Torsdag 20. mai er det Trippel-Trumf Torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat, Nærbutikken, Apotek 1 og Mester Grønn.
Bruker du Trumf Visa i dagligvare forretninger til Norgesgruppen får du 1 % ekstra.
I 2020 fikk jeg utbetalt kr 400,50 i trumfpoeng.
Vi har nå levd med korona i godt over ett år. Jeg setter opp noen punkter over det jeg har av erfaringer.
Under korona er det blitt mye mindre reising og mye mindre av å spise ute. Forbruket er redusert dramatisk. Jeg har også opplevd at denne livsstilen fungerer greit. Det er kanskje ikke sånn jeg vil ha det over lengre tid, men i en periode går det greit.
Dette er kanskje ikke nytt, men var et forhold jeg ikke hadde tenkt på. Når børsene stuper faller også kroneverdien. Utenlandsk valuta som dollar og euro stiger. Det betyr at en som har investert i utenlandske fon vil få betydelig mindre tap målt i norske kroner.
I private bedrifter blir folk sagt opp eller permittert. Næringsdrivende opplever også betydelige tap. Jeg har ikke merket noe. Det har ikke vært nevnt noe om nedbemanning.
Jeg jobber mye mindre effektivt hjemme fra enn på kontoret. Kursing fungerer dårlig på Zoom. Mye er lettere nåe en møtes fysisk. Kvaliteten på videokonferanser er for dårlig. Mye må endres for at hjemmekontor skal kunne erstatte det å gå på jobben.
Nedstenging av samfunnet og stenging av grenser ble satt i verk over natta uten forvarsler. Vi er vant til at ting skjer gradvis og med litt respekt for grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter. Men staten gjør tydeligvis det den vil uansett når staten mener det er nødvendig.
Det er åpenbart lurt med en del reserver i likvide midler. Spesielt for næringsdrivende og ansatte i privat sektor. Man bør kanskje sette av mer enn en først trodde var nødvendig.
En mulighet er å kutte i forbruket en kort periode for å bygge opp reserver. Folk har nå sett at forbrukskutt er mulig og at det har en stor effekt.
Det å avstå fra å investere internasjonalt fordi en er redd for valutasvingninger er dumt. Det var nettopp slike svingninger som gjorde at vi kom bedre ut.
I år er renten på restskatt 0. En kan derfor vente til skatteoppgjøret uten at det påløper renter. Det er likevel gunstig å betale inn ekstra i mai.
Restskatt på under 100 kr blir ettergitt. En mulighet er å betale inn ekstra nå slik at restskatten ved skatteoppgjøret blir under 100 kr.
Det er ikke store besparelsen, men det er ingen grunn til å betale mer enn nødvendig.
Fristen for å betale inn tilleggsforskudd er 31. mai. Dersom du ikke kan betale inn nok til å redusere restskatten til 99 kr kan du vente til du får skatteoppgjøret.
Ya bank gir 0,85 % rente på sparekonto for beløp inntil 500.000. Det er ingen uttaksbegrensninger og regninger kan betales rett fra kontoen.
Et annet alternativ er sparekonto i Banknorwegian. Kontoen har ingen uttaksbegrensninger og gir 0,9 % rente på beløp inntil 250.000.
Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.
Jeg har betalt ned all gjeld. Nå bruker jeg bare bankkort til kjøp.
Avkastning i 2021
ASK blogginntekter 8,38 % (25,55 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing 4,78 % (14,58 % årlig nominell rente)
Zero -0,87 % (-2,64 % årlig nominell rente)
IPS 3,53 % (13,05 % årlig nominell rente)
PKB 5,53 % (16,87 % årlig nominell rente)
Totalt 5,61 % (17,12 % årlig nominell rente)
Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.
Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2021:
Nordnet Indeksfond Norge kr 4.470,00
Nordnet Indeksfond Global kr 25.943,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 7.318,00
Kontanter kr 781,79
Totalt kr 38.512,79
Dette er en økning på kr 1.161,05 i 2021.
Aksjesparekonto med blogginntekter:
Jeg har satt inn 1607 kr i april.
Nordnet Indeksfond Norge 11,8 %
Nordnet Indeksfond Global 68,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,4 %
Aksjesparekonto – generell sparing
Jeg har satt inn 7200 kr i april og kjøpt fond for alt.
Storebrand Vekst A 10,4 %
DNB Teknologi A 10,7 %
MS INVF US Growth A 29 %
Nordnet Indeksfond Global 49,9 %
Investeringskonto Zero:
Jeg har satt inn 300 kr i april og kjøpt fond for alt.
Kontanter 4,8 %
KLP Obligasjon 5 år 95,2 %
IPS:
Jeg har satt inn 300 kr i april og kjøpt fond for alt.
DNB Global Indeks 100 %
Pensjonskapitalbevis:
Kontanter 0,1 %
KLP Obligasjon 5 år 0,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Fondsfinans Kreditt 9,9 %
Nordnet Indeksfond Norge 20,6 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 18,8 %
Nordnet Indeksfond Global 40,4 %
Fordeling av bruttoformue:
Bankinnskudd 4,31 %
Obligasjonsfond 15,80 %
Aksjefond 79,79 %
All gjelden er nedbetalt. Jeg fikk en ekstra lønnsutbetaling inn på kontoen i går. Jeg betalte ned siste rest at utestående på kredittkort. Saldoen bestod bare av rentefrie varekjøp i første halvdel av april. Men greit å få det nedbetalt.
Det å bli gjeldfri vil ofte oppleves som et antiklimaks. Det er ikke uvanlig. Man arbeider lenge med å betale ned gjelden for å oppleve at lite endrer seg når gjelden er nedbetalt.
Det er et velkjent fenomen og jeg har vært forberedt. Men effekten er der like fullt.
Inntekten min er den samme. Utgifter/forbruk bør jeg holde på samme nivå for å bygge formue.
Jeg har et pensjonskapitalbevis og har begynt å spare i IPS. Jeg har også investeringer i fond som er nok til å dekke utgifter i et halvt år.
Hovedforskjellen er at nettoformuen er høyere og det blir færre regninger å betale. Det er alt.
Jeg kan ikke leve av å være gjeldfri. Jeg må ha inntekter fra lønn, næringsvirksomhet eller investeringer. Noen kan kanskje leve av formuen, men ikke jeg.
Jeg føler vel egentlig at jeg nå har kommet helt frem til startstreken i forhold til å bygge formue.
Jeg må tjene mer, investere mye og få en høy avkastning for å komme noen vei.
Det å bli gjeldfri er bare ett skritt på veien. Det er som å ha løpt maraton og så oppleve at det bare var en oppvarming til den virkelig krevende oppgaven.
I dag leverte partene sine krav i statsoppgjøret. I år er der et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om lønn.
LO krever en reallønnsøkning i form at et sentralt kronetillegg og en lavlønnsprofil. Reallønnsøkning begrunnes med at statsansatte fikk lavere lønnsutvikling enn andre grupper ved oppgjøret i 2020.
Staten vil holde seg til rammen i frontfagene på 2,7 % og at alt skal forhandles om lokalt.
Lokale forhandlinger innebærer at det ikke blir streikerett og at mange ansatte ikke får noe lønnsøkning. En ramme på 2,7 % vil også bety en reallønnsøkning. Dette er noe Lo alltid har verdt sterkt i mot. Det blir også hevdet at lokaleforhandlinger fører til skjevheter i forhold til hvilke grupper som får lønnsøkning.
Det er såpass stor avstand at det vil være rart om det ikke blir brudd. Det er en borgerlig regjering og valgår. Jeg tror ikke LO er spesielt interessert i å gjøre det lett for regjeringen.
Dersom det blir lokale forhandlinger får jeg ingen ting før til høstet, men med virkning fra 1. mai. Det vil også bety at jeg ikke vet om jeg får noe eller hvor mye det blir.
Frist for forhandlingene er 30. april.
Jeg har nå helt sluttet å bruke kredittkort. Jeg har et bankkort til vanlige varekjøp og et bankkort til utgifter i forbindelse med bloggene.
Tidligere har jeg brukt et kredittkort til bloggene. Det sier jeg opp når jeg ser at bankkortet fungerer greit på nett.
Det jeg har oppspart i fond tilsvare 6 måneders forbruk. Når jeg har fått noe mer sier jeg opp det siste kredittkortet.
Jeg er nok litt inspirert av Dave Ramsey. Det er undersøkelser som viser at forbruket går opp med 12-18 % ved bruk av kredittkort. Det er egentlig logisk. Går du inn i et butikk med kun 1000 kr i lommeboka får du ikke kjøpt noe som koster 1200 kr. Da må du ordne med mer penger. Kjøpene blir dermed litt mer gjennomtenkt. Med et kredittkort er det ingen ting som hindrer deg i å bruke penger der og da.
Bankkort har noe av det samme problemet, men i mindre grad. Pengene forsvinner med en gang det har en disiplinerende effekt. Et annet poeng er at det er begrenset hvor mye penger du har i banken.
Kontanter er åpenbar det beste for å temme forbruket. Men nå under korona blir det til at jeg bruker bankkort.
Selv om regningen blir betalt fullt ut vil et høyer forbruk bety mindre penger igjen til å bygge formue.
Jeg er klar over at det er mange som velger å bruke kredittkort. De bør selvfølgelig velge det kredittkortet som har best betingelser.
Det finnes noen tilfeller der jeg forstår at noen bruker kredittkort. Det kan ta tid å bygge opp en stor nok buffer. Et kredittkort kan dermed funger som en reserve før en har spart opp nok penger.
Du har litt bedre beskyttelse ved bruk av kredittkort. Det kan ha betydning når en må forhånds betale dyre reiser. Dersom du ikke har mye slike utgifter kan det være billiger å dekke tapene selv. Forbrukere er godt beskyttet og det er fullt ut mulig å håndheve de rettigheten over for brukerstedet selv om du betaler med bankkort.
Har du dyr forbruksgjeld kan det i noen tilfeller være gunstig å flytte det over til et kredittkort. Nå er rentene på forbrukslån veldig lave, så dette er kanskje ikke like viktig nå.
Bruker du et kredittkort kun til store kjøp og får 20-25 % rabatt er det mulig at rabatten veier opp for økt forbruk. Det skal mye til. Etter hvert som årene og tiårene går skal det ikke mye til for at det glipper og rabatten forsvinner i økt forbruk.
For meg er fordelene med kredittkort så små at jeg ikke kan se at de veier opp for økt forbruk.
Jeg har lenge giret opp investeringer i fond. Jeg hadde n kredittgrense på 300.000. Jeg valgte å gradvis trappe ned giringen og fokusere på nedbetaling av kredittkortgjeld.
Jeg beholdt en liten portefølje med fond kjøpt for inntekter fra bloggene. Jeg flyttet porteføljen inn på ASK. Da måtte jeg søke om belåning på nytt. De hadde tydeligvis strammet inn kredittvurderingen. Kredittgrensen ble redusert til 35.000. Det var omtrent dert jeg hadde i gjeld på fondene. Det er nå nedbetalt. Det er noe stress med belåning. Jeg må unngå overbelåning og sørge for at det er nok penger til å betjene renter og gebyrer. Med en så latterlig lav kredittgrense er det uansett lite å tjene.
Skal jeg gire opp investeringer blir det eventuelt Mini Futures. Det er ikke nødvendigvis mindre stressende, men det er ingen kredittgrense som begrenser avkastningen.
NHO, LO og YS har nå blitt enige. Rammen er på 2,7 % som er rett under forventet prisstigning på 2,8 %.
Det gis et generelt tillegg på 2,25 kr pr time. Det utgjør 4387 kr i året i full stilling.
Det er også enighet om et lavlønnstillegg på 1 kr i timen. Det utgjør 1950 kr i året.
Tariffoppgjøret i år er et mellom oppgjør der det kun forhandles om lønn.
Dette oppgjøret er ment å være retningsgivende for de andre oppgjørene. Frontfagmodellen innebærer at de konkurranseutsatte virksomheter forhandler først. Så skal de andre oppgjørene legge seg på et tilsvarende nivå. Det har kommet noe protester mot denne modellen i år. Jeg tror likevel det skal mye til før den settes helt til side. Det er liten grunn til å tro at det blir så mye mer i de andre oppgjørene. Fagforeningene fikk nesten fullt gjennomslag for å opprettholde kjøpekraften og lavlønnstillegg.
Forhandlingene har tydeligvis vært vanskelige. Partene stod lang fra værandre. Enighet kom først etter 14 timer på overtid.
For statsansatte starter forhandlingene 26. april med frist 30. april. Blir det brudd vil mekling pågå til 5. mai.
Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2021. Den flytende renten økes til 1,421 prosent. Fastrentene øker forholdsvis mye.
Fastrentene fra 1. mai blir 1,756 prosent for 3 år, 2,070 prosent for 5 år og 2,511 prosent for 10 år.
Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå.
Norges Bank har satt ned renten til null. Alt tyder på at rentene er på vei opp.
Alle rentene er svært lave. Rentenivået generelt vil være lavt i god tid fremover. Det betyr at du får en lav rente på studielånet fremover uansett hva du velger.
Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.
For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.
Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Nå er fastrentene så lave at fastrentene kan være gunstig.
Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.
Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.
Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april