Det har kommet frem forslag om å innføre gjeldsregister. Hensikten er å hindre folk i å låne for mye. For mye gjeld kan føre til store personlige og økonomiske problemer. Ofte vil kreditorer få store tap som på en eller annen måte må dekkes inn. Disse store økonomiske problemene vil føre til økt politisk press for strengere regulering av bankene. Reguleringer som svekker bankenes inntjening og kanskje gjør det vanskeligere også for gode betalere å få lån. Det kan også føre til økt politisk press for bedre ordninger for de som har for mye gjeld. Ordninger som må finansieres av oss andre. Da kan det virke som om et gjeldsregister er fornuftig.

Et slikt gjeldsregister vil føre til en sentralisering av informasjon alle borgeres gjeld. Også de som ikke har til hensikt å søke lån. Gjeldsregisteret må oppdateres noe som fører til at en kan se endring i gjeldsnivå og også se pengeforflyttninger. Det kan da brukes til å forsøke å danne et bilde av den enkeltes handlemønster, inntekter og andre finansielle transaksjoner. Tar man så hensyn til manglende oppdatering og feilregistrering ser dette stygt ut. Det er ingen garanti mot fremtidig bruk og misbruk av informasjon. Lover og regler kan fort endres. Det har derfor liten betydning hvilken personvernbeskyttelse som legges inn i reglene i dag.

Jeg mener vi må se på alternativer til gjeldsregister. Vi kan sette oss ned å si at vi vil ikke ha noe gjeldsregister eller andre tiltak. Vi kan si at folk som ikke klarer å betjene gjelden får takke seg selv. Men som nevnt vil ikke dette være politisk mulig i Norge i dag. Når gjeldskrisen kommer vil det komme krav om endringer uansett. Det kan derfor være lurt å se om noen moderate reguleringer i forkant kan gjøre gjeldsregister unødvendig og samtidig forhindre gjeldskrise og krav om mye tøffere statlig innblanding.

Finanstilsynet har kommet med nye strengere retningslinjer, men de er ikke bindene og noen banker følger dem ikke.

Så her kommer noen moderate forslag.

1. Krav om innhenting av informasjon om inntekt og gjeld.

I noen tilfeller gis kredittkort bare på grunnlag av en kredittsjekk. Da ser ikke banken hvor mye gjeld du har. Ved økning av kredittgrensa stilles det ofte ingen spørsmål. Det foretas kun en kredittsjekk og så sender de ut et tilbud. Du kan over noen år få økt kredittgrensa veldig uten at banken stiller noen spørsmål. I noen tilfeller får du høyere kredittgrense uten å be om det.

Når banken foretar kredittsjekk ser de siste skatteoppgjør. Det betyr at søker du i juli så ser de ikke inntektstall for inneværende år eller fjorårets. Du kan ha vært arbeidsledig og sosialklient i over et år uten at det synes ved en kredittsjekk. Pålegg bankene å spørre om lønn og arbeidsforhold.

Dersom folk ble nødt til å opplyse om inntekt og gjeld hver gang de søker lån/kreditter eller høyere kredittgrense vil mye problemer unngås.

I dag melder arbeidsgiver inn lønn, skatt og tilsettingsforhold hver måned via Altinn. En mulighet vil være at låntaker gir bankene fullmakt til å hente inn disse opplysningene som en kontroll. For å hindre misbruk kan en kreve at kunden godkjenner dette med bankID.

2. Forby pådytting av uønsket kreditt.

Noen banker øker kredittgrensa automatisk. Noen banker tilbyr pakker som inkluderer kreditt på brukskonto og kredittkort. I noen tilfeller får ikke kunden lov til å si nei til slik kreditt og må bare la være å bruke kreditten. En mulighet kan være å la folk si nei til kreditt og kort i slike pakker, men jeg mener det er bedre at de som vil ha kreditten sier i fra. Forby automatisk økning av kredittgrense og forby bankene å automatisk inkludere kreditt i programpakker. Det er ikke tilstrekkelig å ha retningslinjer mot dette. Det må inn i forskrift.

Forbrukerombudet har kommet med forslag om totalforbud at kredittkort skal være en forutsetning for rabatter og bonuser. En slik forskrift vil ramme mer enn bare produktpakker bankene tilbyr. Den vil også ramme rabatter du får når du handler i butikk. Dette er kanskje å gå lenger enn nødvendig. Et forbud mot å automatisk inkludere kredittkort i bankenes produktpakker burde holde.

3. Gjør betalingsutsettelse på kredittkort til valgfri tilleggstjeneste.

Noen søker om kredittkort med den hensikt å betale hele fakturaen ved forfall. De har ikke bruk for muligheten til å bare betale en del av fakturaen. Muligheten til å utsette deler av regningen bør bare bli gitt til de kunder som selv har bedt om det. De kan bare krysse av for dette når de søker om kort. Da vil alle de som ønsker å betale hele fakturaen ved forfall få riktig utfylt faktura i posten, eventuelt eFaktura eller avtalegiro.

Det er i dag retningslinjer som sier at felt for beløp skal være fylt ut med hele saldo slik at kunden må aktivt velge å betale mindre. Det hjelper. Men så lenge dette bare er retningslinjer er det enkelte banker som ikke følger dem med den begrunnelse at de ikke er juridisk bindene. Et annet problem er at kunden da i praksis får en uønsket mulighet til å utsette betalingen hver eneste måned.

Det finnes i dag kredittkort hvor en må betale hele fakturaen ved forfall. Med et slikt kort vil bankene ofte tilby folk å søke om en kredittreserve i tillegg. I utgangspunktet burde alle kredittkort fungere slik. Da blir det et skille mellom kortet og kreditten. De som vil ha rabatter og forsikringer som følger med kortet slipper å bli pådyttet en kredittreserve de ikke vil ha.

Med disse tiltakene vil en unngå at folk får kreditt de ikke kan håndtere. De som vet de ikke klare å håndtere kreditt vil lettere unngå tilgang til kreditt. Disse tiltakene vil forhindre gjeldskrise, samtidig som bankene og kundene kan fortsette med dagens tjenester der de blir enige om det.