Det har vært kraftig kursfall på børsene den senere tiden. Det har skapt utfordringer for meg som har investert i fond og belånt fondene. Jeg har utnyttet kredittgrensen maksimalt og holdt egenkapitalen på et minimum med en lien sikkerhetsmargin. Dette har vært gjort bevisst for å frigjøre midler til nedbetaling av kredittkortgjeld. I dag valgte jeg å overføre penger fra kredittkort til Nordnetkontoen for å unngå overbelåning. I dag tidlig var gjeldsgraden 74,08 % og jeg kunne tåle et kursfall på 2,64 % før jeg blir overbelånt. Oslo børs falt med 2,82 % torsdag og andre børser falt også med opp mot 2 %. Dette vil erfaringsmessig gi utslag i mine fond natt til lørdag. Det betyr at uten innbetaling vil gjelden natt til lørdag være faretruende nær grensa for å bli overbelånt. Jeg har bare tatt penger fra kredittkort til å redusere gjelden hos Nordnet. Gjelden totalt er uendret. Jeg flytter penger tilbake igjen når forholdene bedres utover høsten. Jeg kommer gradvis til å flytte noe penger fra DNB Telecom til Fidelity Switzerland A-CHF. Jeg har nå 29 % av investeringene i DNB Telecom. Noe jeg synes er litt for mye for et rent bransjefond. En annen fordel er at Fidelity Switzerland kan belånes 85 % mens DNB Telecom bare kan belånes 75 %. En slik endring reduserer dermed faren for å bli overbelånt. Over helgen kommer jeg også til å foreta en ekstraordinær rebalansering i min IPS. Det betyr bare at en mindre andel flyttes. Det blir med andre ord ingen store endringer. Selv om det nå er en mulighet til å kjøpe fond billig så har jeg for mye gjeld til at jeg gjør det.
Hei, du skriver stadig at du må unngå å bli overbelånt. Hva skjer hvis du blir overbelånt? Blir fondene tvangssolgt eller hvordan fungerer det? Må du betale noe straffegebyr eller lignende?
Og er det ikke veldig risikabelt å bruke kredittkortpenge som egekapital for å gire opp enda mer i et risikabelt aksjemarkedet? Med høy rentekostnad på pengene må du vil oppnå like høy avkastning bare for å gå i null. Ville ikke det rasjonelle å gjøre være å betale ned den dyre gjelden og dermed få 11% (eller hva kostnaden er) i avkastning uten noe som helst risiko?
Jeg spør fordi jeg lurer. Har aldri hatt kredittkortlån før selv, men synes det virker litt skummelt å gire opp så mye med noe av den dyreste gjelden du kan ha. (Nå vet jeg jo ikke mye hvor mye kredittkortgjeld du faktisk har, men den effektive rentekostnaden er ihvertfall høyere enn det du kan forvente fra aksjemarkedet i snitt på lang sikt.
Jeg betaler 6,8 % rente på belåningen. Det er kun egenkapitalen som er finansiert med kredittkort. Ved overbelåning får jeg en strafferente på 11,75 % på toppen av vanlig rente. Jeg får et varsel og eventuelt en påminnelse. de tar 100 kr i gebyr for en slik påminnelse og 200 kr i gebyr ved tvangssalg. Det verste er at et eventuelt tvangssalg kommer etter at kursene har falt. Det å kjøpe på topp og selge på bunn er oppskriften på å tape penger.
Risikoen blir betydelig høyere når investeringene er giret opp. Med en effektiv rente på 6,8 % så bør em kunne forvente et overskudd. For at overskuddet skal bli stort nok til å dekke rentekostnadene på egenkapitalen må fondene gå opp med 10,98 % i året. Det anser jeg som fullt ut realistisk. Ser en på historisk avkastning på amerikansk børs så ligger den på 8 eller 9 % litt avhengig av om en går helt tilbake til 1800 tallet eller kun tar med 1900 tallet. Slike statistikker tar ofte ikke med reinvestering av aksjeutbytte. De tar også med første og andre verdenskrig og «de harde trettiårene» Det er forhold som ikke er like relevant i dag. Oslo børs er en liten børs som er utsatt for større svingninger. Dette kompenserer markedet for ved å gi høyere avkastning. For å presse avkastningen opp prøver jeg å ha høyest mulig gjeldsgrad. Jeg unngår å selge på bunn, og heller kjøpe litt mer hvis markedet stuper. Jeg betaler også ned å kredittkortgjelden. Da betaler jeg ned det dyreste korte først. Dette gjør at egenkapitalkostnaden blir gradvis redusert slik at jeg kan klare meg med lavere avkastning.
Takk for et godt og utfyllende svar 🙂
«For at overskuddet skal bli stort nok til å dekke rentekostnadene på egenkapitalen må fondene gå opp med 10,98 % i året.»
Og med forvaltningsavgifter og inflasjon, så må altså aksjefondene dine stige sånn ca 14-15 % i året for at du skal gå i null? Og 16-18 % for at du skal få samme avkastning som bankinnskudd som er uten risiko? Er ikke dette å ta en vannvittig stor risiko for veldig lite avkastning?
Og hvis du holder gjeldsgraden kostant med strategien du har skrevet om å holde egenkapitalen på et minimum. Da hjelper det jo lite om børsen gikk gjennom en vidunderlig periode hvor den skulle stige f. eks så mye som 20% hvert år i 5 eller 10 år. Hvis den faller 25% ett eneste år, noe den jo har vist seg å gjøre med jevne mellomrom vil du da tape hele egenkapitalen og kun sitte igjen med kredittkortlån? (Hvis du har gjeldsgrad på 75%).
Jeg håper ikke du tror jeg prøver å være frekk eller noe ved at jeg graver litt i tallene her, men jeg er oppriktig nysgjerrig på tankegangen bak investeringsfilosofien som virker veldig risikabel for en utenforstående som ikke har så mye erfaring med dette. Det kan godt hende det er noe jeg ikke forstår her eller har regnet feil.
Uansett er det veldig spennende å følge med. Det er kjekt å lese litt om hvordan ulike folk håndterer sin personlige økonomi 🙂
Det er godt mulig det er noe jeg ikke har hvert flink nok til å forklare. Alt jeg investerer er med lånte penger. Mesteparten lånes av Nordnet til 6,8 % effektiv rente og noe er finansiert med kredittkort til 23,37 % effektiv rente. Hvis fondene jeg har kjøpt stiger med 10,98 % i året dekker det renter til Nordnet og til kredittkortene. Alt over det blir ren netto. Det er ingen formue som spises opp av inflasjon eller som kunne vært plassert i bank. For å illustrere dette: Du låner 200.000 til 20 % rente og et annet lån på 800.000 til 5 % rente. Så låner du ut 1 million til naboen. Hvor høy rente må han betale for at du skal gå i null? Riktig svar er 8 %. Det gjelder uansett inflasjon og innskuddsrente i bankene. Hvis egenkapitalen på Nordnet kontoen ikke hadde vært finansiert med kredittkort, men med egne midler så ville det hvert relevant å se på hva jeg kunne fått i renter på en bankkonto. Da ville kostnaden på egenkapitalen vært 3,05 % og ikke 23,37 % som jeg har lagt til grunn. Da kunne jeg ha klart meg med mye lavere verdiøkning på fondene enn 10,98 %. Det gjelder også hvis egenkapitalen bare skal øke i takt med inflasjonen. Jeg betaler 1,16 % i forvaltningshonorar. Nå oppgir fondene avkastning etter at forvaltningshonoraret er trukket fra, men det er uansett noe som belastes fondene. Jeg velger bevist fond med lave forvaltningshonorar.
Jeg velger en høy gjeldsgrad fordi renten hos Nordnet er mye lavere en kostnaden på kredittkort. Kjøper jeg fond for 400.000 med 200.000 lånt av Nordnet og 200.000 i egen kapital fra kredittkort blir det mye dyrere enn om jeg låner 300.000 fra Nordnet og kun 100.000 finansiert med kredittkort. Det er vesentlig at gjennomsnittsrenten blir lavest mulig for at dette skal være lønnsomt. Faller kursene med 25 % vil netto formuen min uansett gå ned med 100.000. For å unngå tvangssalg etter kursfall så flytter jeg penger fra kredittkort og så eventuelt tilbake igjen når markedet tar seg opp. Jeg vil også benytte en slik mulighet til å kjøpe litt mer slik at gjennomsnittlig avkastning øker. Det finnes også teknikker en kan bruke til å forutse et børs krakk og dermed selge seg ut før det smeller. https://www.sparesiden.com/uncategorized/kan-rentene-forutse-borskrakk/
Jeg har en kredittgrense på 300.00, så jeg får ikke lånt mer enn det hos Nordnet. Skulle fondene stige så mye at jeg har mer egenkapital enn det jeg trenger så selger jeg fond og betaler ned kredittkort. Dette begrenser tapene ved senere kursfall.
«Hvis fondene jeg har kjøpt stiger med 10,98 % i året dekker det renter til Nordnet og til kredittkortene.»
Vis meg et fond som har klart å levere dette over tid.
Dette tallet blir gradvis redusert etter hvert som jeg betaler ned kredittkortgjelden. Om 2-3 år er den nedbetalt. Siden jeg betaler ned det dyreste korte først blir alternativkostnaden på egenkapitalen redusert. Nå trenger jeg bare en økning i fondene på 9,79 % i året for å gå i null. Dette fordi Nordnet har redusert renten, økt belåningsgrader og at jeg har redusert den dyre kredittkortgjelden.
Før finanskrisen var det helt normalt med fond som kunne vise til opp mot 20 % og også over i årlig avkastning over 15-20 år. 12-15 % eller mer i årlig avkastning er helt normalt. Det som gjør at avkastningen over veldig lang tid kan bli lavere er børskrakkene. Det finnes to måter å forholde seg til krakk på som reduserer den negative effekten. Det er mulig å forutse børskrakk ved å se på utviklingen i korte og lange renter. Magma har beskrevet dette på http://www.magma.no/rentekurven-som-ledende-indikator
Det andre man kan gjøre er å kjøpe mer ved kraftige kursfall. Det jeg gjør er å holde egenkapitalen på et minimum. Det gjør jeg ved å selge fond når de har steget så mye at jeg får mer egenkapital enn det jeg trenger. Dette gjør at jeg selger etter at kursene har steget. Pengene brukes til å redusere kredittkortgjelden noe som gir en god avkastning også etter at fondsandelene er solgt. Ved å redusere kredittkortgjelden bygger jeg opp reserver som kan brukes til kjøp hvis det kommer et krakk. Det er ikke nødvendig å treffe bunnen eller time dette perfekt. Det er tilstrekkelig at en demper effekten av krakk. Da vil en få en avkastning over tid som er høyere enn indeksene. Hvor mye høyere vil bl.a. være avhengig av hvor mye en utnytter kjøpsmuligheter.