På bloggen Early Retirement Now kom jeg over en post som bl.a kommenterer Nikkei 225 indeksen. Det er mildt sagt skremmende lesning. I 1989 nådde indeksen sitt høyeste nivå på 38957. Så kom fallet. Nå er det gått 27 år og indeksen har ennå ikke tatt seg opp igjen. 27. mai i år var den på 16.834. Det betyr at 100 kr investert i 1989 bare er verdt 43,21 kr i dag. Dette er tall i nominelle kroner. Målt i kjøpe kraft blir det enda verre for ikke å snakke om den avkastningen en kunne fått ved å investere i noe annet. Et interessant poeng er at indeksen nådde sitt laveste nivå på 7155 i 2009 og at det etter det har vært en klar økning.

Hva kan vi så lære av dette?

1. Det finnes ingen garantier. Det å investere over lang tid reduserer risikoen betydelig, men der vil være mulighet for tap uansett tidshorisont.

2. Diversifisering er viktig. Plasserer du alt i et marked er risikoen høy. Det er ikke nok å diversifisere innen et marked. Du må fordele investeringene på flere markeder.

3. Fordel investeringene over tid. De som investerte før toppunktet i 1989 og fortsatte å investere etter fallet ville ha kommet mye bedre ut. Går du sakte inn reduserer du risikoen betraktelig. Du vil i en periode sannsynligvis få litt lavere avkastning enn om du gikk inn med alt på en gang. Det er en forsikringspremie. Når du forsikrer huset ditt mot brann vet du at sannsynligheten for brann er nesten lik null. Du vet også at forsikringsselskapene betaler ut mindre enn det folk betaler inn ( de skal ha dekket administrasjon og kapitalkostnader) slik at forventet avkastning på innbetalingene faktisk er negativ. Likevel kjøper folk forsikring for de kan ikke leve med at huset brenner ned.

4. Ikke ta mer risiko enn du trenger. En høy andel aksjer i porteføljen er noe man har for å få en høy avkastning. Hvis du kan klare deg med lavere avkastning så reduser aksjeandelen. Sparer du til et bestemt formål og ser at får betydelig høyere avkastning enn forventet og ser at du ligger godt foran ditt eget tidsskje går det an å justere ned aksjeandelen. Det samme gjelder om du skulle nå sparemålet før tiden. De som sparer opp penger for å kunne leve av dem resten av livet kan også redusere aksjeandelen hvis de er sikre på at oppsparte midler uansett er nok.

Personlig så sparer jeg årlig i IPS. Jeg har diversifisert mellom aktivaklasser (aksjer og obligasjoner) og mellom markeder (globalt, Norge og vekstmarkeder) Uten om IPS har jeg noe investert i fond som er belånt, men bruker nå mye penger på nedbetaling av kredittkort. Risikoen jeg tar er betydelig høyere enn jeg skulle ønske. Men med hensyn til hvor jeg er og hvor jeg vil så må det være sånn foreløpig.