Ved årsskifte er det alltid naturlig å legge planer for det nye året. Det er vanskelig å være konkret fordi det er for mange forhold jeg ikke har kontroll over. Økonomien vil i stor grad styres av utviklingen på børsene der selv små endringer kan gi store utslag. Inntektene fra bloggene vil åpenbart styres av hvor gode annonsører jeg finner og av hvor høy trafikk jeg får. Jeg har derfor valgt å sette opp noen punkter over forhold som jeg kan kontrollere.

Investeringer

Jeg har en aksje og fondskonto hos Nordnet som er giret. Der har jeg kun indeksfond, 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge. Overskuddet fra bloggene blir investert i fond ellers så følger jeg min tidligere beskrevet investeringsstrategi. Jeg kommer til å kjøre på for fullt og ikke tone ned investeringene før jeg har nådd de mål jeg har satt meg. Så skal jeg gradvis gå ut av fond og redusere gjeld og risiko. Når det er gjort håper jeg å kunne gå ned til 60 % stilling. Feilen jeg gjorde i år var å trekke meg ut for tidlig. Planen var å gå gradvis ut i løpet av 2016 og gå ned til 60 % stilling fra 2017. Jeg satset på at en god avkastning i markedet og kutt i forbruk skulle gjøre dette mulig. Den gode avkastningen uteble og forbrukskutt er lettere sagt enn gjort. Nå er jeg tilbake med å investere for fullt. Reduksjon av stilling får komme når økonomien tillater det.

IPS

Etter de siste endringer i skattereglene har jeg besluttet å stoppe innbetalingen til IPS. Jeg kommer til å rebalansere 31. januar som normalt og ellers hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet. Det blir ingen andre endringer i IPS i 2017.

Gjeld

Gjelden håndteres slik det er mest økonomisk fornuftig. Det betyr at jeg kun betaler minstebeløpet på studielånet. Kreditten hos Nordnet utnyttes maksimalt. Jeg har fire kredittkort og betaler ned det dyreste først.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg må finne andre inntektskilder til bloggene. Tradedoubler gir lite penger. Det er også stadig flere annonsører som avslutter samarbeidet med Tradedoubler.

Så vil jeg til slutt ønske alle lesere et godt nytt år!

Et gjeldsregister har lenge blitt diskutert i Norge, men hva er det, og hva vil effekten av et slikt register bli?

Norges samlede forbruksgjeld vokser raskt, og stiger med cirka 10 prosent i året. Per dags dato er den samlede forbruksgjelden på rundt 100 milliarder kroner, og et eventuelt gjeldsregister vil bidra til å forhindre at denne typen gjeld blir misligholdt.

Gjeldsregister – sanntidsdatabase over din gjeld

Det finnes ikke et gjeldsregister i Norge per dags dato. Det betyr at banken ikke har noen forutsetning for å vite om du allerede har lån hos andre med mindre du selv oppgir det når du søker om lån. I teorien kan du derfor ta opp mange forbrukslån samtidig.

Ifølge Norges Bank vil en sterk vekst i forbrukslån øke sårbarheten ved et tilbakeslag i økonomien. Et gjeldsregister vil kunne oppgi informasjon om din gjeld i sanntid, og dermed minske sårbarheten ved å kunne avslå lånesøknader dersom du allerede har lån hos andre aktører.

Et gjeldregister hindrer deg i å låne over evne

Slik det er i dag kan du søke om og få innvilget flere forbrukslån samtidig. Dette er verken privatpersoner eller utlånere tjent med. For låntakere kan flere lån være vanskelig å betjene, og dermed bidra til økonomisk uføre. For bankene betyr dette at sjansen for ansvarlig långivning reduseres, og naturligvis mindre penger i kassa.

– Gjeldsproblemer er et betydelig samfunnsproblem som medfører store kostnader både for den som rammes og for samfunnet. I dag kan en person med svak økonomi ta opp svært mange forbrukskreditter i løpet av kort tid, fordi kredittyterne ikke har adgang til å undersøke hvor mye gjeld kundene har fra før. Dette er en viktig årsak til gjeldsproblemene vi ser i dag, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne på regjeringen.no.

Utelatt informasjon om gjeld ikke lenger et problem

Ifølge en analyse GE Moneybank (nå Santander) gjort allerede i 2008, kom det fram at fellesnevneren for personer med gjeldsproblemer var at de hadde inngått låneforpliktelser med en rekke banker og finansieringsinstitusjoner fra før. Denne informasjonen har de deretter unnlatt å oppgi til banken de søkte hos.

I kombinasjon med dagens kredittvurdering vil et gjeldsregister i større grad sørge for at folk som ikke bør få lån, ikke får det.

Nå som det er vedtatt skatteendringer er et spørsmål om det er lurt å selge aksjer og aksjefond nå før skatten går opp.  Jeg er helt uenig i at det er lurt. Fordelen av å utsette skatten et eller flere år er mer enn nok til å veie opp den økte skatten.

Dersom du vurderer å selge nå bare for å realisere gevinst betyr det at pengene må flyttes over i alternativer du ellers ikke ville ha valgt. Dette er alternativer du mener er dårligere fordi de har for lav forventet avkastning, for høy risiko, dårlig likviditet eller andre svakheter. Ved å flytte over i disse investeringene kommer du dermed dårligere ut. Tapet kan begrenses ved raskt å flytte tilbake til de opprinnelige investeringen, men et tap blir det. Du vil uansett i en periode sitte med pengeplasseringer som ikke er slik du mener det optimalt bør være.

Spørsmålet blir da om denne ulempen kan oppveies av å betale litt lavere skatt på gevinster i år.

Selger du i år må du betale 28,75 % skatt av gevinsten. Det får du på skatteoppgjøret i juni 2017. For å unngå renter så bør du betale inn skatten 31. mai 2017. Selger du i 2017 betaler du 29,76 % skatt vet skatteoppgjøret i juni 2018. For å unngå renter må dette betales senest 31. mai 2018. Har du en gevinst på 100 kr kan du dermed velge mellom å betale 28,75 kr i skatt 31. mai 2017 eller 29,76 kr 31 mai 2018. det tilsvarer en årlig rente etter skatt på 3,51 %. Eller for å si det på en annen måte: Du kan velge mellom å betale 100 kr til kemneren i 2017 eller 103,51 kr et år senere.

Det er ikke vanskelig å finne investeringer som gir høyere avkastning enn dette etter skatt. Forventet avkastning i aksjemarkedet er typisk 8-10 %. Selv om en trekker fra skatt og forvaltningshonorar kommer en bedre ut enn 3,51 %

For de som sparer langsiktig er det ikke et valg mellom å betale skatt nå eller om ett år. Da er valget om en vil betale skatt nå eller vente i mange år.

Har du et aksjefond du har tenkt å beholde i 20 år kan du selge nå for så å kjøpe deg inn igjen etter en stund og selge om 20 år. Det du oppnår med det er å betale skatt i år for gevinster du har hittil slik at det blir litt mindre skatt å betale når du selger fondet om 20 år. I praksis betyr dette at du betaler 100 kr til kemneren 31. mai 2017 for å slippe å betale 103,51 kr om 20 år.

Det er to forhold jeg ikke har tatt med her. Det ene er skjermingsrenten, det andre er formueskatten.

Skjermingsfradraget for 2016 får du for de aksjer og aksjefond du eier 31.12.2016. Det gjør det enda mer gunstig å vente med å selge.

Ved å selge nå må du betale inn ekstra skatt i 2017. Det gjør at du blir litt fattigere og dermed får mindre formueskatt i 2017. Men det er lite du sparer.  For hver hundrelapp i skattepliktig gevinst betaler du 28,75 kr i skatt og sparer dermed 0,24 kr i formueskatt i 2017. Det skal ikke mye avkastning til på de 28,75 kr for å veie opp dette. Et annet poeng er at de fleste ikke betaler formueskatt.

En oppsummering av fordelen ved ikke å selge

1. Du beholder en portefølje som du mener er optimal.
2. Du får utsatt skatt.
3. Du får et år til med skjermingsfradrag.

Mitt poeng er ikke at du nødvendigvis skal beholde de investeringene du har, men at det å selge bare for å spare skatt ikke er lurt. Sitter du med en ideell portefølje er det dumt å ødelegge den for lengre eller kortere tid bare fordi skattereglene endres.

De lokale lønnsforhandlingene i staten er nå ferdige. Jeg får ca. 580 kr mer netto utbetalt i måneden. Det er ikke spesielt mye, men alle monner drar. Det utbetales nå rett før jul med etterbetaling fra 1 juli. Det blir en grei julebonus. Tar jeg med lønnsøkningen 1. mai har jeg totalt gått opp 4,54 % i år.

Desember ser ut til å bli en grei måned økonomisk sett. Avkastningen i fondene er så høy at jeg tjener mer på børsen enn på jobben. Det blir spennende å se hva totalen blir ved årsslutt. Hittil i år har jeg hatt positiv avkastning både i IPS og på min vanlige aksje og fondskonto. Nettoformuen ved utgangen av året vil sannsynligvis ligge på omtrent samme nivå som med staren av året. kraftig kursfall i januar og en høy restskatt er grunnen til at det ikke går bedre. Lønnsøkningen kommer godt med. Det skal ikke mye til før jeg har en økning i nettoformuen i 2016.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 8,15 % i november og 29,09 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 7,81 % i november og 27,58 % hittil i år.
• Gjelden totalt har økt med 5,80 % i november og 27,88 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden har økt med 1,42 % i november og 31,69 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 6,64 % i november. Den er redusert med 30 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -17,41 % (-18 % årlig nominell rente)
IPS 3,59 % (3,92 % årlig nominell rente)
Totalt -0,64 % (-0,70 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,7 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,02 % nominell rente og 9,40 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,90 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i november tilsvarer en årlig nominell rente på 49,03 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto kjøp av fond kr 37.500 i november og kr 116.161,05 hittil i år.
Netto kontantinnskudd kr 3650 i november og kr 34.900 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2016:

DNB Global Indeks kr 24.802
Nordnet Superfondet Norge kr 5.850
Bankinnskudd kr 1.067,54
Totalt kr 31.719,54

Dette er en reduksjon på kr 6.003,74 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,5 %
DNB Global Indeks 6,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,6 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,7 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 41,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,5 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 2,9 %
Obligasjonsfond 7 %
Aksjefond 90,1 %

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 140,76 % i oktober og 19,37 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 130,99 % i oktober og 18,33 % hittil i år.
• Gjelden totalt har økt med 92,34 % i oktober og 20,93 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden har økt med 34,37 % i oktober og 29,84 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 3,97 % i oktober. Den er redusert med 39,24 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -24,93 % (-29,92 % årlig nominell rente)
IPS 1,83 % (2,19 % årlig nominell rente)
Totalt -3,30 % (-3,96 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,37 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,07 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,11 % nominell rente og 9,50 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,01 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i oktober tilsvarer en årlig nominell rente på -66,34 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto kjøp av fond kr 309.900 i oktober og kr 78.661,05 hittil i år.
Netto kontantinnskudd kr 69.350 i oktober og kr 31.250 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.10.2016:

DNB Global Indeks kr 23.411
Nordnet Superfondet Norge kr 5.780
Bankinnskudd kr 1.497,09
Totalt kr 30.688,09

Dette er en reduksjon på kr 7.035,19 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 6,9 %
Alfred Berg Indeks Classic 20,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 33 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 37,7 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,2 %
Obligasjonsfond 7,6 %
Aksjefond 89,2 %

Restskatten er betalt og jeg har satt inn årets innskudd i IPS. Jeg er nå klar for å gå tungt inn på min vanlige Aksje- og fondskonto. Jeg følger min vanlige investeringsstrategi med å gire opp investeringene slik at min kredittgrense hos Nordnet utnyttes fullt ut. Jeg gjør det enkelt og billig ved å investere i indeksfond fordelt på tre kategorier, 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge. Pengene tjent på blogging ønsker jeg å holde adskilt. Det blir derfor 5 fond. Jeg har kjøpt aksjefond for 4.500 kr denne uken og lagt inn kjøpsordre for totalt 125.000 kr. Det blir mer neste uke.

Norge er et stabilt land med god økonomi. Vi er ikke og vi blir ikke noe nytt Hellas. Jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % av porteføljen i Norge. Kronen er unormalt svak selv om den har styrket seg noe. I forhold til oljepris og arbeidsledighet er vi sannsynligvis over det verste. Det å ha litt ekstra i Norge nå virker fornuftig. Det betyr ikke at det å investere i Norge er problemfritt. Norge er et lite land med en åpen og oljeavhengig økonomi. Det betyr større svingninger på Oslo Børs. Men det kan jeg leve med.

Vekstmarkeder har tradisjonelt en høyre vekst utover høsten en andre markeder. Et globalt indeks fond toner ned risikoen noe. Jeg velger et som er valutasikret for å redusere effekten av en eventuell styrking av krona.

Når jeg har investert så mye at jeg får utnyttet kredittgrensa maksimalt holder jeg investeringene på det nivået. Det gjør jeg ved å fortløpende ta ut avkastningen.

Dette er en krevende teknikk. Den har høy risiko som til tider gir et høyt stressnivå. Den kan medføre store tap og brukes den feil er den potensielt farlig.

Jeg vet hvordan dette skal håndteres. Jeg har gjort det før med gode resultater.

Jeg vil til slutt gjøre oppmerksom på at dette er en beskrivelse av min investeringsstrategi og ikke ment som en anbefaling for andre.

I forslag til statsbudsjett for 2017 foreslås det å innføre en aksjesparekonto. Med en slik konto kan en investere i aksjer og aksjefond innen EØS og få utsatt skatt. Det høres bra ut. Med en aksjesparekonto kan du selge aksjefond og aksjer uten å betale skatt før du tar pengene ut av kontoen. Du kan da rebalansere porteføljen eller gjøre andre endringer uten at det utløser skatt. Spesielt fordelaktig er det at uttakene først blir trukket fra den opprinnelige investeringen først og deretter fra avkastningen. Det gir en lengre utsettelse enn i en investeringskonto der uttakene blir fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og gevinst.

Ordningen er likevel ikke så god som en kunne ønske. Utsatt skatt gjelder bare ved salg av aksjer og aksjefond innen EØS område. Utbytte går ikke innpå kontoen og vil bli beskattet løpende. Du får ikke renter på kontanter på kontoen. Aksjesparekontoen kan ikke brukes til obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Du betaler høy skatt ved uttak. Aksjegevinster blir beskattet med 29,76 %. Du får en skjermingsrente slik at ikke hele gevinsten beskattes. Skjermingsrenten vil bli økt med 0,38 %. Den vil likevel bli liggende lavt. For 2015 var skjermingsrenten 0,6 %. Hva den blir i fremtiden er vanskelig å si, men vi kan vel regne med en svak økning i rentenivået. Jeg vil tippe den legger seg på i overkant av 1 % de nærmeste årene. Det som reduserer verdien av skjermingsrenten er et ugunstig beregningsgrunnlag. Det er kun innskutt beløp, ikke avkastning som gir grunnlag for skjermingsrente. Beregningsgrunnlaget vil bli satt til det laveste nivå i løpet av året. Det betyr at setter du inn penger i slutten av året vil ikke det øke skjermingsfradraget.

Det er åpenbart en fordel å kunne utsette skatten. Aksjesparekonto vil derfor være bedre enn en vanlig aksje og fondskonto.

Et spørsmål blir om den kan erstatte en investeringskonto. I en investeringskonto plasseres pengene i verdipapirer eller i verdipapirfond. Du betaler ikke skatt før pengene tas ut. Da betaler du kun 24 % skatt av gevinsten. Du får ikke skjermingsfradrag. Uttak fordeles forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Det betyr at hvis halvparten av kontoen er avkastning så vil halvparten av det du tar ut bli skattepliktig.

Et eksempel:
Du investerer 100 kr som etter noen år vokser til 200 kr. Du tar så ut 100 kr. Forsikringsselskapet vil da innrapportere at du har tatt ut 50 kr av avkastningen. Det må du betale 24 % skatt av. De resterende 50 kr du tar ut trekkes fra den opprinnelige investeringen. Etter uttaket av 100 kr vil kontoen din bestå av 50 kr i gevinst og 50 kr av opprinnelig investering.

På en aksjesparekonto blir dette annerledes. Består kontoen av 100 kr i investering pluss 100 kr i avkastning vil et uttak på 100 kr ikke beskattes. Det trekkes fra den opprinnelige investeringen. Etter uttak vil kontoen bestå av 100 kr i avkastning som først blir beskattet hvor du tar dem ut senere en gang.

Dette gir aksjesparekontoen en fordel. Hvor stor den fordelen er blir nesten umulig å verdsette. Det kommer an på når du tar ut penger, hvor mye skatt du kan utsette og hvor høy avkastning du får.

I investeringskonto får du lavere skatt på avkastningen, men ikke skjermingsfradrag. Spørsmålet blir dermed om den lave skatten kan kompensere manglende skjermingsfradrag.

Med en høy avkastning eller en lav skjermingsrente så vil investeringskonto gi lavere skatt. Du må gjette hva skjermingsrenten og avkastningen blir fremover.

Med en skjermingsrente på 1 % må du på et år ha en avkastning på minst 5,17 % i et år for at investeringskonto skal slå en aksjesparekonto. Med en skjermingsrengte på 1,5 % må avkastningen være 7,75 %. I 2018 vil skatten i investeringskonto sannsynligvis bli redusert til 23 % mens skatt på aksjer blir justert opp. Med et fortsatt lavt rentenivå kan jeg ikke se at skjermingsrenten kan veie opp for høyere skatt.

Det blir nesten umulig å vite hvilken konto som er best. I en investeringskonto vil du sannsynligvis betale mindre skatt. I en aksjesparekonto får du utsatt skatten lengre og betaler mindre formueskatt.

Det som er sikkert er at for rentefond er investeringskonto gunstigs. For aksjefond og aksjer innen EØS er aksjesparekonto bedre enn dagens ordning, men det er usikkert om det er bedre enn en investeringskonto. For aksjer og aksjefond du ikke kan ha på en aksjespareskonto vil en investeringskonto trolig være fordelaktig.

Torsdag 13. oktober er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får alle Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Jeg hadde ikke store forventninger til statsbudsjettet. Forslaget som ble presentert er faktisk enda dårligere. Det er lite i skattelettelser. Skatt på alminnelig inntekt reduseres til 24 %. Trinnskatten økes slik at marginalskatten reduseres med 0,18-0,51 % avhengig av inntekt. Frikortgrensa økes med 5000 kr. Det hjelper skoleungdom og studenter, men ikke folk flest.

For bileiere er det totalt sett en reduksjon, men den vil slå ulikt ut. Det blir høyere avgift på bensin og diesel og lavere årsavgift. Reduksjon i avgifter på kjøp av nye miljøvennlige biler hjelper ikke folk flest.

Aksjesparekontoen var skuffende. Den gjelder bare børsnoterte aksjer og fond. Obligasjoner og obligasjonsfond må dermed holdes på egen konto. Aksjeutbytte beskattes løpende. Det blir en marginal økning av skjermingsrenten. Det som virkelig er ille er at skatten på utbytte og aksjegevinster skal oppjusteres med en faktor på 1,24. I praksis betyr dette at aksjegevinster skattlegges med 29,76. Hvis det også skal gjelde for aksjesparekontoen, jeg finner ingenting som tyder på noe annet, så kan den ikke konkurrere med en kapitalforsikring. Da må det i så fall skje noen endringer i skattereglene.

Det kommer en rabatt på 10 % i formueskatten for aksjer og aksjefond som eies direkte. Den betyr lite. Det blir 8,5 øre mindre skatt for hver hundrelapp investert. For de som ikke betaler formueskatt vil det ikke ha noen betydning.

Dette er ikke det endelige budsjetter. Nå skal det forhandles i Stortinget.

Tidligere har Venstre og KrF klart å presse frem mindre skattelette og at mer av skattereduksjonen går til de med lavere inntekt. Jeg vil anta at det blir noe tilsvarende nå. Det vil bli tøffe forhandlinger om miljømessig innretning på budsjettet. Spesielt Venstre vil ha mer i miljøavgifter, spesielt på drivstoff og kompensere dette med fradrag i inntektsskatt. En avtale vil uansett måtte innebære at Venstre får noe. Problemet er at Fremskrittspartiet har gått hardt ut og sagt de ikke har mer å gi i forhold til avgifter på drivstoff. De må enten gi etter likevel eller se på andre skatter og avgifter i forhold til bilbruk. Pendler fradraget er også en mulighet. De ønsker neppe å starte valgkampen med regjeringskrise. Jeg regner derfor med at de blir enige. Det blir uansett en spennende høst.