Jeg har flere kredittkort. De fleste er nedbetalt. Noen betales ned fullt ut når regningen kommer. Jeg har også hatt tre kredittkort med en høy saldo som betales ned over tid. Nå er et av de kortene nedbetalt. Da er det bare to kredittkort igjen der jeg ikke betaler alt utestående hver måned. Jeg regner med at de blir nedbetalt i løpet av 2020.

Jeg har kommet hit ved å følge min oppskrift på å bli kvitt kredittkortgjeld. I januar gjorde jeg et korttriks som også har hatt effekt.

Tidligere tjente jeg mye penger på aggressiv innvestering i fond. Ved å gire fondsporteføljen klarte jeg å få en avkastning som var høyere enn rentekostnaden på kredittkortene. Avkastningen ble brukt til å betale ned gjeld. Det har hatt en betydelig effekt. Nå har jeg likevel valgt å trekke meg nesten helt ut for å få ned gjelden og risikoen.

Jeg kommer ikke til å merke så stor forskjell. Det blir litt mindre stress siden det er en regning mindre å betale og litt mindre styr med å flytte penger rundt for å presse rentekostnadene ned. Likviditeten blir gradvis bedre. Mindre rentekostnader er også en fordel, men ellers blir det som før. Jeg har fremdeles gjeld å betale på.

Noe av utfordringen med å betale ned gjeld er at en ikke merker noen endring i livssituasjonen. Det blir lavere saldo på lån og kredittkort og færre regninger å betale underveis. Når gjelden er nedbetalt blir det gjerne et antiklimaks. Gjelden er borte og det er fint. Men hva så? Da blir det å fortsette med å spare opp penger. Det er selvfølgelig fint å bli kvitt gjelden, men det kommer til å ta lang tid til jeg ser noen endring i mitt liv. Det å bygge formue fortoner seg som en endeløs ørkenvandring. Jeg vet det går fremover, men ser ingen store endringer i det daglige.