Skatteoppgjøret er klart

skatt

Jeg har nå fått skatteoppgjøret. Jeg får restskatt på 99 kr som ikke blir krevd inn .
Jeg betalte inn tilleggsforskudd 31. mai for å komme under 100 kr i restskatt.

I mitt tilfelle var det lett å beregne. Jeg bare godkjente skattemeldingen uten endringer. For de som gjør endringer i skattemeldingen blir det litt annerledes. Du må beregne de skattemessige konsekvenser av endringene. For å betale inn bare det som er nødvendig for å få restskatt på under 100 kr må du også kjenne til avrundingsreglene. Det enkleste er å bare betale inn noen kron er ekstra.

Selv om jeg liker å treffe 100 prosent er det alltids et spørsmål om fornuftig bruk av tid.

I år var det enkelt siden skattemeldingen inneholdt alle tallene jeg trengte.

Bedre OTP

Uncategorized

Regjeringen legger frem forslag om å bedre obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det er foreslått i gi pensjon fra første krone. Det er også foreslått at det skal gjelde alle fra 13 år uansett stillingsprosent.

i dag har arbeidsgiver plikt il å betale innskudd på 2 % av inntekt fra 1 G til 12 G. Ved å fjerne den nedre grensen øker innskuddet med 2128 kr i året.

I dag kan de som er under 20 år holdes utenfor ordningen. Den aldersgrensen reduseres til 13 år. det betyr ikke nødvendigvis så mye. Studenter som jobber om sommeren og ved siden av studiene vil komme litt bedre ut. Det å fjerne kravet om minst 20 % stilling vil hjelpe litt, men heller ikke det vil bety så veldig mye for den enkelt.

Av disse endringene er det å fjerne den nedre grensen som har størst betydning. Dette øker lønnskostnadene for bedriften og arbeidsgivere blir nødt til å ta hensyn til dette når de kommer med tilbud om lønn.

Jeg tviler derfor på om de ansatte totalt kommer bedre ut. Hovedeffekten er at den utjevner forskjeller mellom arbeidstakere.

Opposisjonen har lenge argumentert for disse endringene. Jeg regner det derfor som selvsagt at loven blir vedtatt. Den eneste uenigheten er når endringene skal tre i kraft. Regjeringen foreslått 1. januar 2023 mens opposisjonen vil ha den gjeldene fra 1. januar 2022.

Selv om det blir et skifte etter valget tviler jeg på om de vil skynde seg å få dette i kraft før 1. januar 2022. Det vil i så fall gi bedrifter mye mindre tid til å forberede seg til en slik økt kostnad.

En halv million i fond

Uncategorized

Jeg har fem porteføljer med fond. En investeringskonto Zero, en ASK for generell sparing, en ASK med blogginntekter, et pensjonskapitalbevis og en IPS. Nå har totalverdien rundet 500.000. Det er et fint rundt tall. Tatt i betraktning at jeg er 51 år er det kanskje ikke så imponerende, men det er uansett et skritt på veien.

80 % av dette er bundet opp i pensjonssparing. Det tar nok litt tid før jeg har mye i frie midler.

Jeg kommer sannsynligvis til å redusere sparing i IPS til kr 300 kr i måneden i fra juni neste år for å øke sparingen i frie midler. Det er heller ikke utenkelig at IPS blir avskaffet i løpe av neste stortingsperiode. Uansett så vil det bli begrenset hvor mye jeg sparer i IPS.

Fortsetter jeg sparingen i samme tempo er jeg millionær i løpet av høsten 2023.

Mine investeringer

Helt gjeldfri

Uncategorized

Junilønnen er på konto og all gjeld er nedbetalt. I mai veltet jeg forbruket over på et kredittkort for å frigjøre penger til å betale restskatt. Nå er den gjelden nedbetalt.

Jeg har nok penger til regninger og forbruk frem til neste lønning. Jeg har 16.000 kr i en sparekonto. Jeg har også satt inn ekstra penger i IPS. Jeg har en spareavtale som gjør at jeg sparer totalt 40.000 kr i IPS i år.

Det jeg har av investeringer ellers er nok til å dekke 7 måneders med levekostnader.

Alt ser rimelig bra ut. Det er fint at ting normaliserer seg. Forbruk har vært ekstremt lavt i en periode. Det skyldes delvis aggressiv nedbetaling av gjeld og koronarestriksjonene. Nå blir forbruket litt mer normalt som det å spise ute en gang i blant. Forbruket vil fortsatt være lavt, men det er rom for å øke det litt.

Målet er å investere totalt 130.000 kr i år. Med det jeg har investert hittil og de spareavtalene jeg har ligger jeg helt i rute.

Lånekassa øker fastrentene

studielån

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. juli 2021. Den flytende renten forblir uendret på 1,421 prosent. Alle fastrentene øker.

Fastrentene fra 1. juli blir 1,795 prosent for 3 år, 2,149 prosent for 5 år og 2,609 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå.

Norges Bank har satt ned renten til null. Alt tyder på at rentene er på vei opp.

Alle rentene er svært lave. Rentenivået generelt vil være lavt i god tid fremover. Det betyr at du får en lav rente på studielånet fremover uansett hva du velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Nå er fastrentene så lave at fastrentene kan være gunstig.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. juni

Utnytt studielånet

Månedsrapport for mai

Uncategorized

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Bruttoformuen har økt med 2,51 % i mai og 15,86 % hittil i år.
  • Beholdningen av fond har økt med 3,19 % i mai og 18,43 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 96,12 % i år.
  • Nettoformuen har økt med 2,37 % i mai og 20,69 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 0,14 % av bruttoformuen.
  • Spareraten er 38,50 % av nettolønn.

Investeringsrapport

Avkastning i 2021

ASK blogginntekter 10,19 % (24,70 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing 4,89 % (11,85 % årlig nominell rente)
Zero -0,66 % (-1,60 % årlig nominell rente)
IPS 6,39 % (18 % årlig nominell rente)
PKB 7,22 % (17,50 % årlig nominell rente)
Totalt 7,19 % (17,43 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2021:

Nordnet Indeksfond Norge kr 4.581,00
Nordnet Indeksfond Global kr 26.445,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 7.382,00
Kontanter 531,79
Totalt kr 38.939,79

Dette er en økning på kr 1.588,05 i 2021.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Nordnet Indeksfond Norge 11,4 %
Nordnet Indeksfond Global 68,9 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,2 %

Aksjesparekonto – generell sparing

Jeg har satt inn 7200 kr i mai og kjøpt fond for alt.

Storebrand Vekst A 10,1 %
DNB Teknologi A 10,8 %
MS INVF US Growth A 28,2 %
Nordnet Indeksfond Global 51 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 300 kr i mai og kjøpt fond for alt.

Kontanter 4,2 %
KLP Obligasjon 5 år 95,8 %

IPS:

Jeg har satt inn 300 kr i mai og kjøpt fond for alt.

DNB Global Indeks 100 %

Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,1 %
KLP Obligasjon 5 år 0,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,3 %
Fondsfinans Kreditt 9,9 %
Nordnet Indeksfond Norge 20,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 18,6 %
Nordnet Indeksfond Global 40,5 %

Fordeling av formue:

Bankinnskudd 3,67 %
Obligasjonsfond 15,58 %
Aksjefond 80,74 %

Fordeling av gjeld:

Rentefri kredittkortgjeld 100 %

Slik unngår du restskatt

skatt

Nå har de fleste sett og eventuelt levert skattemeldingen. De fleste får igjen penger, mens noen får restskatt.

Noen spekulerer i å trekke forlite skatt for å få et rentefritt lån. Men de fleste vil oppleve restskatten som et problem.

Det er tre ting du kan gjøre for å unngå restskatt

Flere arbeidsgivere

Har du flere arbeidsgivere samtidig er det bare hovedarbeidsgiver som skal trekke etter tabell. Andre arbeidsgivere skal trekke etter prosent. Dersom bi arbeidsgivere trekker etter tabell blir skattetrekket for lavt. Du må be om at de trekker etter prosent.

Sørg for å ha riktig skattekort

Logg deg inn på skatteetaten og se skattekortet. Der vil du også se forventet inntekt og fradrag. Sjekk alle opplysningene. Dersom du vet at noe er feil må det rettes.

Har du betalt ned gjelden raskere enn planlagt eller fått lavere rente må rentekostnadene reduseres. Det samme gjelder i forhold til andre fradrag. Det kan være fradrag du har hatt tidligere som du ikke lenger har krav på.

Har du solgt investeringer med skattepliktig gevinst må det også legges inn.

Når dette er gjort får du ett nytt skattekort med høyere trekk. Arbeidsgivere blir informert og justerer opp skattetrekket.

Prosentkort

Det vanlige er å ha tabellkort, men i noen tilfeller utstedes kort der alt skal trekkes etter en bestemt prosent. Med et prosentkort vill alle endringer i lønn eller fradrag føre til at trekket blir feil. Da er det enda viktigere at du korrigere skattetrekket hvis det skjer endringer.

Skattekortene vil normalt trekke litt for mye skatt slik at du ikke trenger å gjøre noe hvis det er små endringer.

Planlagt restskatt

Noen ordner bevisst skattetrekket slik at de får restskatt. Det er litt mer krevende. Du må da kontinuerlig beregne forventet inntekt og fradrag. Så må du beregne hvor mye skatt som kommer til å bli trukket og hvor mye skatt du skal betale. Dette må gjøres løpende gjennom hele skatteåret slik at du til enhver tid vet hvor mye restskatt du får.
De fleste vil sannsynligvis ikke gjøre det.

Et problem med restskatt er at du faktisk må betale den. Da trenger du likvide midler. Får du 100.000 i restskatt og har alt bundet opp i eiendom blir det vanskelig.

For kortsiktige investeringer er det vanlige å plassere penger i bank eller pengemarkedsfond. Med dagens rentenivå er det lite å tjene.

Trekker du 1000 kr forlite skatt hver måned og betaler det inn i mai får du en hundrelapp i renter på en god sparekonto. Det fins lettere måter spare 100 kr på.

For noen som har dyr kredittkortgjeld kan det være et alternativ. Men det forutsetter at du har kontroll på hvor mye skatt du skylder slik at du har tilgjengelig kreditt når regningen kommer.

Det vil også normalt gå fint om du får litt restskatt du kan betale av vanlig lønn i mai uten å måtte selge fond eller verdipapirer. Men jeg ville ikke brukt tid og krefter på å fininnstille skattetrekket for å få et slikt resultat.

Det å få riktig skattetrekk er enkelt. Du trenger bare beregne forventet inntekt, fradrag og eventuelt formue så ordner Skatteetaten resten.

yA Høyrentekonto gir stadig lavere rente

sparing

Ya bank ha lenge hatt en av de beste høyrente kontoene i Norge. De holdt lenge en rente på 1,9 %. Det var veldig bra for en konto uten uttaksbegrensninger eller krav om minsteinnskudd. Kontoen har også gebyrfri regningsbetaling. Jeg har derfor generelt anbefalt Ya bank Høyrentekonto.

Etter at Norgesbank satte ned renten til null har Ya bank flere ganger redusert renten. Nå tilbyr de 0,85 % rente. Ya bank har nå varslet at de reduserer renten til 0,75 % fra 1. august.

Tidligere tilbydde Ya bank Høyrentekonto pluss med 2,1 % rente og et gebyrfritt uttal i året. Den kontoen markedsfører de ikke. Jeg finner heller ingen informasjon om kontoen eller mulighet til å søke om den.

Det er tydelig at Ya bank har bestemt seg for å begrense subsidieringen av innskudd. Renten på 1,9 % var så høy at Ya bank kunne lånt penger fra andre banker og betale lavere rente. Formålet var å få flere kunder og med trafikk til nettsiden slik at de kunne markedsføre forbrukslån.

Jeg har lenge ment at en slik subsidiering av renten gjør at en høyrentekonto er minst like god som et pengemarkedsfond.

Et pengemarkedsfond kan ikke bruke inntekter fra forbrukslån til å subsidiere renten. Da kommer du dårligere ut selv om et pengemarkedsfond gir en ørliten risikopremie.

Nå er jeg ikke like sikker. Velger du et pengemarkedsfond og plasserer det i en kapitalforsikring får du utsatt skatt til du tar ut pengene. Et pengemarkedsfond har en lav risiko. Det gjør at du får en liten risikopremie. Det er mulig at disse fordelene er store nok til å dekke den rentesubsidien du får på en høyrentekonto. 3 mnd NIBOR ligger nå på 0,24 %. Med en varslet rente på 0,75 % fra 1. august blir det en subsidie på 0,49 %.

Eksempelvis har Storebrand kort Kreditt gitt 0,61 % i år og 2,26 % det siste året.

Det er fordeler med en bankkonto so raskere tilgang til pengene og regningsbetaling. Men er du ikke avhengig av det kan et pengemarkedsfond være et alternativ.

Du får uansett en lav avkastning og bør derfor bare brukes til å spare opp en liten reserve. Penger som skal investeres over litt lengre tid bør plasseres i noe som har høyere forventet avkastning som aksjefond. Da må du bare leve med at verdiene svinger litt mer.

Enighet i staten

Uncategorized

Forhandlingene i mellomoppgjøret i staten er avsluttet. De ble enige om en ramme på 2,7 %. Halve lønnsøkningen gis som sentrale tillegg. Resten avsettes til lokale forhandlinger. De sentrale lønnsøkningen består av et kronetillegg på 1500 kr og et prosenttillegg på 0,9 %. For de som lønnes i lønnstrinn 50 eller lavere gis det et lavlønnstillegg på 4000 kr. Dette tillegget reduseres gradvis til 200 kr i lønnstrinn 69. I dette intervallet kalles det «et likelønnstillegg til kvinnedominerte lønnstrinn».

For meg betyr dette en økning på 422 kr netto utbetalt i måneden. Lokale lønnsforhandlinger skall være ferdige innen 31. oktober med virkning fra 1. juli. I de lokale forhandlingene kan jeg få mye eller ingenting. Det er helt umulig å vite noe om. Det er en stund siden jeg sist jeg fikk noe ved lokale forhandlinger. Det øker sannsynligheten for at jeg får noe i år.

Link til protokollen.