Et av spørsmålene en må ta stilling til når en sparer i fond er hvor mange fond. Her er det nok ingen fasit. Det er litt avhengig av hvor enkelt en vil ha det, hvor aktiv en vil være og hvilken risiko en vil ha.
Ønsker en å fordele sparingen på aksjer, rentepapirer og råvarer må en ha flere fond. Men selv de som ønsker 100 % i aksjer må bestemme seg for antall fond.
Det enkleste er ett fond
Ønsker en kun ett fond er et globalt indeksfond det som sannsynligvis er gunstigs. Indeksfond har lave kostnader. Ved å velge et globalt fond får en med seg hele verden og dermed lavere risiko.
Ulempen er at en får med seg alt som er, både bra og dårlig, Du har nå alt investert i kun et marked og følger kun en indeks. Kort fortalt du har alle eggene i en kurv. Denne kurven er riktig nok tryggere enn andre kurver når det gjelder aksjer. Rebalansering blir umulig med kun et fond. Rebalansering innebærer at en fordeler investeringene mellom forskjellige fond. Så utvikler markedene seg ulikt slik at fordelingen over tid blir annerledes enn det du opprinnelig hadde satt. Da flytter du penger slik at du kommer tilbake til den opprinnelige fordelingen. Du selger litt av det som har steget mye og kjør det som har falt eller hatt en mindre verdistigning. Du får da en mer stabil verdiutvikling og muligens også høyere avkastning.
Noen få fond
Ønsker en å ha en enkel portefølje og samtidig ha fordelen av rebalansering kan en velge for eksempel 3 fond. Ved å velge indeksfond så får en lave kostnader. En mulighet her er å velge et globalt indeks fond til mesteparten av pengene, noe i et indeksfond for fremvoksende markeder og en mindre andel i et norsk indeksfond. Dette er en enkel portefølje. Bestem deg for fordelingen og rebalanser 1-2 ganger i året. Når markedene utvikler seg opp eller ned vil trenden vare en stund. Det er derfor ikke lurt å rebalanser for ofte, men vent en stund. har det vært lite endringer i porteføljen kan en godt vente til det er mer i utakt. Det blir generelt ikke anbefalt å rebalansere mer enn en til to ganger i året, eventuelt med enda lengre intervaller.
Fordeling mellom fondene må en åpenbart bestemme selv. Men jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % i Norge, litt mer i vekstmarkeder og resten globalt. Norge er riktig nok en liten åpen økonomi. Oslo børs har større svingninger er andre børser. Men økonomien er og har lenge vært grunnsolid. Det er stor grad av politisk stabilitet. Selv om politikere gjør mye rart så er det ingen ting mot Russland, Øst-Europa. Latin-Amerika og Sør-Europa som for eksempel Hellas. Jeg er fullt ut klar over at det er noe som heter «home country bias». Men hvor problematisk det er vil åpenbart være avhengig av om hjemlandet er Zimbabwe eller Norge.
Mer avansert med flere fond
Noen vil gjøre det mer avansert ved å ta inn enda flere fond. Det finnes bransjer som har gjort det spesielt godt som teknologi og helse. Små selskaper kan også være en god investering. Store aksjefond holder seg gjerne unna små selskaper fordi omsetningen er for liten. Slike fond har mye penger å plassere og det å spre et stort beløp på et stort antall selskaper er derfor ikke ønskelig. Et annet forhold er at skulle et stort aksjefond kjøpe mye i et lite selskap vil det presse prisen opp. Tilsvarende kan kursene presses ned hvis de selger.
Siden store aktører gjerne holder seg unna små selskaper kan disse gjerne bli undervurdert slik at avkastningen blir høyere.
Gull har en tendens til å stige i verdi når aksjemarkedet faller eller det er frykt for slikt fall. Ved å ha investeringer i fond med tilknytting til gull får du en dobbel effekt av et børskrakk. Du selger gullet dyrt og kjøper aksjer billig.
Problemet med en slik avansert portefølje er at investeringene blir fordelt på mange fond. Ofte må du kjøpe aktive forvaltede fond som har høye forvaltningshonorar eller kjøpe ETFer som er litt mer kompliserte å kjøpe og som også har høye gebyrer ved kjøp og salg.
Med en for avansert portefølje kan du bli nødt til å foreta justeringer ofte. Dette skyldes at med så mange forskjellige investeringer er det stor sannsynlighet for at noen vil utvikle seg helt forskjellig fra resten og at fordelingen dermed fort blir veldig skjev.
Finansnerden er en som har tatt dette litt lengre enn det jeg mener er nødvendig for folk flest.
Tidligere har jeg beskrevet min ideelle portefølje der jeg legger hovedvekt på indeksfond og investeringer i politisk stabile regioner og litt i bransjefond for å få opp avkastningen.
Jeg har gått bort i fra den og valgt en enklere portefølje kun bestående av indeksfond. Mine investeringer er giret. I tillegg har jeg kredittkortgjeld. Det å håndtere belåningen og kortene er komplekst nok. Et annet forhold er at forvaltningshonorarene betyr betydelig mer når porteføljen er giret.
For folk flest er det den første eller andre modellen som er mest aktuelt. Så kan en eventuelt bygge på etter hvert.
Andre aktivaklasser enn aksjer i tillegg
Rentepapirer, råvarer og eiendom er aktuelt for å få ned risikoen. Et spørsmål er da hvor høy risiko en er villig til å ta og hvor mye kompleksitet en ønsker.
Er man ung og skal spare til pensjon så er en høy aksjeandel det som sannsynligvis er gunstigs. De som er eldre kan også ha en høy andel aksjer hvis porteføljen utgjør en liten andel av de totale eierandelene. En i femtiårene med nedbetalt bolig og en halv million i banken som ønsker å starte fondssparing med 1000 kr i måneden kan godt velge en høy andel aksjer. Pengene skal trossalt vare i flere tiår etter at en er blitt pensjonist. Et lite beløp i fond vil uansett ikke være avgjørende for din pensjon.
Når jeg snakker om en høy andel aksjer så mener jeg 80-100 %. Det finnens noen undersøkelser som kan tyde på at 80 % aksjeandel gir minst like stor avkastning som 100 %. dette skyldes effekten av rebalansering. Spesielt ved børskrakk vil en ha mulighet til å kjøpe aksjer billig. Selv om en skal være forsiktig med å stole på slike undersøkelser så tror jeg en ikke taper mye på å ha inntil 20 % i obligasjoner. Det forutsetter at en rebalansere jevnlig og spesielt ved børskrakk. Et forhold som også spiller inn er at rentene i obligasjoner beskattes hvert år selv om de blir reinvestert. Dette er ikke et problem hvis du har porteføljen på en konto uten løpende beskatning.
Når det gjelder råvarer og eiendom vil vel de fleste ha mye sparing i egen bolig. Så er det et spørsmål om hvor kompleks en ønsker at porteføljen skal være.
En mulighet er å starte med 80-100 % aksjer og når porteføljen blir stor og en i tillegg nærmer seg tidspunktet når pengene skal brukes kan en tone ned risikoen.
Start med det enkle og eventuelt bygg ut kompleksiteten etter hvert. Det aller viktigste er å komme i gang.
Se min oversikt over indeksfond.