Forslaget til nytt statsbudsjett inneholder endringer som har betydning for alle som sparer eller investerer penger. Formueskatten er redusert. Det betyr lite for folk flest. Renteinntekter beskattes lavere mens avkastningen av aksjer beskattes hardere.

Sparing i bank og obligasjoner

Her er den mest vesentlige endringen at skatten på renteinntekter reduseres fra 27 % til 25 %. Hvis vi legger til grunn en inflasjon på 2,5 % så må du ha en rente på 4,45 for å opprettholde kjøpekraften etter skatt. Hvis du ikke betaler formueskatt holder det med 3,34 % rente.

Sparing i aksjer

Selskapsskatten reduseres fra 27 til 25 %. For de som eier aksjer økes skatten på avkastningen til 28,75 %. Rent teknisk så skjer dette ved at avkastningen ganges oppmed 1,15 før den legges til alminnelig inntekt. For de som har lånefinansiert aksjekjøp blir det temmelig absurd. Du betaler 28,75 % skatt på gevinsten, men får bare 25 % fradrag for renteutgifter. Du må betale skatt av penger du ikke har tjent. Har du en avkastning på 100 og renteutgifter på 100 må du føre opp 115 som inntekt og 100 som fradrag. Du ender dermed opp med å betale skatt av 15 du ikke har tjent. Skal du på lånefinansier aksjekjøp må avkastningen være høyere enn rentekostnadene bare for å gå i null. Avkastningen må minst være lik rentekostnaden multiplisert med 7500/7125. Dette gjør min investeringsstrategi mindre lønnsomt.

Kapitalforsikring

Det er ikke kommet noe informasjon om endringer av skattereglene for kapital forsikringer. Jeg antar dermed at dagens regelverk opprettholdes. I dag beskattes avkastningen først når den tas ut og da som alminnelig inntekt. Dette vil uansett bli avklart i løpet av høsten.

IPS

I en IPS får du fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling. Utbetalinger skattlegges som pensjon. Fradraget ved innbetaling er redusert fra 27 % til 25 %. Skattleggingen av utbetalinger er i de fleste tilfeller redusert med kun 0,3 %. Det betyr at forskjellen mellom skatt ved innbetaling og utbetaling har økt. Fritaket for formueskatt får mindre verdi i og med at formueskatten reduseres. Ordningen blir dermed mindre lønnsom. Utbetaling fra IPS vil komme på toppen av andre pensjoner. Med de foreslåtte skattereglene vil IPS bli beskattet med følgende prosent avhengig av hvor høy pensjon du har i bunn:

Over 184 800 kr 38,59 %
Over 224 900 kr 39,85 %
Over 253 793 kr 47,1 %
Over 278 950 kr 37,8 %
Over 536 868 kr 31.8 %
Over 565 400 kr 40,8 %
Over 909 500 kr 43,8 %

Eiendom

For egen bolig er det ingen endringer. For sekundær bolig øker formueskatten. Det skjer ved at ligningsverdien økes fra 70 % til 80 % av markedsverdien. Dette er mer enn fordelen av redusert formueskatt. En sekundærbolig til 2 millioner vil i verste fall få en formueskatt på 12.800 kr mot 11 900 kr i dag. Reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt fra 27 % til 25 % vil også slå inn på husleieinntekter og gevinst beskatning ved salg. hensikten mede denne endringen er å vri investeringer over fra eiendom til annen virksomhet. Men her har regjeringen bommet. Personlig næringsdrivende har fått redusert marginalskatten med 0,4 %. Driver du et aksjeselskap og tar ut pengene i utbytte er marginalskatten redusert med 0,15 %. Har du en utleiebolig så er marginalskatten redusert med 2 %. Det gjør det ikke mer attraktivt å slutte med investeringer i eiendom for å begynne med annen virksomhet.

Nå skal det forhandles i Stortinget og det vil komme endringer. Skattelettene vil sannsynligvis bli mindre enn det som er foreslått. Det vil også komme endringer i fordelingen av skattelettene. Sannsynligvis vil det bli forsøkt å vri skattelettelse mot de med lavere inntekt og formue.