På nettforumet Pengevett fikk jeg spørsmål om obligasjonsfond. Jeg velger også å poste svaret her:

15. oktober skrev jeg en artikkel på bloggen min der jeg gikk igjennom norske rente- og obligasjonsfond som Nordnet tilbyr. Jeg kom til 3 konklusjoner.

1. Rene rentefond er i bestefall kun marginalt bedre enn en høyrentekonto. Du kan derfor like godt velge en høyrentekonto.
2. Skal du få en avkastning som er klart bedre enn en bankkonto bør du velge et av de «lange» obligasjonsfondene og godta litt høyere risiko.
3 Dersom du vil spare i slike produkter så gjør det via Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du løpende skatt på avkastningen og betaler ikke skatt før pengene tas ut. Du får da et rentefritt lån av staten.
 
Jeg er ingen spesialist på obligasjoner, men forteller gjerne om det jeg kan og vet.
Min artikkel om rente- og obligasjonsfond var ment som en sammenligning mot bankinnskudd. De fleste vil neppe huske hva rentenivået var på bankinnskudd flere år tilbake. Informasjon om avkastning over 3-5 år finnes på Nordnets sider slik at folk kan sjekke der dersom det er ønskelig.
Selv om det er noe kursjustering opp og ned vil det meste av avkastningen være i form av renter. Norske obligasjoner har liten risiko for mislighold. Kursvariasjon vil derfor bli moderat.
Obligasjoner har fast rente. Det betyr at går renten i markedet ned vil obligasjonen fortsette å betale samme høye rente ut løpetiden. Folk som vil investere i obligasjoner kan da velge mellom å kjøpe en nyutstedet obligasjon med lav rente eller kjøpe en som fremdeles har høy rente. De kjøper selvfølgelig den med høyest rente og kursen presse opp. Når de da må betale overkurs for en obligasjon vil netto effekten bli at de får den samme lave renten som gis på nye obligasjoner. Dette fordi renter betales av pålydende og ikke hva du har betalt for den. Slike endringer i renter vil ha større virkning på obligasjoner med lang gjenværende løpetid. Kjøpte du obligasjonen før rentenivået sank kan du sitte på obligasjonen og nyte en høyere rente ( regner du renten i prosent av markedsverdien på obligasjonen så er den like lav som på andre nye obligasjoner) og tilslutt få obligasjonen innløst til pålydende eller selge den til overkurs for så å reinvestere i nye obligasjoner til en lavere rente. Totalt kommer du likt ut. Obligasjonsfond må investere i obligasjoner når de har penger å investere. Folk setter inn penger, fondet reinvesterer renter, fond selger obligasjoner for å skaffe penger til de som tar ut penger. Alt dette gjør at avkastningen i alle fall i grove trekk følger de tendenser en ser i det generelle rentemarkedet. Ved en likviditetskrise der banker og bedrifter må ta inn penger så vil de måtte tilby høyere avkastning. En økt risiko for mislighold vil også presse avkastningen opp.
Obligasjoner er mye mer stabilt enn investeringer i aksjer, en portefølje med en andel i obligasjoner vil dermed svinge mindre i avkastning. Hovedpoenget med å investere i obligasjonsfond er at en har penger å investere når aksjekursene har falt. En kan også bruke obligasjonsfond til å parkere gevinster i aksjemarkedet. Jeg har selv anbefalt å ha 20-30 % i obligasjonsfond og rebalansere en gang i åretfor å utnytte svingninger i aksjemarkedet. Rebalansering kan da også gjøres etter et børskrakk slik at en kjøper aksjefond billig.

Beklager om dette ble detaljert og «belærende». Jeg vet ikke hva lesere her kan og ikke kan. Jeg har på bloggen min skrevet om langsiktig sparing i aksjemarkedet og forklart noe om sammenhenger mellom endring av rente og kursendring på verdipapirer. Den sammenhengen gjelder også obligasjoner.