Mange synes det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over egen pensjon. Det er mange pensjonsordninger med forskjellige regler som gjør dette komplisert. I tillegg vil mange ha opptjening hos flere forskjellige arbeidsgivere. Det er derfor lett å ende opp med flere forskjellige fripoliser og pensjonskapital bevis liggende rund om kring. Det er uoversiktlig og dyrt.
Det er derfor forslag om å innføre en individuell pensjonskonto som en har gjennom hele livet uavhengig av arbeidsgivere. Regjeringen har en arbeidsgruppe som kom med en rapport i desember 2016. Det støttes også av finansnæringen og av fagforeningene. Et problem er at det finnes såpass mange ulike pensjoner at det å slå dem sammen vil være nærmest umulig. Det eneste som er praktisk mulig er å etablere et nettsted der en enkelte får en samlet og fullstendig oversikt over alle sine pensjoner. Når det gjelder en vanlig standard innskuddsbasert pensjon, så er det forholdsvis lett å samle på en konto. Dette er ordninger der det først fastsettes hvor mye som skal betales inn, så investeres pengene i fond og ved pensjonsalder betales det ut over en ti års periode.
Et problem er hvem som skal betale kostnadene. Et annet spørsmål er om det vil være kostnadseffektivt at bedriften oppretter og administrerer pensjonsordninger kollektivt for sine ansatte.
I dag velger arbeidsgiver leverandør og betaler de administrative kostnadene. Kostnader tilknyttet den enkelte arbeidstakers investeringsvalg dekkes av arbeidstaker. Prinsippet er ganske enkelt at den som tar valgene også tar regningen. Dersom den ansatte skal pålegges å selv velge leverandør vil det vøre naturlig at den ansatte også dekker kostnadene. Det vil føre til mindre pensjon og kan møte motstand fra fagforeningene.
Et alternativ som blir vurdert er at når den ansatte bytter jobb overføres pensjonen til ny arbeidsgiver isteden for at det blir utstedt pensjonskapitalbevis. Den modellen vil også innebære at den ansatte kan flytte pengene ut av arbeidsgivers ordning og inn på en individuell konto, men må da dekke kostnadene selv. Dersom det blir innført vil det være få som flytter over i en individuell konto. Den ansatte vil ikke vite hvilken pensjonsplan som gir høyest pensjon. Det eneste den ansatte vet er at å flytte til en individuell konto gir høyere kostnader. Det å flytte vil bare være aktuelt dersom en er rimelig sikker på at en oppnår en meravkastning høy nok til å dekke kostnadene.
En slik ordning vil bety at du får pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgiver samlet på en konto. Den ansatte vil i praksis fortsatt bli bundet av den pensjonsordningen arbeidsgiver har. Det blir en forenkling, men uten at den ansatte får full kontroll over egen pensjon.
Den enkle løsningen
Regjeringen har gjort dette unødvendig komplisert ved å utrede flere mulige modeller for en pensjonskonto. I tillegg har regjeringen blandet spørsmålet om en pensjonskonto sammen med alle andre mulige endringer av pensjonen. Det rapporten tar opp er om arbeidsgiver skal betale fra første krone og ikke bare på den delen av lønnen som overstiger grunnbeløpet. De vurderer om kravet om 20 % stilling og 1 års medlemskap skal fjernes eller reduseres. De vurdere også om den nedre aldersgrensen på 20 år skal senkes. I tillegg til alt dette utreder de mulighetene for individuelle innbetalinger.
Det blir unødvendig komplisert når temaet en individuell pensjonskonto blandes sammen med alt det andre. Problemstilling rundt en individuell pensjonskonto burde vurderes separat uavhengig av alt det andre.
For en helt vanlig standard innskuddsbasert pensjon er det tre ting som kan gjøres enkelt uten noe mer om og men.
1. Gjør det mulig å flytte pensjonskapitalbevis over i IPS. Reglene for utbetaling og skatt er så like at det ikke bør by på problemer. Da vil alle de som har IPS kunne samle alt på en konto.
2. Selvstendig næringsdrivende som har pensjonsordning bør kunne sette inn pensjonskapitalbevis, slik at alt blir samlet på en konto.
3. Det etableres en konto for pensjonskapitalbevis. Når den ansatte slutter i jobben skal han informere arbeidsgiver om hvor han har en slik konto og arbeidsgiver sørger for pensjonskapitalbeviset settes inn på denne kontoen. Har han ikke slik konto blir han pålagt å opprette en. Dette fører til at alle pensjonskapitalbevis samles på et sted. Den ansatte vil bli nødt til å velge institusjon for en slik konto og vil dermed bli nødt til å sette seg inn i gebyrer og vilkår. Det gir mer eierskap til egen pensjon og dermed konkurransen i markedet.
Dersom det i tillegg lages en database over alle pensjonsrettigheter, tilsvarende gjeldsregistret, så hvil den enkelte få en total oversikt samlet på ett sted.
Det du kan gjøre
Sjekk pensjonen på Norsk Pensjon. Dersom du finner ett eller flere pensjonskapitalbevis så flytt dem til KLP. Da sparer du gebyrer og du får samlet dem på ett sted. Les gjerne min artikkel Slik får du mer pensjon.
Last ned arbeidsgruppens rapport.