Jeg har fått noen kommentarer og spørsmål angående mine investeringer. Jeg velger derfor her å gi en beskrivelse av strategien. Det viktigste elementet er at investeringene gires opp. Dette øker avkastningen betydelig, men også risikoen. Risikoen reduserer jeg ved å plassere pengene i fond og ikke enkelt aksjer. I tillegg fordeles investeringene på flere fond. Fond velger jeg bl.a. ut i fra forvaltningshonorar og belåningsgrad. Det som er litt spesielt for meg er at egenkapitalen kunne vært brukt til å nedbetale kredittkort. Det gjør egenkapitalen såpass dyr at jeg bør ha minst mulig egenkapital investert i fond.
To eksempler illustrerer dette.
Hvis jeg kjøper aksjer for 100 og låner 50 av Nordnet til 6,8 % effektiv rente vil det koste 3,4 pr år. Tar jeg så hensyn til at de 50 som er egne penger kunne vært brukt til nedbetaling av kredittkort gjeld med effektiv rente på 23,38 % så koster egenkapitalen 11,69 pr år. De totale kostnader blir dermed 15,09 pr. år. Det betyr at fondene må øke i verdi fra 100 til 115,09 på et år bare for å gå i null.
Hvis jeg derimot reduserer egenkapitalen ned til 25 % ser det slik ut:
75 i lån fra Nordnet til 6,8 % effektiv rente koster 5,1 pr år. 25 i egenkapital til effektiv rente 23,38 % koster 5,845. Totale kostnader blir 10,945. Fondene må da øke fra 100 til 110,945 på et år for å gå i null.
Avslutningsvis vil jeg bare forklare hvordan belåning kan brukes til å få betydelig høyere avkastning av investeringene.
Har du 100.000 kr plassert i aksjefond og kursene går opp med 10 % på et år så sitter du med verdier for 110.000 kr og har tjent 10.000 kr.
Men hvis du vil ha en høyere avkastning kan du gjøre følgende: Du tar 100.000 kr du har selv og låner 300.000 hos Nordnet slik at du kan kjøpe fond for 400.000. Nordnet tar da pant i investeringene og gir en lav rente på det du låner.
Du får dermed aksjefond for 400.000 og en gjeld på 300.000 kr. Netto verdien er da 100.000 kr.
Dersom kursene stiger med 10 % på et år og renten på gjelden er 6,8 % (det er det effektive renten Nordnet tar) sitter du igjen med følgende:
Aksjefond 400.000 + 10 % = 440.000
Gjeld 300.000 + 6,8 % = 320.400
Netto =119.600
Dine 100.000 kr har vokst til 119.400 kr på et år. Altså en avkastning på 19,4 % selv om kursene bare har gått opp 10 %. Ved å belåne verdipapirene så forsterker du virkningen av kursendringer.
Dette gjelder også andre veien.
Dersom kursene faller med 10 % på et år blir resultatet følgende.
Aksjefond 400.000 – 10 % = 360.000
Gjeld 300.000 + 6,8 % = 320.400
Netto = 39600
De 100.000 du investerte av egne midler er nå blitt redusert til 39600. Du har tapt over 60 % av pengene dine fordi kursene falt med 10 %.
Takk for en god forklaring, men håper virkelig folk ikke anser dette som råd selvom du er økonom….
For om jeg har forstått det riktig så blir det i ditt tilfelle blir det altså:
– Hvis aksjene stiger 10% ett år:
Aksjefond 400.000 + 10 % – 1% (forvaltningshonorar) = 436.000 kr
Gjeld 300.000 + 6,8 % = 320.400 kr
Kredittkortgjeld 100 000 kr + 23,4% = 123 400 kr
Resultat = -7800 kr
– Hvis aksjene faller 10% ett år:
Aksjefond 400.000 – 10 % -1% (forvaltningshonorar) = 356.000 kr
Gjeld 300.000 + 6,8 % = 320.400 kr
Kredittkortgjeld 100 000 kr + 23,4% = 123 400 kr
Resultat = – 87 800 kr (Her har du altså tapt 87,8 % på de lånte 100 000 kronene på en nedgang på 10%, et fall som er HELT normalt i aksjemarkedet)
– Alternativ – Betale ned kredittkortgjelden
Sparte renter = 20 400 kr (Nordnet) + 23 400 kr (kredittkort) = 43 800 kr
Spart forvaltningshonorar = 4000 kr (Antar 1% i snitt på fondene)
Spart i utgifter totalt = 47 800 kr
Jeg sliter litt med å forstå hvorfor en økonom velger å ta så vannvittig høy risiko, når alternativet er svært økonomisk gunstig OG risikofritt. Er det ikke normalt for økonomer å anbefale å betale ned all svindyr gjeld før man begynner å investere?
Jeg er ytterst forsiktige med hva slagsråd jeg gir. Mitt generelle råd finner du på https://www.sparesiden.com/slik-blir-du-rik/
Jeg har også kommet med et forsiktig forslag til hvordan en kan gire opp investeringer i verdipapirer på https://www.sparesiden.com/sparing/raske-penger-er-mulig/
Angående forvaltningshonorar så har jeg en liste over indeksfond med lave forvaltningshonorar. Det finnes også fond helt uten forvaltningshonorar. Se https://www.sparesiden.com/indeksfond/
Børskrakk er det som gjør at historisk avkastning ofte blir oppgitt til 8-10 % årlig. Normalt er avkastningen høyere. Børskrakk kan en forutse ved å se på renteutviklingen slik jeg har beskrevet på https://www.sparesiden.com/uncategorized/kan-rentene-forutse-borskrakk/
Alternativt kan en bruke børskrakk til å kjøpe mer og dermed presse opp avkastningen. Jeg selger ikke ut på bunn. Om nødvendig fyller jeg på med penger fra kredittkort. Et viktig poeng er at jeg faktisk betaler ned å kredittkortgjelden. Jeg har en kredittgrense hos Nordnet på 300.000. Nå som kursene stiger får jeg mer egenkapital enn det jeg trenger. Da selger jeg fond og betaler ned på kredittkort. Da blir kostnaden på egenkapitalen laver siden jeg betaler ned på det dyreste kortet først. Salg av andeler etter at kursene har steget vil også redusere tapet ved et eventuelt børskrakk. Jeg mener det er rasjonelt å plassere pengene der en får mest igjen. Hittil i år har jeg fått en avkastning på egenkapitalen som tilsvarer 24,33 % årlig nominell rente. I 2013 var avkastningen tilsvarende 145,4 % årlig nominell rente. Risiko er et moment, men så lenge man får betalt for den blir det bare en vurderingssak om betalingen er god nok.