For å spare opp penger må en holde utgiftene nede. Uansett hvor mye du tjener kommer du ingen vei hvis du ikke har kontroll på forbruket. Utgiftskutt er også det som er lettest og som gir raskest resultat.

Det er derfor helt naturlig å først fokusere på utgifter før en begynner å øke inntektene.

Dagligvarer

En av de utgiftene det er lettest å kutte er dagligvarer. Normalt handler jeg dagligvarer tirsdag, torsdag og lørdag. Det blir mindre handling når jeg ikke handler hver dag.

Jeg har kuttet ut brus og potetgull. Jeg kjøper heller ikke ferdigmat, sandwicher og bagetter.

Det er generelt Kiwi og Coop Extra som er billigst. Det kan variere litt fra uke til uke hvem av dem som er billigst.

I følge VG er de disse to som pleier å ligge på første og andre plass. Jeg handler stort sett på Kiwi. Tidligere handlet jeg mye på Coop Mega og Meny. Etter at jeg byttet til Kiwi er utgiftene redusert med 20-30 %. Den eneste ulempen med Kiwi er at de har mindre utvalg. Men det går fint. Det fungerer greit.

Trumf

Jeg er medlem av Trumf. Da får jeg minimum 1 % Trumf-bonus. Jeg har registrer bankkontoen på nettsidene til Trumf. Da får jeg Trumf-bonus automatisk når jeg bruker bankkortet.

Jeg er også medlem av Kiwi Pluss og Joker Glad. Kiwi Pluss gir 14 % ekstra Trumf-bonus på fersk frukt og grønt og ferskpakket fisk. Joker Glad gir 5 % ekstra Trumf-bonus hos Joker på mandager.

Jeg handler normalt ikke på Joker. De er dyrere en Kiwi. Men jeg handler der en sjelden gang på søndager eller offentlig helligdager.

Coop

Jeg er medlem av Coop. Det krever en innbetaling av 300 kr. De betaler ut utbytte på minimum 1 %. De har også andre fordeler som rabatter og kuponger. Jeg aktivere kupongene på nett. Da trenger jeg ikke gjøre noe annet enn å skanne medlemskortet når jeg handler.

Jeg handler på Coop Extra enkelte lørdager for å bruke kupongene. Det er litt lengre å gå dit enn til Kiwi. På vei hjem fra jobb handler jeg alltid på Kiwi.

Prismessig tror jeg ikke det er så stor forskjell. I følge VG varierer det litt hvem av dem som har første og andre plassen.

Spise ute

Det å spise ute er dyrt. Jeg kuttet det helt ut i innspurten av å betale ned kredittkortene. Så kom korona og da ble det heller ikke ofte jeg gikk ut.

Nå er jeg på vei til å normaliser det. Jeg kommer til å spise ute en eller to ganger i måneden. Jeg velger normalt lunsj og ikke middag. Det blir ikke mye penger brukt på «fast food».

Klær og sko

Jeg handler når jeg trenger noe. Jeg bruker stort sett det jeg har. Jeg fikk flere gavekort da jeg fylte 50 år. Det er de jeg bruker når jeg handler. Jeg trenger ikke bruke penger på klær og sko de nærmeste årene.

Transport

Jeg har ikke bil. Jeg bruker offentlig transport. Jeg kjøper 365-dagers kort. Sammenlignet med 30 dagers-kort betyr det at jeg får 65 dager gratis i året.

Elektronikk

Jeg kjøper nytt når jeg må. Jeg har en gammel Nokia jeg kjøpte ny i 2007. Den virker ennå. i januar i fjor måtte jeg ha en ny laptop. Den gamle var over åtte år.

Strømregningen

Jeg har spotprisavtale hos Gudbrandsdal Energi. De er blant de billigste. De tilbyr stadig nye billige kontrakter. Disse kontraktene er åpenbart til for å få nye kunder. Etter 6-12 måneder vil de enten øke prisene eller flytte kunder til standard spotpris.

Selv om disse billige kontraktene er beregnet på nye kunder kan også eksisterende kunde inngå avtale. Disse kontraktene vil ha et negativt påslag. Det betyr at de selger strøm med tap. Når de varsler prisøkning Sjekker jeg bare hvilke andre kontrakter de tilbyr. Finner jeg en billigere kontrakt bytter jeg.

Det er lett å bytte mellom de forskjellige kontraktene. Det er heller ikke ofte jeg bytter. Det går 6 eller 12 måneder mellom hver gang.

Kredittkort

Jeg har ikke kredittkort. Forbruket blir høyere ved bruk av kredittkort. Rabattene en normalt kan få vil ikke veie opp for økt forbruk. Selv om regningen blir betalt ved forfall vil et høyere forbruke gjøre at det likevel blir et tap.

Når samfunnet går tilbake til det normale kommer jeg til å bruke kontanter. Nå bruker jeg bare bankkort.