetalt innen oktober 2018. Allerede i mars 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg har fått noe inntekter fra bloggene. Det er positivt selv om inntektene fremdeles er lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke

Forbruk

Forbruket er lavt. Budsjettet er 2500 kr lavere enn det jeg brukte i desember og det faktiske forbruket i mars er lavere enn budsjettet. Jeg tror ikke det blir noe mer kutt. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det. Over tid ser jeg for meg at forbruket øker noe opp mot det budsjettet tillater.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.

Torsdag 6. april er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 1,31 % i mars og 1,53 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 2,45 % i mars og 2,83 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 4,48 % i mars og 8,10 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 10,14 % i mars og 16,60 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 35,63 % i mars og 59,26 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 22,63 % (91,76 % årlig nominell rente)
IPS 4,76 % (19,32 % årlig nominell rente)
Totalt 8,86 % (35,94 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,69 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,45 % nominell rente og 8,79 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,51 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mars tilsvarer en årlig nominell rente på 85,16 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,77 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 21.763,73 i mars og tatt ut kr 21.400.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2017:

DNB Global Indeks kr 27.146
Nordnet Superfondet Norge kr 6.274
Bankinnskudd kr 2.659,64
Totalt kr 36.079,64

Dette er en økning på kr 3.406,15 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 7,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 28,6 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,9 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,5 %
Nordnet Superfondet Norge 9,5 %
DNB Global Indeks 40,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 1,9 %
Obligasjonsfond 7,6 %
Aksjefond 90,5 %

Jeg har brukt Nordnet siden 23. august 2007. Jeg har ikke handlet enkeltaksjer. De tjenester jeg har brukt er hovedsakelig investeringer i fond og belåning av disse. I en periode hadde jeg investert noe i en ETF. Alt dette ble handlet på en vanlig aksje og fondskonto.

Jeg åpnet IPS 15. desember 2008 og har plassert maksimalbeløpet, 15000 kr, hver år i fond til og med 2016.

Stort sett har det fungert greit. Nordnet har et stort antall fond. De oppgir at har over 600 fond fra minst 40 ulike fondsforvaltere. Mange av fondene har kun 100 kr som minste innskudd. Det er ofte mindre enn om du kjøpte direkte fra fondsforvalteren. De aller fleste fondene kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tar ingen administrasjonsgebyr eller andre faste gebyr for kontoen. IPS har ingen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorarene i de forskjellige fond.

Forbedringsmuligheter

Det er ikke mye som er galt, men det er noe småplukk som kunne forbedres.

Ordre avvises

Ved kjøp og salg av ETF fikk jeg ofte meldingen «ordren avvist». Det kunne være greit å vite hva jeg eventuelt gjorde galt og hvordan det kan rettes.

Raskere oppgjør

Det kunne vært ønskelig med raskere inn og ut betalinger. Ved kjøp av fond må ordren legges inn før 08:30. Penger som kommer inn på kontoen samme dag vil normalt godskrives kontoen etter denne fristen. Da blir de bare liggende der til neste dag. De bør se på muligheten til å forskyve denne fristen eller behandle innbetalinger raskere.

Utbetalinger må bestilles før kl 10:30. Banker behandler betalinger fire ganger daglig. Det burde være mulig også for Nordnet. Når fond selges vil kontoen ofte bli oppdatert etter denne fristen og pengene blir bare liggende til neste dag.

Det ville vært praktisk om en kunne betale regninger direkte fra Nordnet, eller at Nordnet tilbyr vanlig brukskonto.

Automatisk handel

Det er mulig å kjøpe fond automatisk. Når avtalen er registrert blir fondene belastet din Nordnetkonto den 28. hver måned. Du kan også kjøpe enkelte ETF-er gebyrfritt med månedlig sparing som belastes Nordnetkontoen den 5. i hver måned. Du må sørge for å ha penger hos Nordnet i tide. Du kan sette opp avtalegiro som flytter penger automatisk fra bank til Nordnet. Du må sørge for at gjøres tidsnok. Dette er omstendelig og lite fleksibelt.

Du bør kunne velge selv dato for månedlig kjøp av fond. Det bør også kunne belastes ekstern konto direkte. Skal du gjøre det i dag må du skrive ut en PDF-fil, fylle den ut for hånd og sende den inn.

Skal du gjøre det på nett må du sette opp en avtalegiro som utføres så tidlig at helligdager ikke fører til krøll. Da vil pengene ofte stå lenge på Nordnetkontoen ubrukt.

Rebalansering

Rebalansering slik det er i dag er svært tungvint. Du må oppgi hvor mange prosent du skal selge av hver enkelt fond og velge hvilke fond du vil bytte til. Fondene du vil bytte til kan ikke bare plukkes fra de fond du har i kontooversikten, men må søkes opp i hele databasen.

Det burde vært mulig å sette dette opp automatisk. Da oppgir du fordelingen og hvor ofte det skal rebalanseres, eller at det automatisk rebalanseres når fordelingen blir for skjev. La kundene styre dette.

En mulighet som gir kunden full kontroll er at kunden får opp en oversikt over sine fond og kan oppgi ønsket fordeling, trykker på en knapp og systemet ordner resten.

Spesielt ved pensjonssparing vil automatisk rebalansering og nedvektig når man nærmer seg pensjonsalder være ønskelig. De fleste som sparer til pensjon ønsker slik automatikk.

Personlig vil jeg ha full kontroll over valg av fond, rebalansering og nedvekting. Det er fint om dette kan automatiseres, så lenge jeg får fastsette detaljene rund når og hvordan dette gjøres.

Belåning

Du kan låne penger med sikkerhet i aksjer og fond med renter fra 1,69 %. De fleste kunder med en normalt høy gjeldsgrad vil betale 5,89 %. Nordnet er så vidt jeg vet det eneste som tilbyr lån mot sikkerhet i fond.

Nordnet tilbyr ikke belåning av investeringskonto. Netfonds gjør det. Der holdes kreditten på en separat konto utenom investeringskontoen. Dette betyr at investeringskontoen funger som sikkerhet, mens gjelden, nedbetaling av gjeld og renter holdes uten for. Det kan i noen tilfeller bety at kunden må ta penger ut av investeringskontoen for å betjene gjeld. Men det er like fullt en fin mulighet. Jeg håper Nordnet vil innføre dette og kanskje vurdere det i forhold til aksjesparekontoen.

Du kan bare belåne de verdipapir du har kjøpt og ikke de du kjøper. Det du kjøper kan bare belånes etter at du har kjøpt.

Jeg skulle ønske det var mulig å bare betale inn egenkapitalen på 10-15 % og låne resten med sikkerhet i det du kjøper. Slik fungerer det med boliglån. Du har egenkapital og låner resten til å kjøpe bolig.

Ønsker du å investere 100.000 i et fond som kan belånes 85 % må du først sette inn 15000 i egenkapital. Så får du bare kjøpt for 15.000. Når det er gjort er det ingen penger igjen og du har fondsandeler verdt 15.000. De kan belånes med 12.750 kr. Da kan du kjøpe nye andeler for 12.750 og sånn må du fortsette helt til du har 100.000 i fond. Dette blir mange transaksjoner og tar veldig lang tid.

Verdipapirer har den egenskap at de varierer i verdi kontinuerlig. Det kan jeg se at er et problem, men det bør kunne løses ved å legge inn noe sikkerhetsmargin.

Oppsummering

Jeg har brukt Nordnet lenge, er rimelig godt fornøyd og kommer til å fortsette å bruke Nordnet. De forhold som kan bedres er ikke så viktige at de avgjør mitt valg av av leverandør.

Mange synes det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over egen pensjon. Det er mange pensjonsordninger med forskjellige regler som gjør dette komplisert. I tillegg vil mange ha opptjening hos flere forskjellige arbeidsgivere. Det er derfor lett å ende opp med flere forskjellige fripoliser og pensjonskapital bevis liggende rund om kring. Det er uoversiktlig og dyrt.

Det er derfor forslag om å innføre en individuell pensjonskonto som en har gjennom hele livet uavhengig av arbeidsgivere. Regjeringen har en arbeidsgruppe som kom med en rapport i desember 2016. Det støttes også av finansnæringen og av fagforeningene. Et problem er at det finnes såpass mange ulike pensjoner at det å slå dem sammen vil være nærmest umulig. Det eneste som er praktisk mulig er å etablere et nettsted der en enkelte får en samlet og fullstendig oversikt over alle sine pensjoner. Når det gjelder en vanlig standard innskuddsbasert pensjon, så er det forholdsvis lett å samle på en konto. Dette er ordninger der det først fastsettes hvor mye som skal betales inn, så investeres pengene i fond og ved pensjonsalder betales det ut over en ti års periode.

Et problem er hvem som skal betale kostnadene. Et annet spørsmål er om det vil være kostnadseffektivt at bedriften oppretter og administrerer pensjonsordninger kollektivt for sine ansatte.

I dag velger arbeidsgiver leverandør og betaler de administrative kostnadene. Kostnader tilknyttet den enkelte arbeidstakers investeringsvalg dekkes av arbeidstaker. Prinsippet er ganske enkelt at den som tar valgene også tar regningen. Dersom den ansatte skal pålegges å selv velge leverandør vil det vøre naturlig at den ansatte også dekker kostnadene. Det vil føre til mindre pensjon og kan møte motstand fra fagforeningene.

Et alternativ som blir vurdert er at når den ansatte bytter jobb overføres pensjonen til ny arbeidsgiver isteden for at det blir utstedt pensjonskapitalbevis. Den modellen vil også innebære at den ansatte kan flytte pengene ut av arbeidsgivers ordning og inn på en individuell konto, men må da dekke kostnadene selv. Dersom det blir innført vil det være få som flytter over i en individuell konto. Den ansatte vil ikke vite hvilken pensjonsplan som gir høyest pensjon. Det eneste den ansatte vet er at å flytte til en individuell konto gir høyere kostnader. Det å flytte vil bare være aktuelt dersom en er rimelig sikker på at en oppnår en meravkastning høy nok til å dekke kostnadene.

En slik ordning vil bety at du får pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgiver samlet på en konto. Den ansatte vil i praksis fortsatt bli bundet av den pensjonsordningen arbeidsgiver har. Det blir en forenkling, men uten at den ansatte får full kontroll over egen pensjon.

Den enkle løsningen

Regjeringen har gjort dette unødvendig komplisert ved å utrede flere mulige modeller for en pensjonskonto. I tillegg har regjeringen blandet spørsmålet om en pensjonskonto sammen med alle andre mulige endringer av pensjonen. Det rapporten tar opp er om arbeidsgiver skal betale fra første krone og ikke bare på den delen av lønnen som overstiger grunnbeløpet. De vurderer om kravet om 20 % stilling og 1 års medlemskap skal fjernes eller reduseres. De vurdere også om den nedre aldersgrensen på 20 år skal senkes. I tillegg til alt dette utreder de mulighetene for individuelle innbetalinger.

Det blir unødvendig komplisert når temaet en individuell pensjonskonto blandes sammen med alt det andre. Problemstilling rundt en individuell pensjonskonto burde vurderes separat uavhengig av alt det andre.

For en helt vanlig standard innskuddsbasert pensjon er det tre ting som kan gjøres enkelt uten noe mer om og men.

1. Gjør det mulig å flytte pensjonskapitalbevis over i IPS. Reglene for utbetaling og skatt er så like at det ikke bør by på problemer. Da vil alle de som har IPS kunne samle alt på en konto.

2. Selvstendig næringsdrivende som har pensjonsordning bør kunne sette inn pensjonskapitalbevis, slik at alt blir samlet på en konto.

3. Det etableres en konto for pensjonskapitalbevis. Når den ansatte slutter i jobben skal han informere arbeidsgiver om hvor han har en slik konto og arbeidsgiver sørger for pensjonskapitalbeviset settes inn på denne kontoen. Har han ikke slik konto blir han pålagt å opprette en. Dette fører til at alle pensjonskapitalbevis samles på et sted. Den ansatte vil bli nødt til å velge institusjon for en slik konto og vil dermed bli nødt til å sette seg inn i gebyrer og vilkår. Det gir mer eierskap til egen pensjon og dermed konkurransen i markedet.

Dersom det i tillegg lages en database over alle pensjonsrettigheter, tilsvarende gjeldsregistret, så hvil den enkelte få en total oversikt samlet på ett sted.

Det du kan gjøre

Sjekk pensjonen på Norsk Pensjon. Dersom du finner ett eller flere pensjonskapitalbevis så flytt dem til KLP. Da sparer du gebyrer og du får samlet dem på ett sted. Les gjerne min artikkel Slik får du mer pensjon.

Last ned arbeidsgruppens rapport.

Regjeringen har nå sendt forslag om forskrift til aksjesparekontoen ut på høring. Høringsfristen er 12. mai. Det vil derfor fremdeles ta noe tid før aksjesparekontoen er på plass.

Aksjesparekontoen skal kunne tilbys av banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

I en overgangsperiode er det mulig å flytte aksjer og fondsandeler skattefritt inn på en aksjesparekonto. Opprinnelig skulle en slik overgangsordning vare ut 2017. Nå åpner regjeringen for at den kan forlenges.

Forslaget har også regler om flytting av aksjesparekonto. Institusjonene får maksimalt 10 virkedager til flytting. Det vil også bli tak på gebyrer ved flytting. For å gjøre det lett å flytte vil det også være regler mot å låse aksjesparekontoen til andre tjenester hos samme tilbyder.

De vil være mulig å ha flere aksjesparekonti, men kun en hos hver tilbyder. Regjeringen vurderer å endre skatteloven slik at deler av beholdningen kan flyttes. Det betyr at du kan flytte hele kontoen eller bare deler av investeringene. Siden lovendring tar litt lengre tid vil en i første omgang bare ha mulighet til å flytte hele kontoen. Forskriften vil pålegge institusjonene å utveksle all nødvendig informasjon ved flytting slik at inngangsverdier og skjerming følger med. Ved delvis flytting av aksjer eller fondsandeler vil en bygge på fifu prinsippet på samme måte som ved salg.

Regjeringen legger ikke opp til noen forandringer i det opprinnelige forslaget. Det eneste som kan plasseres på kontoen vil være børshandlede aksjer og egenkapitalbevis innenfor EØS. Aksjefond registrert i EØS kan også kjøpes forutsatt at de har en aksjeandel på minst 80 %. Utbytte fra aksjer og fond går ikke inn på kontoen og blir beskattet etter vanlige regler. Kontanter kan holdes på kontoen, men gir ingen renter. Det har kommet sterke ønsker om å endre disse forholdene, men det er tydeligvis ignorert av regjeringen. Det er liten grunn til at regjeringen vil endre holdning etter høring.

Aksjesparekontoen vil ha en mindre gunstig måte å beregne skjermingsfradraget på slik at faktisk får en høyere skattepliktig gevinst. På en vanlig aksje og fondskonto får du skjermingsfradrag basert på de aksjer du eier 31.desember.

På en aksjesparekonto er det ikke slik. Det er bare innskutt beløp som gir skjerming. All avkastning holdes utenom. Det verste er at skjermingsfradraget beregnes på det laveste nivået i løpet av året. Dette er gjort for å hindre folk i å investere rett før nyttår for å få skjermingsfradrag. På en vanlig aksje og fondskonto kan du sette inn penger rett før årsslutt og kjøpe aksjer og får skjermingsfradrag. Det er ingen planer om å endre på det. men hvis folk gjør det samme på en aksjesparekonto, mener regjeringen at det er spekulativt å uønsket.

Det greieste ville vært om en i aksjesparekonto fikk skjermingsfradrag for de aksjer og fondsandeler en eier 31. desember. Kontanter kan da holdes utenom. Jeg forstår ikke at det skulle være et større problem innenfor aksjesparekonto en ellers.

Les mer om høringen på Finansdepartementets sider. Last ned høringsnotatet her.

Les min omtale av aksjesparekonto.