Lønnsforhandlingene skulle normalt vært avsluttet i vår, men på grunn av koronakrisen ble det utsatt til høsten.

Modellen som brukes er at de konkurranseutsatte næringene forhandler først. Resultatet av de forhandlingene vil være retningsgivende for de andre sektorene.

I år virker dert som de legger opp til raske forhandlinger med korte frister.

Frontfaget (industrien) starter forhandlingene 3. august og skal være ferdige 21. august.

Det neste er tariffoppgjøret i Spekter som starter 25. august med A-delsforhandlinger. Det neste er forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

Tilslutt starter lønnsforhandlingene i staten 1. september med frist 15. september.

Det er vanskelig å si hva utfallet blir. Fagforeningene hadde lagt sitt løp før koronakrisen og er i utgangspunktet ikke villig til å endre på det.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

I industrien er det beregnet et overheng på 1,2 %. Inflasjonen fra 2019 til 2020 er beregnet til 1,2 %. Det betyr at det ikke er nødvendig med lønnsøkning for å opprettholde kjøpekraft.

Er problem er at vi ikke vet hva inflasjonen vil bli fremover. En svekket krone øker prisen på alt som importeres. Norgesbank har redusert renten til null. Sammen med andre statlige tiltak gir dette mer penger i omløp. Det er også inflasjonsdrivende.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Arbeidsgiver vil bruke de økonomiske problemene som argument for å holde lønningene nede. Fagforeningene vil muligens bruke førventet høyere inflasjon som argument for høyere lønn.

Et poeng er at tariffavtalen gjelder for to år. Det vil dermed kunne ha betydning for forhandlingene om krisen blir ansett som midlertidig eller langvarig.

Jeg vil anta at det blir lite eller ingenting i generelle tillegg og så en ny vurdering i mellomoppgjøret om et år.

Jeg har sjekket mitt pensjonskapitalbevis (PKB) hos Nordnet i dag. Nå er saldoen høyere enn ved nyttår. Det er første gang etter kursfallet i februar/mars.

Avkastningen hittil i år er 0,05 %. Det tilsvarer 0,11 % årlig nominell rente.

Dette bekrefter det jeg egentlig vet. Markedet tar seg opp igjen.

Jeg skal ikke trekke for store konklusjoner av en slik kort periode, men det tjener som en bekreftelse på det jeg egentlig vet.

Kjøper du enkeltaksjer kan du oppleve at et selskap går nedenom og hjem. Et selskap kan også falle 50 % for så å ikke gi noe mer enn 8-10 avkastning årlig. Da vil det ta lang tid før du er i pluss.

Det er derfor en vesentlig forskjell på det å investere bredt og det å ha en smal portefølje.

Nikkei 225 indeksen nådde sitt høysete nivå i 1989 før kursfallet. Den har ennå ikke tatt seg opp igjen.

Det med at markedet alltid tar seg opp igjen gjelder bare hvis du investerer veldig bredt. Du har overhode ingen slik garanti hvis du velger bare en sektor, en region eller investerer i enkeltaksjer.

Dette illustrerer en av hovedforskjellen på en veldiversifisert portefølje og de som forsøker å treffe riktig sektor eller selskap.

Det har blidt hevdet at en bør selge taperne og beholde vinnerne. Det baserer seg på at det som går bra vil fortsette med og at det som går dårlig er på vei ut. det kan kanskje fungere i forhold til enkelt aksjer, men ikke i forhold til fond. Et fond som historisk har gjort det bra vil ikke nødvendigvis fortsette å gi god avkastning..

Vil du ha en portefølje som med rimelig sikkerhet tar seg opp igjen etter et fall må den være spredt bredt. Det betyr at investeringene må fordeles på mange selskapet, men også regioner og sektorer. Det skader heller ikke å ha litt i andre aktiva enn aksjer. da har du noe som kan brukes til å kjøpe aksjefond når børsene stuper.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 2,19 % i juni. Den er redusert med 6,00 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 2,26 % i juni. Den er redusert med 5,44 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 40,96 % i juni og 69,50 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 85,98 % i juni og 94,13 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 11,18 % i juni og 22,82 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 9,88 % av bruttoformuen.

Santander Red ble nedbetalt i juni. Den eneste kredittkortgjelden jeg har nå er for varekjøp i juni. Det er rentefritt og blir betalt ned fullt ut i juli.

Investeringsrapport

I pensjonskapitalbeviset byttet jeg ut Alfred Berg Indeks Classic med Nordnet Indeksfond Norge.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,41 % (-133,55 % årlig nominell rente)
PKB -1,96 % (-3,94 % årlig nominell rente)
Totalt -2,31 % (-4,66 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2020:

Lånt ut kr 36.101,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,52 %
Obligasjonsfond 19,07 %
Aksjefond 75,40 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentefri saldo 10,7 %
Lånekassa 89,3 %

Du skal ikke bruke mye tid på finansblogger før rentes renteeffekten blir omtalt. Hensikten er å oppfordre folk til å begynne sparingen tidlig. Det er fornuftig.

Problemet er bare at det tar veldig lang tid før du ser noen effekt av den. I tillegg vil skatt og inflasjon spise opp mye.

En krone vil med 8 % årlig avkastning vokse til 21,72 kr på 40 år. Det høres imponerende ut. Problemet er bare at de fleste ikke har 40 år. Starter du når du er 20 år vil du bruke hele din yrkeskarriere på å vente på effekten. De som har mindre enn 40 år igjen til pensjonstilværelsen vil få en mye mindre effekt. Det gjeler også alle andre som vil oppnå noe lenge før de blir pensjonister.

På 20 år vil en krone ha vokst til 4,66 med 8 % årlig avkastning. På 10 år har den bare vokst til 2,16.

De fleste vil spare jevnlig i hele spareperioden. Da blir effekten enda dårligere. De skyldes at etter hvert som årene går vil nye investeringer ha en kortere tid å vokse på.

Sparer du 1 krone hvert år i 40 år så vil du med 8 % årlig avkastning sitte igjen med 279,78 kr. Men du har satt inn 40 kr. Det betyr at hver krone har vokst til 6,99 kroner. Tilsvarende tall for 20 år er 2,47, for 10 år blir det kun 1,56

Så kommer inflasjonen

Selv med en moderat inflasjon på 2 % som er Norges Banks inflasjonsmål, vil mye forsvinne. Inflasjon har betydning både på det du setter inn og det du sitter igjen med. En krone invester i begynnelsen av hvert år i 40 år tilsvare 27,9 kr i dag. De 279,78 du sitter igjen med tilsvarer 126,71 kr i dag. Det betyr at for hver krone investert blir til 4,54 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,99 og for 10 år 1,40

Effekten av skatt

Skattereglene er forskjellig avhengig av hva du investerer i. Aksjeavkastning beskattes med 31,68 %. Skjermingsrenten gjør at en liten andel av avkastningen er fritatt. Jeg har derfor valgt å bruke en skattesats på 30 %.

Ved beregning av skatt tas det ikke hensyn til inflasjon. Skatten må derfor beregnes før en tar hensyn til inflasjon.

Investerer du en krone i året i 40 år vokser dette til 279,78. Av dette er 239,78 avkastning. Med 30 % skatt blir det 71,93. De 279,78 kronene er nå redusert til 207,85 kr. Det tilsvarer 94,13 kroner i dag. De 40 kronene investert er verdt 27,90 i dag. Det betyr at hver krone investert har vokst til 3,37 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,64 og for 10 år 1,25.

Dette betyr at sparer du i 10 år vil 80 % av den kjøpekraften du ender opp med skyldes at du har brukt mindre penger tidligere. Bare 20 % av kjøpekraften skyldes avkastning. På 20 år blir det litt bedre. 61 % av kjøpekraften skyldes sparing og 39 % kommer som følge av avkastningen. Det er først over 40 år at en ser noen betydelig effekt. Da vil 30 % av kjøpekraften skyldes sparing og 70 % skyldes avkastning.

I det første eksempelet var en krone vokst til 21,72 på 40 år. Det er en økning på 20,72. I det siste eksempelet var en krone vokst til 3,37. Det er en økning på 2,37. Det betyr at 89 % av økningen er borte.

Jeg har korrigert for det forhold at sparingen blir fordelt over hele spareperioden og ikke alt ved starten av perioden. Jeg har også korrigert for skatt og inflasjon. Disse korreksjonene fører til at 89 % av rentes renteeffekten forsvinner. Over 20 år forsvinner 87 % og på 10 år blir 78 % borte.

Jeg har ikke tatt med formueskatt og jeg har brukt et moderat anslag for inflasjon. Det er derfor mulig at rentes renteeffekten blir enda dårligere.

Rentes renteeffekten slår inn først og fremst for de som sparer veldig lenge, men da vil mesteparten av live passere uten at du ser noen effekt. Den vil også hjelpe de som får en ekstremt høy årlig avkastning på 80-100 % eller mer.

Rentes renteeffekten gir deg litt drahjelp, men den vil ikke på magisk vis løse økonomiske problemer. Det som teller er hvor mye du rent faktisk sparer.

Isteden for å drømme om rentes renteeffekten bør du heller fokusere på å øke inntektene, kutte utgiftene og spare mest mulig.