En teknikk man kan bruke for å øke avkastningen av investeringer i aksjemarkedet er å geare opp investeringene. Det betyr i praksis at man låner penger for å kjøpe verdipapirer. Du setter inn en egenkapital og kan kjøpe verdipapirer for eksempelvis 4 ganger så mye. En investering på 100.000 kr i verdipapirer vil dermed bety at du kan kjøpe for 400.000 kr. Du sitter da igjen med verdipapirer for 400.000 kr, 300.000 kr i gjeld og 100.000 kr i egenkapital. Verdipapirene til 400.000 kr fungerer dermed som sikkerhet for lånet på 300.000 kr. Dette vil selvfølgelig øke risikoen betraktelig. Faller markedet med 25 % over natta vil dine 400.000 kr i investeringer være verdt 300.000 kr og hele egenkapitalen er dermed borte. Gearing vil over tid normalt være en lønnsom forretning hvis det gjøres riktig. Du bør ha en bred diversifisert portefølje. Dette får du enten ved å spre investeringene på mange enkeltaksjer eller ved å investere i aksjefond eller børshandlede fond, omtales gjerne som ETF.
Enkeltaksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt. Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent og den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. Salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkeltaksjer kan falle fort. Da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. Dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 % årlig avkastning. I oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. Man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhetsmargin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere. De som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn en høyere forventet avkastning for å beregne hvor høy rentekostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børskrakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.