Du vil ofte høre begrepet risikojustert avkastning. Det betyr bare at en måler avkastningen i forhold til hvor høy risiko en tar. Sammenligner en to investeringer der den ene har litt høyere avkastning og mye høyere risiko enn den andre vil den andre investeringen ha en høyere risikojustert avkastning. Det måler i hvor stor grad du får betalt for å ta risiko. Det blir litt som å måle hvor høy lønn du får i forhold til antall timer du arbeider. Får du en høy timelønn betyr det at du får godt betalt for de timene du arbeider. Risikojustert avkastning sier noe om hvor godt betalt du får for den risikoen du tar. Tallene er helt sikkert interressante for noen. Men for de som vil bygge opp forme er det eneste som teller hvor mye penger du tjener. Hvis du må velge mellom en jobb med høy timelønn der du jobber noen timer midt på fredag og en jobb med litt lavere timelønn der du jobber 9-4 fem dager i uken så er det den sist nevnte som gir mest penger.

I kassa på Rema bryr de seg ikke om timelønnen din. De vil bare vite om du har nok penger til å betale med. Har du bare 500 kr og varene koster 1000 så får du ikke kjøpt. Det nytter ikke å argumentere med at han som var før deg i køen fikk kjøpt varene til tross for at han har en mye dårligere timelønn enn det du har.

Amerikanske statsobligasjoner har de siste 40 årene hatt en høyere risikojustert avkastning enn aksjemarkedet. Da kan du spare til pensjon i amerikanske statsobligasjoner, mens jeg velger aksjemarkedet. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at jeg får en mye bedre pensjonisttilværelse. Når jeg reiser på cruise i Karibia mens du sliter med å betale strømregningen hjelper det fint lite å skryte av høy risikojustert avkastning.

Sammenligningen mellom timelønn og risikojustert avkastning må ikke dras for langt. De fleste har en grense for hvor mange timer de kan eller vil arbeide og må da vurdere om inntekter fra f.eks en ekstra jobb er verdt belastningen. Belastningen ved å ta litt mer risiko i investeringer er ytterst marginal. Det er litt ubehag, men livet ellers går som normalt. Faktisk så er risikojustert avkastning enda mindre relevant enn å velge jobb ut i fra timelønnen. Det som uansett er viktigst er å velge det alternativt som gjør at en kommer i mål.

Du trenger ikke høy risikojustert avkastning. Du trenger høy avkastning. Det er sluttresultatet som teller.

Generelt blir folk anbefalt å spare til pensjon. Et spørsmål er da hvor mye en trenger spare spesifikt til pensjon. Jeg selv har sjekket hva jeg ligger an til å få i pensjon. Det jeg oppdaget var at det jeg allerede har opptjent er nok. Jeg kan faktisk slutte i jobben nå, ha null i inntekt frem til pensjonsalder og likevel få en pensjon til å leve av. Så har jeg noe penger i IPS som gir meg litt ekstra. Jeg kommer fortsatt til å betale ned gjeld, investere og øke inntektene fra bloggene, men trenger ikke øremerke det til vanlig alderspensjon.

Finn ut hvor mye du trenger
For å finne ut hvor mye du trenger så kan du ta utgangs punkt i SIFOs Referansebudsjett 2016 og så korrigere for dine faktiske utgifter. En enda enklere metode er å se på nettolønnen du har i dag og trekke fra det som går bort til å spare og betjene gjeld. Resten av nettolønna er det du bruker. Det kan være lurt å foreta noen korrigeringer. Du har kanskje noen utgifter f.eks. forsikringer som trekkes rett av lønnen. De må du kanskje betale selv når du blir pensjonist. Så har du kanskje jobbrelaterte utgifter som ikke er relevante når du slutter å arbeide.

Sjekk pensjonen
Det finnes flere kalkulatorer på nett som kan beregne pensjon. Ikke bruk dem. De tar ikke hensyn til hvor mye du faktisk har opptjent. Det du skal gjøre er å logge deg inn på NAV og se opptjening av pensjon. Du kan også se en beregning av fremtidig pensjon. Ved beregning av fremtidig pensjon tas det utgangspunkt i at den inntekten du har nå er det du har frem til pensjonering. Men du kan selvfølgelig endre dette. Det jeg gjorde som et eksperiment var å sette inntekten til null. Da får jeg se hvilken pensjon jeg får hvis jeg slutter å arbeide nå. Nav henter også inn informasjon fra andre offentlige tjenestepensjoner. Hvis du setter dine fremtidige inntekter til null betyr det at du slutter å arbeide. Da får du en oppsatt tjenestepensjon som er dårligere enn vanlig tjenestepensjon. Dette tar ikke Nav hensyn til. Har du offentlig tjenestepensjon må du logge deg inn på pensjonskassen og få beregnet oppsatt pensjon. Da har du to tall, pensjon fra NAV og oppsatt tjenestepensjon som du legger sammen. Eventuelle pensjonsordninger i private bedrifter må også legges til. Du kan bruke NorskPensjon.no til å få en oversikt, men bør likevel sjekke direkte med de som forvalter pensjonen.

Risiko for endringer
Det vil bli endringer av pensjonsordninger. Men siden det var en pensjonsreform i 2011 blir det sannsynligvis ingen store endringer de nærmeste årene. Forliket i stortinget var så bredt at det vil stå seg selv med skiftende flertall. En eventuell endring i fremtiden vil normalt uansett ikke ha virkning på de som nærmer seg pensjonsalder. Pensjonen i SPK blir endret for de som er født i 1954 eller senere. Det som er opptjent er grunnlovbeskyttet slik at det kun har virkning på fremtidig opptjening. Tjenestepensjon fra SPK vil uansett utgjøre en mindre andel av den totale pensjonen. Endringene vil ha størst effekt for de med høyere inntekter siden de får en større andel av sin pensjon fra SPK.

Det er usikkerhet om inflasjon, skatt og justeringer av pensjonsordninger slik at det er lurt å legge inn noe sikkerhetsmargin. Spesielt for de unge er usikkerheten stor.

Jeg kommer til å fortsette å arbeide fordi jeg trenger penger å leve av. Da vil fremtidig pensjon bli høyere. Det gir en sikkerhet i forhold til eventuelle endringer i pensjonsordninger.

Fordelen ved at sparing ikke blir låst til pensjon er at du har mulighet til å bruke pengene tidligere slik at du kan slutte å arbeide eller arbeide redusert før pensjonsalder. Penger som ikke er låst til pensjon kan også investeres friere. Du kan starte egen virksomhet, kjøpe utleieboliger eller investere i verdipapirer og gire opp investeringene.

Mange, spesielt unge må sette av noe penger som enten formelt eller mentalt er låst til vanlig alderspensjon. Andre vil kanskje oppdage at de har oppspart tilstrekkelig til pensjon og kan velge andre måter å spare/investere på. De kan fokusere på andre mål som økonomisk uavhengighet, ekstremt tidlig pensjon eller andre formål. Et viktig poeng er at slik sparing kan senere om nødvendig omdisponeres til å finansiere alderdommen.

Mitt råd er å først sikre at du har nok å leve av ved vanlig pensjonsalder. Da er det å jobbe ikke like lett. Helseproblemer kan gjøre det vanskelig og det er også generelt vanskelig for eldre å få jobb. Men når det er sikret er det naturlig å øke fokuset på andre mål.

Et av valgene en må foreta når en skal spare i fond er valget mellom investeringskonto eller å eie fond direkte.

I investeringskonto beskattes gevinster først ved uttak og da ned 25 %. Eies fondene direkte beskattes gevinster ved realisasjon. Du betaler 28,75 % skatt på aksjegevinster og utbytte, men får et skjermingsfradrag som gjør at noe av gevinsten ikke beskattes.

Det er planer om å innføre KLAS slik at skatt på aksjegevinster utsettes til pengene tas ut. Men du må fortsatt vurdere om økt skatt på aksjer kan veies opp av skjermingsfradrag.

Med skatteregler for 2016 vil investeringskonto være bedre hvis den skattepliktige delen av avkastningen utgjør minst 25/28,75 dvs ca 86,96 %.

Har du 100 kr i avkastning på investeringskonto betaler du 25 kr i skatt. Får du skjermingsfradrag på 13,04 vil du på en vanlig konto betale 28,75 % av 86,96 kr som utgjør 25,001. Dersom skjermingsrenten utgjør en enda mindre andel så blir vanlig aksjekonto enda mindre gunstig.

Gevinsten skal ganges opp med 1,15 før skatt beregnes. Hvis skjermingsfradraget utgjør 0,15 av 1,15 går det i null. Kort fortalt, skjermingsfradraget må utgjøre minst 15/115 av gevinsten for at du skal slå en investeringskonto.

Eller sagt på en annen måte: hvis realisert avkastning utgjør mer enn 115/15 ganger skjermingsfradraget vil investeringskonto lønne seg.

Verdien av skjermingsfradrag et reduseres ved at du mister skjermingsfradrag hvis du selger med tap. Du må sitte med aksjene/ondene ved nyttår for å få skjermingsfradrag. Det betyr at du ikke får noe det året du selger.

Skjermingsrenter blir satt til renten på statsobligasjoner eter skatt. Skjermingsrenten for 2015 er 0,6 %. Det er planer om å øke skjermingsrenten til noe som er mer representativt for risikofri rente. Men skjermingsrenten skal fortsatt følge risikofri rente. Den vil derfor fortsatt være lav. Det er ingenting som tyder på at vi får hørere renter i nærmeste årene. Sannsynligvis vil rentene være lave i lang tid fremover.

I skatteforliket ble det enighet om å redusere skatt på alminnelig inntekt til 23 %. Da skatten ble redusert til 25 % økte skatten på aksjegevinster til 28,75 % slik at skatten totalt på selskap og aksjonærer ble uendret. Hvis en følger det samme prinsippet nå så må skattet på aksjer økes til 30,8 %. Da vil forskjellen mellom investeringskonto og vanlig aksjesparing øke betraktelig. Skjermingsfradraget må da utgjøre minst 7,8/30,8, altså minst 25,32 % av avkastningen for å veie opp. Vi må bare vente til budsjettet legges frem før vi vet detaljene.

Hvis skjermingsrenten må utgjøre en fjerdedel av avkastningen for å dekke opp økt skatt er det temmelig åpenbart at investeringskonto er et bedre alternativ.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 25,28 % i juli og 48,75 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 19,71 % i juli og 44,09 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 19,7 % i juli og 40,77 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 3,24 % i juli og 12,49 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 19,64 % i juli og 17,39 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Den gode utviklingen i juli har derfor gitt meg svært god avkastning. Jeg har solgt meg ned betydelig for å redusere gjeld og betale restskatt.

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -15,21 % (-26,13 % årlig nominell rente)
IPS 2,84 % (4,89 % årlig nominell rente)
Totalt -1,22 % (-2,10 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 76,67 %. Jeg kan tåle et kursfall på 9,81 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,3 % nominell rente og 9,7 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,21 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 279,65 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto salg av fond kr 96.193,62 i juli og kr 229.980,47 hittil i år.
Netto kontantuttak kr 23.500 i juli og kr 37.500 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2016:

DNB Global Indeks kr 25.647
Nordnet Superfondet Norge kr 5.534
Bankinnskudd kr 134,34
Totalt kr 31.315,34

Dette er en reduksjon på kr 6.407,34 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 17,7 %
DNB Global Indeks 82,3 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
DNB Global Indeks 40,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Jeg har siden 2008 spart i IPS. Endringer i skattereglene har gjort ordningen stadig dårligere. Jeg har med utgangspunkt i skatteforliket foretatt noen beregninger og kommet frem til at 2016 sannsynligvis blir siste år jeg sparer i IPS.

Forutsetninger for beregningene:

Skattefradrag på 23 % i 2017 og 25 % i 2016.
Skatt på pensjonen 39,85 %.
At alternativet er å bruke investeringskonto med 23 % skatt på gevinst.
Forsikringskostnad på 0,04 % i investeringskonto.

Begrunnelse for forutsetningene:

I skatteforliket ble det enighet om å redusere skatten på alminnelig inntekt til 23 % innen 2018. Jeg vet ikke hvor fort det går, men har en mistanke om at regjeringen vil forsøke å få til så mye som mulig før valget. Skatten ble redusert fra 27 til 25 % i 2016. Det er ikke utenkelig at det blir en tilsvarende reduksjon i 2017.

Det er ikke gjort noen endringer i skattleggingen av investeringskonto. Det er kommet forslag om KLAS som gir utsatt skat på aksjer og fond som eies direkte. Det er også kommet forslag om å øke skjermingsfradraget. Jeg sitter igjen med det inntrykk at en ikke vil skjerpe beskatningen av investeringskonto, men heller gjøre det mer gunstig å eie aksjer og aksjefond direkte.

Les gjerne min omtale av KLAS

Skatten på pensjon antar jeg at i bestefall blir redusert med noen promille. Tidligere når skatten på alminnelig inntekt er redusert har en økt andre skatter (trygdeavgiften og innføring av trinnskatt) slik at marginalskatten på personinntekt bare marginalt er redusert. Jeg har derfor valgt å holde marginalskatten uendret. En pensjonist vil typisk ha en marginalskatt på rundt 40 % eller høyere. Jeg har derfor valgt å bruke 39,85 % som er marginalskatten på pensjon rett over 224.900 kr i året.

Se oversikt over marginalskatt på pensjon 2016

Jeg er usikker på om KLAS vil bli mer lønnsomt enn investeringskonto. KLAS vil sannsynligvis ha høyere skatt på aksjegevinster. Det kan spise opp fordelen av skjermingsfradrag. Det er også snakk om løpende beskatning av renter i obligasjoner og obligasjonsfond. Jeg har valgt å sammenligne IPS med investeringskonto. Skulle KLAS bli mer lønnsomt enn investeringskonto vil det bare styrke påstanden om at IPS er ulønnsom.

Jeg har satt opp en tabell over hvor høy årlig avkastning du må ha for at IPS skal slå investeringskonto.

Tar du ut pensjonen når du fyller 67 år og fordeler det over ti år vil pengene stå inne i gjennomsnitt 5 år i utbetalingsperioden. Det betyr at hvis du har 25 år igjen til pensjonsalder vil de pengene du setter inn nå stå inne i 30 år. Da trenger du 8,49 % årlig avkastning for å komme bedre ut enn investeringskonto. Setter du inn pengene før nyttår holder det med 5,93 % årlig avkastning.

Hvor høy avkastning kan en forvente?

Du bør ikke ha forventninger om mer enn 8-10 % årlig avkastning i aksjemarkedet. Du kan finne lange perioder med betydelig høyere avkastning. Men forventninger bør baseres på hva som er mest sannsynlig over lang tid. Enkelte markeder kan gi betydelig høyere avkastning, men det å gjette på forhånd hvilket marked er nesten umulig. Jeg vil derfor ikke anbefale å kun investere i ett marked. Spesielt hvis du har 100 % i aksjer bør du spre investeringene på flere markeder og regioner. Uansett hvordan du gjør dette, velge et globalt fond, velge flere forskjellige fond eller litt av begge deler så vil konsekvensen bli at en høy avkastning i et marked ikke betyr så mye for den totale avkastning.

Forvaltningshonorar i fond vil redusere avkastningen. Det er også lurt å redusere risikoen når en nærmer seg pensjonsalder ved å øke andelen obligasjoner. Da vil sannsynligvis avkastningen bli lavere.

Selv om avkastningen skulle bli så høy at IPS er bedre enn investeringskonto må du vurdere det opp mot ulempene. IPS kan ikke disponeres før pensjonsalder og da vil pengene utbetalt over minimum ti år. En annen ulempe er at du ikke vet hvordan skattereglene blir i fremtiden og heller ikke har noen mulighet til å unngå eventuelle skatteskjerpelser.

Tabellen over sier hvor høy avkastning du trenger for å komme likt ut med investeringskonto. men den sier ikke noe om meravkastningen. Når du binder pengene for lang tid og det i tillegg er usikkerhet om fremtidig beskatning er det naturlig å kreve en kompensasjon. IPS fungerer relativt bedre om pengene blir stående inne lenge og om avkastningen blir høy. Setter du inn penger på IPS i 2017, lar de stå inne i 40 år og får 9 % årlig avkastning vil du sitte igjen med 1 % mer etter skatt enn om du valgte investeringskonto. Det betyr at du har 102 kr som pensjonist isteden for 100 kr. Det er en alt for dårlig kompensasjon for å låse pengene inne så lenge. Skulle marginalskatten bli 41 % på pensjonen får du ingenting mer enn investeringskonto. Legger vi inn en kortere spareperiode og en mer realistisk og lavere avkastning kommer IPS enda dårligere ut.

Formueskatten har jeg ikke tatt hensyn til. IPS blir såpass dårlig at fritak fra formueskatt umulig kan veie opp. Formueskatten er 0,85 %. Det er et fribeløp på 1,4 millioner. De aller fleste betaler ikke formueskatt. De som betaler formueskatt vil normalt bare betale i den delen av livet. Det vil også bli innført 20 % rabatt på formueskatt for vanlige investeringer. Alt dette reduserer verdien av fritak for formueskatt.

Jeg foretar nye beregninger til høsten når skattereglene for 2017 blir vedtatt. Jeg kan ikke helt utelukke at jeg betaler inn også i 2017, men jeg regner ikke med det.

Utviklingen i mine fond har vært svært god denne uken. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 14,87 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har solgt fond for 37 087,87 kr i Fidelity Switzerland. Jeg har også tatt ut 15 000 kr.

Planen fremover

Jeg har solgt alt jeg har tenkt å selge av fond. Det blir derfor ikke mer salg fremover. Det eneste jeg har igjen på min aksje- og fondskonto er fond tjent på blogging. De selger jeg ikke.

Skulle børsene falle mye på nytt går jeg inn med mer penger, men da må det være et vesentlig fall.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Jeg konsentrerer meg om nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter som skal betales til høsten. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling i løpet av neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt foretar jeg årets innskudd i IPS. Skattereglene for IPS blir stadig dårligere. Det er derfor sannsynlig at innbetalingen til høsten blir den siste. Når det er gjort vil jeg vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -14,87 % (-26,68 % årlig nominell rente)
IPS 2,55 % (4,58 % årlig nominell rente)
Totalt -1,47 % (-2,63 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 65,57 %. Jeg kan tåle et kursfall på 22,86 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 229.980,47
Netto kontantuttak kr 34.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 18,4 %
DNB Global Indeks 81,6 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Jeg kommer inntil videre å ta en pause i disse ukentlige rapportene. Jeg inkluderer detaljer om mine investeringer i mine månedlige rapporter. Det kommer sannsynligvis ikke til å skje så veldig mye før eventuelt til høsten. Nedsalget er jeg ferdig med. Inntektene fra bloggene blir investert i fond, men de inntektene er lave. Det jeg har IPS tukler jeg ikke så mye med.

Slik investerer jeg

Jeg har hatt god avkastning i mine fond denne uken. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 15,04 %. Jeg har likevel solgt en del fond med gevinst denne uken. Verdiøkningen denne uken har gjort at jeg er i pluss hittil i år i IPS. Avkastningen hittil i år er bedre enn en høyrentekonto.

Transaksjoner denne uken

Jeg har solgt fond for 2 093 kr i Fidelity Germany, 41 388,87 kr i Fidelity Singapore og 6 256,15 kr i DNB Global Indeks. Jeg har også tatt ut 2 000 kr.

Planen fremover

Jeg har mer egenkapital enn jeg trenger og kommer derfor til å ta ut mer penger på mandag. Jeg håper også å kunne selge meg ut av Fidelity Switzerland i løpet av kort tid. Jeg sitter bare og venter på at kursen skal bli høy nok til at jeg er sikker på å kunne selge med gevinst.

Skulle børsene falle mye på nytt går jeg inn med mer penger, men da må det være et vesentlig fall.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Skattereglene for IPS blir stadig dårligere. Det er derfor sannsynlig at innbetalingen til høsten blir den siste. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -15,04 % (-27,95 % årlig nominell rente)
IPS 1,18 % (2,19 % årlig nominell rente)
Totalt -2,62 % (-4,86 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 62,53 %. Jeg kan tåle et kursfall på 26,44 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 192.892,60
Netto kontantuttak kr 19.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 8,3 %
DNB Global Indeks 36,9 %
Fidelity Switzerland A-CHF 54,8 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Slik investerer jeg

Denne uken har vært turbulent, men endte i pluss. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 18,72 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har solgt fond for 9 367,73 kr i DNB Health Care. Jeg har også tatt ut 3 000 kr.

Planen fremover

Fortsetter oppgangen på børsene neste uke fortsetter jeg med å selge meg ned. De mest aktuelle i første omgang er å selge meg ut i Fidelity Singapore og Fidelity Germany. Jeg sitter egentlig bare og venter på at kursene skal bli høye nok til at jeg er sikker på å kunne selge med gevinst.

Skulle børsene falle mye på nytt går jeg inn med mer penger. Men da må det være et vesentlig fall.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -18,72 % (-36,06 % årlig nominell rente)
IPS -0,97 % (-1,88 % årlig nominell rente)
Totalt -5,18 % (-9,98 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,29 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,89 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 143.154,58
Netto kontantuttak kr 17.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,8 %
DNB Global Indeks 26,5 %
Fidelity Germany A-EUR 1,8 %
Fidelity Singapore A-USD 35,6 %
Fidelity Switzerland A-CHF 31,4 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Slik investerer jeg

Halvveis i året er det naturlig å gjøre opp status. Inntektene fra bloggene har fall fra lavt til enda lavere. Investeringene har gått med tap totalt. Nettoformuen er omtrent som den var ved nyttår. Det positive er at gjelden er redusert og at investeringene nå er inne i en positiv trend.

Investeringer

Jeg har hatt tap på mine investeringene. Det skyldes det kraftige kursfallet i januar. Jeg solgte ut noe før kursfallet. Etter kursfallet kjøpte jeg mer fond. Noe av de fondene solgte jeg senere med gevinst. Dette har dempet tapet, men jeg er likevel i minus totalt hittil i år. Avkastningen på min aksje og fondskonto hittil i år tilsvarer -40,87 % årlig nominell rente. Innbetaling av årets innskudd i IPS er utsatt til høsten når restskatten er betalt.

Slik investerer jeg

Gjeld

Gjelden er redusert betydelig. Ved nyttår var gjelden 1,57 ganger årslønnen. Nå er den 1,16 ganger årslønnen. Jeg har solgt en del aksjefond for å redusere gjelden. Kredittkortgjelden betales aggressivt ned i henhold til min plan. Jeg har nå tre kredittkort igjen å betale. Fortsetter jeg nedbetalingen i samme tempo er kortene nedbetalt i løpet av mars 2021. Studielånet er nedbetalt i mai 2022. Jeg betaler bare inn minstebeløpet for å utnytte studielånet maksimalt.

Blogging

Inntektene fra bloggene 1. halvår i 2016 er 81,94 % lavere enn 1. halvår 2015. Det er svært begredelig. Jeg må jobbe med å få de inntektene opp.

Plan for 2. halvår

Jeg skal selge aksjefond på min aksje og fondskonto for å redusere gjelden. Salget skjer gradvis når verdiene er så høye at jeg får en god nok avkastning. Penger tjent på blogging vil fremdeles være investert i fond.

Restskatten på 40.377 pluss renter betales i to avdrag til høsten.

Årets innbetalingen i IPS gjøres når restskatten er betalt.

Etter alt dette må jeg foreta en vurdering om jeg skal prioritere nedbetaling av gjeld eller nye investeringer i fond. Det vil legges vekt på hvor mye gjeld jeg har og hvor dyr gjelden er. Et moment vil også være om det skulle kommen noen gode kjøpsmuligheter.

Jeg anser det ikke som realistisk å gå ned til 60-70 % stilling fra 1. januar slik jeg opprinnelig hadde håpet. Jeg kommer nok til å måtte fortsette i 80 % en stund til. Det kan ha innvirkning på prioriteringen mellom nedbetaling av gjeld og investeringer.

Brexit førte til et kortvarig fall på børsene, men det tok seg raskt opp igjen. Jeg har hatt en økning i verdiene i min IPS, men en svak nedgang på min vanlige aksje- og fondskonto. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 20,32 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har kjøpt fond for 2000 kr i Fidelity Germany A-EUR.

Planen fremover

Jeg har mer egenkapital enn jeg trenger og regner derfor med å kunne ta ut noe neste uke. Fortsetter oppgangen på børsene følger jeg den opprinnelige planen om å selge meg ned.

Dersom børsene faller vesentlig på nytt kjøper jeg mer.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -20,32 % (-40,63 % årlig nominell rente)
IPS -1,70 % (-3,40 % årlig nominell rente)
Totalt -6,17 % (-12,33 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,25 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,53 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 133.786,85
Netto kontantuttak kr 14.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,4 %
DNB Global Indeks 24,6 %
DNB Health Care 7,6 %
Fidelity Germany A-EUR 1,6 %
Fidelity Singapore A-USD 32,4 %
Fidelity Switzerland A-CHF 29,3 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,5 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Slik investerer jeg