Jeg skal ikke forsøke å gi en omfattende oversikt over pensjonsordninger, men gi en kort oppsummering og noen enkle tips. Du bør også sjekke dine pensjoner på norskpensjon.no. De fleste pensjonsordninger er meldt inn der.

1. NAV
Alderstrygd fra folketrygden utgjør den største delen av pensjonen til pensjonistene og er noe en oppnår ved å bo og arbeide i Norge. Den er knyttet til tidligere inntekt, men konstruert slik at alle er garantert et minimum. Er du gjeldfri, eier bolig og går av med pensjon ved fylte 67 år vil denne pensjonen være tilstrekkelig til at du greier deg.

TIPS:
Du bør sjekke ut reglene og se en beregning av din fremtidige pensjon på nav.no

Kapitalinntekt, som f.eks. aksjeutbytte gir ikke opptjening. Dersom en kan velge mellom å få inntekt som lønn eller kapitalinntekt må en i tillegg til skattemessige vurderinger også ta hensyn til pensjonsopptjening.

2. Tjenestepensjon
Dette er en pensjon som er en del av et ansettelsesforhold finansiert av arbeidsgivere og arbeidstakere og gir de ansatte en pensjon i tillegg til det de får fra NAV.

Arbeidsgivere er pliktig å ha tjenestepensjon for sine ansatte. Det er likevel store forskjeller i disse pensjonsordningene. Ansatte i offentlig sektor og noen private bedrifter har en ytelsesbasert pensjonsordning som sikrer en livslang ytelse og som står i forhold til den lønnen du har før pensjonering. Arbeidstakere betaler inn 2 % av lønnen mens arbeidsgivere betaler resten av regningen. Disse pensjonene er svært gode for de ansatte, men dyre for arbeidsgiver. Siden folk lever stadig lengre får arbeidsgiver en stadig større regning. Private arbeidsgivere forsøker derfor å gå bort fra slike ordninger.

Slutter du hos en arbeidsgiver med en ytelsesbasert pensjon før oppnådd pensjonsalder vil du få pensjonen utbetalt senere når du har oppnådd pensjonsalder. Offentlige pensjonskasser har overføringsavtaler slik at du tar med deg opptjent pensjon ved bytte av arbeidsgiver. Ved oppnådd pensjonsalder betales pensjonen ut av den pensjonskassen der du er medlem, men du får medregnet medlemstid i andre offentlige pensjonskasser. Slutter du før pensjonsalder hos en privat arbeidsgiver får du utstedt en fripolise. Det er et papir som sier hvor mye pensjon du har opptjent og kan flyttes til et annet forsikringsselskap dersom det er ønskelig.

De fleste private arbeidsgivere har ikke slike pensjonsordninger. De har heller valgt innskuddsbaserte pensjonsordninger der arbeidsgiver innbetaler en prosentandel av den ansattes lønn som så blir investert i fond. Ved pensjonsalderen vil den ansatte få utbetalt sin pensjon over en periode på ti år. Størrelsen på pensjonen vil være avhengig av hvor mye som er innbetalt og hvor høy avkastningen har vært i de forskjellige fond.

TIPS:
Finn ut hva slags pensjonsordning de har på din arbeidsplass. Sjekk også hva din arbeidsgiver har meldt inn.

Statsansatte vil normalt være medlem av SPK mens mange kommunalt ansatte er medlem av KLP. Du bør i så fall sjekke ut spk.no og klp.no

Har du flere fripoliser vil det ofte være lønnsomt å slå dem sammen siden det kan føre til lavere administrative kostnader og dermed mer pensjon til deg.

Dersom bedriften har en innskuddsbasert ordning så kan du normalt logge deg inn på nettsiden til banken eller forsikringsselskapet. Se hvordan dine penger er investert og gjør deg kjent med de valgene du har. Du bør også følge min investeringsstrategi i den grad dette er mulig.

3. Individuelle pensjonsordninger
I 2017 ble det innført en ny IPS med symmetrisk beskatning. Innskudd gir fradrag i alminnelig inntekt og utbetalinger skattlegges som alminnelig inntekt. Dette er et produkt banker, forsikringsselskaper og fondsforvaltere selger. Når pengen er satt inn kan de plasseres i forskjellige fond. Du kan normalt flytte pengene mellom forskjellige fond uten begrensninger, gebyrer eller skatt. Du kan også flytte avtalen til en annen institusjon. Du kan starte utbetalingen ved 62 år. Utbetalingen må vare i 10 år og minst frem til du er 80 år.

Tips:
Gebyrene og fondsvalg varierer. Du bør derfor sammenligne gebyrer og fondsutvalg og eventuelt flytte avtalen. Dersom du ønsker pengene plassert i aksjefond, bør du vurdere billige indeksfond og ellers følge min investeringsstrategi.

4. Vanlig sparing
Den vanligste måten å spare til pensjon er helt vanlig sparing i bank, fond og nedbetaling av gjeld. Jeg har beskrevet mer utførlig hvordan dette kan gjøres i min «Slik blir du rik» artikkel. Skal du spare til pensjon er vanlige spareformer det som er mest fleksibelt.