Nå nærmer påsken seg og da er det lett at pengebruken sklir ut. Du får ingen dårlig påske av å være prisbevisst. Det er naturlig å bruker mer penger i ferien og høytider enn ellers. Men det kommer flere høytider og mer ferie senere som også skal nytes. Det er uansett slik at en ikke kan bruke mer penger enn det økonomien tillater.

Billig hotell og flyreiser

For de som bestiller på nett er det tre greie rabattordninger:

1. Coop har en egen hotellportal
2. Viatrumf gir trumf poeng for handel på nett
3. KickBack.no gir penger tilbake på netthandel

Bruker du disse sidene vil du kunne spare en god del penger.

Kjøp snop i dagligvareforretning

Dette er elementært, men fort å glemme. Kjøper du i kiosken, på bensinstasjonen, på toget eller flyplassen blir det dyrt.

Valuta

For de som skal utenlands så er det mye å tjene på best mulig vekslingskurs. Bruker du kort i utlandet vil det være et valutapåslag på 1,75-2 %. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på sine debet og kredittkort. Du bør likevel bruke kort fordi det å kjøpe utenlandske sedler i bank i Norge er mye dyrere. Betal alltid i lokal valuta. De brukerstedene som tilbyr å betale i norske kroner tjener mye på å gi deg en ugunstig vekslingskurs.

Enkelte minibanker i utlandet forsøker å lure deg til å belaste kortet i norske kroner. Da får du en svært dårlig vekslingskurs. Da må du lese nøye og ikke automatisk velge de minibanken anbefaler. Du kan bli nødt til å trykke på rød knapp isteden for grønn, flere ganger bli spurt om du virkelig vil dette også videre. Pengene kommer uansett ut i lokal valuta.

Det kan være greit å ha noe kontanter med seg. Jeg bruker Forex Bank. De tjener penger på valutakursene slik som andre banker, men tar ikke noe flatt gebyr på toppen. Det du ikke bruker i utlandet kan du veksle tilbake gebyrfritt mot kvittering.

Bruk biblioteket

Jeg har tidligere nevnt fordelen med å bruke biblioteket. Det å kjøpe bøker bare for å ha noe å lese på toget eller på hytta koster unødvendig mye penger. Biblioteket har et så stort utvalg at de fleste vil finne noe de liker.

Sjekk gjerne ut Krimboka, som er min blogg der jeg skriver litt synsing om bøker og forfattere.

Hold fartsgrensene

Det er mye politi ute på veiene. Bøtene er høye. Ulykker koster enda mer. Ta det med ro. Du har ferie.

YS, LO og Virke er enige om mellomoppgjøret. De følger den samme rammen som i LO-NHO-oppgjøret på 2,4 prosent og har en lav- og likelønnsprofil. Dette er med på å gjøre meg enda sikrere på at disse prosippene vil gjelde også for mellomoppgjøret i staten. Det vil i så fall bety at det blir lite i lønnsøkning på meg ved dette oppgjøret.

Et av spørsmålene en må ta stilling til når en sparer i fond er hvor mange fond. Her er det nok ingen fasit. Det er litt avhengig av hvor enkelt en vil ha det, hvor aktiv en vil være og hvilken risiko en vil ha.

Ønsker en å fordele sparingen på aksjer, rentepapirer og råvarer må en ha flere fond. Men selv de som ønsker 100 % i aksjer må bestemme seg for antall fond.

Det enkleste er ett fond

Ønsker en kun ett fond er et globalt indeksfond det som sannsynligvis er gunstigs. Indeksfond har lave kostnader. Ved å velge et globalt fond får en med seg hele verden og dermed lavere risiko.

Ulempen er at en får med seg alt som er, både bra og dårlig, Du har nå alt investert i kun et marked og følger kun en indeks. Kort fortalt du har alle eggene i en kurv. Denne kurven er riktig nok tryggere enn andre kurver når det gjelder aksjer. Rebalansering blir umulig med kun et fond. Rebalansering innebærer at en fordeler investeringene mellom forskjellige fond. Så utvikler markedene seg ulikt slik at fordelingen over tid blir annerledes enn det du opprinnelig hadde satt. Da flytter du penger slik at du kommer tilbake til den opprinnelige fordelingen. Du selger litt av det som har steget mye og kjør det som har falt eller hatt en mindre verdistigning. Du får da en mer stabil verdiutvikling og muligens også høyere avkastning.

Noen få fond

Ønsker en å ha en enkel portefølje og samtidig ha fordelen av rebalansering kan en velge for eksempel 3 fond. Ved å velge indeksfond så får en lave kostnader. En mulighet her er å velge et globalt indeks fond til mesteparten av pengene, noe i et indeksfond for fremvoksende markeder og en mindre andel i et norsk indeksfond. Dette er en enkel portefølje. Bestem deg for fordelingen og rebalanser 1-2 ganger i året. Når markedene utvikler seg opp eller ned vil trenden vare en stund. Det er derfor ikke lurt å rebalanser for ofte, men vent en stund. har det vært lite endringer i porteføljen kan en godt vente til det er mer i utakt. Det blir generelt ikke anbefalt å rebalansere mer enn en til to ganger i året, eventuelt med enda lengre intervaller.

Fordeling mellom fondene må en åpenbart bestemme selv. Men jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % i Norge, litt mer i vekstmarkeder og resten globalt. Norge er riktig nok en liten åpen økonomi. Oslo børs har større svingninger er andre børser. Men økonomien er og har lenge vært grunnsolid. Det er stor grad av politisk stabilitet. Selv om politikere gjør mye rart så er det ingen ting mot Russland, Øst-Europa. Latin-Amerika og Sør-Europa som for eksempel Hellas. Jeg er fullt ut klar over at det er noe som heter «home country bias». Men hvor problematisk det er vil åpenbart være avhengig av om hjemlandet er Zimbabwe eller Norge.

Mer avansert med flere fond

Noen vil gjøre det mer avansert ved å ta inn enda flere fond. Det finnes bransjer som har gjort det spesielt godt som teknologi og helse. Små selskaper kan også være en god investering. Store aksjefond holder seg gjerne unna små selskaper fordi omsetningen er for liten. Slike fond har mye penger å plassere og det å spre et stort beløp på et stort antall selskaper er derfor ikke ønskelig. Et annet forhold er at skulle et stort aksjefond kjøpe mye i et lite selskap vil det presse prisen opp. Tilsvarende kan kursene presses ned hvis de selger.

Siden store aktører gjerne holder seg unna små selskaper kan disse gjerne bli undervurdert slik at avkastningen blir høyere.

Gull har en tendens til å stige i verdi når aksjemarkedet faller eller det er frykt for slikt fall. Ved å ha investeringer i fond med tilknytting til gull får du en dobbel effekt av et børskrakk. Du selger gullet dyrt og kjøper aksjer billig.

Problemet med en slik avansert portefølje er at investeringene blir fordelt på mange fond. Ofte må du kjøpe aktive forvaltede fond som har høye forvaltningshonorar eller kjøpe ETFer som er litt mer kompliserte å kjøpe og som også har høye gebyrer ved kjøp og salg.

Med en for avansert portefølje kan du bli nødt til å foreta justeringer ofte. Dette skyldes at med så mange forskjellige investeringer er det stor sannsynlighet for at noen vil utvikle seg helt forskjellig fra resten og at fordelingen dermed fort blir veldig skjev.

Finansnerden er en som har tatt dette litt lengre enn det jeg mener er nødvendig for folk flest.

Tidligere har jeg beskrevet min ideelle portefølje der jeg legger hovedvekt på indeksfond og investeringer i politisk stabile regioner og litt i bransjefond for å få opp avkastningen.

Jeg har gått bort i fra den og valgt en enklere portefølje kun bestående av indeksfond. Mine investeringer er giret. I tillegg har jeg kredittkortgjeld. Det å håndtere belåningen og kortene er komplekst nok. Et annet forhold er at forvaltningshonorarene betyr betydelig mer når porteføljen er giret.

For folk flest er det den første eller andre modellen som er mest aktuelt. Så kan en eventuelt bygge på etter hvert.

Andre aktivaklasser enn aksjer i tillegg

Rentepapirer, råvarer og eiendom er aktuelt for å få ned risikoen. Et spørsmål er da hvor høy risiko en er villig til å ta og hvor mye kompleksitet en ønsker.

Er man ung og skal spare til pensjon så er en høy aksjeandel det som sannsynligvis er gunstigs. De som er eldre kan også ha en høy andel aksjer hvis porteføljen utgjør en liten andel av de totale eierandelene. En i femtiårene med nedbetalt bolig og en halv million i banken som ønsker å starte fondssparing med 1000 kr i måneden kan godt velge en høy andel aksjer. Pengene skal trossalt vare i flere tiår etter at en er blitt pensjonist. Et lite beløp i fond vil uansett ikke være avgjørende for din pensjon.

Når jeg snakker om en høy andel aksjer så mener jeg 80-100 %. Det finnens noen undersøkelser som kan tyde på at 80 % aksjeandel gir minst like stor avkastning som 100 %. dette skyldes effekten av rebalansering. Spesielt ved børskrakk vil en ha mulighet til å kjøpe aksjer billig. Selv om en skal være forsiktig med å stole på slike undersøkelser så tror jeg en ikke taper mye på å ha inntil 20 % i obligasjoner. Det forutsetter at en rebalansere jevnlig og spesielt ved børskrakk. Et forhold som også spiller inn er at rentene i obligasjoner beskattes hvert år selv om de blir reinvestert. Dette er ikke et problem hvis du har porteføljen på en konto uten løpende beskatning.

Når det gjelder råvarer og eiendom vil vel de fleste ha mye sparing i egen bolig. Så er det et spørsmål om hvor kompleks en ønsker at porteføljen skal være.

En mulighet er å starte med 80-100 % aksjer og når porteføljen blir stor og en i tillegg nærmer seg tidspunktet når pengene skal brukes kan en tone ned risikoen.

Start med det enkle og eventuelt bygg ut kompleksiteten etter hvert. Det aller viktigste er å komme i gang.

Se min oversikt over indeksfond.

ETF eller indeksfond?

Jeg har hatt 20 % ulønnet permisjon fra og med 1. mars 2014. Nå har jeg sagt opp 20 % med virkning fra og med 1.juli. Jeg fikk bekreftet i dag at oppsigelsen er akseptert. Det betyr at nå er det ingen vei tilbake. Jeg kommer til å fortsatt jobbe 80 % inntil videre, så er planen å gå ned til 60 %. Når det eventuelt er aktuelt er usikkert. Et spørsmål er hva arbeidsgiver mener, noe annet er hva min økonomi tillater. Slik det ser ut nå bør det være mulig 1. januar 2020 eller tidligere. Kredittkortene regner jeg med er nedbetalt innen den. Gjelden vil uansett være redusert så mye at jeg kan klare meg med lavere inntekt. Forbruket er kuttet så mye at det ikke er mye mer å hente. Fokuset nå vil være på økte inntekter.

I vår er det mellomoppgjør. Det betyr at det kun er lønn det forhandles om. Det betyr også at det bare blir mindre justeringer. Partene er enige om at det skal bli et moderat oppgjør.

NHO og LO er enige. De er nå blitt enige om en ramme på 2,4 %. Alle får 0,50 kr i tillegg pr. time. De med lønn under 90 % av gjennomsnittet får et tillegg totalt på 2 kr i timen.

Dersom dette blir resultatet også i staten får jeg ca. 40 kr. mer netto utbetalt i måneden.

Jeg vil anta at rammen i staten vil ligge på omtrent samme nivå og at det også der vil være en lavlønnsprofil. De som ikke kommer inn under gruppen lavtlønnet vil få lite i lønnsøkning i år. Jeg tviler på om det blir lokale forhandlinger i år. Det er lite penger og det er en stor motstand fra fagforeningene mot lokale forhandlinger. Sannsynligvis blir det en mindre justering av lønnen 1. mai der de lavtlønnede får litt mer.

Jeg har nå laget en oversikt over utvalgte økonomiartikler på Sparesiden. Dette er gjort for å gjøre det lettere for mine lesere og finne frem på bloggen. Jeg har delt artiklene inn i Verdipapirer, pensjon, gjeld og diverse. Jeg legger til flere artikler fortløpende. Jeg har også brukt noe tid på å fikse språklige feil.

Jeg har en investeringsstrategi der jeg belåner investeringer i fond. Problemer er at jeg må ha noe penger selv. Egenkapitalen er finansiert med kredittkort. Det gjør at den blir svært dyr. For å redusere kostnadene sørger jeg for å ha minst mulig egenkapital. Jeg har nok egenkapital til å utnytte kreditten hos Nordnet maksimalt og litt sikkerhetsmargin. Stiger verdiene så jeg får mer egenkapital enn jeg trenger selger jeg fond og betaler ned på kredittkortgjelden.

Opprinnelig var planen å ha 50 % globalt, 30 % i vekstmarkeder og 20 % i Norge.

Problemet er bare at fond i vekstmarkeder bare kan belånes med 75 % mot 85 % for de andre fondene.

Jeg har derfor valgt å flytte 89 % av beholdningen i KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II over i KLP AksjeVerden Indeks. De resterende 11 % selger jeg og betaler ned på kredittkortgjelden. Dette gjør at jeg får ut 12.700 kr. Et annet poeng er jeg har mindre investert i aksjemarkedet slik at risikoen går ned.

KLP AksjeVerden Indeks investerer 10-15 % i vekstmarkeder og resten globalt, men det viktigste er at det kan belånes 85 % mot kun 75 %.

Jeg får en avkastning på egenkapitalen som ligger betydelig høyere enn renten på kredittkortene, derfor investerer jeg så mye som mulig. Når kredittgrensa hos Nordnet er utnyttet fullt ut vil ekstra egenkapital ikke kunne gires og da er det bedre å bruke den til å nedbetale kredittkortene.

Torsdag 16. mars er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

For en tid siden forsøkte jeg å bare bruke bankkort og kontanter for å få ned forbruket. Jeg merket ingen vesentlig nedgang. Det er mulig forbruket ble redusert med ca 5 %. Men det er vanskelig å si siden forbruket varierte noe fra måned til måned. Det lå innenfor det som var normalt.

jeg har prøvd å finne ut hvorfor det ikke fungerte og har flere mulige forklaringer.

Det er mulig jeg gjorde det feil. Det er tungvint å finne en minibank, ta ut penger for så å gå å handle. Jeg valgte å bruke bankkort i butikken og ta ut penger nå jeg handler. da brukte jeg kontanter til jeg gikk tom og så bankkort på nytt i butikken med tilhørende kontantuttak. Det betyr at noen transaksjoner ble foretatt med bankkort og ikke kontanter.

Det er mulig jeg stolte for mye på automatikken. Det er mulig at jeg bare handlet som før og håpet at kontantbruk på magisk vis skulle redusere forbruket. Det jeg vet er at for å kutte i forbruket må en ta bevisste valg. En må bestemme seg for hva en skal kjøpe og hva en ikke skal kjøpe.

Kjøpsbeslutningen tas før betaling. Tanken er at når en betaler med kontanter blir det mer synlig hva en betaler. Det tar også litt tid å finne frem penger å så overlevere dem. Det skal da teoretisk sett føre til at du tenker deg litt bedre om før du bruker penger. Problemet er bare at du ikke tar kjøpsbeslutningen når du står i kassa og betaler. Beslutningen tas når du plukker varene fra hylla. Det er uaktuelt å legge varene tilbake uansett. Går jeg ut og spiser har jeg bestemt meg på forhånd hvor jeg skal og omtrent hva jeg skal spise lenge før jeg betaler.

Mindre belastende å bruke «egne» penger. Det blir kanskje lettere å handle når pengene kommer fra bankkontoen og ikke kreditt man forsøker å betale ned. jeg hater å ha penger i banken. De gjør ingen nytte. De kunne vært investert eller brukt til å redusere utestående på kredittkortene. Det eneste jeg hater mer enn penger i banken er kredittkortgjelden. Når er saldoen på min konto 0,00 og jeg er strålende fornøyd. nå er det ingen penger som er uvirksomme.

Problemet er at jeg ikke vet hva som gjorde at den store effekten i alle fall tilsynelatende uteble. Uansett så sluttet jeg. Det var lite poeng i å gi opp bonuser og rabatter som fulgte med kredittkortene og i tillegg tape renter på å ha kontanter liggende bare for å bruke en teknikk som ikke hadde merkbar effekt på forbruket.

Det jeg har gjort og som faktisk virker er å handle sjeldnere og tenke gjennom hva jeg kjøper. Jeg har nesten sluttet å spise ute. Jeg bestemte meg for å prøve og se om dette er til å leve med. Foreløpig går det greit. Det er kanskje ting man tror man ikke kan klare seg uten. Jeg valte bevist å prøve billigere varianter og fant ut at det ikke er så ille.

Det er fort å legge seg til vaner og så tro at slik må det være for å ha et fint liv. Da kan en se om det går greit uten i en periode.

Det jeg gjør er å ha minst mulig i banken, bare nok til å dekke regningene. Ellers betaler jeg ned mest mulig på det dyreste kortet. De tre billigste kortene sørger jeg heltiden for at er utnyttet maksimalt ved å flytte penger over til det dyreste kortet. Jeg bruker kredittkort til alle kjøp fordi det ikke er penger noe annet sted og det skal det heller ikke være. Sammen med kutt i forbruket så har dette en stor effekt. Rabatter og bonuser jeg får ved å bruke kredittkort utgjør ikke mer enn en drøy hundrelapp i måneden, men det er greit å ta med seg. Det aller viktigste er forbrukskutt.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Det hender at det blir presentert regneeksempler som viser at et serielån over 20 år koster mindre enn et annuitetslån. Men de er basert på en feilaktig logikk.

Med et serielån betaler du mye tidlig og mindre senere. Det gjør at hver krone du har lånt i gjennomsnitt betales tilbake litt tidligere og du sparer renter. Det er ikke noe nytt. Betaler du tilbake lån raskere sparer du penger. Sånn fungerer lån. Du beholder pengene i gjennomsnitt litt kortere tid og betaler mindre renter. Du får ikke noe gratis. Kjøper du en halv kilo poteter betaler du mindre enn om du kjøper en hel kilo, men det betyr ikke at det er lønnsomt. Du betaler mindre og du får mindre.

Med et serielån betaler du et fast beløp i avdrag hver måned pluss renter. Det betyr at du betaler mye første måned når det er mye renter og så reduseres inn betalingen etter hvert som gjelden blir mindre.

Et eksempel

Et lån på 2.000.000 med 2,5 % rente nedbetalt over 20 år.

Første måned betaler du 8.333,33 kr i avdrag og 4166,67 i renter. Totalt kr 12.500 kr. Andre måned betaler du 8.333,33 kr i avdrag og 4149,31 kr i renter. Totalt 12.482,64 kr.

Du betaler stadig mindre inn på lånet etter hvert som gjelden blir mindre. Det er samme logikk som kredittkortene bruker og som gjør det unødvendig dyrt.

Hvis målet er å spare renter burde du fortsette å betale 12.500 kr i måneden til lånet er nedbetalt.

Når unge etablerer seg, får sin første jobb og kjøper bolig gir denne typen lån ingen mening. Lønnen er gjerne lav i startfasen og så får en lønnsøkninger, forfremmelser og andre lønnsmessige opprykk etter hvert. Da er det meningsløst å ha høye innbetalinger i starten, når en har trangest økonomi og så redusere innbetalingene etter som en får stadig bedre råd.

Det finnes mange grunner til å betale inn mindre på et lån. Men hvis målet er å spare renter er det det dummeste du kan gjøre. Skal du spare renter på et lån må du holde innbetalingen på samme nivå eller helst øke den etter hvert som du får bedre råd, ikke redusere innbetalingen.

Har du råd til å betale 12.500 kr første måned så har du vel råd til å fortsette med det. Da blir du ferdig med lånet raskere og du sparer renter. Et slikt lån kalles annuitetslån og det er selvfølgelig billigere. Dersom målet er å spare renter så skal du ha et annuitetslån der innbetalingen hver måned setes så høyt som din økonomi tåler.

Serielån er boliglån med kredittkortfelle der långiver reduserer innbetalingene når gjelden minker slik at nedbetaling tar unødvendig lang tid.

Regneeksemplene som angivelig skal vise at serielån er billigere enn annuitetslån baserer seg på en feil logikk. Eksemplene er basert på forestillingen om at det er om å gjøre å bruke 20 år på nedbetalingen uansett. Men hvis målet er å spare renter så bør en heller fokusere på hvor mye en har råd til å betale hver måned.

Det kan hende du vil stramme inn på forbruket i starten og heller betale inn litt ekstra på lånet. Det er helt greit, men det kan du også gjøre med et annuitetslån.

Hvis du bruker serielån med den begrunnelse at du kan leve litt sparsommelig de første årene så er det feil logikk. Etter 15 år vil du fortsatt se at de månedlige innbetalingene stadig minker. I tillegg kommer inflasjon som gjør at realverdien av innbetalingen er nå mye lavere. Det å fortsette med stadig lavere innbetalinger med den begrunnelse at du strammet inn på forbruket i en periode for 10-15 år siden gir ingen mening hvis målet er å spare renter.

Dersom banken din viser deg et regnestykke der et 20 års serielån blir fremstilt som billigere enn et 20 års annuitetslån så bare ignorer de regnestykkene.

Spør banken hvor mye du må betale i renter og avdrag første måned på serielånet. Hvis det beløpet er et du kan klare så be om et annuitets lån med det beløpet som innbetaling hver måned. Da blir du ferdig med lånet på mindre enn 20 år og sparer renter. Hvis du er opptatt av å spare renter er det innbetalingene du må fokusere på og ikke være fiksert på nedbetalingstiden skal være 20 år. Så bør du be banken regne ut hvor mye et slikt annuitetslån vil koste i renter. Det er det tallet du skal sammenligne med serielånet de tilbyr.

Avslutningsvis vil jeg bare nevne at jeg her ikke har tatt stilling til om en bør være opptatt av å spare låne renter fremfor å investere penger.

Dersom gjelden er billig, den er på et håndterlig nivå og en har noe tilstrekkelig egenkapital i boligen er det ikke galt å redusere innbetalingen og heller investere pengene. Men du trenger ikke et serielån for å få det til. Det er uansett ikke gunstig med et lån der terminbeløpet automatisk blir satt stadig lavere uavhengig av om du ønsker/trenger redusert innbetaling.