Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 3,01 % i september og 50,42 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 2,74 % i september og 37,14 % hittil i år.
• Gjelden totalt har økt med 4,92 % i september. Den er redusert med 37,13 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden har økt med 8,32 % i september. Den er redusert med 3,36 % hittil i år.
• Nettoformuen er redusert med 30,52 % i september og 44,99 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. I september har jeg hatt en negativ utvikling

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -21,14 % (-28,24 % årlig nominell rente)
IPS 0,2 % (0,27 % årlig nominell rente)
Totalt -3,98 % (-5,31 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,84 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,6 % nominell rente og 8,95 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,42 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -206,48 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto salg av fond kr 1258,48 i september og kr 231.238,95 hittil i år.
Netto kontantuttak kr 0 i september og kr 38.100 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2016:

DNB Global Indeks kr 23.132
Nordnet Superfondet Norge kr 5.567
Bankinnskudd kr 1006,26
Totalt kr 29.705,26

Dette er en reduksjon på kr 8.018,26 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 19,4 %
DNB Global Indeks 80,6 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 39,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 7,1 %
Obligasjonsfond 15,7 %
Aksjefond 77,2 %

Torsdag 15. september er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får alle Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Statsbudsjettet for 2017 legges frem i Stortinget 6. oktober. Det er en del spekulasjoner i media om hva vi kan forvente oss. Noe er temmelig klart.

Oljeprisen er lav og arbeidsledigheten er høy. Selv om det er tegn som tyder på sakte bedring vil det gi mindre inntekter og høyere utgifter. Det kan tyde på et stramt budsjett. På den annen side går vi inn i et valgår. Det er også mulig at regjeringen vil holde arbeidsledigheten i sjakk med økt offentlig forbruk og skattelette.

Det blir høyere bensinavgift. Det er kun et spørsmål om hvor mye. Det kommer sannsynligvis en kompensasjon i form av redusert årsavgift og eventuelt et eget skattefradrag.

Det er et krav om en skatteomlegging i mer miljøvennlig retning. Jeg vil derfor tro at en fortsetter med å endre avgiftene på nye biler slik at det blir en miljøeffekt.

Alkoholavgiftene blir sannsynligvis økt i takt med forventet prisstigning. Avtalen mellom de fire borgerlige partiene sier at det ikke skal skje noen endring av hovedprinsippene i alkoholpolitikken. Kristeligfolkeparti har hevdet at regjeringen har gått for langt med de liberaliseringene som er foretatt.

Det blir innført en egen finansavgift. Der vet vi lite om detaljene. Noen antyder en slags arbeidsgiveravgift, andre at det blir en momslignende avgift på enkelte tjenester.

Skatteforliket som ble inngått tidligere i år vil også medføre endringer. Skatt på alminnelig inntekt skal reduseres til 23 % innen 2018. Det vil sannsynligvis også bety en økning av trinnskatten. Noe eller alt av dette kommer i 2017. Aksjeinvesteringer vil få 20 % rabatt ved beregning av formueskatt.

I skatteforliket er det også enighet om å opprette en konto for langsiktig aksjesparing der en slipper løpende beskatning på aksjeinvesteringer (KLAS). Det blir spennende å se om dette kommer i 2017 eller 2018. Skjermingsrenten vil sannsynligvis bli økt noe. Innføring av KLAS og høyere skjermingsrenter skal gjøre det mindre fordelaktig med kapitalforsikringer ofte omtalt som investeringskonto eller fondskonto. Jeg tror derfor ikke det blir noen endringer av skattereglene for kapitalforsikringer. Men det vet ingen før til høsten.

Når budsjettet legges frem 6. oktober vil det bli diskusjon og forhandlinger helt frem til budsjettet vedtas i slutten av desember. Det vil derfor ta lang tid til vi ser det endelige vedtaket.

Jeg kommer til å følge opp budsjettbehandlingen utover høsten og omtale relevante endringer i forhold til skatt og investeringer.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 0,27 % i august og 48,85 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 5,8 % i august og 47,33 % hittil i år.
• Gjelden totalt har økt med 1,18 % i august. Den er redusert med 40,07 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden har økt med 1,95 % i august. Den er redusert med 10,79 % hittil i år.
• Nettoformuen er redusert med 34,48 % i august og 11,09 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. I august har jeg hatt en svak negativ utvikling

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -17,52 % (-26,28 % årlig nominell rente)
IPS 2,66 % (3,99 % årlig nominell rente)
Totalt -1,55 % (-2,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 6,24 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,86 % nominell rente og 9,22 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,71 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig nominell rente på -70,10 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto salg av fond kr 0 i august og kr 229.980,47 hittil i år.
Netto kontantuttak kr 600 i august og kr 38.100 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2016:

DNB Global Indeks kr 25.335
Nordnet Superfondet Norge kr 5.573
Bankinnskudd kr 134,34
Totalt kr 31.042,34

Dette er en reduksjon på kr 6.680,94 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 18 %
DNB Global Indeks 82 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,8 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,8 %
Obligasjonsfond 15,6 %
Aksjefond 77,6 %

Nå er det lokale forhandlinger i Staten. Tariffavtalen ga et lite i sentrale oppgjør, men det ble satt av mer til lokale forhandlinger. NTL hadde frist for å sende inn krav 29. august. Jeg leverte i siste liten. Det er mulig kravet jeg leverte var vel optimistisk, men det er grunnet for kravet. Det er forholdsvis lenge siden jeg fikk noe ved lokale forhandlinger. Det har også skjedd endringer i arbeidsoppgaver. Oppgjøret fra 1. mai legges inn i løpet av september. Det er to forskjellige tariffavtaler og det skapte noen utfordringer. Det sentrale oppgjøret gir meg ca. 250 kr mer netto i måneden. Det er ikke spesielt mye. Får jeg det jeg har krevd ved lokale forhandlinger ender jeg på 1700-1800 kr mer netto i måneden. Det hjelper.

Sjekk de nye lønnstabellene i staten.

Lokale avsetninger per 1. juli 2016 (xlsx)

Jeg mener generelt at passiv investeringer der en bare følger indekser er det beste for de aller fleste. Slike investeringer er svært billige slik at de gir en høyere avkastning. Det å slå markedet med aktive investeringer er svært  vanskelig. 80 % av aktivt forvaltede fond gjør det dårligere enn markedet. Sannsynligheten for at du på forhånd skal kunne plukke ut det ene fondet som klarer å slå markedet de neste 30 årene er svært liten. Tar en så hensyn til at et fond kan endre strategi og ledelse under veis blir det nesten umulig.

Det er i utgangspunktet to måter å investere passivt i markedet. Du kan investere i indeksfond eller kjøpe Exchange Traded Fund ( ETF ).

Indeksfond

Indeksfond er helt vanlige aksjefond og obligasjonsfond. De forsøker ikke å slå markedet, men kjøper verdipapirer slik at investeringen slavisk følger en bestemt indeks. De er billige fordi de ikke har analytikere som analyserer hvert enkelt selskap. Det årlige forvaltningshonoraret ligger ofte på under 0,5 %. Det betyr mer avkastning til deg. Når du kjøper og selger oppgir du hvor mye du vil kjøpe eller selger uten at du på forhånd vet nøyaktig hvilken kurs du får. De er enkle å kjøpe og selge. Ofte er det lave minimumsbeløp. Nordnet selger mange indeksfond med minimumsinvestering på 100 kr.

Se min oversikt over indeksfond.

Exchange Traded Fund ( ETF )

ETF funger veldig likt med indeksfond. Det er verdipapirer som selges i realtid på børsen. Ordreleggingen er litt mer avansert. Du må legge inn antall og pris du er villig til å kjøpe eller selge for. Du kan risikere at ordren blir avvist eller ingen godtar den prisen du har satt. Normalt må du også betale kurtasje som når du handler aksjer. Kurtasjen gjør at det blir relativt dyrt å handle for små beløp. Nordnet har et lite utvalg ETF du kan kjøpe uten kurtasje hvis du sparer fast månedlig.

Se oversikt over kurtasjefri ETF

Fordelen med ETF er at det er mer å velge i enn indeks fond. Du finner ETF som følger indekser i en lang rekke regioner, land og sektorer. Det årlige forvaltningshonoraret vil i noen tilfeller være lavere enn indeksfond. Siden de handles i realtid på børsen er det lettere å utnytte kortsiktige svingninger i kursene.

Mitt råd

For folk flest som bare vil spare et lite beløp hver måned på enklest mulig måte er indeksfond det greieste.

Jeg ville ikke valgt å investere i en ETF som har høyere forvaltningshonorar enn et tilsvarende indeksfond

Det er etter min vurdering bare tre tilfeller hvor ETF kan være aktuelt:

1. Du finner en ETF som har lavere forvaltningshonorar enn et tilsvarende indeksfond og investerer så mye at kurtasjen ikke spiser opp fortjenesten.
2. Du ønsker å investere passivt i et land eller sektor hvor du ikke finner noe indeksfond.
3. Du ønsker å utnytte raske kursendringer ala Brexit.

Jeg personlig kommer til å fortsette med indeksfond og eventuelt supplere med ETF senere.

Personlig økonomi handler om å få mest ut av de resursene en har. Det betyr at en vil redusere unødvendige kjøp, få best mulig pris på det en kjøper og best mulig avkastning av det en sparer.

Problemet er at dette krever tid og krefter, som også er en begrenset resurs. Det er derfor viktig å finne rett balanse mellom det å oppnå gode resultater og tidsbruk. Det finnes ingen fasitløsning. For de med virkelig dårlig råd er det kanskje nødvendig å bruke mye tid på å spare en tier. Da kan hver enkelt krone være helt avgjørende. Men også de bør vurdere om tiden kunne vært brukt på en annen måte som gir mer penger. Det å sammenligne priser ved større kjøp er fornuftig, men bruker du flere timer på å spare noen få kroner er ikke det lurt. Det som er lettest er å starte med forenklinger av rutinemessige ting.

Bankkonto og regninger

Selv har jeg en bankkonto jeg bruker til alt privat og en som brukes til blogging.

Regninger betales med avtalegiro og faste overføringer der det er mulig. Normalt er det bare to regninger jeg må betale manuelt hver måned.

Kortbruk

Jeg har tre kredittkort med gjeld på som jeg betaler ned i tur og orden. Jeg har et jeg bruker til klær og sko og et i reserve. Ellers bruker jeg bankkort og kontanter.

Rabattordninger

Jeg er medlem av Trumf og Coop og synes det holder. Trumf har jeg knyttet opp mot bankkortet slik at jeg automatisk får trumfpoeng når jeg handler. Trumfpoengene overfører jeg til bankkonto hver måned.

Copp-kortet har jeg liggende i lommeboka og bruker det hvis jeg handler i en Coop-butikk. Når jeg får kuponger fra Coop legger jeg dem i lommeboka med en gang.

Investeringer

Investeringene har jeg hos Nordnet. Jeg har en IPS og en vanlig aksje og fondskonto. I IPS har jeg 6 forskjellige fond. Foretar innskudd en gang i året og rebalansere i slutten av januar hvert år og om nødvendig kanskje en gang til i løpet av året.

På aksje og fondskontoen har jeg to fond. Til høsten når jeg går tyngre inn kommer jeg til å gå mot min ideelle portefølje. Da vil jeg ende opp med totalt 11 fond. Det høres mye ut, men alt vil være på en konto slik at jeg ser alle investeringene på ett sted. Det gjelder å finne rett nivå på kompleksitet. Noe av grunnen til det høye antall fond er at jeg vil holde adskilt de fondene som er kjøpt med blogginntekter. Personlig har jeg ingen aversjon mot kompleksitet så lenge det er oversiktlig og krever lite tidsbruk og arbeidsinnsats.

Forenklinger på lang sikt

Jeg har tre kredittkort jeg betaler ned. De vil bli nedbetalt. Det betyr færre kort og færre regninger å betale. Investeringene på aksje og fondskontoen vil på sikt ende på 9 fond som alle er kjøpt med penger tjent på blogging. Det er mulig antall fond senere blir redusert til 6. Når det gjelder investeringer er hensynet til en veldiversifisert portefølje med b.la flere aktivaklasser viktigere enn antall fond. Jeg har lite investert i obligasjoner og ingenting i råvarer og eiendom.

Torsdag 25. august er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får alle Trumf-medlemmer hele 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Økonomer snakker gjerne om risiko som et mål på usikkerhet, mens vanlige folk tenker på risiko som muligheten for at det kan gå fryktelig galt. Dette fører til at folk får feil oppfatting av hva risiko er ved investeringer i aksjemarkedet

Redselen for å tape alt fører til at en bare investerer det en har råd til å tape. Det er dumt for da investerer en alt for lite. Forestillingen om at en kan tape alt gjør at mange ser på investeringer i verdipapirer som ren gambling og derfor velger å holde seg unna. Feilen er at begrepet risiko ikke henviser til muligheten for å tape alt, men kun betyr at utfallet ikke kan fastsettes presist. Risiko i betydningen mulighet for å tape alt er nesten ikke eksisterende i en veldiversifisert portefølje av verdipapirer. Ved et børskrakk kan aksjemarkedet i ekstreme tilfeller falle med 50-60 %. Du vil faktisk ikke tape alt. Det er heller ingen lov som sier at du må selge på bunn. Dersom du må selge ut noe på bunn vil tapet være begrenset til den andelen du må selge. De fleste kjøper ikke alt på det tidspunkt børsene er på det høyeste. Det vanlige er å kjøpe seg inn over tid. Tapet i forhold til det du har betalt blir dermed betydelig mindre. Har du i tillegg til aksjeinvesteringer også andre verdipapirer som obligasjoner og råvarer blir tapet enda mindre. Da kan du faktisk unngå å måtte realisere tap.

På Portfolio Charts vil du kunne se mange forskjellige investeringsstrategier. Siden en god visuell oversikt over risiko og avkastning.

For å tape alt må du være en komplett idiot som satser alt på en gang i ett selskap eller marked og i tillegg ha maksimal uflaks i forhold til tidspunkt.

Et annet eksempel som illustrerer poenget.

Du kan velge mellom en investering som gir en fast avkastning på 1 % i året og en der avkastningen varierer mellom 10 og 20 % i året. Den siste investeringen har høyest risiko fordi der er det størst usikkerhet. En investor som ikke vil ta noe risiko bør velge den siste investeringen siden den uansett gir bedre resultat. Problemet oppstår når han får beskjed om at den første investeringen er risikofri, mens den andre har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Hvis han ikke vil ta noe risiko, uansett avkastning fordi han ikke vil tape penger så kan han feilaktig velge den første og risikofrie investeringen. Denne feilbeslutningen vil være et resultat av at han bruker risiko i betydningen mulighet til å tape alt, mens økonomer bruker begrepet risiko om usikkerhet.

Jeg skal ikke påstå at det eneste riktige er å bruke risiko om usikkerhet. Selv blant økonomer er det en diskusjon. Bruk av risiko som mål på usikkerhet eller variasjon vil innebære at fravær av slik usikkerhet gjør at det blir definert som risikofritt. Det å hoppe ut av et vindu i 20. etasje blir dermed risikofritt siden det ikke er noen usikkerhet om utfallet.

Grunnen til å bruke usikkerhet elle variasjon i avkastning som mål på risiko er at det lett kan måles og prises inn når man setter et avkastningskrav. Historisk variasjon kan måles ved å beregne standardavvik. Ved å anslå hva som er mulige og sannsynlige utfall kan en beregne hva som forventet fremtidig verdi. Så kan en ta hensyn til grad av usikkerhet for å fastsette et avkastningskrav og dermed regne ut hvor mye en er villig til å betale for den.

Uansett hvordan risiko begrepet brukes er det viktig å forstå nivået på risikoen og hva det er du risikerer. Det er forskjell på å risikere å tape alt og det å risikere å få 8 % årlig avkastning de neste 30 årene isteden for 10 %.

Banksparing blir ofte omtalt som risikofri fordi det er garantert og du vet på forhånd nøyaktig hvilken avkastning du får. Problemet er bare at inflasjon og skatt gjør at du taper penger. Det eneste som er garantert er at du går med tap. Risikofritt betyr ikke nødvendigvis at du unngår tap. Selv en investor som overhodet ikke vil tape penger kan bli nødt til å ta noe risiko for å unngå tap.

Jeg har nå solgt meg ned i fond på min aksje- og fondskonto. Det eneste jeg har igjen der er fond kjøpt med penger tjent på bloggene. Det kan hende jeg må selge noe for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

August

Jeg betaler inn første avdrag på restskatten med kr 20.318. Det blir ingen nye investeringer i fond hvis ikke jeg får en god kjøpsmulighet.

Nå har jeg tre kredittkort igjen. De andre er nedbetalt. Jeg håper at det ved utgangen av august fortsatt vil være bare disse tre kortene jeg har gjeld på.

September

Jeg betaler inn andre avdrag på restskatten med kr 20.319. Det blir fortsatt ingen nye investeringer i fond hvis ikke jeg får en god kjøpsmulighet.

Jeg regner med å måtte bruke enda et kredittkort for å få det til å gå rundt.

Oktober

Jeg betaler inn årets innskudd med kr 15.000 i IPS. Innskuddet fordeles slik at de små skjevheter jeg har i fondsfordelinge rettes opp. Med de foreslåtte skatteendringene regner jeg med at dette blir siste gang jeg setter inn penger. Detaljer om dette har jeg omtalt tidligere. Jeg kommer også til å gå gradvis inn i fond på min aksje og fondskonto. Hvor raskt det går vil være avhengig av om det er noen gode kjøpsmuligheter. Jeg kommer til å følge den investeringsstrategien jeg har brukt tidligere.

Dette vil føre til at gjelden øker betydelig. Kredittkortgjelden blir også høyere. Men det er en teknikk som funger og som gir gode resultater. Da får jeg bare leve med den høye risikoen som følger med.