Månedsrapport for august

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,21 % i august. Den er redusert med 2,62 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,09 % i august. Den er redusert med 2,46 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 60,27 % i august og 90,97 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,85 % i august og 36,61 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 2,83 % av bruttoformuen.

Etter at jeg betalte ned kredittkortene i juli har jeg økt innbetalingene på studielånet slik at det blir nedbetalt i september.

Investeringsrapport

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,73 % (-100,09 % årlig nominell rente)
PKB 1,28 % (1,91 % årlig nominell rente)
Totalt 0,91 % (1,37 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har satt inn kr 600 i august og kjøpt fond for kr 600.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 922,00
Lånt ut kr 34.989,00
Totalt kr 35.911

Dette er en reduksjon på kr 4.225,89 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 100 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,3 %
Fondsfinans Kreditt 9,5 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
DNB Global Indeks 40,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,13 %
Obligasjonsfond 18,79 %
Aksjefond 76,09 %

Fordeling av gjeld:

Lånekassa 100,00 %

Ya bank kutter renten på innskudd

Fra 1. oktober reduserer de renten på brukskonto til null. Renten har lenge vært 0,4 %. Etter de siste rentereduksjonene har det vært høyere enn mange banker tilbyr på sparekonto. Etter at Norges Bank satte ned renten til null er det kanskje ikke så uventet.
Denne endringen gjør at Ya bank ikke er så mye bedre enn andre banker. Årsavgiften på bankkortet er 250 kr. Andre banker tar typisk 250-300 kr. Valutapåslaget er 1,75 %. Det vanlige er et valutapåslag å¨1,75-2 %. Kontoen og kort bruk er ellers gebyrfri.

De har tidligere satt ned renten på sparekonto til 1,7 % for innskudd inntil 500.000, 1,5 % på innskudd fra 500.000 til 2 millioner og 0,1 % over 2 millioner.

Sparekontoen er fortsatt blant de beste. Brukskontoen er hakket bedre enn de fleste andre banker, men heller ikke mer.

Når jeg skal opprette sparekonto blir det i Ya bank. Det er en sparekonto uten krav om minstebeløp eller begrensninger på uttak.

Ya bank har også en Høyrentekonto pluss med 2 % rente på innskudd inntil 2 millioner. Det er kun ett gebyrfritt uttak pr år. Denne kontoen blir ikke promotert på nettsidene og det ser ikke ut til å være mulig å søke om kontoen. Den finnes bare omtalt i prislisten.

Lønnsoppgjøret 2020

Det er enighet tariffoppgjøret i Spekter A-del. LO-Stat og YS-Stat fikk et sentralt tillegg på 975 kr, ellers skal alt forhandles lokalt.

Staten starter forhandlinger 1. september med frist 15. september.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Jeg tviler på om det blir noen dramatisk bedring til mellomoppgjøret neste år. Det kan være lurt å forberede seg på liten lønnsøkning helt frem til neste hovedoppgjør.

Lønnsoppgjøret 2020

Frontfaget (industrien) har kommet til enighet om en ramme på 1,7 %. Med et overheng på 1,2 % blir det en liten økning. Inflasjonen er beregnet til 1,4 %. Det blir dermed en liten reallønnsøkning.

Det er forventet at andre tariffområder vil få en tilsvarende ramme. En bør nok ha lave forventinger siden overheng og lønnsglidning spiser opp mye av rammen. Lavtlønnede kan nok regne med litt mer i lønnsøkning, men ellers ser det ut til å bli et magert oppgjør.

Det neste er tariffoppgjøret i Spekter som starter 25. august med A-delsforhandlinger. Det neste er forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

Staten starter forhandlinger 1. september med frist 15. september.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Jeg tviler på om det blir noen dramatisk bedring til mellomoppgjøret neste år. Det kan være lurt å forberede seg på liten lønnsøkning helt frem til neste hovedoppgjør.

En ny fare med kredittkort

Trumf Visa fra DNB blir avsluttet. Det betyr at kortet kan brukes fram til 10. oktober. Regningsbetaling fra Nettkonto er ikke mulig etter 1. september. Det tilbys et nytt Trumf Visa fra NorgesGruppen Finans. De som vil ha det kortet må søke på nytt. Reglene for behandling av slike søknader er mye strengere nå. Det betyr at mange som har kortet i dag kan få avslag på søknad om nytt kort eller få en lavere kredittgrense.

Noe tilsvarende skjedde med Diners Club. Kortet ble avviklet 31. mai 2019.

I juni 2019 ble alle kunder med Cresco Gold og Cresco Car flyttet over til DNB Mastercard. Den praktiske konsekvensen var at betingelsene (kostander og fordeler) ble endret og at kundene mistet mulighet for regningsbetaling.

Når et kredittkort blir avsluttet betyr det at du mister tilgang til all disponibel kreditt.

Du kan dermed risikere at kreditten ikke er der når du trenger den.

Da jeg hadde kredittkortgjeld brukte jeg å sette inn penger på kredittkort jeg trengte til regninger senere. Dette gjorde jeg for å spare renter.

Bruker du en slik teknikk kan du risikere at pengene ikke er tilgjengelig.

Det finnes tre mulige løsninger på dette.

1. Bygg opp en tilstrekkelig reserve. Dersom du har dyr kredittkortgjeld bør du vente med dette til gjelden er nedbetalt.

2. Ha mer enn et kredittkort.

3. Følg med på all informasjon om kredittkortet. Du får beskjed god tid i forveien og kan om nødvendig ta ut penger før kortet avsluttes.

Det er vel forholdsvis åpenbart at det første alternativet er det beste. Dersom det ikke er mulig er alternativ 2 det du bør bruke. Alternativ 3 er egentlig bare en nødløsning.

Lånekassa kutter rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. september 2020. Den flytende renten reduseres til 1,539 prosent. Alle fastrentene reduseres også.

Fastrentene fra 1. september blir 1,579 prosent for 3 år, 1,677 prosent for 5 år og 1,952 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fastrentene er ikke så mye høyere enn flytende rente. Det betyr at det er begrenset hvor mye du taper. Spesielt er forskjellen mellom flytende rente og 3 års fastrente veldig lav.

Med et lån på 250.000 kr vil du betale 100 kr ekstra i renter i året hvis du velger 3 års fast rente. For dette får du en garanti mot høyere rente.

Norges Bank har satt ned renten til null. Jeg kan ikke se for meg at flytende rente skal noe særlig lenger ned.

Alle rentene er svært lave. Rentenivået generelt vil være lavt i god tid fremover. Det betyr at du får en lav rente på studielånet fremover uansett hva du velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Nå er fastrentene så lave at fastrentene kan være gunstig.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,35 % i juli. Den er redusert med 4,73 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,05 % i juli. Den er redusert med 3,50 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 25,51 % i juli og 77,28 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 100 %.
  • Nettoformuen har økt med 5,08 % i juli og 29,06 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 7,21 % av bruttoformuen.

I juli har jeg sagt opp 8 kredittkort. Jeg har ikke noe annen gjeld enn studielånet. Studielånet innfris i september.

Forbruket er redusert. Det jeg bruker totalt på dagligvarer og allt annen av mat og drikke er 2400 kr mindre i juli i år sammenlignet med juli i fjor.

Investeringsrapport

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -69,70 % (-119,77 % årlig nominell rente)
PKB -0,73 % (-1,25 % årlig nominell rente)
Totalt -1,09 % (-1,88 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har satt inn kr 300 i juli og kjøpt fond for kr 300.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 300,00
Bank kr 201,13
Lånt ut kr 35.600,00
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 100 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,7 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
DNB Global Indeks 40,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,17 %
Obligasjonsfond 19,02 %
Aksjefond 74,81 %

Fordeling av gjeld:

Lånekassa 100 %

Nå begynner jeg å investere igjen

Tidlig i mars solgte jeg hele porteføljen på aksjesparekontoen for å prioritere nedbetaling av gjeld.

Kredittkortene ble nedbetalt i juli. Studielånet blir innfridd i september. Etter at jeg fikk regningen for august logget jeg meg inn på nettsidene til Lånekassa og satte innfrielsesdatoen til 15. september.

Jeg betaler inn et større beløp i august og et enda større beløp i september. Det betyr at det ikke er så mye igjen til å investere.

Jeg har likevel valgt å begynne investeringene med et lite beløp på 300 kr. Det er uansett fint å komme i gang.

Jeg regner med at det ikke blir noe større beløp før i oktober.

Foreløpig plasseres alt i Nordnet Indeksfond Norge. Fra september tilbyr Nordnet flere indeksfond. Da kommer jeg til å ha 10 % i Norge 20 % vekstmarkeder og 70 % globalt.

Planen er å rebalansere en gang i året. Dersom det skjer store endringer som gjør at fordelingen blir veldig skjev (+/- 3 %) foretar jeg en ekstraordinær rebalansering. Ellers gjør jeg så lite som mulig.

Nordnet har innført ny prismodell for fond. Jeg har likevel valgt å fortsatt bruke Nordnet. Hovedgrunnen er at Nordnet tilbyr belåning av fond.

Det gir meg to muligheter. Jeg kan gire opp investeringene og få en høyere betydelig avkastning. En annen mulighet er å belåne fondene når jeg trenger penger. Da slipper jeg å selge.

Det er det siste jeg kommer til å gjøre først. Jeg lar kreditten være der som en reserve. Det er kun penger tjent på blogging som vil bli investert på ASK hos Nordnet. Resten av investeringene vil enten bli i Mini Futures eller i indeksfond uten om Nordnet, sannsynligvis Sbanken. Jeg kommer også til å bygge opp en buffer på en sparekonto.

Egen pensjonskonto

Fra 2021 innføres en ordning med egen pensjonskonto som følger arbeidstaker også ved skifte av arbeidsgiver.

Egen pensjonskonto vil gjelde alle med innskuddsbasert tjenestepensjon. Den berører ikke folketrygden, offentlig tjenestepensjon eller de som har hybridpensjon.

Det betyr at alle tjenestepensjon opptjent hos andre arbeidsgivere blir samlet hos din nåværende arbeidsgiver.

Det betyr at dersom du har flere pensjonskapitalbevis så vil de automatisk bli overført til den pensjonsleverandør din nåværende arbeidsgiver har valgt,

Fordelen med dette er det skal bli billigere og enklere når all tjenestepensjon samles.

I praksis betyr dette at du vil kunne logge deg inn hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør og se all tjenestepensjon ett sted.

Du vil også få muligheten til å flytte din pensjonskonto ut av arbeidsgivers ordning og velge leverandør selv.

Når du har pensjonskonto i arbeidsgivers ordning vil arbeidsgiver dekke de administrative kostnadene. Velger du å flytte til en selvvalgt leverandør så må du dekke kostnadene selv. Men dette skal bli kompensert av arbeidsgiver. Det vil bli forskriftfestet en standardisert kompensasjonsordning.

Fra 2021 vil alle pensjonskapitalbevis automatisk overført til arbeidsgivers pensjonsleverandør. Du blir informert på forhånd og kan reservere deg.

Det er åpenbart en fordel å få samlet pensjon på en konto. Ordningen har en ulempe. Når du bytter arbeidsgiver må du reservere deg hvis du ikke vil at pensjonen automatisk skal flyttes. Dette må du passe på hver gang du bytter jobb. Du blir informer på forhånd og får en frist til å legge inn reservasjon.

Dersom noe glipper et sted kan du risikere at pensjonen automatisk flyttes. Noen vil aktivt finne en leverandør selv og flytte ut fra arbeidsgiver ordning. Når en selv har brukt tid på å velge leverandør og funnet den som har det beste tilbudet er det ingen grunn til at den skal flyttes ved skifte av jobb. Nå må en passe på hver gang en skifter jobb at ikke ny arbeidsgiver roter med pensjons ordningen en selv har valgt. Det er ikke bra. Du burde vært mulig å legge inn en permanent sperre hos den leverandøren en selv har valg.

Grunnen til automatisk samling og flytting er at det fleste ikke gjør noe. De sjekker ikke hva salgs pensjonsordninger de har. De gjør ingen endringer, men lar pengene stå i en forhåndsdefinert portefølje. Når de slutter i jobben så vil de fleste fortsatt gjøre ingen ting. For dem kan det være en fordel med automatisk samling og flytting.

Men for de som aktivt følger opp egen pensjon burde det være mulig å legge inn en sperre mot flytting en gang for alle.

Med den nye ordningen får du større valgmuligheter. Men du vil også måtte passe på hver gang du skifter jobb hvis du ikke vil ha automatisk flytting.

For de med mange pensjonskapitalbevis vil det bli billigere når disse slås sammen.

Men det vil kunne føre til økte kostnader når pensjonskonto skal flyttes ved jobbskifte.

Muligheten til å flytte ut av arbeidsgivers ordning til selvvalg leverandør vil også kunne føre til økte administrasjonskostnader.

Det er mulig at økt konkurranse og det å samle alt på en konto gjør at en totalt sett kommer bedre ut.

Ordningen med egen pensjonskonto kombinert med muligheten til å velge pensjonsleverandør selv vil gjøre det enklere og samtidig øke valgfriheten.