Nesten uendret fastrente i Lånekassa

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2019. Den flytende renten økes til 2,168 prosent. Fastrentene for 10 år reduseres marginalt, ellers er det ingen endringer.

Fastrentene fra 1. mai 2019 blir 2,462 prosent for 3 år, 2,784 prosent for 5 år og 3,241 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 20. september 2018 og 31. mars 2019. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og rentene er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar i år. Fra 1 mars bikker det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet

Trippel-Trumf Torsdag 11. april

Torsdag 11. april er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg betaler hele saldoen ved forfall. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har dyr kredittkortgjeld og tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Resultatet av lønnsforhandlinger

Lønnsforhandlingen for 2019 er godt i gang.

LO og NHO er ferdige. Lo-Stat og Spekter er ferdige med A delen.
I staten er forhandlingsfristen 30. april.

Hovedtrekkene er at det blir en generell økning av kjøpekraften og ekstra tillegg til lavtlønnede.

LO og NHO

Oppgjøret omfatter 165.000 LO-medlemmer. Den økonomiske ramma er på totalt 3,2 prosent.

Alle får 2,50 kroner mer per time. Det tilsvarer 4875 krone i året.
Lavtlønte får et ekstra tillegg på to kroner per time som tilsvarer 3900 kroner i året.

Lavtlønte får med dette en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det tilsvarer 8775 kroner i året.

LO Stat og spekter

Forhandlingene i Spekter-området går over flere etapper. Det er nå blitt enighet i de sentrale forhandlingene, den såkalte A-delen. Dette omfatter 55.000 LO-medlemmer. Neste steg er forhandlinger på den enkelte virksomhet (B-delen). For helseforetakene føres det egne forhandlinger i neste etappe.

Alle får et sentralt tillegg på 4.875 kroner. Medlemmer som tjener 430.221 eller mindre får 3.900 kroner ekstra.

Jeg er ansatt i Staten og må vente til de blir ferdige 30 april. Jeg regner med at det vil bli noe tilsvarende resultat. Det betyr en ramme på rundt 3 %. jeg regner med at det vill legges opp til økning av kjøpekraft og tillegg for lavtlønnede.

Det som for meg vil være avgjørende er om alt blir gitt som sentrale tillegg fra 1. mai, eller om noe vil bli forhandlet om lokalt.

Jeg tviler på om alt vil bli gitt ved sentrale forhandlinger. Slik jeg har forstått det så vil arbeidsgiver ha alle forhandlingene lokalt.

I Staten er det også to tariffavtaler. En for YS/Unio/LO og en for Akademikerne. Motstanden mot lokale forhandlinger er betydelig svakere hos Akademikerne. Det kan gjøre det lettere for Staten å få gjennomslag for en stor pott til lokaleforhandlinger.

Ved lokale forhandlinger vet jeg ikke om jeg får noe eller hvor mye det blir.

Det later til å værer mer penger som skal fordeles nå enn tidligere. jeg regner med at jeg får noe økning. jeg regner også med at noe av potten fordeles sentralt.

Avklaring får jeg ikke før tidligst i mai.

Debatten om restskatt

Finansnerden tar opp igjen en gammel debatt om hvor vidt det er lurt å få restskatt eller ikke.

De fleste økonomer mener det er lite lurt å trekke ekstra skatt for å unngå restskatt eller for å få penger tilbake. Argumentet er at rentene på skatten er så lave at du fint kan få bedre avkastning ved å spare pengene selv. Betaler du inn ekstra skatt innen 31. mai og unngår restskatt vil det ikke bli noe renter å betale.

Jeg er ening. Men ofte vil det ikke utgjøre så veldig mye penger. Skatteoppgjøret for de fleste vil innebære at det blir noen få tusen i pluss eller minus. Har en ikke mye dyr forbruksgjeld blir det lite penger.

Det blir en kostnytte vurdering. Du kan tjene noen hundrelapper eller kanskje litt mer. Du må leve med risikoen for en stor uforutsett regning elle regne på dette i løpet av året og så justere skattetrekket fortløpende.

Dersom noen insisterer på å trekke litt ekstra skatt i løpet av året kommer ikke jeg til å bruke mye tid og krefter på å overbevise dem om at det er dumt. Det er andre ting som er viktigere.

Ekstra skattetrekk legges gjerne inn for å få en automatisk og tvungen sparing. Det brukes også som en forsikring mot å få en uforutsatt stor regning.

Mitt råd

Du kan sette opp en fast spareavtale i banken. Trekkes pengene av kontoen på lønningsdagen og plasseres i fond, IPS eller som ekstra innbetaling på lån vil pengene være mindre tilgjengelig. Det er ikke helt det samme som ekstra skattetrekk, men du får noe av samme effekten.

Sjekk skattekortet på Altinn. Der vil det fremgå hva Skatteetaten forventer at du skal tjene og hvilke fradrag de regner med du får. Dersom du vet inntekter og fradrag blir vesentlig annerledes så ende du skattekortet. Du bør også justere skattekortet i løpet av året dersom det skjer vesentlige endringer i inntekter eller fradrag.

Har du to arbeidsgivere samtidig må du sørge for at ikke begge trekker etter tabell. Tabellen skal bare brukes hos hovedarbeidsgiver.

Normalt vil skattekortet trekke for mye slik at du får penger tilbake på skatten. Trekktabellene har innebygd en sikkerhetsmargin. Minstefradraget er redusert når tabellene er beregnet. Det betyr at de trekker litt for mye.

Du trenger derfor ikke legge inn ekstra trekk selv som en forsikring.

For 2019 er det en viktig endring. Når skattekortet for 2019 ble laget tok Skatteetaten utgangspunkt i inntekten din fra januar til oktober i 2018 eller inntekten i oktober hvis den var høyere. De som fikk en unormalt høy inntekt i oktober kan oppleve at Skatteetatens anslag for 2019 dermed blir for høyt. Dette betyr lite for det som trekkes etter tabell, men kan ha litt betydning for skattetrekk på ekstra inntekter som overtid og en eventuell ekstrajobb.

For de med mye dyr forbruksgjeld blir det annerledes. Da må du betale minst mulig skatt for å kunne betale mest mulig inn på gjelden. Med fleksible lån, kredittkort og andre rammelån vil det normalt være lett å få penger ut igjen til å betale restskatt.

Ikke be arbeidsgiver trekke ekstra skatt. Har du et slikt trekk så stopp det. Sjekk grunnlaget Skatteetaten har brukt for ditt skattekort. Er fradragene høyere eller inntekten din vesentlig lavere så endrer du skattekortet.

Dersom trekket er for lavt gjør du ingen ting. La det bare gå og gjør opp ved skatteoppgjøret neste år. Du skal bare endre skattekortet hvis det fører til lavere skattetrekk.

Oppsummering

Har du ikke noen dyr gjeld og du i tillegg vil ha det mest mulig enkelt kan du nøye deg med å sjekke at du har noenlunde riktig skattekort og skattetrekk.

Andre, og spesielt de med dyr forbruksgjeld, bør kontinuerlig sørge for å betale inn mist mulig i skatt og heller godta å få restskatt.

Sjekk skattemeldingen

Torsdag 4. april ble skattemeldingen, det som tidligere het selvangivelsen, klar.

Du er selv ansvarlig for at alt er meldt inn riktig. Du må derfor sjekke tallene nøye og gjøre nødvendige endringer. Du kan starte med å samle sammen alle årsoppgaver og sammenligne med tallene i skattemeldingen. Det kan ha blitt rapportert inn feil. Det hender også at skatteetaten gjør feil.

Uansett så er det du som blir straffet i form av tilleggsskatt hvis noe er feil eller ufullstendig.

Det er for mange som ikke sjekker, men stoler blindt på at alt som rapporteres inn er korrekt og fullstendig. Spesielt gjelder det de som får igjen penger. De er ofte glad og fornøyd og sjekker ingen ting.

Kan her nevne at Shell Mastercard ikke har meldt inn gjeld og renter. Det skyldes en teknisk svikt. De har gitt beskjed til sine kunder om å føre inn tallene selv i Skattemeldingen.

Spesielt er det viktig å sjekke at du har fått alle fradragene du har krav på. Skatteetaten har en egen fradragsveileder. Bruk den!

Fristen for å levere og endre skattemeldingen er 30. april. Du kan gjøre endringer etter at skattemeldingen er levert, men må da lever på nytt. Dersom opplysningene i skattemeldingen er fullstendig og korrekte trenger du ikke levere den. Dette unntaket gjelder ikke næringsdrivende.

Alle personlig næringsdrivende må levere skattemelding, og de må levere elektronisk. Fristen er  31. mai.

Sammen med skattemeldingen vil de fleste få en foreløpig beregning av skatteoppgjøret. Dersom du vil regne ut selv kan du sjekke oversikt over satser og beløpsgrenser. Det som er viktig er å sjekke satsene for 2018.

Jeg har også laget en egen veldig forenklet modell for beregning av skatt.

Dersom du vet du kommer til å få restskatt kan du betale inn ekstra innen 31. mai og slipper da rentetillegget. Har du penger på en bankkonto er det like greit å betale innen 31. mai.

Har du kredittkortgjeld og vet du kan få pengene ut gebyrfritt, så bør du heller betale inn på kredittkortet. Restskatten betaler du da senest mulig.

Dersom du blir skyldig 1000 kr eller mer betales restskatten i to terminer. Første termin forfaller 3 uker etter skatteoppgjøret og andre termin åtte uker etter skatteoppgjøret. Første termin forfaller tidligst 20. august.

Rentesatsen er 0,59 %. Det regnes renter fra 1. juli i 2018 til forfall 1. termin. Det betyr at det regnes renter for minst 416 dager. Det er tidsrommet fra 1. juli 2018 til 20. august 2019.

Skatteetaten har et regneeksempel med 20.000 kr i restskatt som gir 134 kr i renter.

Får du penger tilbake settes de inn på konto. Du bør sjekke at de har riktig bankkonto. Du kan endre bankopplysninger selv. Fristen havhenger av når du får skatteoppgjøret. Du bør derfor være tidlig ute.

Du får skatteoppgjøret og utbetalingen raskest hvis du leverer skattemeldingen elektronisk.

Første pulje med skatteoppgjør kommer 20. juni. Neste mulighet blir i august. Deretter blir det løpende oppgjør frem til 23. oktober. De som leverer på papir får skatteoppgjøret tidligst i august.

Månedsrapport for mars

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,77 % i mars og 8,92 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,02 % i mars og 6,12 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 3,25 % i mars og 12,18 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,43 % i mars og 17,22 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 7,79 % i mars og 50,65 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 58,66 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 39,76 % (161,23 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 8,44 % (34,25 % årlig nominell rente)
Totalt 9,36 % (34,97 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 72,86 %. Jeg kan tåle et kursfall på 11,17 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,29 % nominell rente og 9,70 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 11,07 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mars tilsvarer en årlig nominell rente på -0,64 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,28 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 6 351,61 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeGlobal Indeks IV A.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 15.060
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.145
Nordnet Superfondet Norge kr 6.042
DNB Global Indeks kr 5.660
Fondsfinans Norge 1.935
Bankinnskudd kr 861,66
Totalt kr 41.703,66

Dette er en økning på kr 4.040,63 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
DNB Global Indeks 13,9 %
Nordnet Superfondet Norge 14,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 36,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 9,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,37 %
Obligasjonsfond 16,64 %
Aksjefond 80,00 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,63 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,44 %
Lånekassa 23,99 %
Nordnet 14,95 %

Lønnsoppgjøret

LO og NHO er nå i innspurten av lønnsforhandlingene. Disse forhandlingene angår ikke bare de som er direkteberørt, men vil også være styrende for andre som forhandler senere.

Det ser ut til at det blir en ramme på mellom 2,8 og 3,2 %. Noe av dette kommer nok til å bli gitt som sentrale tillegg, mens en del av potten forhandles om lokalt. Det vil også komme noe for lavtlønnede og kvinnedominerte grupper.

Forhandlingene er ennå ikke avsluttet og dermed er det selvfølgelig uklart hva detaljene blir, men det er utenkelig at LO ikke skulle få noe gjennomslag for sine krav.

For meg som er ansatt i staten har dette oppgjøret ingen direkte betydning. Staten skal forhandle senere med frist 30. april.

Det er naturlig å anta at Statsansatte får lønnsøkning på samme nivå og at det også der blir både kvinneprofil og fokus på lavtlønnede.

Jeg antar dermed at rammen også i Staten vil ligge på rundt 3 %. Det som blir spennende er hvor mye som gis sentralt og hvor mye som skal forhandles om lokalt.

Ved lokale forhandlinger kan jeg risikere å ikke få noe. Som mann på 49 år og ikke spesielt lavtlønnet har jeg nok ikke høy prioritet.

Ved lokale forhandlinger er det bare å sende inn krav via fagforeningen og håpe det beste. Der kan en få mye eller i verstefall ingen ting.

Blir det lite eller ingenting i sentrale tillegg risikerer jeg å gå ned i reallønn.

Det er uansett en spennende tid.

Cresco Gold blir avviklet

Det dyreste kredittkortet jeg har rentebærende saldo på er Cresco Gold. Det har en nominell rente på 17,8 % og effektiv rente på 19,33 %.

Fra 15. juni blir dette kortet avsluttet. Kortet vil virke fram til denne datoen. Regningsbetaling og overføringer vil ikke være mulig fra 1. mai. Saldoen vil bli overført til DNB Mastercard som har en nominell rente på 19,2 % og effektiv rente på 20,98 %.

I januar refinansierte jeg over halve saldoen med Santander Red. Etter det har jeg fortsatt med å betale ned på Cresco Gold. Kortet vil bli nedbetalt i juni.

Overføring til DNB Mastercard skaper ikke så store problemer for meg. Jeg betaler husleia med Cresco Gold. Jeg får lønn den 15. og betaler inn så mye jeg kan på Cresco Gold. Den 1. betaler jeg husleia fra kredittkortet.

Det er lite poeng i å ha mye penger på lønnskontoen fra lønningsdag til husleia skal betales når jeg har kredittkortgjeld.

Jeg hadde satt opp husleiebetaling til og med juni på Cresco Gold. Nå må jeg betale fra bankkontoen min fra 1. mai. Det er to måneder tidligere enn planlagt.

Det betyr også at jeg på lønningsdagen 15. april må sette av penger til husleia. Det blir dermed mindre penger igjen til å betale inn på kortet.

Santander Red tar gebyr på regningsbetaling i tillegg til renter fra dag en. Det blir for dyrt.

Det andre kredittkortet jeg har med rentebærende saldo er fra Sbanken. De tilbyr ikke regningsbetaling på kredittkort. Jeg må da først manuelt overføre penger til egen konto og så betale husleia. Det er litt for omstendelig.

Ved utgangen av april har jeg dermed mer penger i banken og også mer gjeld på kredittkortet enn jeg ellers ville hatt. Det kan dermed se ut til at kredittkortgjelden i april kommer til å øke noe.

Det er mange år siden jeg brukte kredittkortet til varekjøp. Jeg har de siste årene brukt det kun til regningsbetaling og til å betale andre dyrere kredittkort.

Avviklingen av Cresco Gold betyr lite for meg. Den omleggingen jeg hadde planlagt 14. juni må nå skje 15. april.

Jeg får litt høyere rentekostnader. Fra 1. juni til kortet betales ned 14. juni blir det belastet litt høyere rentesats. I april og mai kommer jeg til å ha litt mer penger i banken. Det er penger som kunne vært brukt til å redusere saldoen på kredittkortet. Totalt utgjør dette 88 kroner etter skatt.

Det nye kredittkortet, DNB Mastercard har noen rabattordninger. Det kan dermed tenkes at jeg kommer til å bruke det til varekjøp og så betale det ned fullt på forfallsdagen.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

Månedsrapport for februar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,58 % i februar og 8,09 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,51 % i februar og 5,05 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 3,55 % i februar og 9,22 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,86 % i februar og 13,39 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,07 % i februar og 39,77 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 61,25 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 39,83 % (246,41 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 7,56 % (46,75 % årlig nominell rente)
Totalt 8,49 % (52,55 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 72,75 %. Jeg kan tåle et kursfall på 11,29 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,32 % nominell rente og 9,73 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 11,10 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 199,35 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 4.777,19 kr fra DNB Global Indeks og til KLP AksjeGlobal Indeks IV A for kr 4.593,04 og Nordnet Superfondet Norge kr 184,15.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2019:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.172
DNB Global Indeks kr 11.865
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 8.634
Nordnet Superfondet Norge kr 6.083
Fondsfinans Norge 1.941
Bankinnskudd kr 1.175,98
Totalt kr 41.871,98

Dette er en økning på kr 4.208,95 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,9 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 21,2 %
DNB Global Indeks 29,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,9 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,12 %
Obligasjonsfond 16,60 %
Aksjefond 80,28 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,41 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,40 %
Lånekassa 23,80 %
Nordnet 14,39 %