Månedsrapport for september

Uncategorized

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,44 % i september. Den er redusert med 0,24 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,64 % i september og 1,10 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 68,06 % i september og 97,12 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,73 % i september og 44,44 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 0,87 % av bruttoformuen.

Studielånet ble nedbetalt 15. september. Den eneste gjelden jeg har er den hos Nordnet.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -61,15 % (-81,68 % årlig nominell rente)
PKB 3,08 % (4,12 % årlig nominell rente)
Totalt 2,73 % (3,65 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 15,88 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har endret fondsfordelingen og kjøpt fond for 3100 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 485,00
Nordnet Indeksfond Global kr 2824,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 790,00
Bank kr 889,74
Lånt ut kr 31.000
Totalt kr 35.988,74

Dette er en reduksjon på kr 4.148,15 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 11,8 %
Nordnet Indeksfond Global 68,9 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,3 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Nordnet Indeksfond Norge 17,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 20,8 %
Nordnet Indeksfond Global 41,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,22 %
Obligasjonsfond 17,97 %
Aksjefond 75,80 %

Fordeling av gjeld:

Nordnet 100.00 %

Hvorfor jeg ikke bruker kredittkort

kredittkort

Jeg bruker nå bare bankkort. Jeg klarte å få nedbetalt all forbruksgjelden i juli. Det tok 8 år og 7 måneder å betale ned 358.000. Forbruksgjelden var helt opp i 634.000 før jeg solgte girede investeringer for å redusere gjelden til et håndterlig nivå.

Det som har forsvunnet i form av økt forbruk og renter er så høyt at bonuser og rabatter på kredittkort bare dekker en brøkdel.

Nå har jeg et forbruk på 60.000 i året som jeg teoretisk kunne veltet over på kredittkort. Selv om jeg skulle få litt mer enn 1 % på noe av det jeg kjøper blir det knapt en tusenlapp i året. Det er ikke verdt det.

Det er to alvorlige problemer med kredittkort

1. Økt forbruk

Undersøkelser viser at de som handler kontant bruker mindre enn de som betaler med kort. Bankkort er litt bedre enn kredittkort. Dette fordi pengene forsvinner fra kontoen med en gang. Det merkes. I tillegg er det begrenset hvor mye du har stående på en bankkonto.

Normalt vil det derfor være best å betale kontant der det er mulig og ellers bruke bankkort.

I disse koronatider har jeg valgt å stort sett bruke bankkort. Butikkene vil helst ikke ha kontanter.

Det finnes de som hevder de har stålkontroll på forbruket. Men hvordan kan de vite at forbruke ikke ville vært lavere om de betalte kontant? Et helt annet spørsmål er hvor lenge vil de klare denne stålkontrollen. I løpet av måneder, år og tiår er det stor sannsynlighet for at dette glipper.

Går du inn i en butikk med bare 1000 kr i kontanter og ser noe til 1200 kr får du ikke kjøpt det. Du må da hjem å hente kort eller gå i en minibank for å ta ut penger. Denne forsinkelsen vil i en del tilfeller hindre impuls kjøp. Det er temmelig åpenbart at de fleste som har kredittkort vil oppleve flere slike tilfeller.

Et annet poeng er at det å betale kontant er mer merkbart. Det er en litt mer omstendelig og fysisk betalingsform der du lettere ser at pengene forsvinner.

Selv om du betaler hele regningen ved forfall vil økt forbruk bety at du får mindre penger igjen å investere.

2. Høye renter

I verste fall vil du kunne pådra deg en regning som er så stor at det tar lang tid å betale den ned. Da vil det også bli belastet mye renter.

Det finnes situasjoner der kredittkort kan være fordelaktig eller nødvendig

1. Reserve

Det tar tid å spare opp en buffer. Det kan derfor være nødvendig med kredittkort mens en sparer opp penger. Skulle en så få en situasjon der bufferen er brukt opp kan en også ha bruk for kredittkort til bufferen er bygget opp igjen. Behovet for dette vil en kunne redusere noe ved å ha en stor nok buffer. Men den vil det ta lenger tid å spare opp.

Jeg har ikke bygget opp en tilstrekkelig buffer og derfor har jeg tre kredittkort i reserve.

2. Dyre reiser

Ved kjøp av dyre reiser som betales på forhånd risikerer du å tape pengene ved konkurs. Har du brukt kredittkort har du lovfestet rett til refusjon fra banken. Det er ingen slik lovfestet rett ved bruk av debetkort.

Her er jeg litt mer i tvil. Reiser du mye f.eks i jobbsammenheng kan det være gunstig. Du må da være disiplinert og bare bruke kortet på slike reiser. Har du et kredittkort med firmaansvar er det selvfølgelig det du skal bruke til jobbreiser.

Selv om du ikke har noen lovfestet rett ved bruk av debetkort har Visa og Mastercard refusjonsordninger.

Jeg reiser ikke. Når jeg eventuelt begynner med det må jeg ta et valg. Jeg kan bruke kredittkort der jeg forsøker å bare bruke kortet til slike reiser for å minimere de negative sidene ved kredittkortbruk. Jeg kan også bruke bankkort og godta et tap den enegangen det skjer.

Jeg skal ikke moralisere over de som velger kredittkort, men tror jeg ville valgt å bruke bankkort.

3. Refinansiering

Har du dyr forbruksgjeld kan det i noen tilfeller være gunstig å flytte gjelden til et billigere kredittkort. En fordel med kredittkort er at penger du ikke trenger med en gang kan brukes til å redusere gjelden og så tas ut igjen senere. Da sparer du noe renter.

Siden jeg har betalt ned all forbruksgjelden er dette ikke relevant for meg.

Konklusjon

De som uansett skal ha kredittkort bør finne kort med best mulig betingelser. Ta gjerne hensyn til bonuser og rabattordninger, men jeg ville ikke skaffet meg et kredittkort bare for å få en 1 % bonus.

Jeg har byttet strømavtale

Uncategorized

Jeg har lenge vært kunde hos Gudbrandsdal Energi som er en av de billigste strømleverandørene i Norge. Jeg har et strømforbruk som er så lavt ar det normalt er lite å tjene på å bytte avtale.

Nå har jeg gjort et unntak. Jeg bare byttet fra en avtale til en annen hos Gudbrandsdal Energi. Det var lett å gjøre ved å logge meg inn på Min Side. Jeg har samme leverandør, bare litt lavere pris.

En standard Spotavtale har et påslag på 6,9 øre/Kwh. Avtalen jeg bytter til (GE Spotpris) har et påslag på -8,3 øre. Ja, et negativt påslag. Jeg sparer 15,2 øre/Kwh. Det er et fast beløp på 9 kr pr måned. Men totalt blir det billigere. På årsbasis utgjør det rundt 1000 kr.

Jeg kommer ikke til å aktivt bytte leverandør hver gang det er et nytt og bedre tilbud bare for å spare et bar hundrelapper i året.

De med et høyere forbruk bør så absolutt følge med aktivt på priser og eventuelt bytte. Oss andre kan finne en leverandør som generelt er billig og kun bytte hvis det virkelig er noe å hente.

Det er ikke vanskelig å bytte, men krever litt. Du må fylle ut bestillingsskjema og opprette eFaktura og avtalegiro på nytt og forholde deg til nyt forfallsdato.

Det å bytte avtale internt hos Gudbrandsdal Energi krevde bare et par klikk. Da er det greit, spesielt med så stor prisforskjell.

Forhandlingsbrudd i staten

Uncategorized

Det er brudd i tarifforhandlingene i staten. Mekling starter 23. september med frist 14. oktober.

I frontfaget ble de enige om en ramme på 1,7 %. Det er retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør.

Staten mente hele rammen var spist opp av overheng og lønnsglidning og pensjonskostnader. Utgangspunktet til staten var derfor at det ikke skulle gis noe i lønnsøkning.

Studielånet er nedbetalt

studielån

Jeg har nå betalt ned studielånet.

Etter den opprinnelige nedbetalingsplanen skulle studielånet være nedbetalt 15. mai 2022.

Da jeg var ferdig med å betale ned kredittkortene endret jeg dette til 15. desember 2020. 25. Juli endret jeg det til 15. oktober. Ved litt finregning fant jeg ut at det var mulig å bli ferdig i september i år.

Generelt er det ikke gunstig å betale ned ekstra på studielånet. Les min post om å utnytte studielånet.

Jeg har ikke noe kredittkortgjeld og restbeløpet på studielånet er uansett så lavt at det ikke spiller noen stor rolle.

Jeg har brukt kredittkort til varekjøp i september og frem til i går. De er nedbetalt.

Jeg har satt av penger til varekjøp ut resten av september. Jeg regner med å måtte bruke kredittkort til varekjøp fra 1. oktober frem til lønningsdag. De blir nedbetalt 15. oktober. Etter det bruker jeg kun bankkort.

Slik kutter du matutgiftene

Uncategorized

Det brukes mye penger på mat og drikke. Ser en på det en bruker totalt i dagligvareforretninger og når en går ut og spiser, så utgjør det faktisk ganske mye. Det er også ofte en av de utgiftene det er lettest å kutte. Det fleste vil gjerne spise god og sunn mat og gjerne også ha et sosialt liv. Men den harde og for noen brutale virkeligheten er at en må begrense det til hva en faktisk har råd til. Hvor langt en vil gå må en selvfølgelig vurdere selv. En mulighet er å prøve å stramme inn i en periode for å se om et lavere forbruk virkelig er så ille. Klarer du da å betale ned gjeld vil du senere ha mer penger å bruke slik at du ikke trenger ha lavt forbruk permanent. Ofte er det vaner som gjør at en tror at slik må det være for å ha et akseptabelt liv. Det kan en teste ut ved å prøve å redusere forbruket en uke eller en måned.

Spise ute

Det å spise ute er praktisk. Det gjør at en kommer ut isteden for å bare være hjemme. Men det er dyrt. Se igjennom hvor ofte du spiser ute. Du finner det lett på kontoutskriften eller kredittkortregningen. Du kan da velge ut noe av dette å bestemme deg for kutte det ut og heller spise hjemme. Da vil du ofte finne ut at savnet ikke er like stort som du tror. Det er flere måter å begrense det på. Du kan sette av et bestemt budsjett eller begrense det til et bestemt antall dager. Spiser du ute ofte kan du eventuelt bestemme at de og de dagene skal du spise hjemme.

Dagligvarer

Ved å tenke igjennom hva du skal kjøpe og hva du ikke skal kjøpe går forbruket ned. En praktisk måte å gjøre dette på er å ikke handle hver dag. Du kan handle en gang i uken eventuelt redusere det til 2-3 ganger i uken. Da blir du nødt til å tenke igjennom hva du skal kjøpe. Da får du et mer bevisst forhold til hva du kjøper. Det reduserer forbruket. Det er også slik at en gjerne blir frister til å ta med litt mer enn det som var planlagt. Det problemet blir redusert hvis du handler sjeldnere.

Generelt er ferdigretter du bare kan ta rett i mikroen veldig dyre. Jeg har sluttet å kjøpe dem.

Et viktig tips er å sammenligne priser. Det kan fort kutte kostnadene med 20-30 %. Kiwi og Coop Extra er som oftest blant de billigste. Meny er normalt blant de dyreste.

Kiwi og Coop Extra har begrenset utvalg. Det vil være enklest å handle alt på et sted. En løsning kan være å handle på Kiwi og Coop Extra de gangene du er sikker på at alt du trenger kan handles der.

Bonuser og rabatter

Dette er faktisk ikke det viktigste, men kan gi noe ekstra. Jeg får 1 % på alt jeg kjøper av dagligvarer.

Jeg er medlem av Trumf som gir 1 % i trumfpoeng. Jeg registrerte bankkortet hos trumf slik at jeg får trumf poeng automatisk når jeg drar kortet. Jeg er medlem av Kiwi Pluss og får 15 % trumfpoeng på frukt, grønnsaker og ferdigpakket fisk. Jeg er også medlem av Joker Glad og får 5 % ekstra trumfpoeng på mandager. Jeg får også kuponger hos Meny. Jeg logger meg inn et par ganger i måneden og aktiverer kupongene.

Jeg er også medlem av Coop. Der får jeg 1 % utbytte. Dette betyr at uansett hvor jeg kjøper dagligvarer får jeg 1 %. Dette gjør at jeg handler der jeg vil uten å la meg styre av rabattene. Jeg får 1 % uansett. Jeg får også kuponger fra Coop. Jeg aktiverer kupongene på nettsiden til Coop.

Jeg lar ikke bonuser og rabatter styre hva jeg handler. Når kupongene er aktivert hos Meny og Coop tenker jeg ikke mer over det, men handler som normalt.

Jeg har et budsjett på 5500 kr i måneden totalt på dagligvarer og alt jeg ellers kjøper av mat og drikke. Nå klarer jeg fint å ligge under dette.

Jeg bruker sannsynligvis alt for mye penger, men er fornøyd med å holde det på dette nivået. Det er ikke noe poeng i å gå forlangt, men heller finne et realistisk nivå.

De som strammer inn for mye på en gang risikerer å sprekke og så gi opp. Ta et skritt av gangen.

Les mer om Coop og Trumf.

Jeg gjenopptar fondssparing

Uncategorized

Jeg har nå så vidt begynt å spare i fond. Onsdag 2. september la jeg inn bytte ordre og det var gjennomført torsdag 9. september. Jeg syns det tok lang tid. Men nå er fordelingen slik jeg vil ha den.

Kredittkortene ble nedbetalt i juli. Studielånet blir innfridd på tirsdag. Jeg har også opprettet sparekonto og satt opp fast månedlig sparing.

Jeg er klar til å investere i fond. Jeg har en kredittgrense hos Nordnet som er veldig lav, men jeg skal utnytte den maksimalt.

Nå har jeg liggende inn ordre på kjøp av fond for 2000 kr. Det er en beskjeden liten start.

I oktober bygger jeg opp en liten reserve før jeg går tyngre inn i fond i november. Da må jeg også se om jeg får økt kredittgrensen hos Nordnet. Det burde være mulig når jeg ikke har noen annen gjeld.

Videre er planen å investere i MiniFutures. Fra neste år kommer jeg sannsynligvis til å åpne IPS i Sbanken å spare maksimalt der.

Dersom det blir skifte av flertall på Stortinget etter valget er det mulig at denne ordningen vil forsvinne. Det er derfor greit å få inn penger mens det er mulig.

Endringer i mine porteføljer

Uncategorized

Som følge av endringer i Nordnets prismodell for fond foretar jeg noen endringer i mine porteføljer.

Jeg har et pensjonskapitalbevis. Der flytter jeg KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II til Nordnet Indeksfond Emerging Markets og DNB Global Indeks flyttes til Nordnet Indeksfond Global.

Jeg har 10,4 % i KLP Obligasjon Global II. Der selger jeg meg ned til 10,1 % slik at jeg får en kontantbeholdning på 0,3 % av porteføljen.

Inntil videre er jeg avhengig av kontanter til å betale plattformavgiften. Jeg håper Nordnet vil finne en bedre løsning etter hvert.

I ASK har jeg 100 % i Nordnet Indeksfond Norge. Jeg reduserer den andelen til 10 %.
Jeg plasserer 20 % i Nordnet Indeksfond Emerging Markets og de resterende 70 % i Nordnet Indeksfond Global.

Jeg har opprettet sparekonto

sparekonto

Frem til nå har jeg ikke hatt noen sparekonto. Jeg har fokusert på å nedbetale gjeld. Jeg har bare studielånet igjen, og det blir nedbetalt 15. september.

Jeg valgte Ya bank med 1,3 % rente. Kontoen har ikke noe minstebeløp eller uttaksbegrensninger. Den vil bli brukt til utgifter jeg vet jeg får om kort tid. Jeg kjøper 365 dagers kort hos Ruter og setter av penger hver måned. Jeg kommer også til å spare opp penger til å betale restskatt.

Det å opprette konto gikk greit. Jeg måtte fylle ut et enkelt søknadsskjema, godkjenne avtalen og bekrefte identitet med Bank ID. Jeg fikk beskjed om at nettbank ville bli opprettet neste virkedag.

Da jeg fikk kontonummeret satte jeg opp en fast overføring fra min lønnskonto. Det er et skritt videre på å bygge formue.

Jeg har vært kunde med brukskonto siden februar 2007. Det burde vært mulig å opprette sparekonto i nettbanken. Det virker litt unødvendig å måtte oppgi personalia på nytt.

Da jeg logget meg inn og søkte om Høyrentekonto ble jeg sendt videre til det vanlige skjemaet nye kunder må fylle ut. Det er ikke et uoverkommelig problem, men kunne vært litt enklere for eksisterende kunder.